Tinn kommune - Jordskred Traen Atrå. Rapport etter skred

Transkript

1 Tinn kommune - Jordskred Traen Atrå Rapport etter skred R 30. september 2011

2

3 Prosjekt Prosjekt: Tinn kommune - Jordskred Traen Atrå Dokumentnr.: R Dokumenttittel: Befaringsrapport Dato: 30. september 2011 Oppdragsgiver Oppdragsgiver: Tinn kommune Oppdragsgivers kontaktperson: Dagfinn Jaren Kontraktreferanse: e-post av For NGI Prosjektleder: Utarbeidet av: Kontrollert av: Kjetil Brattlien Kjetil Brattlien Frode Sandersen Sammendrag NGI har på oppdrag for Tinn kommune bistått etter jordskredet ved Atrå Skredet gikk ca. 50 m fra hus og ned til fylkesvei 756. NGI ble kontaktet for å vurdere faren for nye skred, samt se på årsak og mulige tiltak. Skredet ble utløst som følge av mye regn over lang tid og relativ intens nedbør ulykkesdagen. Det kom mye nedbør dagen da skredet gikk og de siste 4 månedene før. I august var det 2 døgn med dobbelt så mye nedbør som var da skredet gikk. Det var også flere ganger i sommer og høst med vesentlig større nedbørsmengde og nedbørsintensitet enn døgnet da skredet gikk. Dette viser at sannsynlighet for skredutløsning ikke kan vurderes kun fra nedbørsmengder og nedbørsintensitet siste døgn. Det anbefales å gjøre noen tiltak i terrenget etter skredet. Disse er beskrevet i kapittel 5.

4 Innhold Dokumentnr.: R Dato: Side: 4 1 Innledning 2 Beskrivelse av skredet 3 Mulige årsaker til skredet 4 Sannsynlighet for nye skred 5 Mulige tiltak Kartvedlegg: Kart nr. Tekst Målestokk Format 1 Oversiktskart 1 : A3 2 Detaljkart 1 : A3 Kontroll- og referanseside

5 Dokumentnr.: R Dato: Side: 5 1 Innledning NGI har på oppdrag for Tinn kommune bistått etter jordskredet ved Atrå Skredet gikk ca. 50 m fra hus og ned til fylkesvei 756. NGI ble kontaktet for å vurdere faren for nye skred, samt se på årsak og mulige tiltak. Befaring ble foretatt dagen etter skredet av kommunens Dagfinn Jahren og NGIs Kjetil Brattlien. 2 Beskrivelse av skredet Skredet ble utløst ca. kl mandag Skredet løsnet i svingen ved Romebakke ved kote 670 og stoppet ved fylkesvei 756 ved ca. kote 270. Skredet hadde fallhøyde på 400 høydemeter og utløpslengde på ca. 900 m. Skredet har løsnet i en forsenkning hvor det trolig har gått skred tidligere. Utløsningsområdet er anslått til 10x10 m, og initialdybden er anslått til 5 m. Dette tilsvarer at omtrent 500 m 3 har løsnet. Skredet har tatt med seg mye masser nedover i skredbanen, slik at totalvolumet ble mye større. Massene i utløsningsområdet antas å være hovedsakelig morene med sandige rygger på begge sider av forsenkningen hvor skredet startet. Noe av massene som løsnet var fylling ved veisvingen og bestod av stein. Veien ble bygget ca. 1960, og det har ikke vært nylige endringer på veien. Skredet kan betegnes som et jordskred - flomskred. Øverst oppe har skredet startet som et jordskred ved et rotasjonsbrudd. Nedover i skredbanen har skredet blitt innblandet mye vann og klassifiseres da som et flomskred hvor man kan se at søle har sprutet mange meter oppover trærne.

6 Dokumentnr.: R Dato: Side: 6 Foto 1: Oversiktsbilde med skredet omtrentlig tegnet inn med rødt. Foto 2: Fra bruddkanten i svingen ved Romebakke.

7 Dokumentnr.: R Dato: Side: 7 Foto 3: Fra bruddkanten sett nedover skredløpet. Foto 4: Deler av bruddkanten sett nedenfra.

8 Dokumentnr.: R Dato: Side: 8 Foto 5: Skredmassene har karakter som et flomskred nede i skredbanen. Foto 6: Skredmasser nede ved Fylkesveien.

9 Dokumentnr.: R Dato: Side: 9 3 Mulige årsaker til skredet Skredet ble utløst som følge av mye regn over lang tid og relativ intens nedbør ulykkesdagen. Det antas at en avskjæringsgrøft som hindrer vann å drenere mot skogsbilveien også er medvirkende til at skredet løsnet. Avskjæringsgrøfta er ca. 60 m lang og ved omtrent kote 725, og leder vann vekk fra svingen på veien, men konsentrerer da vann inn mot forsenkningen hvor skredet løsnet. Det kom mye nedbør dagen da skredet gikk og de siste 4 månedene før. I august var det 2 døgn med dobbelt så mye nedbør som var da skredet gikk. Det var også flere ganger i sommer og høst med vesentlig større nedbørsmengde og nedbørsintensitet enn døgnet da skredet gikk. Dette viser at sannsynlighet for skredutløsning ikke kan vurderes kun fra nedbørsmengder og nedbørsintensitet siste døgn. Tabell 1: Klimadata for siste 2 uker før skredet. Data fra Austbygda (Tinn Helsetun) fra Dato Døgnnedbør Prosent av årsnormal Akkumulert Maks. 1 time (mm) (% av 800mm) (mm) (mm) 19.sep 24,5 3,1 % 24,5 4,3 18.sep 11,1 1,4 % 35,6 1,8 17.sep 0 0,0 % 35, sep 0 0,0 % 35, sep 0,1 0,0 % 35,7 0,1 14.sep 0 0,0 % 35, sep 8,7 1,1 % 44,4 2,4 12.sep 2,8 0,4 % 47,2 1,7 11.sep 14,1 1,8 % 61,3 3,7 10.sep 0 0,0 % 61, sep 0 0,0 % 61, sep 0,8 0,1 % 62,1 0,5 07.sep 11,2 1,4 % 73,3 2,1 06.sep 0 0,0 % 73,3 0 Tabell 2: Klimadata for siste 4 måneder før skredet. Data fra Austbygda (Tinn Helsetun) fra Periode Nedbør Prosent av årsnormal Maks 1 time Normal i perioden Prosent av normal i perioden (mm) (% av 800mm) (mm) (mm) (%) 19.sept.-19.aug % 7, % 19.aug.-19.juli % 7, % 19.juli-19.juni % 10, % 19.juni-19.mai % 7, % Sum % %

10 Dokumentnr.: R Dato: Side: 10 Figur 1: Nedbørsdata fra Tinn helsetun viser bl.a. følgende døgnnedbør (røde kurve): 16/8=49 mm, 28/8=45 mm, 6/9=25 mm, 19/9=25 mm. Timenedbør er vist med blå stolper. 4 Sannsynlighet for nye skred Vi har fått opplyst at det også gikk et skred i ca som kom ned til fylkesveien på samme sted. Skredet skal ha hatt et utseende og størrelse omtrent som i nå. Spor i terrenget tyder på at det løsnet mindre enn 50 m høyere enn det som løsnet nå. Skredet ble utløst pga mye nedbør over lengre tid og intens nedbør siste døgn. Mye nedbør over lengre tid gjør at bakken er vannmettet med høy grunnvannstand og dermed høyt poretrykk som reduserer effektivspenningene. Det skal da mindre tilleggsnedbør for å utløse skred. Slike situasjoner kan også føre til at bekker kan ta nye løp, og dette øker sannsynlighet for skredutløsning. Samtidig må en innse at det er en grad av tilfeldighet og uforutsigbarhet i hvor og når skred utløses. Ved befaringen dagen etter skredet så ikke NGI tegn til ustabilitet eller store vannmengder som tilsa at nye skred skulle utløses i fjellsiden. Gården Traen ligger forholdsvis langt ut fra fjellsiden og litt til side for hovedforsenkningen slik at det ble ansett som lite sannsynlig med nye skred mot gården på befaringstidspunktet. Det bemerkes at gården Traen ser ut til å ligge på gamle skredmasser (se foto 1). Det er mange plasser i området som ligger tilsvarende plassert, og hvor det er en viss fare for at skred kan forekomme også i fremtiden. Skredet har tatt med seg løsmasser og dermed eksponert nye lokale områder som vil være utsatt for økt erosjon, skred og steinsprang. Det forventes ikke at slike lokale instabiliteter vil føre til så store skred at de truer bebyggelsen eller veien. Det bemerkes at det fortsatt er fare for utløsning av nye større skred andre steder i fjellsiden. Deler av fyllingen i svingen på skogsbilveien i Rombakke forsvant i skredet. Her er det nå en bratt løsmasse-skråning som har dårlig stabilitet bl.a. i forbindelse med regnvær. Det anbefales å gjøre tiltak for å bedre sikkerheten her (se neste kapittel).

11 Dokumentnr.: R Dato: Side: 11 5 Mulige tiltak Det anbefales å legge ut drenerende masser for å slake ut terrenget der skredet startet og for å redusere faren for ytterligere utglidning av veien. Det anbefales også dreneringstiltak i utløsningsområdet for å hindre konsentrasjon av overflatevann i område som skaper erosjon og skred. Det kan også være aktuelt å tilpasse terrenget ved veien slik at man ikke trenger å kjøre så nære skredrenna i svingen. Dersom sikkerheten til gården Traen ønskes å bedres, så kan det for eksempel legges opp en ledevoll litt ovenfor gården. De fleste skred fra samme område vil følge forsenkningen nord for gården. Denne forsenkingen er dårlig sideavgrenset noen steder, og det er dermed en viss fare for at skred kan gå over denne og dermed føres i retning bolighuset. NGI har stor erfaring med planlegging og prosjektering av sikringstiltak og bistår gjerne videre i prosjektet om dette ønskes.

12 ± Tegnforklaring Terrenghelning Tinn kommune Traen - Atrå Oversiktskart. Rød strek viser skred Dokument Utført KB Kart nr. 1 Dato Kontrollert m Målestokk (A3): 1: FS Godkjent KB

13 ± Tinn kommune Traen - Atrå Dokument Utført Detaljkart. Rød strek viser skred KB Kontrollert FS 200 m Godkjent Målestokk (A3): 1:4 000 KB Kart nr. 2 Dato

14 Kontroll- og referanseside/ Review and reference page Dokumentinformasjon/Document information Dokumenttittel/Document title Rapport etter skred Dokument nr/document No R Dokumenttype/Type of document Rapport/Report Teknisk notat/technical Note Oppdragsgiver/Client Tinn kommune Emneord/Keywords Distribusjon/Distribution Fri/Unlimited Begrenset/Limited Ingen/None Dato/Date Rev.nr./Rev.No. 0 Stedfesting/Geographical information Land, fylke/country, County Telemark Kommune/Municipality Tinn Sted/Location Atrå Kartblad/Map 1615 III Tessungdalen Havområde/Offshore area Feltnavn/Field name Sted/Location Felt, blokknr./field, Block No. UTM-koordinater/UTM-coordinates 32VMM Dokumentkontroll/Document control Kvalitetssikring i henhold til/quality assurance according to NS-EN ISO9001 Rev./ Rev. Revisjonsgrunnlag/Reason for revision Egenkontroll/ Self review av/by: 0 Originaldokument KB FS Sidemannskontroll/ Colleague review av/by: Uavhengig kontroll/ Independent review av/by: Tverrfaglig kontroll/ Interdisciplinary review av/by: Dokument godkjent for utsendelse/ Document approved for release Dato/Date Sign. Prosjektleder/Project Manager Kjetil Brattlien Skj.nr. 043

15

16