N ummer og n avn Sandefjord, Dronninga - Skredfarevurdering detaljreguleringsplan Nummer Utført av

Transkript

1 N otat Oppdragsgiver Navn BOBYGG AS Oppdrag Dokument N ummer og n avn Sandefjord, Dronninga - Skredfarevurdering detaljreguleringsplan Nummer Utført av Kalle Kronholm Kontaktperson Line Irene Danielsen (MjøsPlan AS) Oppdragsleder Kalle Kronholm Dato Kontrollert av Hans Georg Grue An b efal t si kri n g og fareson er etter si kri n g 1 Bakgrunn Skred AS har tidligere utarbeidet faresoner for skred for et planområde ved Dronninga i Sandefjord kommune (Skred AS rapport ). I det naturlige terrenget (før inngrep) er det faresoner for skred med årlig sannsynlighet 1/100 og 1/1000 i planomr ådet. Dimensjonerende, og eneste aktuelle skredtype, er steinsprang. I vårt notat er det skissert ulike typer sikringstiltak for en tidlig skisse til arealanvendelsen. Siden notat ble utarbeidet, har vi vært i dialog med utbygger og planlegger om ønsket sikringsløsning. Det er også gjort justeringer av arealbruken. Vi er nå bedt om å beskrive anbefalt sikringsløsning, samt å tegne faresoner etter at de foreslåtte tiltakene er utført. 2 Drøfting 2.1 Krav til sikkerhet mot skred Siden vårt notat ble utarbeidet, har TEK10 blitt erstattet av TEK17. Det er ingen betydelige endringer i krav til sikkerhet mot skred fra TEK10 til TEK17. Tidligere faresoner er derfor fortsatt relevante for planlagt arealbruk. 2.2 Foreslått sikrin g Etter samtale med utbygger, oppfatter vi det slik at man i så stor grad som mulig ønsker å sikre fjellsiden ved å redusere sannsynligheten for utfall av blokker, altså fjerne eller sikre avløste blokker. Dersom det er behov for ytterligere sikring, kan d et gjøres med terrenginngrep som stopper blokker før de når de utsatte områdene. Skred AS Baklivegen Ål Foretaksregisteret: NO MVA Konto nr.: T: E: post@skred.as W:

2 2.2.1 Rensk og sikring Hele skrenten gås over manuelt. Avløste blokker fjernes ved hjelp av gravemaskin plassert i skrentfoten. Der avløste blokker henger for høyt til at de kan nå s av gravemaskin, må de fjernes for hånd med spett av et taulag. Arbeidet bør gjøres av kvalifisert personell med tilfredsstillende H M S rutiner. Blokker som av ulike grunner ikke kan fjernes, må sikres på stedet. Dette kan gjøres med for eksempel fjellbån d eller bolting. Effekten av disse tiltakene vurderer vi vil redusere sannsynligheten for utfall med 1/10. Det betyr følgende for faresonene etter utførte tiltak: - Faresonen for skred med årlig sannsynlighet 1/100 kan fjernes. - Faresonen for skred med år lig sannsynlighet 1/1000 kan reduseres omtrent til faresonen 1/100 før tiltakene ble utført. - Etter rensk og eventuell bolting, vil det bare være ytterst begrensede områder med behov for ytterligere sikring, hvis noen (det avhenger av arealbruk). For å sikre at sannsynligheten for utfall holdes lav, må skrenten gås over manuelt med jevne mellomrom, for eksempel hvert femte år Ytterligere sikring med voller/grøfter Det er to områder der justert faresone 1/1000 etter rensk og bolting (beskrevet over) ka n komme i konflikt med tiltenkt arealbruk: - Leikeplassen ( Figur 1 ): Ytterkanten av planlagt felles lekeareal ligger i faresonen 1/1000 etter sikring ved rensk. Det er et forholdsvis begrenset areal, og man kan vurdere å justere grensene på lekearealet. Hvis det ikke er ønskelig, kan området sikres ytterligere med en voll. Vollhøyde må være 1 m opp mot skrenten, og helningen tilnærmet vertikal. Bredden på vollkronen må være minst 1 m. På baksiden av vollen (vekk fra skrenten), kan man ha en slak fot i løsmasser, eller en vertikal vegg. Vollen kan for eksempel bygges med gabionkasser, eller med tørrmur inn mot skrenten, og løsmasser bak. Man kan vurdere om vollen skal vær e en del av planlagt overvannsgrøft. Gjøres dette, vil ny faresone for skred med årlig sannsynlighet 1/1000 ligge på toppen av vollen. - Ovenfor bolig I ( Figur 2 ): Her er det et lite trekant - formet areal på nedsiden av planlagt støttemur, som ligger i faresonen 1/1000. Denne trekanten kan fjernes ved å bygge støttemuren med en overhøyde på 0,5 m. Gjøres dette, vil ny faresone for skred med årlig sannsynlighet 1/1000 l igge på toppen av støttemuren. BOBYGG AS 2 / 5

3 Figur 1 : Med gul farge er indikert området ved leikeplassen som etter rensk av skrenten fortsatt vil ligge innenfor ny faresone 1/1000. Vi anbefaler å endre grensene for reguleringen, eller å bygge en voll, slik skissert i tegningen. Utsnitt av i llustrasjon oversendt fra Boligpartner. BOBYGG AS 3 / 5

4 Figur 2 : Med gul farge er indikert området bak bolig I, der det bør sikres ytterligere, i tillegg til rensk og bolting. Heves støttemur heves 0,5 m over terreng (opp mot skrenten), vil den nye faresonen 1/1000 ligge på oversiden av støttemuren. Utsnitt av i llust rasjon oversendt fra Boligpartner. 3 Konklusjon Utbygger ønsker å utføre rensk av skrenten for å redusere faresoner for skred. Blokker som av ulike grunner ikke kan fjernes, må sikres på stedet m ed for eksempel fjellbånd eller bolting. Arbeidet bør gjøres av kvalifisert personell med tilfredsstillende HMS rutiner. For å sikre at sannsynligheten for utfall holdes lav, må skrenten gås over manuelt med jevne mellomrom. BOBYGG AS 4 / 5

5 D isse ti ltake ne vil redusere faresonene i betydelig grad: faresonen for skred med årlig san nsynlighet 1/100 kan fjernes, og faresonen med årlig sannsynlighet 1/1000 kan flyttes opp ti l den tidligere sone for 1/100. To mindre arealer ligger fort satt innenfor faresonen for skred med årlig sannsynlighet for skred 1/1000. For disse to områdene k an planlagt arealbruk justeres og endres slik at disse områdene ikke inngår i uteareal til bebyggels eller lekeplass. Alternativt kan det etableres ytterligere sikringstiltak, for eksempel støttemur eller voll/grøft. Gjøres dette som anbefalt, vil ny faresone for skred med årlig sannsynlighet 1/1000 ligge på toppen av tiltakene. BOBYGG AS 5 / 5