ROS- ANALYSE FOR REGULERINGSPLAN

Transkript

1 ROS- ANALYSE FOR REGULERINGSPLAN GANG OG SYKKELVEG MOLTUSTRANDA ( PLAN-ID: ) 1. Bakgrunn Ved utarbeiding av planar for utbygging stiller plan- og bygningslova krav til at det skal vere utarbeidd ROS-analyse for planområdet. ( 4-3 Samfunnssikkerhet og risiko- og sårbarheitsanalyse.) Analysen skal vise alle risiko- og sårbarheitsforhold som har relevans for utbyggingsplanane og eventuelle endringar i slike forhold som følgje av planlagt utbygging. Målet er at forhold som kan medføre alvorleg skade på menneskjer, miljø eller samfunnsfunksjonar skal klargjerast i plansaka og ligge til grunn for vedtak av planen. 2. Metode Metoden i denne analysen er basert på rettleiar «Samfunnssikkerhet i arealplanleggingen.» (Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, 2010.) Skjematisk kan arbeidet og metoden framstillast slik: Gjennom dette arbeidet med ROS-analysen er det nytta fleire kjelder for innhenting av faktaopplysningar. Analysen byggjer soleis på eksisterande kunnskap frå ulike databaser, synfaringar i felt og lokal kunnskap om området. Som ein del av arbeidet med utarbeiding av ROS-analyse, er det gjennom avdekka at området ligg innanfor NVE sine aktsemdskart for potensielt utløpsområde for snøskredfare. Dette grunna området ligg i skuggen av fjelltoppen Storehanen på 471 m.o.h. Uønska hendingar knytt til ras I forbindelse med utvalget av uønskede hendelser som inngår i risiko og sårbarhetsanalyse (ROS-analyse) understrekes det at denne analysen går utelukkende mot steinsprang. Konsekvensanalyse Konsekvensanalysen er utført først slik at den etterfølgende sannsynlighetsvurderingen beskriver sannsynligheten for at en hendelse med en gitt konsekvens skal forekomme. Det er i analysen benyttet en inndeling av konsekvensklasser som skiller mellom skader på personell og materiell slik dette er gjengitt i tabell 1. 1

2 Tabell 1: Inndeling i konsekvensklasser Eit snøskred frå Storehanen (471 m.o.h) vil, med omsyn til dei lokale forholda i dette området, få ubetydelig skade på personell, miljø og materiell. Sannsynsanalyse Sannsynsanalysen baserer seg på årsak til at hendinga inntreff og forutseier frekvens av hendingar med konsekvens gitt frå konsekvensanalysen. Dei valte frekvensane er basert på tal av hendingar sett i eittårs-, tiårs-, hundreårs- og tusenårsperspektiv. Med ei slik inndeling kan ein samanlikne deler av ROS-analysen direkte mot dei kvantifiserte krava i Plan- og bygningslova der blant anna tusenårsskredet er dimensjonerande for bustader med tilhøyrande utomhus areal mens hundreårsskredet er dimensjonerande for garasjar og lagerskur. Analysen nyttar sannsynsklassar slik dei er gitt i tabell 2. Desse er uavhengige av om konsekvensen gjelder skader på personell eller materiell. Konsekvenskategori Konsekvensklasse Skader på personell Skader på materiell K1 Ubetydelig Ubetydelige Ubetydelige K2 Liten Få og små Få og små K3 Farlig Alvorlige skader Alvorlige skader K4 Alvorlig Alvorlige skader / noen døde K5 Katastrofal Store skader / mange døde Materielle ødeleggelser Store materielle ødeleggelser 2

3 Tabell 2: Inndeling i sannsynsklassar Sannsynlighetskategori Grad av sannsynlighet Frekvens (predikert antall hendelser pr tidsrom) S1 Lite/minst sannsynlig Mindre enn én hendelse på 1000 år S2 Mindre sannsynlig Mellom én hendelse pr 100 år og én hendelse pr 1000 år S3 Sannsynlig Mellom én hendelse på 10 år og én hendelse pr 100 år S4 Meget sannsynlig Mellom én hendelse på ett år og én hendelse pr 10 år S5 Svært/mest sannsynlig Mer enn én hendelse pr ett år Ei heilskapsvurdering gir S1 for sannsynlighet: Ein har ikkje observert snøskred i området og ein kjenner ikkje til slike hendingar Vi snakkar om låge mengder snø med lite omfang Topografi med stein og skog gir stor friksjon mot underlaget Utspringshøgde gir liten bevegelsesenergi og kort utløpsdistanse Ikke gått snøskred som dagens bebuarar i området kjenner til Ikke funne dokumentert hending i Skrednett sin database Ingen spor i terrenget etter nyare snøskred Topografien flater ut gjennom planta skog, bebyggelse og vidare mot planområdet Vegetasjon; kystlyng, mindre krattskog og noko planta sitkagran Klimatiske forhold gir svært låg risiko for snøskred i dette området 3

4 Risikodiagram Etter vurdering av konsekvens og sannsyn kan risiko definerast ut fra ei systematisering av kategoriane. Denne analysen nyttar eit risikodiagram som vist i tabell 3. Tabell 3: Risikodiagram RISIKODIAGRAM FOR UØNSKEDE HENDELSER, SKRED KONSEKVENS SANNSYNLIGHET K1 Ubetydelig K2 Liten K3 Farlig K4 Alvorlig K5 Katastrofalt S5 Svært/mest sannsynlig S4 Meget sannsynlig S3 Sannsynlig S2 Mindre sannsynlig S1 Lite sannsynlig Myrabakken bustadfelt Låg risiko Middels risiko Høy riskiko Avbøtende tiltak gjennomføres Akseptabel risiko. Avbøtende Uakseptabel risiko. bare når kost/nytte-vurderingen tiltak iverksettes dersom effekten Avbøtende tiltak er tilseier det. er stor og ulempene/kostnadene små. nødvendig. Kombinerer vi sannsynlighet og konsekvens S1 og K1, ser vi at vi kjem på låg risiko i diagrammet. Avbøtande tiltak gjennomførast berre når kost/nytt-vurderingane tilseier det. 4

5 Avgrensing av planområde Risikoevaluering Sammenligning av identifisert risiko med kriterier for akseptabel risiko. Risikoen er vurdert som låg og ein vurderer det difor ikkje som aktuelt å gjennomføre tiltak utanfor planområdet i eit kost/nytt-perspektiv. Oppsummering Planområdet er alt bebygd i sør og i dei områda som er omfatta av aktsemdskarta. Det er ikkje spor etter snøskred i planområdet. Steinmateriale som er observert ligg på marine avsetningar og stammer frå lokalt fjell. Utløpsområde har ur, steinmateriale, lyng og skog som vil ha preventiv verknad på lengde av utløpsdistanse for eit evt snøskred. I dette området er deler av utspringsområde og øvre deler av utløpsområde planta med tett sitkagran-skog som vil ha svært preventiv verknad på utløpsdistanse. Klimatiske forhold: Stasjonen ligger i Herøy kommune, 38 m o.h. Den er nærmeste offisielle målestasjon, 0,2 km fra punktet Svinøy. Stasjonen ble opprettet i juni Stasjonen måler temperatur og vind. Det mangler normaler for nedbør. Det kan mangle data i observasjonsperioden. 5

6 Siste 30 døgn: Snittemperaturen var 12,0 grader, 0,9 grader over normalen. Høyeste temperatur var 23,1 grader (7. juli), og laveste var 7,1 grader (21. juni). Høyeste vindhastighet var 17,8 m/s (7. juli). Siste 12 hele måneder: Høyeste temperatur var 23,1 grader (7. jul. 2014) og laveste -3,1 grader (13. jan. 2014). Utspring av snøskred frå Storehanen 471 m.o.h og til planområdet vurderer ein ikkje representerer nokon fare av omsyn til dei lokale klimatiske og topografiske forholda på staden. Låg fallhøgde, steinur og planta skog gjer at ein vurderer evt utspring ikkje representerar noko fare i planområdet. Med bakgrunn i ovannemnde vurderer ein det nominelle sannsynet for snøskred (farenivået) mot byggverk og tilhøyrande uteareal til å vere under grenseverdien 1/1000 pr år. Etter denne vurderinga tilfredsstiller lokaliteten sikkerheitsklasse S1 i TEK Konklusjon Denne vurderinga omfatter fare for snøskred ved Myrabakken bustadfelt på Moltustranda. Konklusjonen byggjer på vurdering av aktsomhetskart snøskred, lausmassekart, topografisk kart, flybilder, synfaring i området og lokal kunnskap. Risikovurdering viser at prosjektet ut fra ei geofagleg vurdering har ein akseptabel risiko. Nominelle sannsynet for steinsprang (farenivået) mot byggverk og tilhørende uteareal vurderes til å være under grenseverdien 1/1000 pr år, slik at sikkerhetsplanområdet tilfredsstiller klasse S1 i TEK

7 Utsnitt av NVE sine aktsemdskart. Utløpsområde snøskred. 7

8 8