Hammaren Utvikling AS. Rossåsen - Detaljert skredfarevurdering. Utgave: 1 Dato:

Transkript

1 Rossåsen - Detaljert skredfarevurdering Utgave: 1 Dato:

2 Rossåsen - Detaljert skredfarevurdering 2 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapporttittel: Rossåsen - Detaljert skredfarevurdering Utgave/dato: 1 / Arkivreferanse: - Lagringsnavn rossåsen - detaljert skredfarevurdering.docx Oppdrag: Detaljregulering Rossåsen Oppdragsbeskrivelse: Detaljregulering boligområde Oppdragsleder: Trygve Valen Fag: Plan og urbanisme Tema Reguleringsplan Leveranse: Analyse Skrevet av: Kvalitetskontroll: Kalle Kronholm Henrik Langeland

3 Rossåsen - Detaljert skredfarevurdering 3 FORORD Asplan Viak har vært engasjert av for å utføre en detaljert skredfarevurdering for et byggefelt ved Rossåsen, Sandnes kommune. Trygve Valen har vært oppdragsleder for Asplan Viak. Ål, Kalle Kronholm Ansvarlig for skredfarevurdering Henrik Langeland Kvalitetssikrer

4 Rossåsen - Detaljert skredfarevurdering 4 SAMMENDRAG Det er gjennomført en detaljert skredfarevurdering for en reguleringsplan nedenfor Rossåsen, Sandnes kommune. Planområdet ligger utenfor aktsomhetssoner for snøskred, steinsprang og jord- og flomskred. På grunn av en bratt skråning ovenfor planområdet og ur ved foten av denne, ønskes det allikevel en detaljert vurdering av faren for skred i henhold til kravene til sikkerhet mot skred gitt i TEK10. Plan- og bygningsloven og TEK10 stiller krav om sikkerhet mot skred for nybygg eller tilbygg på eksisterende bygg og tilhørende uteareal. Endelig arealbruk er ikke bestemt, og vi har derfor vurdert alle skredtyper opp mot kravene til bygg i sikkerhetsklasse S1, S2 og S3. Kravene til sikkerhet mot skred i de tre vurderte sikkerhetsklassene er at årlig sannsynlighet for skred eller sekundæreffekter av skred ikke må overskride henholdsvis 1/100, 1/1000 og 1/5000. Fare for alle typer skred i bratt terreng er vurdert på bakgrunn av følgende arbeid: - Befaring - Terrenganalyse - Klimaanalyse - Utløpsberegninger - Historiske opplysninger - Tidligere vurderinger - Erfaring Store deler av planområdet tilfredsstiller lovverkets krav til sikkerhet mot skred i de tre vurderte sikkerhetsklassene. En smal stripe av planområdet, ved foten av skråningen opp mot Rossåsen, er berørt av faresoner for skred med årlig sannsynlighet på 1/1000 (S2) og 1/5000 (S3). I planområdet er det ikke faresoner for skred med årlig sannsynlighet på 1/100 (S1). De utarbeidede faresoner må markeres som hensynssoner i det videre planarbeid. Bestemmelser som skal knyttes til hensynssonene i forhold til tillatt arealbruk er gitt i TEK Hvis man ønsker å bygge inn i faresonene, kan det ved foten av skråningen opp mot Rossåsen settes opp en voll/grøft for å stoppe steinblokker. Et steinspranggjerde er også mulig å dimensjonere slik at eventuelle blokker bremses før bebyggelse. Eventuelle tiltak må designes og dimensjoneres etter mer detaljerte undersøkelser. I planarbeidet må det innarbeides rekkefølgebestemmelser som sikrer at sikringstiltak etableres før den sårbare infrastrukturen.

5 Rossåsen - Detaljert skredfarevurdering 5 INNHOLDSFORTEGNELSE Sammendrag.. 3 FIGURLISTE Innledning Mål Grunnlag Krav til sikkerhet mot skred Sikkerhetsklasse S Sikkerhetsklasse S Sikkerhetsklasse S Aktuelle sikkerhetsklasser Vurderte skredtyper Områdebeskrivelse Topografi, vegetasjon og geologi Kotegrunnlag og terrengmodell Klima Opplysninger om tidligere skred Tidligere kartlegginger Vurdering av skredfare Snøskred Løsmasseskred Steinsprang Samlet vurdering Eventuelle sikringstiltak Konklusjon Referanseliste...19

6 Rossåsen - Detaljert skredfarevurdering 6 FIGURLISTE Figur 1. Planområdet (blå strek) med foreløpig arealbruk og beregnet terrenghelning. Områder med grove blokker er indikert med røde sirkler Figur 2. Fjellsiden ovenfor planområdet. Bilde er tatt fra den vestlige delen av planområdet mot sør. Bemerk steinblokkene i den øvre del av skogen Figur 3. Månedsnormaler for nedbør og middeltemperatur temperatur for met.no stasjoner Sviland og Sandnes for normalperioden Data fra eklima.met.no..13 Figur 4. Faresoner for skred vurdert i forhold til kravene i TEK10. Det er ikke faresone for skred med årlig sannsynlighet på 1/100 (S1) i planområdet....16

7 Rossåsen - Detaljert skredfarevurdering 1 7 INNLEDNIN G I forbindelse med en reguleringsplan ved Rossåsen i Sandnes kommune (Figur 1) er vi bedt om å utføre en detaljert skredfarevurdering i forhold til kravene i byggteknisk forskrift (TEK10). Vi har tidligere utført en grov vurdering av fare for skred i planområdet (Asplan Viak notat datert ). Rapporten bygger videre på det tidligere notatet, og deler av notatet er gjengitt her. Figur 1. Planområdet (blå strek) med foreløpig arealbruk og beregnet terrenghelning. Områder med grove blokker er indikert med røde sirkler.

8 Rossåsen - Detaljert skredfarevurdering Mål Målet med skredfarevurderingen har vært å tegne faresoner for skred i forhold til sikkerhetskravene i TEK10. Dersom deler av området ikke tilfredsstiller kravene til sikkerhet mot skred, skal det skisseres mulig sikringstiltak. 1.2 Grunnlag Vurderingene er basert på følgende: - Analyse av en digital terrengmodell. Terrengmodellen er oppbygget fra koter med 1 m ekvidistanse. - Gjennomgang av ortofoto. Disse er levert av Geodata AS. For visualisering i 3D har vi benyttet - Gjennomgang av registrerte historiske skredhendelser i området. - Beregninger av utbredelse av steinsprang med programvaren Rockyfor3d. Inngangsparametre er vurdert fra ortofoto og basert på erfaring. - Befaring i området utført av Angela Kommedal (Asplan Viak) den 18. januar Befaringen ble foretatt til fots langs den øvre avgrensning av planområdet. Under befaringen var det godt sikt og begrenset med snø på bakken. Bilder fra befaringen er brukt til de skredfaglige vurderingene.

9 Rossåsen - Detaljert skredfarevurdering 9 2 KRAV TIL SIKKERHET MOT SKRED Plan- og bygningsloven 28-1 stiller krav om tilstrekkelig sikkerhet mot fare for nybygg og tilbygg: Grunn kan bare bebygges, eller eiendom opprettes eller endres, dersom det er tilstrekkelig sikkerhet mot fare eller vesentlig ulempe som følge av natur- eller miljøforhold. Det samme gjelder for grunn som utsettes for fare eller vesentlig ulempe som følge av tiltak. Byggteknisk forskrift TEK definerer krav til sikkerhet mot skred for nybygg og tilhørende uteareal (Tabell 1). Tabell 1 Sikkerhetsklasser ved plassering av byggverk i skredfareområde. Sikkerhetsklasse for skred Konsekvens Største nominelle årlige sannsynlighet S1 liten 1/100 S2 middels 1/1000 S3 stor 1/5000 I veilederen til TEK10 gis retningsgivende eksempler på byggverk som kommer inn under de ulike sikkerhetsklassene for skred. 2.1 Sikkerhetsklasse S1 Sikkerhetsklasse S1 omfatter tiltak der et skred vil ha liten konsekvens. Dette kan eksempelvis være byggverk der det normalt ikke oppholder seg personer og der det er små økonomiske eller andre samfunnsmessige konsekvenser. Eksempler på byggverk som kan inngå i denne sikkerhetsklassen er garasje, uthus og båtnaust mindre brygger lagerbygning med lite personopphold 2.2 Sikkerhetsklasse S2 Sikkerhetsklasse S2 omfatter tiltak der et skred vil føre til middels konsekvenser. Dette kan eksempelvis være byggverk der det normalt oppholder seg maksimum 25 personer og/eller der det er middels økonomiske eller andre samfunnsmessige konsekvenser. Eksempler på byggverk som kan inngå i denne sikkerhetsklassen er

10 Rossåsen - Detaljert skredfarevurdering 10 enebolig, tomannsbolig og eneboliger i kjede/rekkehus/boligblokk/fritidsbolig med maksimum 10 boenheter arbeids- og publikumsbygg/brakkerigg/overnattingssted hvor det normalt oppholder seg maksimum 25 personer. Byggverk der det er nødvendig å kreve et høyere sikkerhetsnivå ut fra hensynet til personsikkerhet inngår i sikkerhetsklasse S3, eksempelvis sykehjem, skole og barnehage. driftsbygning i landbruket parkeringshus og havneanlegg For bygninger som inngår i sikkerhetsklasse S2 kan kravet til sikkerhet for tilhørende uteareal reduseres til sikkerhetsnivået som er angitt for sikkerhetsklasse S1 (1/100). Dette fordi eksponeringstiden for personer og dermed faren for liv og helse normalt vil være vesentlig lavere utenfor bygningene. 2.3 Sikkerhetsklasse S3 Sikkerhetsklasse S3 omfatter tiltak der et skred vil føre til store konsekvenser. Dette kan eksempelvis være byggverk der det normalt oppholder seg mer enn 25 personer og/eller der det er store økonomiske eller andre samfunnsmessige konsekvenser. Eksempler på byggverk som kan inngå i denne sikkerhetsklassen er eneboliger i kjede/rekkehus/boligblokk/fritidsbolig med mer enn 10 boenheter arbeids- og publikumsbygg/brakkerigg/overnattingssted hvor det normalt oppholder seg mer enn 25 personer skole, barnehage, sykehjem og lokal beredskapsinstitusjon For bygninger som inngår i sikkerhetsklasse S3 kan det vurderes å redusere kravet til sikkerhet for tilhørende uteareal til sikkerhetsnivået som er angitt for sikkerhetsklasse S2 (1/1000), dersom dette vil gi tilfredsstillende sikkerhet for tilhørende uteareal. Momenter som må vurderes i denne sammenheng er eksponeringstiden for personer, antall personer som oppholder seg på utearealet, mv. 2.4 Aktuelle sikkerhetsklasser I de foreløpige skisser til arealbruken er det planer om rekkehus, eneboliger, eneboliger i kjede, leilighetsbygg, lekeplass samt andre typer infrastruktur. Aktuell sikkerhetsklasse for boligene er relativt godt definert i veilederen til TEK10, gjengitt ovenfor. Sikkerhetsklassen avhenger av antall boenheter og antall personer som bruker boligene. Lekeplasser er ikke nevnt i veilederen til TEK10, men faller etter vår vurdering inn under tilhørende uteareal til boligene. Grunnlaget for sikkerhetsklassene er en risikovurdering, der blant annet antall personer og lengden av personopphold i området må tas i betraktning. Etter vår mening må man ta høyde for antatt bruk av lekeplasser når man setter sikkerhetsklasse for lekeplassene. Dersom det forventes stort personopphold ved lekeplassene mener vi området må tilfredsstille kravet for sikkerhetsklasse S2. Ved antatt begrenset personopphold ved lekeplassene mener vi at kravene i sikkerhetsklasse S1 er tilstrekkelig. Det er kommunen som velger endelig sikkerhetskrav. Basert på planlagt arealbruk antar vi at faresoner som avgrenser kravene til sikkerklasse S1 og S2 må vurderes. Dersom eneboliger i kjede legges til rette med mer enn 10 boenheter, vil også S3 være aktuelt. Følgelig har vi vurdert faresoner som svarer til kravene for alle tre sikkerhetsklasser i Tabell 1.

11 Rossåsen - Detaljert skredfarevurdering Vurderte skredtyper I TEK10 er det spesifisert at samlet sannsynlighet for alle skredtyper skal legges til grunn for vurderingen av årlig sannsynlighet. Vi har derfor vurdert følgende skredtyper: - Skred i fast fjell - Skred i løsmasser - Snøskred, inkludert sørpeskred Den endelige vurderingen av skredfare er samlet nominell årlig sannsynlighet for skred, som kan sammenliknes direkte med kravene i Tabell 1.

12 Rossåsen - Detaljert skredfarevurdering 12 3 OMRÅDEBESKRIVELSE Planområdet ligger i Figgjo i Sandnes kommune, men grensende til Time kommune i sørvest og Gjesdal kommune i sørøst (Figur 1). 3.1 Topografi, vegetasjon og geologi Planområdet ligger i en nordøstvendt skråning mellom kote 185 og kote 210. Øvre avgrensning av planområdet ligger omtrent i foten av en brattere skråning ovenfor. Skråningen strekker seg opp til rundt kote 275. Rundt kote 230 er det et brattere parti som strekker seg gjennom hele skråningen (Figur 1). Dette området er bratt og har en vertikal utstrekning på opp til 15 m. Øverst og nederst i skråningen ligger også parti som er brattere enn 30, men disse har betydelig mindre vertikal og horisontal utstrekning. Det er ikke skog i skråningen ovenfor planområdet. I deler av planområdet er det skog bestående hovedsakelig av gran og bjørk (Figur 2). Figur 2. Fjellsiden ovenfor planområdet. Bilde er tatt fra den vestlige delen av planområdet mot sør. Bemerk steinblokkene i den øvre del av skogen. Berggrunnen i området består av gneis (NGU, nasjonal berggrunnsdatabase). Skråningen ovenfor planområdet består av bart fjell, stedvis med et tynt løsmassedekke. I foten av skråningen, omtrent ved øvre avgrensning av planområdet, blir løsmassedekket tykkere, og består av morene (NGU, nasjonal løsmassedatabase). I foten av skrenten, rundt kote 210 og i overkant av skogen, har det det har lagt seg opp en ur (Figur 2). Denne består av blokker som har rullet ut fra de lokale småskrenter i skråningen ovenfor. Det er ikke tegn på bekker i skråningen ovenfor planområdet, og nedslagsfeltet for avrenningen er begrenset av ryggen som går opp mot toppen av Rossåsen (Figur 1).

13 Rossåsen - Detaljert skredfarevurdering Kotegrunnlag og terrengmodell Vi har anvendt k oter med ekvidistanse på 1 m til å lage en digital terrengmodell ( DTM ) med cellestørrelse på 1 m x 1 m. Fra denne har vi beregnet terrenghelning. Terrengmodellen er anvendt til beregning av utbredelse av steinsprang (avsnitt 4.3 ). Alle operasjoner ble utført i programvaren ArcGIS Klima Vi har brukt data fra eklima.met.no til å utføre en klimaanalyse for området. Vi har brukt data fra met.no stasjon Svilan d til å analysere nedbør og snømengde. Stasjonen ligger 230 m o.h. omtrent 8 km nordøst for planområdet. Anvendte månedsnormaler for temperatur er interpolert til met.no stasjon Sandnes, fordi ingen stasjoner i nærheten av planområdet har tilgjengeli ge temperaturdata Normaler Månedsnormalene for nedbør for met.no stasjon Sviland og temperatur for Sandnes for normalperioden er vist i Figur 3. Normalene antas å være representative for planområdet. Området er forholdsvis nedbør rikt med årsnedbør på 1829 mm. Mesteparten av nedbøren kommer på høst en. Planområdet ligger litt høyere enn Sandnes, og vil derfor trolig ha kaldere temperaturer enn vist i Figur 3. Allikevel er temperaturen i planområdet forholdsvis mild. Figur 3. Månedsnormaler for nedbør og middeltemperatur temperatur for met.no stasjon er Sviland og Sandnes for normalperioden Data fra eklima.met.no.

14 Rossåsen - Detaljert skredfarevurdering Ekstremer For at snøskred skal utløses naturlig fra områder som er bratte nok, må det må være en del snø på bakken for at ruhetene i terrenget jevnes ut, det må være lagdeling i snødekket og det må komme betydelige nysnømengder over flere døgn. Ved met.no stasjon Sviland er det registrert snødybder daglig i perioden Over de 120 årene er det bare registrert mer enn 50 cm snø på bakken i 2 perioder: januar 1955 (maks 52 cm) og februar/mars 2010 (maks 68 cm). Snøsesongen området er kort og store nedbørmengder som snø er sjeldne hendelser. I observasjonsperioden er det registrert 3 døgn med minst 100 mm nedbør: 25. juli 1981 (100 mm), 26. oktober 1983 (129 mm) og 15. november 2005 (115 mm). Så store nedbørmengder over et døgn kan forårsake flom og flomskred der terrenget legger til rette for det. 3.4 Opplysninger om tidligere skred I nasjonal skreddatabase er det ikke registrert skred i planområdet. Det er registrert et steinsprang 16. mars 2000 på E39 i Ålgård omtrent 1 km øst for planområdet. Det er flere områder med ur i foten av skrenten (Figur 2). Dette er blokker som siden siste istid har fallt/veltet ut fra de lokale skrentpartiene i skråningen ovenfor planområdet. De største blokker er på rundt 1 m 3, men typisk størrelse er på rundt 0,2 m 3. De største av blokkene har generelt rullet lengst inn i planområdet. Det ble ikke observert ferske utfall. 3.5 Tidligere kartlegginger Aktsomhetskartene for snøskred, steinsprang og løsmasseskred er nasjonalt dekkende, basert på en grov terrengmodell og modellberegninger. Det er ikke aktsomhetssoner for snøskred, steinsprang og løsmasseskred inn i planområdet. Bortsett fra vår egen vurdering fra 2014, er vi ikke kjent med tidligere detaljvurdering av skredfare i området.

15 Rossåsen - Detaljert skredfarevurdering 15 4 VURDERING AV SKREDFARE 4.1 Snøskred Av følgende grunner mener vi at sannsynligheten for snøskred inn i planområdet er begrenset: - De potensielle utløsningsområdene har begrenset vertikal utstrekning. - Perioden med snødekke i område er forholdsvis begrenset og sannsynligheten for dannelse av svake lag i snødekket er liten. - Eventuelle snøskred som utløses vil være med begrenset volum og ha liten utbredelse. Sørpeskred er ikke aktuelt fordi det ikke finnes typiske utløsningsområder ovenfor planområdet. 4.2 Løsmasseskred Det er ikke tegn til naturlige bekker i terrenget ovenfor planområdet og ned gjennom planområdet, og nedslagsfeltet ovenfor planområdet begrenset. Ut fra foto, ortofoto og nasjonal løsmassedatabase vurderer vi at løsmassedekket ovenfor planområdet er tynt. Basert på disse antakelser vurderer vi årlig sannsynlighet for løsmasseskred ned i planområdet som liten. 4.3 Steinsprang Steinsprang er dimensjonerende skredtype i planområdet. Områdene med ur i øvre del av planområdet tyder på tidligere steinsprangaktivitet. På bilder tatt i skogen nedenfor skrenten, er det ikke tegn etter fersk steinsprangaktivitet Beregninger Basert på kartgrunnlaget har vi utført en beregning av sannsynlig utbredelse av blokker som kan løsne fra fjellsiden ovenfor. Vi har brukt modellen Rockyfor3d (Dorren, 2009) med inngangsdata tatt fra bilder, flyfoto samt erfaring. De største blokkene i ura er rundt 1 m 3, men typisk størrelse er på 0,2 m 3. Tetthet på blokker er satt til 2700 kg/m 3. Beregningene er utført uten å ta hensyn til skogens reduserende effekt på utbredelse av steinsprang. Resultatene viser at de fleste blokker vil stoppe før de oppnår betydelig hastighet i skråningen. Sannsynligheten for at blokker vil bevege seg inn i planområdet, på bakgrunn av beregninger og observasjoner, vurderes som liten. Dette fordi det er få blokker som løsner og fordi de fleste som løsner vil stoppe før de kommer inn i planområdet. Få blokker vil bevege seg lenger enn dagens ur.

16 Rossåsen - Detaljert skredfarevurdering 16 Figur 4. Faresoner for skred vurdert i forhold til kravene i TEK10. Det er ikke faresone for skred med årlig sannsynlighet på 1/100 (S1) i planområdet. 4.4 Samlet vurdering Faresoner for skred er vist i Figur 4. Det er faresoner for skred med årlig sannsynlighet på 1/1000 (aktuelt for bygg i sikkerhetsklasse S2) og 1/5000 (S3) i planområdet, men ikke 1/100 (S1). Steinsprang er dimensjonerende skredtype. Ved foten av skråningen ovenfor planområdet ligger det en del tidligere steinsprangmateriale, og det er enkelte lokale brattkanter i skråningen. Steinblokker i bevegelse vil kun i meget sjeldne tilfeller bevege seg forbi ura, og da utelukkende store blokker over 1 m 3. Blokkutfall av denne størrelsen anses som svært sjeldne i dette området.

17 Rossåsen - Detaljert skredfarevurdering Oppfølging i planarbeidet Utbygging må i størst mulig grad styres utenom fareområder. Der dette ikke er praktisk mulig, må det fastsettes hensynssoner med bestemmelser som ivaretar sikkerheten i samsvar med sikkerhetskravene i TEK10. Aktsomhetssonen som tidligere ble utarbeidet i tidligere rapport, overstyres av de her utarbeidede faresoner for skred med årlig sannsynlighet på 1/1000 (krav til S2) og 1/5000 (krav til S3). Faresonene bør innarbeides i planarbeidet ved å markere områdene som hensynssoner. For disse områdene må det være bestemmelser for hvilken type arealbruk som kan tillates uten sikringstiltak (se avsnitt 2.1, 2.2 og 2.3). Det bør også være rekkefølgebestemmelser slik at eventuelle sikringstiltak etableres før den sårbare infrastruktur. 4.6 Eventuelle sikringstiltak Dersom man ønsker å bygge inn i faresonene, må det utføres sikringstiltak. På grunn av begrenset energi og spretthøyde på steinblokker, vil tiltak være forholdsvis enkle. Det kan for eksempel være aktuelt å opparbeide en voll med grøft på oversiden for å stoppe blokker i bevegelse. Denne kan etableres umiddelbart nedenfor ura. Etablering av vollen kan gjøres i forbindelse med andre terrenginngrep. Gjerder/nett som stopper steinblokker i bevegelse kan også være aktuelt, men vil typisk ha større kostnader enn en voll. Eventuelle sikringstiltak bør detaljprosjekteres basert på ytterligere vurderinger enn utført her.

18 Rossåsen - Detaljert skredfarevurdering 18 5 KONKLUSJON På bakgrunn av observasjoner i felt, terrenganalyse, beregninger og erfaring har vi vurdert at en mindre del av planområdet ikke tilfredsstiller kravene til sikkerhet mot skred for bygg i sikkerhetsklasse S2 og S3. Det er altså mindre faresoner for skred med årlig sannsynlighet på 1/1000 og 1/5000 inn i planområdet, men ikke faresoner for skred med årlig sannsynlighet på 1/100 (S1). Dimensjonerende skredtype er steinsprang fra skråningen opp mot Rossåsen. De utarbeidede faresoner må innarbeides i planene som hensynssoner. Til hensynssonene må det knyttes bestemmelser som styrer typer av arealbruk som kan planlegges i disse områdene. Dette er definert i TEK10, 7-3. Hvis man allikevel ønsker å bygge inn i faresonene, kan det ved foten av skråningen opp mot Rossåsen settes opp en voll/grøft for å stoppe steinblokker. Et steinspranggjerde er også mulig å dimensjonere slik at eventuelle blokker bremses før bebyggelse. Eventuelle tiltak må designes og dimensjoneres etter mer detaljerte undersøkelser. I planarbeidet må det innarbeides rekkefølgebestemmelser som sikrer at sikringstiltak etableres før den sårbare infrastrukturen.

19 Rossåsen - Detaljert skredfarevurdering 19 6 REFERANSELISTE Asplan Viak, Detaljregulering Rossåsen Grov skredfarevurdering. Notat datert Dorren L.K.A., Rockyfor3D Description of the complete 3D rockfall model. ecorisq paper, 21 p.