Skredfare i arealplan

Transkript

1 Skredfare i arealplan Aart Verhage Seksjon for skredkunnskap og -formidling Skred- og vassdragsavdelingen Foto NGI 1

2 NVE er høringspart for arealplanar som omfatter eller berører: Vassdrag og vassdragsnære områder, særlig: Flom- og erosjonsutsatte områder, innsnevringer av naturlig vannløp, overflateavrenningsproblematikk Vassdragsmiljø/ allmenne interesser i vassdrag Verna vassdrag og nedbørfelt til verna vassdrag Dammer, flom- og erosjonssikringsanlegg Vasskraftverk/ energianlegg/ kraftledninger Eksisterende anlegg Anlegg under konsesjonsbehandling Ev. konflikt med samla plan Skredfare Skredutsatte områder (alle typer skred i naturlig terreng) 2

3 Plan- og bygningslovens krav til sikker byggegrunn Byggegrunn, miljøforhold mv. Grunn kan bare bebygges, eller eiendom opprettes eller endres, dersom det er tilstrekkelig sikkerhet mot fare eller vesentlig ulempe som følge av natur- eller miljøforhold. Det samme gjelder for grunn som utsettes for fare eller vesentlig ulempe som følge av tiltak. For grunn som ikke er tilstrekkelig sikker, skal kommunen om nødvendig nedlegge forbud mot opprettelse eller endring av eiendom eller oppføring av byggverk, eller stille særlige krav til byggegrunn, bebyggelse og uteareal. Departementet kan gi nærmere forskrifter om sikkerhetsnivå og krav til undersøkelser, sikringstiltak for person eller eiendom, dokumentasjon av tiltaket og særskilte sikringstiltak. 3

4 Sikkerhetsnivå framgår av byggteknisk forskrift (TEK10) 7-3.Sikkerhet mot skred (1) Byggverk hvor konsekvensen av et skred, herunder sekundærvirkninger av skred, er særlig stor, skal ikke plasseres i skredfarlig område. (2) For byggverk i skredfareområde skal sikkerhetsklasse for skred fastsettes. Byggverk og tilhørende uteareal skal plasseres, dimensjoneres eller sikres mot skred, herunder sekundærvirkninger av skred, slik at største nominelle årlige sannsynlighet i tabellen nedenfor ikke overskrides. Tabell: Sikkerhetsklasser ved plassering av byggverk i skredfareområde Sikkerhetsklasse Konsekvens Største nom. sannsyn. S1 Liten 1/100 S2 Middels 1/1000 S3 Stor 1/

5 100 års skred? 5

6 Skred i løpet av 1000 år? 6

7 Nye retningslinjer frå NVE 2/2011 Flaum- og skredfare i arealplanar Retningslinjene beskriver hva slags flom-, erosjons- og skredprosesser som kan utgjøre fare Hvordan farene bør greiest ut og hvordan kommunen bør ta hensyn til dem, og innarbeide hensynet i plankart og planføresegner Retningslinjene vil ligge til grunn for NVE sine innspill og frasegner til arealplanar Vedlegg 1: Vurdering av områdestabilitet ved utbygging på kvikkleire og andre jordarter med sprøbruddegenskaper Vedlegg 2: Kartlegging og vurdering av skredfare i arealplan 7

8 Generelle prinsipp Områder med flom- og skredfare bør kartlegges så tidlig som mulig i planprosessen Metode, vurdering og grunngiving må gå fram av plandokument (Konsekvensutredning (KU) eller ROSanalyse) Viss mulig bør en styre arealbruken unna flom- og skredutsatte områder Viss en velger å legge til rette for utbygging i farlige områder må det gis bestemmelser om risikoreduserende tiltak. Kravet til sikker byggegrunn i pbl 28-1 gjelder uansett 8

9 Trinnvis prosedyre Kommuneplan og kommunedelplan Identifisere områder med potensiell fare ved bruk av aktsomhetskart og tommelfingerregler. Synliggjøre farene med hensynssoner og bestemmelser Reguleringsplan (områdeplan og detaljplan) Identifisere og avgrense fare i henhold til sikkerhetsnivåene i byggteknisk forskrift. Ev. utrede risikoreduserende tiltak Avmerke farene som hensynssoner med bestemmelser Byggesak Tilstrekkelig sikkerhet skal være dokumentert 9

10 Arealformål og hensynssoner Hensynssoner: Et område med naturgitte eller andre egenskaper som vi må ta hensyn til når vi bestemmer arealbruken. Arealformål: Angir (framtidig) bruk av et område. 10 Kilde: Miljøverndepartementet april 2008.

11 Bruk av hensynssoner Hensynssonen vil være et vesentlig virkemiddel for å forebygge flom og skredulykker (Ot.prp.nr.32 ( )). Skal risiko- og sårbarhetsanalyser få praktisk betydning må resultatene komme til uttrykk i planene. Når det knytter seg fare til arealer, skal dette markeres i kommuneplanens arealdel som hensynssone (Lovkommentar til P&b l). På kommuneplannivå skal en som et minimum vise de hensynssonene som berører byggeområder. Kommunene kan velge å lage et separat hensynssonekart. På reguleringsplannivå skal alle farer vises som hensynssone uavhengig av arealbruk 11

12 Aktuelle bestemmelser til hensynssoner Forbud mot utbygging Vilkår om reguleringsplanlegging før utbygging Vilkår om nærmere kartlegging Vilkår om gjennomføring av sikring før utbygging Vilkår knyttet til særskilte tiltak og/eller virksomhet 12

13 Kommuneplannivå A. Identifisere hvilke faretyper planområdet kan være utsatt for B. Markere kartlagte aktsomhetsområder og faresoner C. Greie ut og markere areal med potensiell fare utenfor kjente aktsomhetsområder og faresoner D. Vurdere og styre arealbruken i forhold til aktsomhetsområder og faresoner som er identifisert E. Innarbeide hensynet til flom- og skredfare i plankart og føresegner 13

14 Eksempel - Kommuneplan Jondal Omsynssone Ras- og skredfare (H310) 14

15 Bestemmelser - Gjesdal kommune 1 HENSYNSSONER (pbl 11-8) 1.1 Sikkerhet mot flom For nye byggeområder langs vassdrag må sikkerhet mot flom dokumenteres. Det tillates ikke bygging av boliger, større offentlige bygg og viktig infrastruktur lavere enn høyden for en forventet 200-årsflom, jf. NVEs retningslinjer 1/2007 Planlegging og utbygging i fareområder langs vassdrag og pbl 20-4, 2. ledd bokstav b. For flomutsatte områder i Ålgård og Oltedal skal laveste tillatte byggehøyde tilsvare flomhøydene som fremkommer i NVE s flomsonekart pluss en sikkerhetsmargin på 0,4 m. 1.2 Sikkerhet mot skred/ras I planen er det registrert områder med faresone for skred / ras. I tilknytning til reguleringsplaner eller søknad om byggetiltak i disse områdene må det utarbeides detaljerte faresonekart for å avklare farenivået. Før reguleringsplan eller byggetiltak kan godkjennes må det være avklart at farenivået ikke overstiger plan- og bygningslovgivningens krav til sikkerhet. 15

16 Reguleringsplannivå A.Identifisere og markere kjente aktsomhetsområder og faresoner B.Styre arealbruken og vurdere behov for videre utgreiing av flom- og skredfare C. Greie ut den reelle flom- og skredfaren (tallfesta med sannsynlighet/gjentaksintervall) og eventuelle risikoreduserende tiltak D. Innarbeide hensynet til flom- og skredfare i plankart og føresegner 16

17 Eksempel - Skredfarevurdering Stranda sentrum Faresonekart som viser byggegrense med og uten sikringstiltak (skredvoll) Årlig sannsynlighet 1/

18 Utbygging kan påvirke stabiliteten utenfor planområdet Bustadområde er planlagt på toppen av ein skråning som er så bratt at skred kan utløysast, jf NGI sitt aktsemndkart for stein- og snøskred. Under skråninga (utanfor planområdet) er det busetnad. Det er viktig å planlegge handteringa av vatn/drenering i planmrådet slik at vatn får følgje sine naturlege vassveger ned den bratte skråninga. Dette for å sikre at endra avrenningsmønster ikkje øydelegg den naturlege stabiliteten i lausmassane i skråninga og gir auka fare for utglidingar og skredulukker 18

19 19

20 Bestemmelser - Kalaberget 3.2 Faresone Ras- og skredfare I henhold til Forskrift om tekniske krav til byggverk ligger boliger i sikkerhetsklasse S2 og boliger i kjede ligger i sikkerhetsklasse S3. Største nominelle årlige sannsynlighet for skred/steinsprang er 1/1000 i sikkerhetsklasse S2 og 1/5000 i sikkerhetsklasse S3. Sannsynligheten for steinsprang fra den aktuelle fjellveggen er større enn kravene i ovennevnte forskrift. Videre ligger deler av det planlagte boligområdet innenfor utløpsområde for steinsprang. Faresoneområde og utløpsområde for steinsprang er vist på plankartet. For at kravene i nevnte forskrift skal innfris, må boliger plasseres utenfor utløpsområde for steinsprang, eller så må avbøtende sikringstiltak iverksettes. I planene inngår at det skal utføres rassikring i fjellveggen. 4 Rekkefølgebestemmelser Før igangsettingstillatelse kan gis for noen av delfeltene må rassikring innenfor fareområdene H310_1 og H310_2 være gjennomført. Det skal dokumenteres at rassikring er gjennomført i henhold til fagkyndig rådgivning og instruksjoner. Før brukstillatelse kan gis må det være opprettet et borettslag som omfatter delfeltene B2_a, B2_b, B3, B4 og B5, med tinglyst forpliktelse og ansvar for fremtidig tilsyn og vedlikehold av sikringstiltakene. 20

21 ROS analyse vurderinger/ konklusjoner Ikke nødvendig å bruke sannsynlighet på kommuneplannivå Bruk riktige akseptkriterier på reguleringsplannivå, jf. TEK10 Ved tvil må en bruke fagkyndig for å gjennomføre utredning 21

22 Eksempel på begrunnet vurdering Det har aldri gått skred her. I aktsomhetskartet for snøskred er det vist potensielt fareområde i planområdet. Det er tett skog i utløsningsområde. Foran planområdet er det en kolle som vil virke som skredvoll. På grunnlag av dette har kommunen vurdert at det ikke er reell snøskredfare. 22

23 Kompetanse ved bestilling av skredfareutredninger 23

24 Anbefalt kompetanse for utredning av skredfare Vurdering av potensielle fareområder i kommuneplan kan i utgangspunktet utføres av kommunen Detaljert farekartlegging i reguleringsplan skal utføres av fagkyndig Fagkyndig bør kunne dokumentere kompetanse i form av CV og referanseliste Relevante fag: Snøskred: meteorologi/ingeniørgeologi/naturgeografi Jord-, stein- og fjellskred: geologi/ingeniørgeologi/geoteknikk Kvikkleireskred: geoteknikk/geologi/bygge- og anleggsteknikk 24

25 Om potensiell fare i aktsomhetskart Det finnes flere faremomenter som vi pr. i dag ikke har aktsomhetskart for og som synes å bli stadig vanligere (eks. flomskred og sørpeskred) Skredfareutredninger utført av fagkyndige er vår eneste sjanse til å fange opp de faremomentene For å ivareta dette og få mest ut av pengene som vi betaler, må vite hva vi skal få levert av konsulenter 25

26 Hva skal en skredfareutredning gi oss? En vurdering av alle aktuelle faremomenter, ikke bare den som har utløst behov for rapport. (konsulenter uttaler seg ofte ikke om mer enn de har fått bestilt og er betalt for) Rapporten kan utelukke enkelte skredtyper som ikke aktuelle, men kan ikke si at de ikke er vurdert (hvis ikke konsulenten som besitter kompetansen har vurdert dem, hvem skal?) Konklusjonen må si om sannsynligheten for skader er større eller mindre enn kravet (eks. 1/1000 pr. år), og helst vise på kart hvor eks skredet går (ikke nok å skrive faren for skred vurderes generelt som veldig liten ) 26

27 Implikasjoner For å kunne vurdere alle aktuelle skredtyper og ikke minst kontrollere og kvalitetssikre sine vurderinger er det en fordel at konsulenten har et fagmiljø, ikke bare en som kan (konsulenter er nødt til å investere i kunnskap og opplæring) Foto: Luuk Dorren 27

28 Krev entydige konklusjoner fra fagkyndige Deler av planområdet kan være noe utsatt for steinsprangfare, men en regner med at sannsynligheten for at det skal gjøre skade på bebyggelse er liten. Hele planområdet tilfredsstiller kravene til tilstrekkelig sikkerhet mot skred, jf TEK sikkerhetsklasse 3. Dvs. at det nominelle årlige sannsynligheten for skred er under 1/

29 Bestillerkompetanse for kommunene Vær klar på hvordan resultatene skal brukes (f. eks hvilket plannivå) og hvis mulig gi kriterier for hvilke farer som skal vurderes, krav til kvantifisering og kartfesting. Oppgi hvilken informasjon som er kjent fra før, f. eks aktsomhetskart, tidligere undersøkelser/detaljrapporter og lokal historisk informasjon om skred. Still krav til leveringen: rapport og kartformat, dokumentasjon av metodebruk og kvalitetssikringsrutiner Stille krav om kompetanse og sentral godkjenning. Konsulenten må kjenne til kravene i Plan- og bygningsloven, byggteknisk forskrift 29

30 Spørsmål? 30