Hedlemyra, Haganes, Fjell. Vurdering av fare for skred

Transkript

1 Hedlemyra, Haganes, Fjell Vurdering av fare for skred september 2008

2

3 Innhold Rapport nr.: Side: 3 / Rev.: 0 Prosjekt Prosjekt: Hedlemyra, Haganes, Fjell Rapportnummer: Rapporttittel: Vurdering av fare for skred Dato: 29. september 2008 Oppdragsgiver Oppdragsgiver: Byggmester Reidar Vallestad Oppdragsgivers kontaktperson: Ragne Rommetveit, Norconsult AS, Bergen Kontraktreferanse: Oppdragsbekreftelse datert For NGI Prosjektleder: Rapport utarbeidet av: Karstein Lied Karstein Lied Sammendrag NGI har vurdert faren for skred for planområdet Hedlemyra på Haganes, Fjell kommune. Skredtypen som er aktuell i området er steinsprang. Steinsprangene kan forekomme flere steder i en brattkant langs den østlige begrensningen av området og steinsprang kan nå inn i planområdet med varierende rekkevidde. Faregrensen for rekkevidden av steinsprang med en sannsynlighet på 1/1000 pr år er vist på kart fig 1. Ett av husene som er bygget lengst sørøst i området er utsatt for steinsprangfare. Seks planlagte boliger i rekkehus ligger helt eller delvis innenfor faregrensen. Områder for lekeaktiviteter ligger også innenfor faregrensen 1/1000 pr år. Det er imidlertid uklart hvilke sikkerhetskrav som stilles til denne type områder. Deler av området kan sikres dersom dette er ønskelig.

4 Innhold Rapport nr.: Side: 4 / Rev.: 0 1 Innledning 5 2 Beliggenhet, topografi 5 3 Vurdering av faren for skred Generelt Detaljbeskrivelse 8 Fig 1: Kart over undersøkelsesområdet med faregrense 1/1000 pr år Kontroll- og referanseside

5 1 Innledning Rapport nr.: Side: 5 / Rev.: 0 Etter oppdrag fra Byggmester Reidar Vallestad AS, ved Norconsult AS, Bergen, har NGI vurdert faren for skred i et planlagt byggeområde på Haganes, Fjell. Befaring i området ble foretatt av Ulrik Domaas og Karstein Lied NGI Tiltakshaver Terje Vallestad viste til rette i området. Som grunnlagsmateriale i saken foreligger kart HEDLEMYRA, Illustrasjonsplan, Reguleringsplan HEDLEMYRA og oversiktskart kart fra Geodata. Kartgrunnlaget er noe mangelfullt i det kotegrunnlaget ikke er fullstendig i den tette granskogen i deler av planområdet. Terrengdetaljene kommer derfor ikke tilstrekkelig godt frem, dette gjelder spesielt terrenget nærmest den markerte brattkanten langs den østlige begrensningen av planområdet. I farevurderingen er plan- og bygningslovens sikkerhetskrav mot skred lagt til grunn. Bolighus og de nærmeste uteområdene til bygningene skal i følge Teknisk forskrift til loven ikke utsettes for større sannsynlighet for skred enn 1/1000 pr år. Garasjer og nøst kan bygges i områder der sannsynligheten er inntil 1/100 pr år. For lekeområder og andre planområder som ikke har direkte tilknytning til boliger finnes det etter det vi kjenner til ingen kvantifiserte sikkerhetskrav. 2 Beliggenhet, topografi Planområdet Hedlemyra ligger like øst for sentrum av Haganes, på et relativt flatt område, for det meste omkring kote 30. I sør skråner planområdet mot sjøen. I øst avgrenses planområdet av en brattkant med noe varierende høyde. Brattkanten er delt i to høydenivå, se kart fig 1 og foto nr 1 og 2. Den laveste brattkanten, som ligger nærmest planområdet er i gjennomsnitt ca 30 m høy og avtar til ca 15 m høyde i nord. Ovenfor brattkanten ligger et tilnærmet horisontalt platå rundt kote 60, med bredde mellom ca 50 og 100 m. Øst for dette platået ligger en brattkant med høyde m. Det meste av den planlagte bebyggelsen ligger mellom lokalvegen gjennom Hedlemyra og den laveste brattkanten.

6 Rapport nr.: Side: 6 / Rev.: 0 Foto nr 1. Hedlemyra sett fra sør. Deler av planområdet blir liggende i granskogen midt på bildet. Foto nr 2. Beliggenheten av planområdet i granskogen, sett fra vest. Brattkanten nærmest boligfeltet skimtes så vidt over grantoppene. 3 Vurdering av faren for skred 3.1 Generelt Etter vår vurdering er det kun steinsprang som er aktuelt å vurdere i området. Andre skredtyper vil ikke forekomme. Steinsprang defineres som utfall med volum inntil 1000 m³.

7 NGI har ikke fått opplysninger om steinspranghendelser i området i nyere tid. Det har imidlertid forekommet en rekke steinsprang siden istiden, dvs i løpet av de siste år. Brattkanten som ligger nærmest planområdet er moderat oppsprukket og består av gneis. Berget har tre hovedsprekkeretninger som har betydning for utløsning av steinsprang: Rapport nr.: Side: 7 / Rev.: 0 sprekker som følger foliasjonen (lagflatene) som faller 16 mot sørøst, dvs inn i brattkanten. (Fallet varierer noe langs brattkanten). ett loddrett sprekkesystem som følger strøkretningen nordøst-sørvest ett loddrett sprekkesystem som er parallelt med lagflatene Sprekkesystemene fører til at det med tiden dannes avløste blokkpartier i brattkanten som avgrenses av de tre sprekkeretningene. Avløsningen av blokker skjer hovedsakelig som følge av frostsprengning, vanntrykk på sprekkene og ved rotsprengning. Intensiteten i utfallet av steinblokker vil variere fra fjellside til fjellside og er først og fremst avhengig av: Graden av oppsprekking Retning og helning av sprekkene Friksjonsforholdene i sprekkene Vanntilgang Lagflatene som heller ca 16 inn i fjellsiden gjør at blokkene ofte blir stående på en stabil fot langs dette sprekkeplanet, og de avløste blokkene kan bli stående lenge selv om de er oppsprukket langs loddrette sprekker på sidene. Imidlertid dannes det ofte overheng langs planet, ved at nedenforliggende berg raser ut. Dette kan ses flere steder langs brattkanten. Etter hvert vil frost, vanntrykk og røtter utvide sprekkene slik at de avløste blokkene faller ut. I brattkanten kan ligger det 4-5 skar, (svakhetssoner) med m mellomrom. Retningen på disse sonene følger strøkretningen NØ-SV. I mellom skarene stikker det fram nærmest loddrette partier. I skarene ligger det utfall av blokker som stedvis danner mindre urer. Det er generelt antatt at avløsning og utfall av steinblokker fra bratte fjellsider har forekommet jevnt i hele tidsrommet siden istiden, dvs i løpet av ca år, og at dette er en geologisk prosess som vil fortsette så lenge det finnes fjell som er bratt. Nedenfor brattkanten ligger det i dag tallrike steinblokker i varierende avstand ut fra fjellsiden. Hyppigheten av utfall varierer langs brattkanten. I noen områder har utfallene vært så mange at det har bygget seg opp mindre urer, andre steder er det spredte enkeltblokker som ligger utover det flate området nedenfor brattkanten. Blokkstørrelsen varierer fra under én-, til flere ti-talls kubikkmeter. De største blokkene ligger lengst ut fra brattkanten.

8 Urmassene og blokkene skyldes utfall fra den nederste brattkanten. Utfall fra den øverste brattkanten vil stoppe på platået ved kote 60 og ikke nå frem til planområdet. Rapport nr.: Side: 8 / Rev.: 0 Det må forventes at det i fremtiden vil skje utfall av stein fra den nederste brattkanten og at steinblokker stedvis kan nå inn i planområdet. Grensen for utfall med en nominell sannsynlighet på 1/1000 pr år pr er tegnet inn på kart fig 1. Grensen er tegnet ut fra nøye observasjoner av avløste partier i brattkanten, rekkevidde av steinsprangblokker i terrenget og beregninger av rekkevidde av steinsprang basert på statistiske analyser av en rekke steinsprang i Norge fra liknende terreng. 3.2 Detaljbeskrivelse Nøstområde, og de to sørligste husene som er bygget Lengst i sør er det utsprengt nøstetomter som er under bygging. Tomtene vil ikke bli utsatt for steinsprang eller steinskred, til det ligger tomtene for langt fra brattkanten i øst. Stabiliteten av utsprengt byggegrop er ikke vurdert, da dette ligger utenfor oppdraget. Fra nøsteområdet går den østlige plangrensen mot nordøst i 65 m lengde til foten av brattkanten. I dette området ligger det grovblokket ur noe utover flaten nedenfor, se foto nr 3. Nye utfall kan forventes fra overheng og fra de oppsprukkete partiene. Utfallene vil neppe gå mye lenger enn de ytterste blokkene og faregrensen er lagt i ytterkant av uren, slik som vist på fig.1. Videre mot nord er det bygget to hus i planområdet inn mot brattkanten. Ovenfor disse husene kan det heller ikke ses bort fra at utfall vil forekomme. Det sørligste huset er plassert utenfor faregrensen som ligger ca 5 m øst for huset. Ovenfor hus nr 2 fra sør er brattkanten høyere, og den ligger nærmere huset. I fjellveggen finnes det 4 avløste partier med blokker opptil ca 1 m³, se foto nr 4. Ved fjellfoten ligger det flere blokker på 2 5 m³, og en stor blokk på ca 50 m³.

9 Rapport nr.: Side: 9 / Rev.: 0 Foto nr 3. Brattkanten i søndre del av planområdet med overheng og ur dannet av steinsprang nedenfor. Sprekkeretning langs lagflaten (under overheng) og to loddrette sprekkeretninger kan tydelig ses. Fra de avløste partiene i fjellsiden er det sannsynlig at det med tiden vil forekomme utfall, se foto nr 4. Faregrensen for utfall er vist på fig. 1. Huset er ikke plassert som vist på kartet, det ligger 3-4 m lenger vest og ca ca 6 m lengre nord enn vist. Avstanden fra husvegg til fjellfoten er ca 17 m.

10 Rapport nr.: Side: 10 / Rev.: 0 Foto nr 4. Flere oppsprukkete og avløste partiet ovenfor nest sørligste hus kan ses i fjellsiden. Det er mulig å sikre huset mot steinsprang slik at kravene i plan- og bygningsloven blir oppfylt. Den enkleste metoden er sannsynligvis å bygge en sikringsvoll av stein/løsmasser mellom huset og brattkanten, eventuelt et kraftig fanggjerde av wirenett. Teknisk sett kan sikringen også foretas med bolting og nett i fjellsiden med dette er sannsynligvis en dyrere løsning. NGI kan prosjektere et sikringstiltak dersom dette er ønskelig Lekeområder. Lekeområdet har en utstrekning på ca 100 m og består i hovedsak av ballfelt, klatreapparater, husker og sandkasser. Ovenfor ballfeltet ligger det en oppsprukket skrent med flere avløste blokkpartier i den sørlige delen, og en skrent med grov ur nedenfor i den nordlige delen. Steinblokker har nådd ca 13 m ut fra fjellfoten. Foto nr 5 er et oversiktsbilde over denne delen av fjellsiden.

11 Rapport nr.: Side: 11 / Rev.: 0 Foto nr 5. Oppsprukkete og avløste partier i skrenten ovenfor ballfeltett Nord for ballfeltet stikker det fram et markert bratt parti som er tildels sterkt oppsprukket, med flere loddrette sprekker frem mot fronten. Partiet har en åpen baksprekk, se foto nr 6. Sprekkene er gamle, og det er ikke mulig å se nyere bevegelser. Det sprekkeavgrensete området har en dybde på ca 20 m. Fronten av dette partiet utgjøres av en nær vertikal klippeformasjon, se foto nr 7. Partiet hviler på den nær horisontale lagflaten som heller noe inn i fjellsiden, og som er årsaken til at fronten kan stå så bratt. På sikt er det imidlertid tvilsomt om partiet vil forbli stabilt.

12 Rapport nr.: Side: 12 / Rev.: 0 Foto nr 6. Baksprekk i bratt fjellparti ovenfor ballfeltet Det er lite sannsynlig at hele dette partiet vil falle ut i ett stykke, mest sannsynlig vil det skje utfall fra fronten fra avløste partier, se foto nr 8.

13 Rapport nr.: Side: 13 / Rev.: 0 Foto nr 7. Fronten av det loddrette partiet mellom ballfeltet og området for husker. Oppsprukkete og avløste blokker kan ses i foten.

14 Rapport nr.: Side: 14 / Rev.: 0 Foto nr 8. Avløst parti i fronten av klippefremspringet mellom ballfelt og husker. Ovenfor huskeområdet ligger det urmasser som skyldes nedfall fra skrenten bak, der det finnes flere avløste partier. Ved det planlagte sandkasseområdet, der det i dag henger en huske, ligger det store blokker utenfor foten av skrenten, se foto nr 9. Flere overheng kan ses i skrenten bak hvor det fortsatt kan forekomme utfall. Som nevnt innledningsvis foreligger det ingen kvantitative krav til sikkerhet for lekeområder. Hvilke krav som skal gjelde for slike områder bør kunne fastsettes av Statens bygningstekniske etat (BE) eller av kommunen. Vi har imidlertid tegnet inn grenselinjen for det vi mener er rekkevidden for blokker med en sannsynlighet 1/1000 pr år.

15 Rapport nr.: Side: 15 / Rev.: 0 Foto nr 9. Store blokker ovenfor det planlagte sandkasseområdet Rekkehus Ovenfor det sørligste rekkehuset ligger en fjellskrent med flere baksprekker, se foto nr 10.

16 Rapport nr.: Side: 16 / Rev.: 0 Foto nr 10. Baksprekker i fjellskrent ovenfor sørlig rekkehus. Fra denne skrenten har det forekommet utfall av store blokker. Blokkene som ligger lengst ut kan tenkes å være moreneblokker som er plukket løs fra skrenten av isen, men vi ser ikke bort fra at blokkene kan skyldes steinsprang, se foto nr 11. Blokkene ligger utenfor den planlagte plasseringen av rekkehusene, dvs at rekkehusene ligger nærmere fjellsiden enn blokkene. Foto nr 11. Store blokker utenfor det sørligste rekkehuset Utenfor rekkehus nr 3 regnet fra sør ligger det også en stor blokk som kan skyldes steinsprang, og like nord for rekkehus nr 6 ligger en liknende blokk. I

17 skrentene bak er det flere oppsprukkete partier med potensial for fremtidige utfall. Rapport nr.: Side: 17 / Rev.: 0 I ett område kan det ses nokså nylig oppsprekking i foten av et avløst parti, se foto nr 12. Foto nr 12. Oppsprekking og relativt fersk knusing langs baksprekk som tyder på nyere bevegelser. Grensen for steinsprang med sannsynlighet 1/1000 er trukket noe inn i forhold til de ytterste registrerte blokkene, fordi blokkene dels kan være moreneblokker, og dels er de få i antall, slik at sannsynligheten for at blokker i fremtiden skal nå like langt er mindre enn 1/1000 pr år. De tre sørligste rekkehusene ligger alle innenfor faregrensen, de tre nordligste ligger i ytterkant av grensen.

18 3.2.4 Eneboliger i nord Rapport nr.: Side: 18 / Rev.: 0 Lengst i nord er det planlagt fire eneboliger. Skrenten bak husene blir lavere i dette området og muligheten for steinsprang er generelt mindre enn lenger sør. Ovenfor det sørligste huset ligger det urmasser og det finnes oppsprukkete partier i fjellsiden ovenfor, se foto nr 13. Foto nr 13. Oppsprukket parti med overheng i fjellsiden ovenfor den sørligste eneboligen. Det ligger også urmasser ned mot dette huset. Vi regner med at huset akkurat ligger utenfor faresonen 1/1000 pr år. Videre mot nord avtar faren for steinsprang ytterligere. I skrenten øst for det nest nordligste huset ligger en avløst blokk under et overheng, se foto nr 14.

19 Med tiden kan denne velte frem, men vi regner ikke med at steinsprang herfra vil nå huset slik det er planlagt. Rapport nr.: Side: 19 / Rev.: 0 Foto nr 14. Avløst blokk ved nest nordligste hus. Faregrensen for steinsprang i dette området følger i store trekk foten av brattkanten, og husene ligger dermed utenfor fareområdet Sikringstiltak Det er teknisk sett mulig å sikre området mot steinsprang. I en del av områdene vil dette være relativt kostbart, i andre områder kan tiltakene økonomisk sett være fordelaktige med tanke på at området da kan utnyttes i større grad. Eventuell vurdering og planlegging av sikringstiltak må foretas etter en ny grundig befaring. NGI kan utføre dette arbeidet om ønskelig.

20 Kontroll- og referanseside/ Review and reference page Dokumentinformasjon/Document information Dokumenttittel/Document title Hedlemyra, Haganes, Fjell - Vurdering av fare for skred Dokument nr/document No Dokumenttype/Type of document Rapport/Report Teknisk notat/technical Note Oppdragsgiver/Client Reidar Vallestad AS Emneord/Keywords Steinsprangfare, faregrense for skred Distribusjon/Distribution Fri/Unlimited Begrenset/Limited Ingen/None Dato/Date 16. september 2008 Rev.nr./Rev.No. 0 Stedfesting/Geographical information Land, fylke/country, County Norge Kommune/Municipality Fjell Sted/Location Haganes Kartblad/Map Havområde/Offshore area Feltnavn/Field name Sted/Location Felt, blokknr./field, Block No. UTM-koordinater/UTM-coordinates Dokumentkontroll/Document control Kvalitetssikring i henhold til/quality assurance according to NS-EN ISO9001 Rev./ Rev. Revisjonsgrunnlag/Reason for revision Egenkontroll/ Self review av/by: Sidemanns -kontroll/ Colleague review av/by: Uavhengig kontroll/ Independen t review av/by: Tverrfaglig kontroll/ Interdisciplinary review av/by: 0 Originaldokument KL UD Dokument godkjent for utsendelse/ Document approved for release Dato/Date Sign. Prosjektleder/Project Manager Karstein Lied

21

22