Oddvar Bringo. Nes, Liaset - Skredfarevurdering hyttefelt. Utgave: 1 Dato:

Transkript

1 Nes, Liaset - Skredfarevurdering hyttefelt Utgave: 1 Dato:

2 Nes, Liaset - Skredfarevurdering hyttefelt 2 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapporttittel: Nes, Liaset - Skredfarevurdering hyttefelt Utgave/dato: 1 / Arkivreferanse: - Lagringsnavn skredfarevurdering.docx Oppdrag: Nes, Liaset - Skredfarevurdering hyttefelt Oppdragsbeskrivelse: Skredfarevurdering planlagt hyttefelt. Oppdragsleder: Kalle Kronholm Fag: Samferdsel infrastruktur Tema Geoteknikk, geologi Leveranse: Analyse Skrevet av: Kvalitetskontroll: Kalle Kronholm Petter Snilsberg

3 Nes, Liaset - Skredfarevurdering hyttefelt 3 FORORD Asplan Viak har vært engasjert av for å gjennomføre en detaljert skredfarevurdering for et planlagt hyttefelt ved Liaset, Nes kommune. Torger Kolsrud ved HallingKonsult har bidratt med informasjon om planene for området. Kalle Kronholm har vært oppdragsleder for Asplan Viak, og har gjennomført oppdraget. Ål, Kalle Kronholm Oppdragsleder Petter Snilsberg Kvalitetssikrer

4 Nes, Liaset - Skredfarevurdering hyttefelt 4 SAMMENDRAG Det er gjennomført en detaljert skredfarevurdering for et planlagt hyttefelt ved Liaset, Nes kommune. Det planlegges hytter med en enkelt boenhet. Disse og tilhørende uteareal skal tilfredsstille kravene om sikkerhet mot skred for nybygg i sikkerhetsklasse S2, der den årlige sannsynlighet for skred ikke må overskride 1/1000. Faresonekartleggingen er basert på følgende arbeid: - Gjennomgang av historiske skredhendelser - Klimaanalyse - Befaring - Terrenganalyse Følgende skredtyper er aktuelle i området: - Snøskred - Løsmasseskred - Steinskred - Sørpeskred Bare snøskred kan nå inn i planområdet med en årlig sannsynlighet som overskrider 1/1000. Snøskred inn i planområdet vil være av meget begrenset størrelse, og vil følge en forsenkning i terrenget. Faresonen påvirker en begrenset del av planområdet. Alle de planlagte hyttetomter tilfredsstiller lovverkets krav til sikkerhet mot skred for bygg i sikkerhetsklasse S2. Ved oppgradering av traktorvegen nord i planområdet må det sikres at faren for løsmasseskred ikke øker. Dette gjøres ved tilstrekkelig kontroll med overvann, for eksempel gjennom stikkrenner med tilstrekkelig dimensjon samt grøfter på oversiden av vegen. Dessuten må helningen på eventuelle løsmasseskjæringer og fyllmasse på nedsiden av vegen ikke være for bratt. Terrenget der traktorvegen skal oppgraderes er ikke spesielt bratt, og vi anser det som fullt ut mulig å følge disse anbefalingene. Oppgradering av stikkrenner var under befaring påbegynt. De anvendte rør med diameter på 700 mm anses som tilstrekkelige for å håndtere vannet fra bekken i flomsituasjoner.

5 Nes, Liaset - Skredfarevurdering hyttefelt 5 INNHOLDSFORTEGNELSE Sammendrag Innledning Befaring Kartgrunnlag Forbehold og avgrensninger Krav til sikkerhet mot skred Områdebeskrivelse Topografi, vegetasjon og geologi Kotegrunnlag og terrengmodell Inngrep i terrenget Klima Opplysninger om tidligere skred Tidligere kartlegginger Observasjoner i terreng Vurdering av skredfare Aktuelle skredtyper Steinskred Snøskred Løsmasseskred Sørpeskred Faresoner for skred Kommentarer til bekken Tiltak Konklusjon Referanseliste...19 KARTBILAG Kartbilag 1: Faresoner for skred med nominell årlig sannsynlighet på 1/1000.

6 Nes, Liaset - Skredfarevurdering hyttefelt 6 1 INNLEDNING er engasjert av til å gjennomføre en skredfarevurdering for et planlagt hyttefelt ved Liaset i Nes kommune (Figur 1). Ifølge oppdragsgiver planlegges det hytter hver med en enkelt boenhet. Deler av planområdet er dekket av aktsomhetssoner for snøskred. Det ønskes derfor en detaljert skredfarevurdering for området. 1.1 Befaring Den 28. oktober 2013 gjennomførte oppdragsgiver og Kalle Kronholm, Asplan Viak en befaring i området. De nedre deler av skrentene vest for og øst for planområdet ble befart til fots. Dessuten ble bekken fra nord befart opp til kote 930. Under befaringen var det ikke snø i terrenget, og det var god sikt. 1.2 Kartgrunnlag Vi har anvendt den offentlig tilgjengelige, nasjonalt dekkende terrengmodell med celler på 10 m x 10 m. Dessuten har vi anvendt flyfoto over området, blant annet fra kart.finn.no og GeoCache tjenester levert av Geodata AS. Fra HallingKonsult AS har vi mottatt en foreløpig skisse over planlagt arealbruk i planområdet (Figur 2). Denne er datert og er sist utskrevet Forbehold og avgrensninger Vurderingene er gjennomført på bakgrunn av dagens vegetasjon.

7 Nes, Liaset - Skredfarevurdering hyttefelt 7 Figur 1 Oversiktskart med planområde vist med blå strek. Aktsomhetssoner for snøskred er indikert med rød farge.

8 Nes, Liaset - Skredfarevurdering hyttefelt 8 Figur 2 Utsnitt av planskisse. Oversendt fra HallingKonsult AS.

9 Nes, Liaset - Skredfarevurdering hyttefelt 9 2 KRAV TIL SIKKERHET MOT SKRED Byggteknisk forskrift TEK definerer krav til sikkerhet mot skred for nybygg og tilhørende uteareal. Kravene er definert som maksimale sannsynligheter for at skred kan nå objektet, og sier ikke noe om trykkpåvirkning. Lovverket inndeler bygg i tre sikkerhetsklasser (Tabell 1). Tabell 1 Sikkerhetsklasser ved plassering av byggverk i skredfareområde. Sikkerhetsklasse for skred Konsekvens Største nominelle årlige sannsynlighet S1 liten 1/100 S2 middels 1/1000 S3 stor 1/5000 I Veiledning om tekniske krav til byggverk fra Direktoratet for byggkvalitet gis retningsgivende eksempler på byggverk som kommer inn under de ulike sikkerhetsklassene for skred. Ifølge oppdragsgiver planlegges det hytter hver med en enkelt boenhet. Den typen bebyggelse ligger under sikkerhetsklasse S2: Sikkerhetsklasse S2 omfatter tiltak der et skred vil føre til middels konsekvenser. Dette kan eksempelvis være byggverk der det normalt oppholder seg anslagsvis maksimum 10 personer og/eller der det er middels økonomiske eller andre samfunnsmessige konsekvenser. Eksempler på byggverk som kan inngå i denne sikkerhetsklassen er enebolig, tomannsbolig, fritidsbolig med inntil to boenheter, små bygg for næringsdrift, mindre driftsbygninger i landbruket, samt mindre kaier og havneanlegg. For bygninger som inngår i sikkerhetsklasse 2 kan kravet til sikkerhet for tilhørende uteareal reduseres til sikkerhetsnivået som er angitt for sikkerhetsklasse S1 (1/100). Dette fordi eksponeringstiden for personer og dermed faren for liv og helse normalt vil være vesentlig lavere utenfor bygningene. Vurderingene er derfor foretatt i forhold til kravene for nybygg i sikkerhetsklasse S2.

10 Nes, Liaset - Skredfarevurdering hyttefelt 10 3 OMRÅDEBESKRIVELSE Det vurderte planområdet ligger omtrent 8 km sør for Nesbyen, Nes kommune. Planområdet ligger omtrent 5 km vest for Bromma Fjorden i Hallingdal. Den nedre delen av planområdet grenser opp til Fetjaåne rundt kote 800, mens den øvre del av planområdet ligger rundt kote Topografi, vegetasjon og geologi Vest for planområdet ligger Bærsenden (1053 m o.h.). Skrenten fra Bærsenden ned mot planområdet består av to nesten vertikale skrenter adskilt av et mindre bratt parti på rundt 30 (Figur 3). Under den nederste av de bratte skrentene er det en mindre ur. Denne er dannet ved utfall av steinblokker siden siste istid. I de slakere parti er det skog, hovedsakelig gran og bjørk. I foten av skrenten går det en traktorveg, og øst for denne løper det en naturlig rygg (Figur 4). Høyden på ryggen er omtrent 5 m over traktorvegen. Nordøst for planområdet ligger Venåsen (995 m o.h.) og ryggen som strekker seg herfra mot sør. Sørvest siden av ryggen ned mot planområdet er stedvis brattere enn 30. Det er to tydelige og flere mindre tydelige fjellhamre i dagen (Figur 5). Den største av hamrene ligger øst for planområdet. Denne fjellsiden er dekket med skog, hovedsakelig gran. Berggrunnen i området består av kvartsitt, gabbro og amfibolitt. I de brattere deler av terrenget er det fjell i dagen. I mindre bratte deler av terrenget er det et tynt løsmassedekke bestående av morene. I de vestlige deler av planområdet er tykkelsen av morenemassen betydelig. Figur 3 Skrenten nedenfor Bærsenden, vest for planområdet.

11 Nes, Liaset - Skredfarevurdering hyttefelt 11 Figur 4 Traktorveg i foten av skrenten vest for planområdet. Den naturlige ryggen til høyre i bildet løper omtrent nord-sør. Figur 5 Den største fjellhammeren på ryggen opp mot Venåsen, nordøst for planområdet. En mindre bekk renner gjennom planområdet fra nord. Bekken starter ved Skardtjern rundt kote 965 nord for planområdet. Fra utløpet ved Skardtjern løper bekken gjennom relativt bratt terreng før den løper inn i planområdet. I planområdet går vegen over bekken flere ganger. Flere steder er det etablert stikkrenner i plast med diameter på 700 mm (Figur 6). Dette planlegges ifølge oppdragsgiver gjennomført på alle krysninger. Det var under befaringen ingen tydelige bekkefar fra fjellsiden nordøst for planområdet.

12 Nes, Liaset - Skredfarevurdering hyttefelt 12 Figur 6 Utløp av stikkrenne under vegen rundt kote Kotegrunnlag og terrengmodell Kartverkets terrengmodell med cellestørrelse på 10 m x 10 m er anvendt. Fra denne har vi beregnet terrenghelning. Alle operasjoner ble utført i programvaren ArcGIS Terrengmodellen får ikke med alle mindre skrenter, men representerer terrenget relativt bra. Vi har også anvendt et kart med koter med 1 m ekvidistanse, men dette grunnlaget er ikke benyttet til å konstruere en terrengmodell. 3.3 Inngrep i terrenget Nedenfor skrenten vest for planområdet er det etablert en traktorveg i forsenkningen. Det har vært relativ liten masseutskiftning i forbindelse med etablering av vegen. I fjellsiden nordøst for planområdet, rett utenfor planavgrensningen, er det etablert en traktorveg. Ifølge oppdragsgiver er denne minst 50 år gammel, og var sist i bruk for år siden. Det har vært liten masseforflytning i forbindelse med etablering av vegen, og det er ikke etablert stikkrenner under vegen.

13 Nes, Liaset - Skredfarevurdering hyttefelt Klima Det er foretatt en grov vurdering av klima i området. Vi mener at i dette tilfellet vil ikke en mer detaljert vurdering av klima føre til større nøyaktighet i vurderingene. Området er forholdsvis nedbørfattig, men i løpet av vinteren kan det bygges opp et betydelig snødekke. Nedbør kommer ofte med vind fra vest, men i situasjoner med store nedbørmengder er vindretningen ofte fra øst eller sørøst. 3.5 Opplysninger om tidligere skred I den nasjonale skreddatabasen ( er det ikke registrert skred i eller i nærheten av planområdet. En kartanalyse viser at det har gått et mindre fjellskred på sørsiden av Skurvåsen, omtrent 2 km vest for planområdet. Alderen på dette er ikke kjent. Oppdragsgiver har opplyst at det i forbindelse med etablering av traktorvegen vest for planområdet for år siden gikk et mindre løsmasseskred. Bredden på dette var rundt 10 m. Fallhøyden på skredet var begrenset til noen få meter. 3.6 Tidligere kartlegginger Det finnes aktsomhetskart for snøskred og aktsomhetskart for steinsprang for området. Store deler av planområdet ligger i aktsomhetssonen for snøskred. Vi er ikke kjent med tidligere detaljvurderinger av skredfare ved eller i nærheten av planområdet. 3.7 Observasjoner i terreng Bortsett fra urene nedenfor skrentene vest for og fjellhamrene nordøst for planområdet ble det ikke observert spor etter skred. Langs bekken var det ingen tegn på erosjon eller tidvis stor vannføring.

14 Nes, Liaset - Skredfarevurdering hyttefelt 14 4 VURDERING AV SKREDFARE 4.1 Aktuelle skredtyper Topografi, geologi, klima, observasjoner ved befaringen samt registrerte skredhendelser gjør at følgende skredtyper er mest aktuelle i det vurderte området: - Steinskred - Snøskred - Løsmasseskred - Sørpeskred Vurderinger for hver av disse skredtypene er beskrevet i de følgende avsnittene. Vurderingene er foretatt for skred som er dimensjonerende for sikkerhetskravet for nybygg i sikkerhetsklasse S Steinskred Steinskred av betydelig volum er bare aktuelt i terrenget rundt den største fjellhammeren øst for planområdet. Den årlige sannsynligheten for at dette skal skje vurderes som betydelig lavere enn 1/1000. Dette scenario vil derfor ikke ha vesentlig betydning for faresoner i planområdet. Utfall av enkeltblokker kan forekomme i fjellsiden vest for planområdet, nedenfor Bærsenden. På grunn av vegetasjonen og terrengets form vil blokker herfra stoppe før de kommer inn i planområdet. Det er derfor ikke foretatt beregninger av rekkevidde på blokker herfra. Utfall av enkeltblokker kan også forekomme i fjellsiden nordøst og øst for planområdet. Utfall vil være hyppigst fra den største fjellhammeren, som er relativt oppsprukket (Figur 5). Blokker herfra vil hovedsakelig stoppe i ura nedenfor. Blokker som ruller forbi ura vil bevege seg øst om planområdet. Utfallfrekvensen av blokker fra området vest for den største fjellhammeren vil være relativt lav. Rekkevidden av blokker vil begrenses av vegetasjonen, den lave terrenghelningen samt løsmassedekket, som betyr at blokker vil miste mye energi ved treff med bakken. Sannsynligheten for steinsprang inn i planområdet er betydelig lavere enn sikkerhetskravet på 1/ Snøskred Snøskred kan utløses i fjellsiden vest for planområdet, nedenfor Bærsenden. På grunn av terrengets helning, vil snøskred ha begrenset volum, men relativt høy frekvens. Begrenset skredvolum kombinert med skog og den naturlige vollen nederst i skrenten betyr at dimensjonerende snøskred herfra ikke vil nå inn i planområdet. Nord og nordøst for planområdet er flere områder bratte nok til at snøskred kan utløses. Skogen vil redusere sannsynligheten for utløsning og vil redusere rekkevidden på eventuelle snøskred. I området nord for planområdet (A i Figur 7) vil årlig sannsynlighet for utløsning av snøskred være mindre enn 1/1000, og det er derfor ingen faresone for dimensjonerende snøskred inn i planområdet.

15 Nes, Liaset - Skredfarevurdering hyttefelt 15 Nordøst for planområdet er det glissen vegetasjon i enkelte av de potensielle utløsningsområdene (B og C i Figur 7). Her kan det under spesielle forhold utløses snøskred. Det potensielle utløsningsområdet markert med B i Figur 7 ligger bak en liten rygg, der det kan samles en del snø med vind fra nord og nordvest. Området er relativt lite og eventuelle snøskred vil være av meget begrenset størrelse. Vi er ikke kjent med beregningsmodeller som kan modellere utbredelse av små skred tilfredsstillende, og har derfor vurdert utbredelsen basert på erfaring og skjønn og ut ifra terrenget. Snøskred vil kanaliseres av en forsenkning i terrenget og kan nå litt inn i planområdet. Dimensjonerende snøskred vil ikke kunne nå fram til tomt H7 (Figur 2), men vil trolig stoppe i det noe slakere terrenget nord for tomt H7. Figur 7 Terrenghelning i og rundt planområdet. Punktene A, B og C er beskrevet i teksten.

16 Nes, Liaset - Skredfarevurdering hyttefelt 16 I området markert med C i Figur 7 samt området sørøst for C, er de potensielle utløsningsområdene adskilt av bratte områder med fjell i dagen og det er skog. Eventuelle snøskred som utløses, vil være av begrenset volum. Det er ingen tydelige forsenkninger i terrenget til å samle og lede skredmassene. Utbredelsen av snøskred vil derfor være begrenset, og den årlige sannsynligheten for snøskred herfra inn i planområdet er mindre enn 1/1000. Skogen i området nord og nordøst for planområdet er viktig for at dagens sikkerhetsnivå mot snøskred opprettholdes. Flatehogst i dette området vil føre til økt sannsynlighet for snøskred inn i planområdet, men faresonen for snøskred beskrevet ovenfor vil bare utvides med noen meter og det vil ikke komme flere faresoner inn i planområdet. 4.4 Løsmasseskred Den ene rapporterte skredhendelse med løsmasseskred vest for planområdet viser at løsmasseskred ikke kan utelukkes. Observasjoner i løsmasseskjæringer i området indikerer at morenemassen er relativt grovkornet, og trolig vil drenere vann relativt bra. Vi antar derfor at løsmasseskred hovedsakelig vil forekomme i forbindelse med inngrep i terrenget. Den årlige sannsynligheten for løsmasseskred inn i planområdet er betydelig mindre enn sikkerhetskravet på 1/ Sørpeskred Terrenget nord for planområdet er for bratt til å være utløsningsområde for sørpeskred. Vi antar derfor at den årlige sannsynlighet for utløsning av denne skredtypen er betydelig lavere enn 1/1000. Gitt det aktuelle sikkerhetskravet er det derfor ikke inntegnet faresoner for sørpeskred inn i planområdet. 4.6 Faresoner for skred Faresoner for skred med nominell årlig sannsynlighet på 1/1000 er vist i Kartbilag 1. Snøskred er den dimensjonerende skredtypen, men bare en liten del av planområdet er berørt av faresonen. Tomt H7 er nærmest faresonen, men tomta er ikke berørt av faresonen. 4.7 Kommentarer til bekken Bekken gjennom planområdet har et relativt begrenset nedslagsfelt. Det var ingen tydelige spor etter stor vannføring. Allikevel må det tas hensyn til at det kan være relativt stor vannføring i bekken, spesielt i situasjoner med snøsmelting og nedbør som regn. De siste årene har øvre Hallingdal hatt en del situasjoner med intens lokal nedbør. På grunn av forventede klimaendringer vil slike situasjoner trolig bli mer hyppige.

17 Nes, Liaset - Skredfarevurdering hyttefelt 17 5 TILTAK Bare en liten del av planområdet er berørt av faresoner for skred med årlig sannsynlighet som overstiger 1/1000. Ingen av de planlagte tomtene er berørt av faresonen. Vi anbefaler derfor å gjennomføre planmessige tiltak, der man planlegger utbygging og eventuelle inngrep utenfor faresonen, slik det allerede er gjort. Ingen videre tiltak er da nødvendige for å opprettholde sikkerhetskravet til nybygg i sikkerhetsklasse S2 (hytter med en enkelt boenhet). Stikkrenner som leder bekken under vegen i feltet må dimensjoneres tilstrekkelig. Under befaringen var det allerede etablert flere nye stikkrenner. Disse var plastrør med diameter på 700 mm. Dette mener vi er tilstrekkelig. Ifølge Bringo var det planlagt å bytte eksisterende betongrør med denne typen plastrør med samme dimensjon. Kjøving av stikkrenner er vanskelig å unngå selv om de dimensjoneres riktig. Vegen som er planlagt til den øverste delen av feltet går langs en eksisterende traktorveg. Etablering av veger i bratt terreng er en av hovedårsakene til løsmasseskred, også i øvre Hallingdal. Det er derfor viktig å konstruere vegen slik at faren for løsmasseskred inn i planområdet ikke øker. Ved utbygging av traktorvegen må man sørge for tilstrekkelig kontroll med overvann. Dette gjøres blant annet ved etablering av drensgrøft på oversiden av vegen samt stikkrenner. Vi anbefaler dessuten å holde volumet på fyllingen minst mulig og å unngå for bratt helning på eventuelle løsmasseskjæringer i overkant av vegen og på fyllingen nedenfor vegen. Håndbok 274 fra Statens vegvesen (SVV, 2012) gir anbefaler om helninger basert på kornstørrelser i fyllingsmassene. Typiske anbefalte maksimale helninger for grov morene er 1:1,5. Terrenget rundt traktorvegen er ikke spesielt bratt og disse anbefalingene vil trolig kunne følges. For å opprettholde dagens sikkerhet mot skred, bør skogen nordøst for planområdet pleies. Hogst av skogen vil øke faren for snøskred, løsmasseskred og steinsprang inn i planområdet. Allikevel mener vi ikke at flatehogst vil føre til vesentlig endring av faresonene under dagens forhold.

18 Nes, Liaset - Skredfarevurdering hyttefelt 18 6 KONKLUSJON Store deler av det vurderte området tilfredsstiller lovverkets krav til sikkerhet mot skred for nybygg i sikkerhetsklasse S2, der den nominelle årlige sannsynlighet for skred ikke skal overskride 1/1000. Bare en liten tunge nordøst i planområdet tilfredsstiller ikke sikkerhetskravene. Det er ingen planlagte tomter innenfor faresonen for skred. Vi anbefaler derfor bare å gjennomføre planmessige tiltak ved ikke å planlegge nybygg i dette området. Etablering av en større veg langs traktorvegen nord i planområdet bør gjennomføres slik at faren for løsmasseskred inn i planområdet ikke øker. Dette gjøres ved tilstrekkelig dimensjonering av stikkrenner og kontroll av overvann ved grøfting, samt å unngå for bratte løsmasseskråninger på overside og nedside av veg. Dette lar seg fint gjøre i det terrenget ved traktorvegen. Skogen nordøst for planområdet betyr redusert sannsynlighet for å få skred inn i planområdet. Allikevel vil ikke hogst av skogen ha vesentlig betydning for utbredelsen av faresonene i planområdet. Vi anser det derfor ikke som nødvendig å stille krav om skjøtsel av skogen.

19 Nes, Liaset - Skredfarevurdering hyttefelt 19 7 REFERANSELISTE Statens vegvesen. (2012). Håndbok Grunnforsterkning, fyllinger og skråninger. 352 s.