Seksjonshus AS, v/kristiansund Holding AS. Skredfarevurdering. Sommero Syd, Nordlandet. Kristiansund kommune Oppdragsnr.

Transkript

1 Seksjonshus AS, v/kristiansund Holding AS Skredfarevurdering Sommero Syd, Nordlandet Kristiansund kommune Oppdragsnr.:

2

3 Innhold 1 Bakgrunn og hensikt 4 2 Gjeldende retningslinjer Pbl, TEK 10 og retningslinjer fra NVE Sikkerhetsklasse for skred 6 3 Grunnlagsmateriale Planområde Kartgrunnlag og nettsteder Aktsomhetskart Registrerte skredhendelser Feltarbeid 10 4 Beskrivelse av området Områdebeskrivelse Bergart og oppsprekking Løsmasser og vegetasjon Topografi Klima 15 5 Vurdering av aktuelle skredtyper Generelt Avgrensning av skredtyper ved aktuell lokalitet 18 6 Vurdering av fare for snøskred 19 7 Vurdering av fare for steinsprang og steinskred Kartlegging av løsneområder og vurdering av utløpslengder Vurdering og utarbeidelse av faresonekart 23 8 Oppsummering 24 Referanser 25 Vedlegg 1: Klimastatistikk Vedlegg 2: Faresonekart n:\512\40\ \4 resultatdokumenter\41 rapporter \rapport skredfarevurdering sommero syd.docx Side 3 av 25

4 1 Bakgrunn og hensikt Seksjonshus AS ønsker å bygge ut området Sommero syd, gnr. 32 bnr. 36, til boligformål. Det aktuelle området ligger øst for byggefeltet Torvhaugan på Dale i Kristiansund, og er vist på figur 1 (planområde/eiendomsgrense: se kapittel 3.1). Det anslås at området kan gi rom for rundt 100 boligenheter, herunder både eneboliger og leilighetsbygg. Deler av det aktuelle planområdet er under konsekvensutredning for arealplan beskrevet å kunne være utsatt for steinsprang/snøras, og det er angitt at dette må vurderes nærmere i forbindelse med reguleringsplanarbeidet. Med bakgrunn i beskrivelsen i konsekvensutredningen er Norconsult AS forespurt av Norgeshus, ved Torbjørn Vatlestad, om å utføre en skredfarevurdering av det aktuelle planområdet. Norconsult AS har tatt på seg å utføre oppdraget, med Seksjonshus AS som oppdragsgiver. Foreliggende rapport gir en beskrivelse av gjeldende retningslinjer, en gjennomgang av grunnlagsmateriale og en vurdering av skredfare for det aktuelle planområdet. Skredfarevurderingen er gjort med hensyn til sikkerhetsklasse for skred for den planlagte bygningsmassen, i henhold til byggteknisk forskrift (TEK 10, ref. 1). Det er ikke gjort noen vurdering av krav til sikkerhetsklasse for sti med planlagt traséendring i det aktuelle planområdet. Sommero Syd Torvhaugan Kvernberget Kristiansund Lufthavn Figur 1: Det aktuelle området for utbygging ligger innenfor den stiplete sirkelen (Bakgrunnsbilde hentet fra skrednett.no). n:\512\40\ \4 resultatdokumenter\41 rapporter \rapport skredfarevurdering sommero syd.docx Side 4 av 25

5 2 Gjeldende retningslinjer 2.1 PBL, TEK 10 OG RETNINGSLINJER FRA NVE Krav til byggetomt og ubebygd areal er gitt i plan- og bygningsloven (Pbl.) 28-1 hvor det sies at det skal være tilstrekkelig sikkerhet mot fare eller vesentlig ulempe som følge av natur- eller miljøforhold. I henhold til Pbl skal tiltak prosjekteres eller utføres på en slik måte at det ferdige tiltaket verner liv og materielle verdier, samt oppfyller krav til sikkerhet, helse, miljø og energi. Krav til sikkerhet for byggverk og tilhørende uteareal mot naturpåkjenninger er gitt i byggteknisk forskrift (TEK10, ref.1). Sikkerhetskravene er nærmere beskrevet og tolket i veilederen til forskriften på hjemmesidene til Statens bygningstekniske etat ( NVE gir retningslinjer for arealbruk i skredutsatte områder, se ref. 2. Retningslinjene er tilpasset ny plan- og bygningslov og ny byggteknisk forskrift til loven (TEK10). Det er videre utarbeidet en veileder «Kartlegging og vurdering av skredfare i arealplaner», ref. 3. Krav til sikkerhet for byggverk i forhold til naturfarer er gitt i byggteknisk forskrift (TEK10). NVE sine retningslinjer beskriver hvordan kravene til god nok sikkerhet kan oppfylles i arealplanleggingen. Retningslinjene gjelder ved utarbeidelse av og revisjon av arealplaner i områder som kan være utsatt for fare. De vil også være til hjelp ved saksbehandling av dispensasjons- og byggesaker, samt ved meldepliktige tiltak i områder avsatt til landbruks-, natur- og friluftsformål og reindrift. Utbygging må i størst mulig grad styres utenom fareområder. Der dette ikke er praktisk mulig, må det fastsettes hensynssoner med bestemmelser som ivaretar sikkerheten i samsvar med sikkerhetskravene i byggteknisk forskrift (TEK10). n:\512\40\ \4 resultatdokumenter\41 rapporter \rapport skredfarevurdering sommero syd.docx Side 5 av 25

6 2.2 SIKKERHETSKLASSE FOR SKRED For byggverk i skredfareområde skal sikkerhetsklasse for skred fastsettes i henhold til TEK10. Sannsynligheten for at et byggverk skal rammes av skred er avhengig av sannsynligheten for at et skred skal løsne og sannsynlig skredløp og utløpsdistanse. TEK10 angir krav til nominell årlig sannsynlighet fordi det er umulig å beregne skredsannsynligheten eksakt. Det skal i tillegg til teoretiske beregningsmetoder brukes faglig skjønn. I fjellsider og skråninger der skred kan opptre tilfeldig langs fjellsiden, må sannsynligheten for skred ses i sammenheng med bredden på skredet og utstrekningen av det utsatte området. Nominell sannsynlighet for skred er definert som sannsynlighet for skred per enhetsbredde på 30 meter på tvers av skredretningen når tomtebredden ikke er fastlagt. Skredfare angis som regel ved årlig sannsynlighet. Et snøskred med gjentaksintervall 1000 år (ofte kalt 1000-årsskred) har en nominell årlig sannsynlighet på 1/1000. Ved plassering av byggverk i skredfarlige områder er det i TEK 10 ( 7-3) definert tre sikkerhetsklasser for skred, inndelt etter konsekvens og største nominelle årlig sannsynlighet. Sikkerhetsnivåene i forskriften er satt ut i fra at sikkerheten skal ivaretas både for menneskeliv og for materielle verdier. Tabell 1 viser sikkerhetsklassene for skred slik disse er definert i TEK10. Tabell 1: Sikkerhetsklasser ved plassering av byggv erk i skredfareområde, (Kommunal- og regionaldepartementet, 2010) Sikkerhetsklasse for skred Konsekvens Største nominelle årlige sannsynlighet S1 Liten 1/100 S2 Middels 1/1000 S3 Stor 1/5000 Sikkerhetsklasse S3 omfatter tiltak der konsekvensen av en skredhendelse er stor. I veileder til TEK10 er det gitt eksempler på byggverk som kan inngå i sikkerhetsklasse S3: eneboliger i kjede/rekkehus med tre enheter eller mer, boligblokker, brakkerigger, næringsbygg, større driftsbygninger, skoler, barnehager, lokale beredskapsinstitusjoner, overnattingssteder og publikumsbygg. Når det gjelder den planlagte utbyggingen på Sommero, vil det generelle kravet til sikkerhet være S3. Det er planlagt leilighetsbygg innenfor området, og for at det skal kunne bygges boligbygg hvor det normalt oppholder seg mer enn 10 personer blir kravet til sikkerhet S3. Den nominelle årlige sannsynligheten for skred må derfor være mindre enn 1/5000. For eneboliger i det aktuelle planområdet, vil kravet til sikkerhet kunne settes til S2. For bygninger som inngår i sikkerhetsklasse S3 kan det vurderes å redusere kravet til sikkerhet for tilhørende uteareal til sikkerhetsnivået som er angitt for sikkerhetsklasse S2 (1/1000), dersom dette vil gi tilfredsstillende sikkerhet for tilhørende uteareal. Momenter som må vurderes i denne sammenheng er eksponeringstiden for personer, antall personer som oppholder seg på utearealet, mv. n:\512\40\ \4 resultatdokumenter\41 rapporter \rapport skredfarevurdering sommero syd.docx Side 6 av 25

7 3 Grunnlagsmateriale 3.1 PLANOMRÅDE Det aktuelle planområdet er navngitt Sommero Syd, og ligger på øya Nordlandet i Kristiansund kommune. Planområdet er vist på Figur 2 og Figur 3. På figurene vises planområdet med ulik utstrekning mot øst. Det er i vår vurdering tatt hensyn til at planområdet vil kunne ha utstrekning som vist i Figur 3. Figur 3 viser et gult felt sør i planområdet, og det er antatt at tomtegrensene lengst mot sør i planområdet vil ligge innenfor dette gule feltet. Planlagt boligbebyggelse vil dermed ligge nord for dette igjen. Vi har foreløpig ikke mottatt mer detaljerte opplysninger om plassering av boliger/tomtegrenser. Figur 2: Det aktuelle området for utbygging ligger innenfor den stiplete sområdet (Bakgrunnsbilde hentet fra skrednett.no). Figur 3: Figuren er mottatt fra Norgeshus. Tomtegrensene lengst mot sør i planområdet er antatt ligge innenfor dette gule feltet. n:\512\40\ \4 resultatdokumenter\41 rapporter \rapport skredfarevurdering sommero syd.docx Side 7 av 25

8 3.2 KARTGRUNNLAG OG NETTSTEDER Følgende kartgrunnlag og grunnlagsdata er benyttet i utarbeidelse av rapporten: Topografisk kart, flybilder, NVE sitt aktsomhetskart for snøskred og steinsprang, samt kart over registrerte skredhendelser fra Berggrunns- og løsmassekart fra Norges geologiske undersøkelse Diverse kart med reguleringsplan inntegnet. Mottatt fra Norgeshus. Historiske klimadata og sanntidsobservasjoner fra meteorologisk institutts vær- og klimadatabase eklima, AKTSOMHETSKART Aktsomhetskart fra NVE viser potensielle fareområder. Aktsomhetskartene kan ha ulik detaljeringsgrad, og faregraden er ikke tallfestet. Dess grovere aktsomhetskartet er, dess større utstrekning har normalt aktsomhetsområdene. Disse kartene er ment å gi en første indikasjon på mulig skredfare. Dersom planlagt bebyggelse ligger innenfor aktsomhetsområder, må det utføres nærmere undersøkelser for å finne områder som gir tilstrekkelig sikkerhet mot skred i henhold til TEK10. I Norge er det foreløpig utarbeidet landsdekkende aktsomhetskart for steinsprang og snøskred. Kartseriene er tilgjengelig på De er utarbeidde ved hjelp av datamodeller som ut fra terrengdata kjenner igjen områder som kan være utsatt for disse skredtypene. Datamodellene har ut fra terrenghelning identifisert terreng der utløsning av skred er mulig, og utløpsområder er beregnet automatisk. Aktsomhetskartene er ikke verifisert i felt og effekten av lokale faktorer som vegetasjon, utførte sikringstiltak og klima er derfor ikke vurdert. På grunn av oppløysingen i terrengmodellen viser aktsomhetskartene ikke utløsningsområder med mindre høydeforskjell enn 20 meter, noe som gjør at mindre skråninger kan være oversett. I enkelte tilfeller kan også skråninger med høydeforskjell på mellom 20 til 50 meter også falle utenfor. Aktsomhetskartene er først og fremst ment som et grunnlag for vurdering av skredfare og fastsetting av hensynssoner med potensiell skredfare på kommuneplannivå. I forbindelse med reguleringsplaner og byggesøknader må mer detaljerte faresonekart utarbeides, bl.a. for å få grunnlag for å vurdere sannsynligheten for skred i forhold til sikkerhetskravene i byggteknisk forskrift (TEK10). Aktsomhetskartene for det aktuelle planområdet, se Figur 4 og Figur 5, viser at store deler av det aktuelle planområdet ligger i utløpsområde for både steinsprang og snøskred i henhold til NGUs aktsomhetskart. n:\512\40\ \4 resultatdokumenter\41 rapporter \rapport skredfarevurdering sommero syd.docx Side 8 av 25

9 Figur 4: Aktsomhetskart for snøskred hentet fra skrednett.no. Det aktuelle planområdet ligger innenfor stiplet område ( Figur 5: Aktsomhetskart for steinsprang hentet fra skrednett.no. Det aktuelle planområdet ligger innenfor stiplet område ( n:\512\40\ \4 resultatdokumenter\41 rapporter \rapport skredfarevurdering sommero syd.docx Side 9 av 25

10 3.4 REGISTRERTE SKREDHENDELSER Det er ikke registrert skredhendelser for det aktuelle området i databasen til NVE ( 3.5 FELTARBEID Feltarbeid i forbindelse med denne skredfarevurderingen har bestått i befaringer av det aktuelle området for å gjøre observasjoner og registreringer. Befaringer ble gjennomført av ingeniørgeolog Lillian Todnem, torsdag 20. oktober 2012 og mandag 15. oktober Store deler av området ble gjennomgått, og potensielle løsneområder for steinsprang, terrengformer, vegetasjon og urmasser fra tidligere skred ble registrert. Deler av området var lite tilgjengelig på grunn av bratt helning og skog, og er kun observert fra avstand. Det ble under befaringen tatt bilder, og observasjoner og registreringer er i etterkant sammenlignet med kartgrunnlag og øvrig grunnlagsmateriale. En del observasjoner og registreringer gjort under befaring gjengis i beskrivelse av området i kapittel 4. Sammen med øvrig grunnlagsmateriale, er befaringen av området grunnlaget for vår vurdering av skredfare for det aktuelle området. n:\512\40\ \4 resultatdokumenter\41 rapporter \rapport skredfarevurdering sommero syd.docx Side 10 av 25

11 4 Beskrivelse av området 4.1 OMRÅDEBESKRIVELSE Området kalt Sommero Syd ligger på øya Nordlandet i Kristiansund kommune. Det aktuelle planområdet er vist i Figur 2. Selve planområdet ligger i hovedsak utenfor det som på aktsomhetskartene er definert som løsneområde for skred, men store deler ligger innenfor utløpsområdet for skred, se Figur 4 og Figur 5. Det er per i dag ingen bebyggelse innenfor området. Området beskrives i konsekvensutredning for arealplan med følgende naturverdier: Kystlynghei, ulike myrtyper, kantskog av løvskog og noe furuskog samt nordvendte kystberg. I området finnes en turløype som går rundt Kvernberget. Området benyttes i dag som et lokalt frilufts- og lekeområde. 4.2 BERGART OG OPPSPREKKING Bergarten i området kan ifølge nasjonal berggrunnsdatabase beskrives som en foliert granitt, innenfor hovedbergartsgruppen kvartsdioritt, tonalitt, trondhjemitt, se figur 6. Figur 6: Geologisk berggrunnskart over området ( n:\512\40\ \4 resultatdokumenter\41 rapporter \rapport skredfarevurdering sommero syd.docx Side 11 av 25

12 Bergmassen bærer generelt preg av sterk oppsprekking, se Figur 7. Det ble observert markert oppsprekking langs foliasjonen. Foliasjonssprekkene er nær horisontale, og har gjerne svakt fall inn i bergveggen. Sprekkeavstanden varierer, men er typisk 0,5-1 meter. Også steilstående sprekker er dominerende. Disse har retning nær N-S, og tilnærmet vertikalt fall. Sprekkeavstanden for de steiltstående sprekkene er typisk 0,3-1 meter. Det ble også observert en del sporadiske sprekker med varierende retning og fall. Men det er de horisontale foliasjonssprekkene som sammen med de steiltstående sprekkene dominerer, og som gir bergveggen et «blokkig» preg. Figur 7: Bildet viser markert horisontal og vertikal oppsprekking. Den horisontale foliasjonsoppsprekkingen har gunstig fall innover i bergveggen. På tross av sterk oppsprekking og mange blokker som antas å være avløst, ble det ikke observert store mengder nedfall av nyere dato. Dette skyldes i hovedsak den horisontale oppsprekkingen som gjør at de avløste blokkene blir liggende på det underliggende sprekkeplanet, og som dermed er gunstig med hensyn til stabilitet. n:\512\40\ \4 resultatdokumenter\41 rapporter \rapport skredfarevurdering sommero syd.docx Side 12 av 25

13 4.3 LØSMASSER OG VEGETASJON Figur 8 viser NGUs løsmassekart. Det er her beskrevet bart fjell, torv og myr i det aktuelle området. Figur 8: Løsmassekart over området ( Store deler av planområdet er preget av tynt humus/torvdekke, og områder med bart fjell. Området fra den sørlige planavgrensningen og inn mot bergveggen, preges av grove blokker/urmasser, se Figur 9. Figur 9: Langs foten av bergveggen ble det observert store blokker/urmasser i hele området. n:\512\40\ \4 resultatdokumenter\41 rapporter \rapport skredfarevurdering sommero syd.docx Side 13 av 25

14 Det er spredt løvskog og noe barskog i planområdet, og et område med tettere skog lengst mot vest. Generelt er treveksten tettere inn mot bergveggen. På toppen av bergveggen, i overgangen der terrenget flater ut og stiger slakt opp mot Kvernberget, er det også tettere trevekst, se Figur 10. Figur 10: Bildet viser deler av planområdet sett mot bergveggen i sør. Det er en del trevekst i området inn mot bergveggen, samt i området på toppen av bergveggen. 4.4 TOPOGRAFI Kotehøyden i det aktuelle planområdet varierer mellom ca 30 moh til 65 moh. Planområdet ligger på nordsiden av det 200 meter høye Kvernberget. Horisontal avstand (luftlinje) mellom toppen på Kvernberget og planavgrensningen varierer mellom meter. Fra toppen av Kvernberget synker terrenget slakt med et fall på rundt frem til et mellomparti der terrenget har en helningsgrad på rundt Dette mellompartiet har en utstrekning på m i luftlinje. Området fra dette mellompartiet og frem til søndre planavgrensning er preget av en bratt bergvegg, med en høyde som varierer mellom ca meter. Den bratte bergveggen har en helningsgrad på 60-90, og i enkelte partier også svakt overheng. Figur 11 viser en terrengmodell der den bratte bergveggen sør for planområdet ligger innenfor det stiplete området. Figur 11: Terrengmodell fra det aktuelle området. Det stiplete området viser bergveggen sør for planområdet, og som utgjør utløsningsområdet for steinsprang. Figur mottatt fra Norgeshus. n:\512\40\ \4 resultatdokumenter\41 rapporter \rapport skredfarevurdering sommero syd.docx Side 14 av 25

15 På kartutsnittet i Figur 2 er det inntegnet kotelinjer for hver meter. Topografien er ytterligere illustrert ved å angi helningsgrad for ulike partier. Dobbelt stiplet linje viser bergveggen med helning 60-90, som går langs hele planområdet. 55 Bratt bergvegg Figur 12: Kartutsnitt med 1-meterskoter. Helningsgrad er angitt for utvalgte partier. (Bakgrunnskart, kilde: Kartverket) 4.5 KLIMA Sommero Syd ligger på øya Nordlandet i Kristiansund kommune, og er preget av et mildt marint klima. For å vurdere klimatiske forhold på Sommero Syd, er det innhentet data fra meteorologisk institutt sine værstasjoner. De værstasjonene som er benyttet er Kristiansund N, Kristiansund Lufthavn og Kristiansund Elverk. De to første ligger på øya Nordlandet, mens den siste ligger på øya Kirklandet i Kristiansund. Klimadata og statistikk er henta fra Meterologisk institutt sin vær- og klimadatabase eklima ( Gjennomsnittlig nedbør og middeltemperatur for værstasjonene er gitt i Figur 13, Figur 14 og Figur 15. For Kristiansund N er det både data for nedbør og middeltemperatur, for Kristiansund Lufthavn er det kun temperaturdata og for Kristiansund Elverk kun nedbørsdata n:\512\40\ \4 resultatdokumenter\41 rapporter \rapport skredfarevurdering sommero syd.docx Side 15 av 25

16 Figur 13: Månedsnormaler for Kristiansund N værstasjon Figur 14: Månedsnormal for temperatur fra Kristiansund Lufthavn værstasjon Figur 15: Månedsnormal for Kristiansund Elverk værstasjon Klimastatistikken fra de tre værstasjonene viser at klimaet i området er mildt og middeltemperatur i vinterhalvåret ligg over 0 C for de aktuelle vêrstasjonane. Normalnedbøren for de ulike årstidene er gjengitt i tabell 2. n:\512\40\ \4 resultatdokumenter\41 rapporter \rapport skredfarevurdering sommero syd.docx Side 16 av 25

17 Tabell 2: Normalnedbør. Vinterhalvåret regnes fra oktober til mars. Værstasjon Stasjonnr. Sommerhalvår [mm] Vinterhalvår [mm] Årsnedbør [mm] Kristiansund N Kristiansund Lufthavn Kristiansund Elverk Data for gjennomsnittleg nedbør og temperatur for værstasjonene er basert på månedsnormaler fra Tilgjengelige data for å vurdere ekstremstatistikk varierer for hver stasjon da ulike parameter blir registrert ved stasjonene. Tidsrommet for tilgjengelig data varierer derfor også fra noen få år til hele stasjonens levetid. Se datablad i vedlegg 1, 2 og 3 for klimastatistikk for hver enkelt stasjon. Største registrerte snødybde er registrert til 88 cm ved Kristiansund N, og 60 cm ved Kristiansund Elverk. Snødybde er ikke registrert ved Kristiansund Lufthavn. n:\512\40\ \4 resultatdokumenter\41 rapporter \rapport skredfarevurdering sommero syd.docx Side 17 av 25

18 5 Vurdering av aktuelle skredtyper 5.1 GENERELT I områder med bratt terreng kan ofte flere skredtyper forekomme. En enkelt skredhendelse kan ofte vise seg å være en kombinasjon av ulike skredtyper. Et skred defineres som et naturfenomen der tyngdekraften bidrar til at materialer som stein, løsmasser eller snø beveger seg nedover en skråning i terrenget. Skredet kan inneholde vann i ulike mengder, og bevegelsen kan beskrives som fall, glidning aller en rask strøm av masse. De mest relevante skredtypene i Norge er: snøskred, sørpeskred, jordskred, flomskred, fjellskred, steinsprang og steinskred. 5.2 AVGRENSNING AV SKREDTYPER VED AKTUELL LOKALITET Ved den aktuelle lokaliteten har vi en bratt bergvegg med høyde ca meter. Terrenget er markert slakere både i overkant og underkant av bergveggen. De topografiske forholdene sammen med fravær av større bekkeløp og løsmasser, gjør at skredtypene jordskred, sørpeskred og flomskred ikke er aktuelle for denne lokaliteten. Fjellskred er heller ikke aktuelt, da dette begrepet blir benyttet om svært store skredhendelser der hundretusener til mange millioner m 3 steinmasse beveger seg hurtig ned en fjellside. Deler av det aktuelle området ligger i følge aktsomhetskartene innenfor aktsomhetsområdet for både snøskred og steinsprang/steinskred, se kapittel 3.3. Vurdering av skredfare for hver av disse skredtypene blir derfor gjennomgått i kapittel 6. n:\512\40\ \4 resultatdokumenter\41 rapporter \rapport skredfarevurdering sommero syd.docx Side 18 av 25

19 6 Vurdering av fare for snøskred I følge NGUs aktsomhetskart ligger store deler av det aktuelle området innenfor aktsomhetsgrensen for snøskred, og det må derfor gjøres en vurdering av sannsynligheten for skred i forhold til sikkerhetskravene i byggteknisk forskrift (TEK10). Snøskred utløses vanligvis der terrenget er mellom 30 og 60 bratt. Er det brattere er dette vil det vanskelig kunne akkumulere store mengder snø. I slake skråninger (30-35 ) må det komme 1-2 m snø i løpet av tre døgn før det oppstår ustabile forhold. I en bratt fjellside er 0,5m snø nok til å utløse snøskred (ref. 3). For det aktuelle området gjelder det stort sett at terrenget enten er brattere enn 60 eller slakere enn 30, se helningskart figur 12 kapittel 4.4. Det er enkelte mindre partier i området over den bratte bergveggen med helning 35-60, og som dermed i teorien vil være aktuelle løsneområder. Det finnes også deler av planområdet med helning mellom 30-35, og som dermed også teoretisk vil kunne utgjøre løsneområder for snøskred, dette vil imidlertid kreve store mengder snø. Følgende vurderinger er gjort i forhold til aktuelle løsneområder: Den bratte bergveggen har helning 60-90, og anses ikke som løsneområde Urmassene i underkant av bergveggen har en helning på rundt 30, men har en utstrekning på kun meter før terrenget flater ut. I tillegg er urmassene svært grove og med et relativt stort innslag av vegetasjon i form av trevekst, noe som er gunstig med hensyn til snøstabilitet. Dette området anses derfor ikke som løsneområde. Området like i overkant av den bratte bergveggen har generelt en helning på rundt 30, og med enkelte mindre partier med helning De bratteste partiene utgjøres av små skrenter som vurderes å ha for liten utstrekning til å utgjøre noe løsneområde. l de bratteste partiene ned mot bergveggen er det dessuten relativt tett trevekst som vil være gunstig med hensyn til stabilitet snødekke. Dersom det skulle utløses et mindre snøskred i overkant av den bratte bergveggen, vil det rase utenfor toppen og lande i den grove ura i underkant. Et potensielt snøskred vil med stor sannsynlighet fanges og stoppes her. De klimatiske forholdene, se kapittel 4.5, indikerer et mildt klima for Sommero Syd, og taler imot at det vil akkumuleres større mengder snø her. Det anses derfor som lite sannsynlig at vil komme 1-2 m snø i løpet av tre døgn, som er det som skal til for å utløse skred i de områdene der helningen er Selv med ekstreme værsituasjoner som kan medføre unormalt store snømengder lokalt, anses ikke partiene med helning å ha stort nok tilfangsareal til å kunne utgjøre noen snøskredfare for nedenforliggende områder. n:\512\40\ \4 resultatdokumenter\41 rapporter \rapport skredfarevurdering sommero syd.docx Side 19 av 25

20 Ut fra topografien i seg selv er det lite sannsynlig at det kan utløses snøskred i det aktuelle området. Når det i tillegg tas hensyn til de klimatiske forholdene og vegetasjon, anses det som usannsynlig at snøskred vil utgjøre noen reell skredfare for det aktuelle planområdet. Vår vurdering er dermed at det aktuelle planområdet ikke ligger innenfor noen faresone for snøskred. n:\512\40\ \4 resultatdokumenter\41 rapporter \rapport skredfarevurdering sommero syd.docx Side 20 av 25

21 7 Vurdering av fare for steinsprang og steinskred 7.1 KARTLEGGING AV LØSNEOMRÅDER OG VURDERING AV UTLØPSLENGDER I følge NGUs aktsomhetskart ligger store deler av det aktuelle området innenfor aktsomhetsgrensa, og det må derfor gjøres en vurdering av sannsynligheten for skred i forhold til sikkerhetskravene i byggteknisk forskrift (TEK10). Steinskred og steinsprang løsner vanligvis i bratte fjellpartier der terrenghelningen er større enn (ref. 3). Steinmaterialet beveger seg ved glidning, rulling og sprang. De fleste steinsprang havner i ura, og antall steinblokker som forserer ura er oftest under 10% av det som danner ura (ref. 3). Ut fra terrenghellinga vil hele bergveggen som går langs søndre planavgrensning være disponert for steinsprang. Kartlegging i feltet har identifisert flere partier i bergveggen som kan betegnes som løsneområder for steinsprang. Felles for disse partiene er imidlertid at bergveggen under har tilnærmet steilt fall, slik at mesteparten av det som løsner vil falle rett ned i steinura like nedenfor bergveggen, se figur 16. Denne steinura er generelt grovblokkig og har stor fangevne. Et potensielt nedfall vil med stor sannsynlighet fanges og stoppes her. Feltkartleggingen viste at det er relativt markert skredkant langs hele bergveggen, og det er bare unntaksvis at det observeres steinmateriale som har havnet lenger ut i terrenget. En del av de store blokkene som ligger nedenfor bergveggen antas å være moreneblokker fra siste istid, avsatt av isbreen. Figur 16: Bildet viser den bratte bergveggen, med underliggende grovbokkig steinur. n:\512\40\ \4 resultatdokumenter\41 rapporter \rapport skredfarevurdering sommero syd.docx Side 21 av 25

22 Det er observert enkelte potensielle løsneområder i terrenget over bergveggen. Dette området er imidlertid relativt slakt og bevokst med lauvskog, slik at det er lite potensial for steinsprang som løsner her vil nå særlig langt. Det antas at steinsprang herfra vil bremses opp og stoppe før det når kanten av bergveggen, eller det vil fanges opp i ura i underkant av bergveggen. Figur 17 viser et oversiktsbilde tatt mot den vestlige delen av bergveggen. På dette bildet fremkommer flere av de observasjonene som ligger til grunn for skredfarevurderingen: Bratt bergvegg med høyde meter Grovblokkig ur i underkant av bergveggen, med til dels tettvokst vegetasjon/trevekst i ura Utflating av terreng nedenfor ura Slakt terreng i overkant av bergveggen, tett vegetasjon/trevekst i området like over bergveggen Slakere terreng, tett vegetasjon på topp av bergvegg Bratt bergvegg Grovblokkig ur, med tett trevekst Flatt terreng Figur 17: Bilde tatt mot den vestlige delen av bergveggen. Generelt for området vurderes det lite sannsynlig at det vil komme steinsprang som har utløpslengde utover steinura som ligger nedenfor bergveggen. Utfall fra selve bergveggen, vil sannsynligvis havne innenfor noen få meter fra bergveggen, på grunn av liten fart og stor fangevne i den grovblokkige ura. Utfall fra det ovenforliggende området vil mest sannsynlig stoppe før det når kanten av bergveggen. Dette på grunn av at slak helning gir lav fart, og tett vegetasjon vil gi ytterligere oppbremsing. Det som eventuelt triller ut over kanten, vil stoppe i den grovblokkige ura. Observasjoner av skredkant og tidligere nedfall, støtter vurderingen av at nye steinsprang vil ha liten utløpslengde. Det som under befaring ble vurdert å være relativt nye nedfall, ble stort sett observert å ha en utløpslengde kun få meter fra bergveggen. n:\512\40\ \4 resultatdokumenter\41 rapporter \rapport skredfarevurdering sommero syd.docx Side 22 av 25

23 7.2 VURDERING OG UTARBEIDELSE AV FARESONEKART Det er ikke mulig å gi eksakte tall for skredfaren knyttet til steinsprang. Ut fra vurdering av grunnlagsmateriale, topografi, observasjoner av løsneområder og kartlagte utløpslengder, kan det likevel antas en sannsynlig skredfrekvens og tilhørende farenivå. Ut fra en vurdering av sannsynlig skredfrekvens og antatt utløpslengde, har vi utarbeidet faresonekart for steinsprang for det aktuelle området, se vedlegg 2. På kartet er det markert linjer som viser faresonen for steinsprang med årlig nominell sannsynlighet på henholdsvis 1 skred per 1000 år og 1 skred per 5000 år. Linjene representerer anbefalte grenser for plassering av byggverk i sikkerhetsklasse S2 og S3 i henhold til TEK10. Utløpslengden for tusenårsskredet er antatt å være nær lik med utløpslengden for 5000-årsskredet, og det er derfor liten avstand mellom de to linjene. Faresonekartet må tolkes på følgende måte: Det vil gå ca. 270 år mellom hver gang den skisserte 550 meter lange linja for 5000-årsskredet (fareklasse S3) blir truffet av steinsprang. Det vil gå ca. 55 år mellom hver gang den skisserte linja for 1000-årsskredet (fareklasse S2) blir truffet av steinsprang. Dette følger av den måten skredfaren defineres på per lengdeenhet 30 meter på tvers av skredretningen. n:\512\40\ \4 resultatdokumenter\41 rapporter \rapport skredfarevurdering sommero syd.docx Side 23 av 25

24 8 Oppsummering Med bakgrunn i gjennomgang av foreliggende grunnlagsmateriale og observasjoner og registreringer i felt, vurderes steinsprangfare å være eneste reelle skredfare for det aktuelle planområdet. Snøskredfaren som er antydet ut fra gjeldende aktsomhetskart, er vurdert å ikke være reel. Faresoner for steinsprang er vist på vedlegg 2. Dette viser at det er kun en liten del av reguleringsområdet som ligger innenfor faresonene. Bygninger som inngår i sikkerhetsklasse S3 skal ligge utenfor angitt faresoner. Selv om bygninger som inngår i sikkerhetsklasse S2 kan ligge i området mellom grensene for faresone S2 og S3, anbefales det at all bygningsmasse legges utenfor faresone S3. Dersom det er aktuelt å legge tilhørende uteareal innenfor faresone S3, bør det gjøres vurdering av om dette gir tilfredsstillende sikkerhet. Momenter som må vurderes i denne sammenheng er eksponeringstiden for personer, antall personer som oppholder seg på utearealet, mv. Det er i vår vurdering av faresoner tatt hensyn til eksisterende terreng og vegetasjon. For at faresonene skal være gjeldende, er det en forutsetning at vegetasjon og terreng opp mot bergveggen forblir nær dagens situasjon. Dersom det er aktuelt å bygge i området innenfor faresonegrensene må det iverksettes avbøtende tiltak. n:\512\40\ \4 resultatdokumenter\41 rapporter \rapport skredfarevurdering sommero syd.docx Side 24 av 25

25 Referanser 1. Byggteknisk forskrift. (2010). (TEK10). Forskrift om krav til byggverk og produkter til byggverk. Fastsatt ved kg. Res. 26. mars 2010 nr 489 med hjemmel i lov 27. juni 2008 nr NVEs retningslinjer nr : Flaum- og skredfare i arealplanar. 3. NVEs veileder: Kartlegging og vurdering av skredfare i arealplaner. Vedlegg 2 til NVEs retningslinjer: Flom- og skredfare i arealplaner. n:\512\40\ \4 resultatdokumenter\41 rapporter \rapport skredfarevurdering sommero syd.docx Side 25 av 25

26 Rapport Klimastatistikk Kristiansund N værstasjon Prosjekt: Sommero Syd-Skredfarevurdering Dato: Prosjektnr.: Utført av: Litod Vedlegg 1 Side 1 av 3 Stasjon: Kristiansund N Fylke: Møre og Romsdal Drift fra: mar-46 Stasjonnr.: Region: Vestlandet Drift til: mar-84 Hoh [m]: 48 Datasett: Månedsnormaler Nedbør Middeltemperatur ] 140 m120 [m r 100 ø b 80 d e 60 N jan feb mar apr mai jun jul aug sep okt nov des ] C [ r tu ra e p m e T Årsnedbør: 1225 mm Sommer: 619 mm Vinter: 606 mm Ekstremstatistikk for månedsverdier Periode for data: 1931/ /84 Data lastet ned: Maks. vindhastighet: 26,8 m/s Største snødybde: 88 cm Maks. nedbør pr. mnd.: 298,8 mm Minste temperatur: -13,1 ºC Maks. nedbør pr. døgn: 63,5 mm Høyeste temperatur: 30 ºC Frekvensfordeling av vind All data er hentet fra "eklima" ( Metereologisk institutts vær- og klimadatabase fra historisk data til sanntidsobservasjoner.

27 Rapport Klimastatistikk Kristiansund Lufthavn værstasjon Prosjekt: Sommero Syd-Skredfarevurdering Dato: Prosjektnr.: Utført av: Litod Vedlegg 1 Side 2 av 3 Stasjon: Kristiansund Lufthavn Fylke: Møre og Romsdal Drift fra: jun-70 Stasjonnr.: Region: Vestlandet Drift til: jan-00 Hoh [m]: 62 Datasett: Månedsnormaler Nedbør Middeltemperatur 1,2 1 ] m0,8 [m r ø0,6 b d e0,4 N 0, ] C [ r tu ra e p m e T 0 jan feb mar apr mai jun jul aug sep okt nov des -20 Årsnedbør: 0 mm Sommer: 0 mm Vinter: 0 mm Ekstremstatistikk for månedsverdier Periode for data: 2003/ Data lastet ned: Maks. vindhastighet: 23,5 m/s Største snødybde: 0 cm Maks. nedbør pr. mnd.: 0 mm Minste temperatur: -14,3 ºC Maks. nedbør pr. døgn: 0 mm Høyeste temperatur: 30,1 ºC Frekvensfordeling av vind All data er hentet fra "eklima" ( Metereologisk institutts vær- og klimadatabase fra historisk data til sanntidsobservasjoner.

28 Rapport Klimastatistikk Kristiansund Elverk værstasjon Prosjekt: Sommero Syd-Skredfarevurdering Dato: Prosjektnr.: Utført av: Litod Vedlegg 1 Side 3 av 3 Stasjon: Kristiansund Elverk Fylke: Møre og Romsdal Drift fra: jun-86 Stasjonnr.: Region: Vestlandet Drift til: jan-00 Hoh [m]: 4 Datasett: Månedsnormaler Nedbør Middeltemperatur ] 120 m [m 100 r ø 80 b d 60 e N jan feb mar apr mai jun jul aug sep okt nov des ] C [ r tu ra e p m e T Årsnedbør: 1160 mm Sommer: 572 mm Vinter: 588 mm Ekstremstatistikk for månedsverdier Periode for data: 2003/ Data lastet ned: Maks. vindhastighet: 0 m/s Største snødybde: 60 cm Maks. nedbør pr. mnd.: 269,2 mm Minste temperatur: 0 ºC Maks. nedbør pr. døgn: 100,3 mm Høyeste temperatur: 23,5 ºC Frekvensfordeling av vind Ingen data All data er hentet fra "eklima" ( Metereologisk institutts vær- og klimadatabase fra historisk data til sanntidsobservasjoner.

29 Rapport Vedlegg 2 FARESONEKART SOMMERO SYD TEGNFORKLARING: Faresonegrense 1/1000 for steinsprang Faresonegrense 1/5000 for steinsprang Målestokk: 1:2000 (A3)