Gang- og sykkelveg Vangen-Heggviki i Aurland kommune. Vurderinger av skredfare og skjæringsstabilitet

Transkript

1 Gang- og sykkelveg Vangen-Heggviki i Aurland kommune Vurderinger av skredfare og skjæringsstabilitet R 5. juli 2012

2

3 Prosjekt Prosjekt: Gang- og sykkelveg Vangen-Heggviki i Aurland kommune Dokumentnr.: R Dokumenttittel: Vurderinger av skredfare og skjæringsstabilitet Dato: 5. juli 2012 Oppdragsgiver Oppdragsgiver: Aurland kommune Oppdragsgivers kontaktperson: Jan Olav Møller Kontraktreferanse: Signert oppdragsbekreftelse For NGI Prosjektleder: Utarbeidet av: Kontrollert av: Heidi Hefre Haugland Heidi Hefre Haugland Sammendrag Veistrekningen er utsatt for steinsprangfare fra naturlige skråninger, først og fremst i østre del, øst for punkt 056 i kart 1. Sannsynligheten for at steinsprang skal treffe veien vurderes å være lav, - lavere enn 1/100 per år på strekningen. Sannsynligheten for utfall av blokker fra veiskjæring er ikke inkludert i vår vurdering av sannsynlighet for skred. Skjæringene må sikres hvor det blir vurdert nødvendig. Bergmassen i de inspiserte skjæringene er av god kvalitet og det bør ikke by på store utfordringer å utvide bergskjæringene. Noe sikring må forventes, men det vil trolig være tilstrekkelig med bolting av ustabile enkeltblokker. Dersom man må sikre for myke trafikanter (fortau legges inntil skjæring), vil sikringsomfanget sannsynligvis måtte økes. Permanent sikring må vurderes etter uttak og rensk.

4 Av større utfordringer (enn bergskjæringer) ved utvidelse av veien er høye tørrmurer, bratte løsmasseskråninger og overflateblokker i bratt terreng. Flere steder må tørrmurer fjernes og bygges opp igjen. Noen steder er det ur og store overflateblokker i bratt terreng som må tas ut kontrollert. Nye støttemurer for løsmasseskjæringer må bygges flere steder. Slike tiltak antas å ville bli mer kostnadskrevende enn sikring av bergskjæringer. Det anbefales å legge gang og sykkelstien så langt unna fjellsiden som mulig, for å redusere risikoen for steinsprangfare fra øvre fjellside og utfall fra veiskjæringer. Side: 4

5 Innhold Dato: Side: 5 1 Innledning 2 Skredfarevurdering 2.1 Snøskred 2.2 Steinsprang 3 Skjæringsstabilitet 3.1 Delstrekning punkt Delstrekning punkt Delstrekning punkt Delstrekning punkt Delstrekning punkt Delstrekning punkt Delstrekning punkt Delstrekning punkt Delstrekning punkt Delstrekning punkt Delstrekning punkt Delstrekning punkt Delstrekning punkt Delstrekning punkt Delstrekning punkt Delstrekning punkt Delstrekning punkt Delstrekning punkt Delstrekning punkt Konklusjon og anbefaling Kart 1 Terrenghelning

6 1 Innledning Side: 6 NGI har i oppdrag fra Aurland kommune vurdert skredfare og skjæringsstabilitet for planlagt gang- og sykkelvei langs Onstadveien mellom Vangen og Heggeviki like vest for Aurlandsvangen sentrum. Oversiktsfoto av veistrekningen er vist i figur 1, og et kart med terrenghelning vises i kart 1 bakerst i rapporten. NVE har uttalt at sannsynligheten for skred mot gangveien ikke bør overstige 1/100 per år, og en skredfarevurdering er utført for strekningen. For å få plass til en fortausløsning på strekningen må veien utvides. Stabilitet av eksisterende veiskjæringer er derfor vurdert med tanke på utvidelse. Bergrunnen i området består av granittisk gneis, fjellet er generelt lite oppsprukket og har god friksjon på sprekkeflater. Onstadvegen Vangen Heggeviki Onstadberget Figur 1. Veistrekningen Vangen Heggeviki. 2 Skredfarevurdering En vurdering av sannsynligheten for skred på strekningen er utført, da NVE har uttalt at sannsynligheten ikke bør overstige 1/100 per år for gang- og sykkelveien. 2.1 Snøskred Mindre snøskred kan bli utløst fra bratte svaberg i fjellsiden ovenfor veien. Erfaringsmessig vil slike skred bli utløst i forbindelse med mildværsinnslag etter snøfall. Både volum og rekkevidde av eventuelle skredmasser vil bli begrenset, og vi vurderer at det er lite sannsynlig at skred vil nå ned på gang- og sykkelveien.

7 2.2 Steinsprang Dimensjonerende skredfaretype for strekningen er vurdert å være steinsprang fra Onstadberget. Kart 1 bakerst i rapporten viser helningskart for fjellsiden over veistrekningen. I vest er fjellsiden 30-45º bratt, og består av glattskurte sva. I østlig del er fjellsiden høy og steil (>60º). Midt i området er skrentene lavere, men de er bratte også her. I det følgende er fjellsidens karakter og steinsprangfare beskrevet med tekst og foto fra Heggeviki i vest mot Vangen i øst (se figur 1). Vestlig del av strekningen, frem til og med over boligområdet i Heggviksvåi, består i hovedsak av massivt berg med en isskurt overflate (sva), se figur 2. Helningen i dette området er stort sett mellom 30º og 45º (se kart 1). Ettersom det ikke er observert oppsprukne partier eller bratte skrenter hvor steinblokker kan løsne i denne delen av området er steinsprangfaren herfra vurdert som meget lav. Enkelte steder er det observert overflateblokker som kan settes i bevegelse nedover skråningen. Side: 7 Figur 2. Foto av fjellsiden over østlig del av strekningen, slik den typisk ser ut. Fjellsiden er massiv og steinsprangfaren er derfor vurdert som meget lav. Fra enden av bebyggelsen i Heggviksvåi, ca. punkt 055 i kart 1, og frem til ca. punkt 058 har fjellsiden en hesteskoform, med lave skrentpartier med høyde ca.

8 15 m i vest og ca. 20 m i senter av hesteskoen. Skrentene ligger tilbaketrukket fra veien, men det er bratt (30-45º) helt ned til veien. Under skrenten er det en liten ur, som indikerer at de fleste steinsprang vil stoppe her (figur 3). Imidlertid kunne flere mindre (< 0,5 m 3 ) skredblokker observeres lenger ned i skråningen og helt ned til veien (figur 4). Steinsprang som løsner i dette området vurderes derfor å kunne nå veien. Skrenten i vest er lite oppsprukket, mens skrenten i senter er mer oppsprukket. Sprekkemønsteret er tilnærmet horisontalt og vertikalt, og er ikke særlig ugunstig med tanke på stabilitet. Side: 8 Figur 3. Ur under skrent med skredblokker < 0,25 m 3 indikerer at de fleste mindre blokker vil stoppe her. Figur 4. Blokk som har stoppet mot et tre et stykke ned i skråningen, under uren. Mellom punkt 058 og 060 vist i kart 1 er det et nytt steilt fjellparti som er ca. 30 m høyt (figur 5). Skrenten er mest oppsprukket i øvre del, men den dominerende sprekkeretningen er tilnærmet horisontal. Frekvensen på steinsprang herfra

9 vurderes å være lav. I tillegg ligger det tre digre blokker (nummerert i figur 5), mellom veien og fjellskrenten som beskytter hoveddelen av veien under skrenten mot nye mindre blokkutfall. Side: Figur m høy fjellskrent like ved veien. Steinsprangaktiviteten her vurderes som lav, i tillegg til at blokker (nummerert 1-3) i stor grad beskytter veien mot fremtidige mindre utfall. I østlig del av strekningen er fjellsiden mellom ca. 75 og 125 m høy og har en helning på 60º-90º (figur 6). Oppsprekkingen i fjellsiden skjer langs overflateparallelle flak, samt horisontalt. Flere steder i fjellsiden ses overheng etter store bergflak som har falt ned siden istiden (røde piler i figur 6). Steinur har bygget seg opp langs foten av fjellsiden. Mellom veien og fjellsiden er det en slakere hylle/avsats i terrenget hvor ei ur har bygget seg opp. Dette tyder på at

10 steinsprang fra skrenten kan stoppe her, men enkelte blokker med stor energi vil kunne forsere denne uren og treffe veien. Fjellsiden er generelt lite oppsprukket, og utfallshyppighet vurderes som lav. Side: 10 Ur Ur Figur 6. Høy og steil fjellside over østlig del av veistrekning. Piler markerer tidligere (gamle) løsneområder. 3 Skjæringsstabilitet Strekningen er befart fra Heggeviki i retning Vangen og inndelt i delstrekninger, markert med GPS-punkter. Kart 1 bakerst i rapporten viser GPS-punktene som markerer start og slutt på hver delstrekning. Delstrekningene er systematisk beskrevet med tekst og foto i dette kapitlet, hvor mulighet for utviding av veien er vurdert. Langs veistrekningen varierer det mellom fjellskjæringer, løsmasseskjæringer, skråninger med overflateblokker og tørrmurer. Bergmassen er av generell god kvalitet og i dag står alle bergskjæringer usikret. Skjæringene er i dag i hovedsak stabile, med to til tre sprekkesett med gjennomsnittlig 0,5 1 m sprekkeavstand. Stedvis er berget mer oppsprukket med enkelte løse blokker som burde vært boltet eller nedrensket. Bergstabiliteten vurderes derfor å ikke ville bli hovedutfordringen ved utviding av veien, men noe bergsikring bør forventes. Permanent sikring av skjæringer må vurderes etter uttak og fjellrensk. Sannsynligvis vil en større utfordring og utgiftspost være stabilitet av høye tørrmurer og overflateblokker i bratte løsmasseskråninger langs veien. Dette er nærmere beskrevet i teksten under.

11 3.1 Delstrekning punkt Side: 11 Figur 7. Flatt, men smalt parti mellom Onstadveien og E6. Langs denne delstrekningen er det lite plass mellom Onstadveien og E6 for fortau. 3.2 Delstrekning punkt Figur 8. Skjæring med vei over. Veiskjæring er stabil slik den står i dag. Det er to fremtredende sprekkesett: Et som står nær vertikalt med fall 85-90º og fallretning 114º, og et sprekkesett som faller ut av skjæringen med fall 37º-45º og fallretning 300º. Sprekkefrekvens er 0,5 1 m for begge sprekkesett. Østlig del av skjæringen er mindre oppsprukket. Sprekkeflatene med fall 37º-45º har god friksjon (ruhet vurdert Jr=5). Det er ca. 14 høydemeter opp til veien ovenfor. Ved utvidelse vil skjæringen bli noe høyere, og sikring kan bli nødvendig. Her må man også tenke på stabilitet av vei på oversiden. Mulig utglidning vil være langs sprekkeflatene med fall 37º-45º, slik at bolting i ny skjæring som indikert i figur 8 kan bli aktuelt for å være sikker på at ikke utglidninger skjer som kan gjøre fundament for veien over ustabilt.

12 3.3 Delstrekning punkt Side: 12 Figur 9. Tørrmur som støtter opp for overliggende vei. Bergskjæring i begge ender av muren. Løsmasseskjæringen er her støttet opp av solid og godt bygd tørrmur som også støtter opp for overliggende vei. Tørrmuren er ca. 25 m lang og 3,5 4 m høy. Ved utvidelse må man kutte inn i nedre del av overliggende vei. Skjæring og tørrmur må bli høyere. En mur som skal ta belastning bør ikke være brattere enn 3: Delstrekning punkt Figur 10. Fjellskjæring med vei over. Gneisen er her mindre oppsprukket, men har de samme to sprekkesett som omtalt sist: Ett sprekkesett nær vertikalt og ett som faller ca. 35º ut av skjæringen, begge har strøk parallelt med skjæringen. Sprekkeavstand er ca. 1 m. Stabiliteten i skjæringen vurderes som god. Skjæringen er lav og utvidelse bør være uproblematisk, bortsett fra for veien over.

13 3.5 Delstrekning punkt Side: 13 Figur 11. Skjæring med tørrmur over. Vanskelig å utvide veien. Strekningen består av en bergskjæring ca. 3 4 m høy med tørrmur over. Tørrmuren er ca. 4 m høy og bygget solid av blokker av god kvalitet. Skjæringen er mer oppsprukket (se figur 12). Små biter faller ned, men kan løses med en god grøft og gangvei på motsatt side av veien. Noe bolting av resulterende bergskjæring kan bli nødvendig da sprekkesett heller bratt inn i skjæringen, og bergflak er utsatt for utvelting (toppling). Ved tilstrekkelig utviding av veien vil det bli nødvendig å fjerne eksisterende tørrmur og bygge den opp igjen lenger inn, dersom planering av toppen ønskes. Alternativt må veien legges ut på andre siden, hvor en høy fylling vil bli nødvendig. Figur 12. Skjæring er mer oppsprukket og bolting kan bli nødvendig.

14 3.6 Delstrekning punkt Side: 14 Figur 13. Skjæring med tørrmur og hus over. Her er det en skjæring med lav mur på toppen. Det er ca. 8 høydemeter til topp av mur. Skjæring består av nær vertikale sprekkesett med 87 fall. Sprekkeavstand er 0,5 1 m. Skjæring er stabil. En bør ta ut skjæringa langs de vertikale sprekkeflatene, da vil en oppnå jevne store flater. Stabiliteten av tørrmuren avhenger av hvor langt inn det skal tas ut masse, og må vurderes. Tørrmurer må muligens bygges opp på nytt. 3.7 Delstrekning punkt Figur 14. Skjæring med tørrmurer og hus over.

15 Skjæringa er stabil og lite oppsprukket. Det er ca. 4 5 m fra dagens vei til tørrmur i horisontalavstand. Det er derfor ikke mye plass til å sprenge ut vei uten å ta tørrmur og hage over. Sprekkeplan faller også innover, så en kan underkutte dagens tørrmur om en går for langt inn med skjæringen. En vil antagelig måtte fjerne mur og ta litt av hagene over. Sprekkeplan står nær vertikalt, med fall innover i skjæringen. Her bør også skjæringen tas ut langs med de vertikale sprekkeflatene for et jevnt og stabilt resultat. Sprekkeavstand er ca. 1 m. Det er også ett sprekkesett som gir vertikalt sideveis avløsning. 3.8 Delstrekning punkt Side: 15 Figur 15. Bratt løsmasseskråning med overflateblokker og støttemurer Her er tørrmur og hage over mer tilbaketrukket fra veien. Det er derfor noe mer plass å gå på for utvidelse av veien. I den bratte skråningen ligger løse overflateblokker som må tas kontrollert ned. Resulterende løsmasseskjæring må sikres med støttemur i fot. En løsning kan være å ta løsmasseskråning ut trinnvis, og støtte opp med tørrmur eller gabionkasser. I fjellskjæringen ved siden av kan det ved høye skjæringer bli nødvendig med noen bolter i nær vertikale sprekkeflatene. Ellers er stabiliteten ok.

16 3.9 Delstrekning punkt Side: 16 Figur 16. Fjellskjæring ca. 5 m høy. Dagens skjæring er ca. 5 m høy. Berget har tre sprekkesett med lav sprekkefrekvens: Ett sett faller grader innover i skjæring, ett faller ut av skjæringen (40 42 grader), samt ett sprekkesett som avskjærer på sidene har 70 graders fall. Mulig stabilitetsproblem er utvelting (toppling) og utglidning (sliding). Skjæring må gås over grundig med rensk etter uttak. Bolting kan bli nødvendig og må vurderes etter uttak og rensk Delstrekning punkt Figur 17. Løsmasseskjæring støttet opp av tørrmur. Tørrmuren øker i høyde langs delstrekningen, fra ca. 3 m til ca. 4,5 m. Tørrmuren er av god kvalitet. Skråningen bak er forholdsvis slak, slik at ny skjæring blir ikke mye høyere enn dagens. Her er det også mulig å ta areal på andre siden av veien, men da vil man måtte ta deler av hagen til hus.

17 3.11 Delstrekning punkt Side: 17 Figur 18. Skjæring er oppsprukket, med god plass på motsatt side av veien. Her er det god plass til gangvei på motsatt side og uttak av skjæring bør ikke bli nødvendig. Bergskjæringen er i dag høy, men det er relativt flatt over, slik at høyden vil ikke øke særlig ved utviding. Skjæringen er mer oppsprukket, og per i dag står den usikret. Det er to skråttstilte sprekkeplan (65º fall/112º fallretning og 35º fall/282º fallretning). Store blokker i øvre del ser løse ut og kan skli ut langs skråttstilt sprekkeflate (markert i rødt i figur 19). Også mindre blokker kan løsne her. Skjæringen bør renskes og stedvis boltes. Gangvei bør legges på motsatt side av skjæring. Dersom dette ikke gjøres må skjæringen sikres mer omfattende. Figur 19. To blokker i øvre del av skjæring (markert i rødt) kan gli ut langs bratte skråttstilte sprekkeplan. Disse bør renskes ned eller boltes fast.

18 3.12 Delstrekning punkt Side: 18 Figur 20. Stabil skjæring med bergskråning over. Skjæring er mindre oppsprukket. Det er god plass på motsatt side av veien, så det behøves ikke sprenge ut skjæringen her. Gangveien bør legges lengst mulig unna skjæring og naturlig skråning Delstrekning punkt Figur 21. Strekning med liten steinsprangfare og plass til gangvei på motsatt side. På strekningen er det en lav skjæring og en lav mur. Overfor veien er det bergskrenter med steinsprangfare. Faren for at veien skal bli truffet av steinsprang vurderes som liten, men gangvei bør legges lengst mulig unna skrent for å minimere risikoen. Det er god plass på motsatt side av vei.

19 3.14 Delstrekning punkt Side: 19 Figur 22. Store blokker ligger stablet mellom vei og skrent overfor. Tre digre blokker ligger rett ved veien. Disse blokkene bør ikke røres, da de bak lener seg på den fremste og en ur ligger over blokkene. Her bør gangvei legges på motsatt side av veien Delstrekning punkt Figur 23. Bratt løsmasseskråning med mange store blokker. Langs denne strekningen er det mange store blokker i den bratte skråningen helt ned til veien. Ved utviding av veien må man stabilisere løsmasser og overflateblokker med voll/gabionmur. Det er usikkert hvor mye blokkene lener seg på hverandre. Om man tar bort de fremste blokkene kan dette sette blokker bakenfor i bevegelse. Arbeidet med fjerning av blokker må derfor gjøres med stor

20 forsiktighet. På strekningen for øvrig, bortenfor disse store blokkene, er det mindre blokker som enklere kan fjernes. Pass på overflateblokker over så de ikke settes i bevegelse mot vei. Overflateblokker og løsmasser bør tas ut trinnvis, da skråningen er bratt Delstrekning punkt Side: 20 Figur 24. Slak løsmasseskråning over vei. Her er forholdene enklere, da det ikke er like bratt på siden av veien og blokker finnes ikke helt ned til veien. En fremtidig løsmasseskjæring må antagelig støttes opp med en lav mur. Det finnes noen mindre blokker som enkelt kan fjernes Delstrekning punkt Figur 25. Stabil fjellskjæring, 3-5 m høy. Skjæringen er 3 5 m høy og stabil. Sprekkesett er ikke gjennomgripende, og faller slakt (20 grader) til siden. Denne sprekkeorienteringen gjør bergmassen stabil og utviding av skjæringen bør ikke være noe problem.

21 3.18 Delstrekning punkt Side: 21 Figur 26. Høy skjæring, i hovedsak stabil. Her er skjæringen ca. 15 m høy med løsmassedekke på toppen. Overflateblokker som ligger på toppen av skjæringen må tas kontrollert ned. Ny skjæring kan med fordel tas ut med helning omtrent som sprekkeflatene som faller ut av skjæringen (40 46 grader). Da vil man slippe mange sprekker med utgående i skjæringen. Man bør her påregne noe bolting av skjæringen for sikring av enkeltblokker. Boltemengder og -plassering må vurderes etter uttak og rensk Delstrekning punkt Figur 27. Lite oppsprukket fjellskjæring.

22 Fjellskjæring er lite oppsprukket og stabil. Det finnes i dag enkelte horisontale sprekkeflater i skjæringen. Disse vil sjeldent gi utfall. Ny skjæring vil sannsynligvis bli veldig høy, og det kan tenkes at bergsikring vil bli nødvendig. Lokalt er berget mer oppsprukket, noe som stedvis gir enkelte mindre stabilitetsproblemer og lokalt utfall. Sikring må vurderes etter sprengning og rensk. Så langt det er mulig bør man ved uttak av skjæring følge orienteringen av sprekkeflater, da det gir et jevnt finere resultat. Side: 22 4 Konklusjon og anbefaling Veistrekningen er utsatt for steinsprangfare fra øvre fjellside, først og fremst i østre del, øst for punkt 056 i kart 1. Sannsynligheten for at steinsprang skal treffe veien vurderes å være lav, - lavere enn 1/100 per år på strekningen. Mellom punkt 055 og 061 bør fortausløsningen legges helt ut på motsatt side for å minimere risikoen for steinsprang, da dette vurderes å være den mest kritiske strekningen med tanke på steinsprang (se figur 21). Det er god plass på siden av veien til å legge fortauet i tilstrekkelig avstand fra skrenten. Sannsynligheten for utfall av blokker fra veiskjæring er ikke inkludert i vår vurdering av årlig sannsynlighet for skred. Så lenge behov for bergsikring vurderes etter uttak av de nye skjæringene, og sikring utføres som beskrevet der hvor det anses som nødvendig, vil mulige steinsprangproblemer fra skjæring kunne løses. Bergmassen i de inspiserte skjæringene er av generell god kvalitet og det bør ikke by på store utfordringer å utvide bergskjæringene. Sikring bør forventes noen steder, men det vil da trolig være tilstrekkelig med bolting av ustabile enkeltblokker. Dersom man må sikre for myke trafikanter (fortau legges inntil skjæring), vil sikringsomfanget sannsynligvis måtte økes. Permanent sikring må vurderes etter uttak og rensk. Ny skjæring bør så langt det er mulig følge naturlige sprekkeflater i berget. Sprekkeflatene er mange steder bratte og går parallelt med veien, og dette bør derfor flere steder la seg gjøre. Om skjæringen følger disse naturlige bruddflatene oppnås en jevn og stabil utsprengt overflate. Av større utfordringer (enn bergskjæringer) ved utvidelse av veien er høye tørrmurer, bratte løsmasseskråninger og overflateblokker i bratt terreng. Flere steder må tørrmurer fjernes og bygges opp igjen. Noen steder er det ur og store overflateblokker i bratt terreng som må tas ut kontrollert. Nye støttemurer for løsmasseskjæringer må bygges flere steder. Slike tiltak antas å ville bli mer kostnadskrevende enn sikring av bergskjæringer. Det anbefales å legge gang og sykkelstien så langt unna fjellsiden som mulig, både av hensyn til steinsprangfare fra øvre fjellside og utfall fra veiskjæringer. Veiskjæring må sikres mer omfattende dersom fortau legges inntil skjæring.

23 ± Tegnforklaring Punkt 050 Kartlagt område 049 Vurdert område Bratte områder Aurland kommune Gang- og sykkelveg Vangen - Heggeviki Vurdering av skredfare og skjæringsstabilitet Dokument R Utført HHH Kontrollert OAH 200 m Godkjent Målestokk (A3): 1:3 000 HHH Kart nr. 1 Dato

24 Kontroll- og referanseside/ Review and reference page Dokumentinformasjon/Document information Dokumenttittel/Document title Gang- og sykkeveg Vangen Heggeviki i Aurland kommune. Vurdering av skredfare og skjæringsstabilitet. Dokumenttype/Type of document Distribusjon/Distribution Rapport/Report Teknisk notat/technical Note Fri/Unlimited Begrenset/Limited Dokument nr/document No R Dato/Date Rev.nr./Rev.No. 0 Oppdragsgiver/Client Aurland kommune Ingen/None Emneord/Keywords Steinsprang, stabilitet, berg, skred, sprengning Stedfesting/Geographical information Land, fylke/country, County Norge, Sogn og fjordane Kommune/Municipality Aurland Sted/Location Aurlandsvangen Kartblad/Map 1416 IV Aurland UTM-koordinater/UTM-coordinates Sone 32 N E Havområde/Offshore area Feltnavn/Field name Sted/Location Felt, blokknr./field, Block No. Dokumentkontroll/Document control Kvalitetssikring i henhold til/quality assurance according to NS-EN ISO9001 Rev./ Rev. Revisjonsgrunnlag/Reason for revision Egenkontroll/ Self review av/by: 0 Originaldokument HHH OAH Sidemannskontroll/ Colleague review av/by: Uavhengig kontroll/ Independent review av/by: Tverrfaglig kontroll/ Interdisciplinary review av/by: Dokument godkjent for utsendelse/ Document approved for release Dato/Date Sign. Prosjektleder/Project Manager Heidi Hefre Haugland Skj.nr. 043

25

26