Revisjon av akseptkriterier for risiko

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Revisjon av akseptkriterier for risiko"

Transkript

1 Kvinnherad kommune Revisjon av akseptkriterier for risiko

2 J Endelig utgave ToAHe JSA/ KHMe B For gjennomsyn hos oppdragsgiver ToAHe JSA/ KHMe A For fagkontroll ToAHe JSA/ KHMe KHMe KHMe Rev. Dato: Beskrivelse Utarbeidet Fagkontroll Godkjent Dette dokumentet er utarbeidet av Norconsult AS som del av det oppdraget som dokumentet omhandler. Opphavsretten tilhører Norconsult. Dokumentet må bare benyttes til det formål som oppdragsavtalen beskriver, og må ikke kopieres eller gjøres tilgjengelig på annen måte eller i større utstrekning enn formålet tilsier. Norconsult AS Pb. 110, NO-3191 Horten Apotekergaten 14, NO-3187 Horten Side 2 av 18

3 Innhold 1 Bakgrunn og avgrensning 5 2 Grunnlagsdokumenter Lovgrunnlag Norsk standard NS 5814:2008 Krav til Risikovurderinger Meld. St. 15 ( ) Hvordan leve med farene om flom og skred om flom og skred 7 3 Drøfting 8 4 Vurdering av intervaller for sannsynlighet og konsekvens 10 5 Konklusjon Nye Intervaller for sannsynlighet/frekvens Nye Intervaller for konsekvens Risikomatrise ALARP-vurderinger 14 Referanser 15 Forsidefoto: Jan Rabben Side 3 av 18

4 Sammendrag I denne rapporten gir Norconsult tilrådning til Kvinnherad kommune om å vedta nye risikoakseptkriterier for bruk under utarbeidelse av risiko- og sårbarhetsanalyser (ROS-analyser) i kommunen. De foreslåtte nye risikoakseptkriteriene vil ivareta føringer gitt i Byggteknisk forskrift (TEK 10). Kommunens eksisterende akseptkriterier er vedtatt forholdsvis nylig. På bakgrunn av dette har vi forsøkt å legge de nye kriteriene så nært opp til de opprinnelige som mulig samtidig som at de ivaretar krav i lover og forskrifter. Dermed kan kommunen unngå altfor omfattende revisjon av nylig gjennomførte ROS-analyser. Konsekvent bruk av akseptkriteriene, og bruk av vedlagte mal, vil sikre ensartede ROS-analyser, og et felles beslutningsgrunnlag for hva som skal være et akseptabelt risikonivå i kommunen Side 4 av 18

5 1 Bakgrunn og avgrensning Gjeldende risikoakseptkriterier for Kvinnherad kommune ble vedtatt av kommunestyret 24. mars Kommunen har engasjert Norconsult til å revidere risikoakseptkriteriene med utgangspunkt i tilbakemelding fra Fylkesmannen, og å utvikle en enkel mal for utarbeidelse av risiko- og sårbarhetsanalyser (ROS-analyser) som ivaretar føringer gitt av plan- og bygningsloven. Risikoakseptkriterier angir den øvre grensen for risiko som kan aksepteres i kommunen. Kriteriene benyttes til å uttrykke hva som er et akseptabelt og hva som er et uakseptabelt risikonivå, og fremstilles som soner av ulik farge i en risikomatrise med tilhørende kriterier for sannsynlighet og konsekvens. Det finnes noen risikoakseptkriterier som er fastsatt av myndighetene, men de fleste må kommunen ta stilling til selv. Norconsult har gjennomgått Kvinnherad kommunes gjeldende risikoakseptkriterier og vurdert disse opp mot myndighetskrav, spesielt Teknisk forskrift (TEK10). Det er også presentert gjeldende lovverk som gir føringer for utarbeidelse av ulike kommunale ROS-analyser, og hvordan disse skal vurderes i sammenheng. Konsekvent bruk av risikoakseptkriteriene sikrer ensartede analyser. Vår tilrådning innebærer en justering av eksisterende risikoakseptkriterier slik at de inkluderer myndighetskrav, men samtidig opprettholder opprinnelig nivå for risikoaksept i størst mulig grad Side 5 av 18

6 2 Grunnlagsdokumenter Det er flere dokumenter som gir krav og føringer til utarbeidelse av ROS-analyser knyttet til arealplanlegging: 2.1 LOVGRUNNLAG Plan- og bygningsloven (2008) har tatt inn hensynet til samfunnssikkerhet i større grad en tidligere og hjemler et nytt krav om at det skal utarbeides ROS-analyser til arealplaner. Det er 4-3 som omhandler dette, og her blir det blant annet fastslått hvem som har ansvar for utarbeidelse av analysene, hva den skal omfatte og geografisk avgrensning: Ved utarbeidelse av planer for utbygging skal planmyndigheten påse at risiko- og sårbarhetsanalyse gjennomføres for planområdet, eller selv foreta slik analyse. Analysen skal vise alle risiko- og sårbarhetsforhold som har betydning for om arealet er egnet til utbyggingsformål, og eventuelle endringer i slike forhold som følge av planlagt utbygging. Område med fare, risiko eller sårbarhet avmerkes i planen som hensynssone, jf og Planmyndigheten skal i arealplaner vedta slike bestemmelser om utbyggingen i sonen, herunder forbud, som er nødvendig for å avverge skade og tap. Kongen kan gi forskrift om risiko- og sårbarhetsanalyser. Byggteknisk forskrift TEK10 (2010) er en viktig forskrift til plan- og bygningsloven som også gir føringer når det gjelder utarbeidelse av ROS-analyser. Denne forskriften skal sikre at tiltak planlegges, prosjekteres og utføres ut fra hensyn til god visuell kvalitet, universell utforming og slik at tiltaket oppfyller tekniske krav til sikkerhet, miljø, helse og energi. Forskriften gir utgangspunkt for etablering av risikoakseptkriterier på enkelte områder, blant annet i forhold til flom, skred og radon. TEK10 legges til grunn for fastsettelse av nye risikoakseptkriterier for Kvinnherad kommune, se kapittel 4. Sivilbeskyttelsesloven (2010) hjemler kravet til en kommunal helhetlig ROS-analyse, jf. 14. Denne skal utarbeides med utgangspunkt i en kartlegging av uønskede hendelser som kan inntreffe i kommunen, vurdering av sannsynlighet for at de kan inntreffe, og hvordan de eventuelt kan påvirke kommunen. Analysen skal gi grunnlaget for kommunens generelle arbeid med samfunnssikkerhet og beredskap og brukes i forbindelse med utarbeidelse av planer etter plan- og bygningsloven. Forskrift om kommunal beredskapsplikt (2011) presiserer kravene gitt i sivilbeskyttelsesloven relatert til kommunens helhetlige ROS-analyse, og hvordan denne skal sees i sammenheng med ROS-analyse som er utarbeidet til planer etter plan- og bygningsloven Side 6 av 18

7 2.2 NORSK STANDARD NS 5814:2008 KRAV TIL RISIKOVURDERINGER NS 5814 (Standard Norge, 2008) definerer et risikoakseptkriterium slik: "Kriterium som legges til grunn for beslutning om akseptabel risiko." Standarden omhandler risikovurdering som er en utvidet prosess sammenlignet med bare å utføre en ROS-analyse. Risikovurdering inkluderer risikoevaluering som en del av denne prosessen, jf. figur 1. I risikoevalueringen sammenholdes den avdekte risikoen i ROS-analysen med risikoakseptkriteriene. ROS-analyse Risikoevaluering Risikovurdering Figur 1 illustrasjon av en risikovurderingsprosess 2.3 MELD. ST. 15 ( ) HVORDAN LEVE MED FARENE OM FLOM OG SKRED OM FLOM OG SKRED TEK10 legges til grunn for fastsettelse av nye risikoakseptkriterier for Kvinnherad kommune og Stortings melding 15, omhandler blant annet akseptkriteriene for flom og skred og bakgrunnen for fastsettelse av disse: "Når grensen mellom akseptabel og uakseptabel risiko for flom og skred skal defineres, vil det være naturlig å se hen til hva som er risikoen i andre deler av samfunnslivet og hvilke akseptkriterier som eventuelt er definert for disse. Definerte akseptkriterier i andre land kan også benyttes som sammenlikningsgrunnlag." Det er gitt kvantifiserte sikkerhetskrav for flom og skred for nye bygg og anlegg: "Kravene er differensiert etter byggtyper, noe som implisitt gir et uttrykk for en gradering av akseptabel risiko for nye bygg. For ny bebyggelse er det gjennom dette definert et absolutt skille mellom akseptabel og uakseptabel risiko. For ny infrastruktur er ikke akseptabel risiko like klart definert." For eksisterende bygg og infrastruktur er det derimot ikke satt konkrete sikkerhetskrav i TEK10: "NVEs praksis ved planlegging av sikringstiltak har i utgangspunktet vært å velge sikkerhetsnivå ut fra en nytte-/kostnadsvurdering, men med noen normer for minimumsbedring av sikkerheten. Statens vegvesen har en risikomodell for prioritering av sikringstiltak mot skred og har under vurdering akseptkriterier for ulike typer vei/trafikkmengde. Et annet eksempel på en risikomatrise der kriteriene er kvantifisert, er utviklet i forbindelse med risiko- og sårbarhetsanalyse for fjellskred i Møre og Romsdal. En tilsvarende nasjonal modell for fjellskredrisiko er under utvikling, og intensjonen er at denne skal angi når det er nødvendig med tiltak." Side 7 av 18

8 3 Drøfting Utarbeidelse av kommunale ROS-analyser knyttet til arealplanlegging skal ivareta en rekke forhold jf. kapittel 2.1. Koblingene mellom ulike hensyn kan framstille slik: ROS-analyser i reguleringsplaner, (krav hjemlet i plan- og bygningsloven) skal forankres i ROS-analysen i kommuneplanens arealdel, (krav hjemlet i plan- og bygningsloven) som igjen skal forankres i kommunens helhetlige ROS-analyse. (krav hjemlet i sivilbeskyttelsesloven). Det blir dermed viktig å etablere risikoakseptkriterier som gjennomgående brukes for alle ROSanalyser knyttet til arealplanlegging. Dermed sikres ensartede analyser og et felles beslutningsgrunnlag for hva som skal være et akseptabelt risikonivå i kommunen. Dette gjøres gjennom risikoevalueringen, jf. kapittel 2.2 og figur 1, hvor risikoforhold som har blitt avdekket i ROS-analysen sammenholdes med risikoakseptkriteriene. Deretter vurderes tiltak for å senke risikoen. Som en del av risikoevalueringen bør det også vurderes om risikoen er ALARP (As Low As Reasonably Practicable). ALARP-prinsippet innebærer at alle tiltak for å redusere risiko skal innføres dersom det ikke er et stort misforhold mellom kostnaden og nytten av tiltaket. ALARP eksemplifisert Eksempel uten bruk av ALARP: Risikoakseptkriteriene i kommunen er fastsatt slik at hendelse X gis en plassering i grønn sone i risikomatrisen. Siden ALARP-prinsippet ikke er innført i kommunen, vil denne plasseringen ikke utløse noen form for risikoreduserende tiltak. Eksempel der kommunen har tatt i bruk ALARP: I en kommune som har innført ALARP-prinsippet, vil dette prinsippet være gjeldende også for hendelser som plasseres i grønn sone. Alle tiltak skal gis en kost/nytte-vurdering uansett plassering i risikomatrisen. Hvis tiltaket ikke innebærer en urimelig kostnad eller ulempe, så skal det innføres. Denne kommunen vil dermed oppnå redusert risiko på grunn Side 8 av 18

9 av tiltak utløst av ALARP-prinsippet, uavhengig av hvor strengt risikoakseptkriteriene er satt. ALARP-prinsippet tar hensyn til kommunens økonomi, og søker å gi en best mulig risikoreduksjon innenfor kommunespesifikke rammer. Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) påpeker i sin veiledning Samfunnssikkerhet i arealplanlegging Kartlegging av risiko og sårbarhet (DSB, 2011a) at risikoakseptkriterier skal legges til grunn for hvordan risikomatrisen utarbeides, og NS 5814 sier at risikoakseptkriteriene skal etableres før risikovurderingen igangsettes. Miljøverndepartementets veiledning Temaveileder: Samfunnssikkerhet og planlegging etter plan- og bygningsloven (MD, 2009) sier at det er kommunene som er ansvarlige for å fastsette hva som er akseptabel risiko. Det samme påpekes i veiledningen til DSB, men her presiseres det at kommunene skal fastsette risikoaksept-kriterier på områder der dette ikke er fastsatt fra før, og at dette eventuelt kan gjøres i samarbeid med andre myndigheter. Flom, skred og radon 1 er imidlertid områder hvor det av fagmyndigheter er fastsatt akseptkriterier, jf. TEK10. Dette understrekes ytterligere i DSBs veiledning Samfunnssikkerhet i plan- og bygningsloven (DSB, 2011b): "Ikke alle risikoer og sårbarheter har lovfestede akseptkriterier. Kommunen, helst ved kommunestyret, må være aktive i å beslutte hvilke risiko og sårbarhet man er villig til å akseptere i arealbruken. Kommunen bør stille krav om risikohåndteringen i utbyggingen, og sikre at utbygger dokumenterer hvordan risikohåndtering skal følges opp i arealplanleggingen." Det er imidlertid ikke en enerådende oppfatning at risikoakseptkriterier skal fastsettes før ROSanalysene/risikovurderingene utarbeides. Flere forskere mener at risikoakseptkriterier som fastsettes på forhånd kan undergrave ALARP-prinsippet (Aven, 2007; Aven, Røed & Wiencke, 2008). Dette fordi det da blir fokus på å oppfylle akseptkriteriene, og ikke det uansett forsøke å redusere risikoen ALARP. Forskerne mener også at akseptabel risiko ikke kan sees isolert fra økonomi. Det vil si at kommuner med stram økonomi vil kunne sette et relativt høyt nivå for hva som skal være akseptabel risiko i kommunen. Dersom det ikke settes krav til bruk av ALARP-prinsippet, vil det ikke oppnås en maksimal risikoreduksjon i hvert enkelt tilfelle. De sentrale veiledningene til DSB og MD omtaler ikke ALARP-prinsippet. Akseptkriterier fastsatt av fagmyndigheter skal overholdes, men et krav om ALARP-vurdering i tillegg vil kunne bidra til å redusere risikoen ytterligere. Oppsummering: Med bakgrunn i NS 5814 og veiledningene fra DSB og MD, tas det utgangspunkt i at risikoakseptkriteriene skal etableres før ROS-analysen/risikovurderingen startes, og at de skal legges til grunn for hvordan risikomatrisen utarbeides. Dermed bør også sannsynlighetskategoriene avspeile akseptkriteriene fra TEK10 når flom og skred skal analyseres. Det legges også til grunn at ALARP-prinsippet følges, slik at maksimal risikoreduksjon oppnås i hvert enkelt tilfelle. 1 For radon er det et krav at alle bygg skal prosjekteres og utføres med radonforebyggende tiltak slik at radonkonsentrasjonen for inneluft ikke overstiger 200 Bq/m³. For bygninger beregnet for varig opphold skal radonkonsentrasjonen ikke overstige 100 Bq/m³ Side 9 av 18

10 4 Vurdering av intervaller for sannsynlighet og konsekvens Kvinnherad kommune v/ kommunestyret vedtok gjeldende risikoakseptkriterier 24. mars Intervallene for sannsynlighet/frekvens samsvarer ikke med sikkerhetskravene til flom og skred gitt i TEK10, hvilket også er påpekt av Fylkesmannen i Hordaland. Grenseverdiar for sannsyn Sannsyn Vekt Frekvens Særs 5 Ei hending pr. år eller oftare sannsynleg Mykje 4 Ei hending pr år sannsynleg Sannsynleg 3 Ei hending pr år Mindre 2 Ei hending pr år sannsynleg Lite 1 Mindre enn ei hending pr år sannsynleg Tabell 1 - Kvinnherad kommunes eksisterende intervaller for fastsettelse av sannsynlighet I TEK10 er det satt intervaller for sannsynlighet og frekvens for flom og skred som er lengre enn kommunens intervaller, jf. tabell 3. Det er mulig å operere med et eget sett risikoakseptkriterier for flom og skred, men dette er mindre hensiktsmessig og kan virke forvirrende. Norconsult foreslår dermed å justere gjeldende frekvensintervaller Side 10 av 18

11 Grenseverdiar for konsekvens Konsekvens Vekt Liv og helse Miljø Materielle verdiar Ufarleg 1 Ingen eller små personskader. Ein viss fare 2 Mindre skader som treng medisinsk handsaming, evt.kortare sjukefråver. Alvorleg 3 Inntil 5 alvorlege personskadar, eller mange mindre personskadar, men med sjukefråver. Vesentlege helseplager og ubehag. Kritisk 4 Inntil 4 døde, eller fare for inntil 10 alvorleg skadde. Katastrofalt 5 Meir enn 4 døde, eller 10 alvorleg skadde Ingen eller ubetydeleg skade. Mindre skadar som naturen sjølv utbetrar på kort tid. Store skadar på ytre miljø, men som vil utbetrast på sikt. Omfattande og langvarige miljøskadar som krev større tiltak Omfattande og uopprettelege miljøskadar. Skadar for inntil kr. Skadar mellom kr. Skadar mellom kr. Skadar mellom kr. Skadar for meir enn kr. Tabell 2 - Kvinnherad kommunes eksisterende intervaller for fastsettelse av konsekvens: Gjeldende intervaller for konsekvens harmonerer ikke med TEK10 da det i forskriften er satt strengere krav til konsekvens for liv og helse. Norconsult foreslår dermed å justere gjeldende konsekvensintervaller. Sikkerhetsklasse Flom(F), Skred(S) Konsekvens Sannsynlighet Flom F1,S1 Liten 1/20 1/100 Sannsynlighet Skred F2,S2 Middels 1/200 1/1000 F3,S3 Stor 1/1000 1/5000 Tabell 3 - sannsynlighets- og konsekvensintervall for flom og skred ihht TEK Side 11 av 18

12 5 Konklusjon Norconsult tilrår med bakgrunn i argumentasjonen ovenfor, en endring av kommunens risikoakseptkriterier slik at de harmonerer med krav gitt i TEK10. Vårt forslag innebærer ett sett av risikoakseptkriterier, hvor sikkerhetskravene til flom og skred gitt i TEK10 inkluderes. Vi mener det ikke er hensiktsmessig å operere med egne akseptkriterier for skred og flom da dette vil kreve bruk av flere risikomatriser og dermed komplisere analysene. Kommunens eksisterende akseptkriterier er vedtatt forholdsvis nylig. På bakgrunn av dette har vi forsøkt å legge de nye kriteriene så nært opp til de opprinnelige som mulig samtidig som de ivaretar krav i lover og forskrifter. Dermed kan kommunen unngå altfor omfattende revisjon av nylig gjennomførte ROS-analyser. 5.1 NYE INTERVALLER FOR SANNSYNLIGHET/FREKVENS Forslag til nye intervaller for sannsynlighet/frekvens som også inkluderer sikkerhetskrav for flom og skred gitt i TEK10: Sannsynlighetskategori Beskrivelse (frekvens) TEK10 - sikkerhetsklasser for flom og skred 1. Svært lite sannsynlig Sjeldnere enn en gang hvert 5000 år S3,F3 (ved fare for tap av liv) 2. Lite sannsynlig Gjennomsnittlig hvert år S2,F2 (ved fare for tap av liv) 3. Moderat sannsynlig Gjennomsnittlig hvert år S1,F1 (ved fare for tap av liv) 4. Sannsynlig Gjennomsnittlig hvert år 5. Meget sannsynlig Oftere enn en gang per 10 år Tabell 4 nye intervaller for sannsynlighet/frekvens med henvisning til sikkerhetsklasser for flom og skred gitt i TEK10 Sikkerhetsklassene for skred i TEK10 (S1, S2, S3) samsvarer med intervallene i tabell 4 ovenfor, og veiledningen til TEK10 (Direktoratet for byggkvalitet, 2011) sier at disse sikkerhetsklassene også skal brukes for "typer av flommer som kan medføre tap av liv". Veiledningen sier videre at det for "saktevoksende flommer uten fare for liv" skal legges til grunn sikkerhetsklassene for flom (F1, F2, F3), jf. tabell 3. I disse tilfellene gjelder andre intervaller enn i tabell 4, og det må dermed gjøres en egen vurdering i hvert enkelt tilfelle. Da må det gjøres vurderinger knyttet til flom med 20-års (F1) og 200-års (F2) returintervaller Side 12 av 18

13 5.2 NYE INTERVALLER FOR KONSEKVENS Kommunens intervaller for inndeling av konsekvenser foreslås også justert slik at disse samsvarer med konsekvensintervallene i TEK10. I veiledningen til TEK10 er det gitt retningsgivende eksempler på bygninger som kommer inn under de ulike sikkerhetsklassene. Dette innebærer at intervallene som gjelder liv og helse må oppjusteres. Kategorien middels konsekvens må for eksempel inkludere et tap på inntil 3 døde, som er gjennomsnittsantallet i en enebolig. Konsekvenskategori Liv og helse Ytre miljø Materielle verdier/ samfunnsfunksjon 1. Svært liten konsekvens 2. Liten konsekvens 3. Middels konsekvens 4. Stor konsekvens 5. Svært stor konsekvens Ingen eller små personskader. Personskader med sykefravær. Alvorlig personskade og inntil 3 døde. Dødelig skade, 4-10 personer. Dødelig skade, flere enn 10 personer. Tabell 5 nye intervaller for konsekvens Ingen eller ubetydelig miljøskade. Mindre miljøskader, som naturen utbedrer selv. Stor miljøskade, men som utbedres på sikt. Omfattende og langvarig miljøskade. Irreversibel miljøskade. Materielle skader inntil kr og/eller ingen skade/tap av viktige samfunnsfunksjoner Materielle skader kr og/eller ubetydelig skade på eller tap av viktige samfunnsfunksjoner Materielle skader kr og/eller kortvarig skade på eller tap av viktige samfunnsfunksjoner Store materielle skader kr og/eller skade på eller tap av viktige samfunnsfunksjoner Svært store materielle skader > kr og/eller varige skader på eller tap av viktige samfunnsfunksjoner Side 13 av 18

14 5.3 RISIKOMATRISE Justeringene av intervallene for sannsynlighet/frekvens og konsekvens av hensyn til TEK10, medfører også en tilpasning av risikomatrisen. For eksempel vil en skredhendelse i sikkerhetsklasse 2 (S2) som vurderes som sannsynlig og med middels konsekvens, havne i rødt (uakseptabelt) område. Middels konsekvens er vurdert til å innebære alvorlig personskade og inntil 3 døde, som drøftet ovenfor. KONSEKVENS SANNSYNLIGHET 1. Svært liten 2. Liten 3. Middels 4. Stor 5. Svært stor 5. Meget sannsynlig 4. Sannsynlig 3. Moderat sannsynlig 2. Lite sannsynlig 1. Svært lite sannsynlig Tabell 6 risikomatrise De ulike sonene i risikomatrisen har følgende beskrivelser: Hendelser i matrisens røde områder risikoreduserende tiltak er nødvendig Hendelser som ligger i det røde området i matrisen, er hendelser (med tilhørende sannsynlighet og konsekvens) vi på grunnlag av kriteriene ikke kan akseptere. Dette er hendelser som må følges opp i form av tiltak. Fortrinnsvis omfatter dette tiltak som retter seg mot årsakene til hendelsen, og på den måten reduserer sannsynligheten for at hendelsen kan inntreffe, f.eks. skredsikring og flomvern. Innen flom og skred vil aktiv risikostyring gjennom rutiner for overvåking og tidlig evakuering være aktuelle tiltak. Hendelser i matrisens gule områder tiltak bør vurderes Hendelser som befinner seg i det gule området, er hendelser som ikke direkte er en overskridelse av krav eller akseptkriterier, men som krever kontinuerlig fokus på risikostyring. I mange tilfeller er dette hendelser som man ikke kan forhindre, men hvor tiltak bør iverksettes så lenge det ikke er et urimelig misforhold mellom tiltakets effekt og kostnader/ulemper. Hendelser i matrisens grønne områder akseptabel risiko Hendelser i den grønne sonen i risikomatrisen innebærer akseptabel risiko, dvs. at risikoreduserende tiltak ikke er nødvendig. Dersom risikoen for disse hendelsene kan reduseres ytterligere uten at dette krever betydelig ressursbruk, bør man imidlertid også vurdere å iverksette tiltak også for disse hendelsene. 5.4 ALARP-VURDERINGER Norconsult foreslår at kommunen innfører ALARP-prinsippet og forsøker å redusere risikoen mest mulig for alle hendelser (også i grønn sone), gitt at kostnaden/ulempen ved å innføre et risikoreduserende tiltak ikke er urimelig i forhold til den nytten det medfører Side 14 av 18

15 REFERANSER Aven, T. (2007) Risikostyring. Oslo: Universitetsforlaget. Aven, T., Røed, W. & Wiencke, H.S. (2008) Risikoanalyse. Oslo: Universitetsforlaget. Byggteknisk forskrift. (2010) Forskrift om tekniske krav til byggverk. Fastsatt ved kgl.res 26. mars 2010 med hjemmel i lov 27. juni 2008 nr. 71 om planlegging og byggesaksbehandling Tilgjengelig fra: < [Nedlastet: 5. desember 2012]. Direktoratet for byggkvalitet. (2011) Veiledning om tekniske krav til byggverk. Tilgjengelig fra: < [Nedlastet: 5.desember 2012]. Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap. (2011a) Samfunnssikkerhet i arealplanlegging Kartlegging av risiko og sårbarhet. Tønsberg: Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap. Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap. (2011b) Samfunnssikkerhet i plan- og bygningsloven. Tønsberg: Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap. Forskrift om kommunal beredskapsplikt. (2011) Forskrift om kommunal beredskapsplikt. Fastsatt ved kgl. res 22. august 2011 med hjemmel i lov 25. juni 2010 nr. 45 om kommunal beredskapsplikt, sivile beskyttelsestiltak og Sivilforsvaret. Tilgjengelig fra: < [Nedlastet: 5. desember 2012]. Miljøverndepartementet. (2009) Temaveileder: Samfunnssikkerhet og planlegging etter plan- og bygningsloven [Internett]. Tilgjengelig fra < Plan- og bygningsloven. (2008) Lov om planlegging og byggesaksbehandling mv. av 27. juni 2008 nr. 71. Tilgjengelig fra: < [Nedlastet: 5. desember 2012]. Sivilbeskyttelsesloven. (2010) Lov om kommunal beredskapsplikt, sivile beskyttelsestiltak og Sivilforsvaret av 25. juni 2010 nr. 45. Tilgjengelig fra: < [Nedlastet: 5. desember 2012]. Standard Norge. (2008) Norsk Standard NS 5814: Krav til risikovurderinger. Lysaker: Pronorm AS Side 15 av 18

16 Vedlegg mal ROS-analyse Bakgrunn ROS-analyser skal utarbeides i tilknytning til flere ulike kommunale ansvarsområder, men allikevel inngå i en sammenheng. Den nye sivilbeskyttelsesloven (2010) er sentral når det gjelder det helhetlige perspektivet, og setter krav til at kommunens ulike ROS-analyser sees i sammenheng, også i forbindelse med arealplanlegging. Begrepet helhetlig beredskap har vært brukt i lengre tid og det har vært et overordnet mål å systematisere fragmentert beredskaps- og samfunnssikkerhetsarbeid. På denne måten sikres det at kostnadsdrivende beredskapstiltak blir implementert. Dette helhetsperspektivet innebærer også at det å ta samfunnssikkerhetshensyn i arealplanleggingen ikke skal være en frittstående prosess, men være forankret i kommunenes helhetlige og systematiske samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeid, jf. forskrift om kommunal beredskapsplikt (2011) 3. For kommunale ROSanalyser er systemtenkningen og det helhetlige perspektivet slik: ROS-analyser i reguleringsplaner (krav hjemlet i plan- og bygningsloven) skal forankres i ROS-analysen i kommuneplanens arealdel (krav hjemlet i plan- og bygningsloven) som igjen skal forankres i kommunens helhetlige ROS-analyse (krav hjemlet i sivilbeskyttelsesloven) Utgangspunktet bør altså være at kommunen utarbeider en helhetlig ROS-analyse som dekker hele kommunens areal. Denne vil være grov og gi en indikasjon på hvilke risikoer som er relatert til hvilke områder i kommunen. Den bør også se ut over kommunens grenser og analysere hvilke risikoer som kan ha en påvirkning. Denne analysen vil også omfatte risiko som ikke er arealrelatert. En annen ROS-analyse som kommunen skal utarbeide er koblet til kommuneplanens arealdel. Denne omfatter arealrelatert risiko, som kan være både naturfarer og virksomhetsrisiko. Analysen som utarbeides til kommuneplanens arealdel skal bygge på den helhetlige analysen. En mer finmasket analyse, som skal ta utgangspunkt i analysen som er utarbeidet til kommuneplanens arealdel er den som skal følge med reguleringsplanen. Her må alle risikoforhold som kan tenkes å påvirke planområdet identifiseres og analyseres. Det må også vurderes om det er risikoer ved planområdet som kan påvirke omgivelsene. Det kan tenkes at det avdekkes risikoer som ikke er avdekket i de andre analysene som er mer grovmaskede i sin tilnærming. Ensartede risikoakseptkriterier og ROS-analyser gjør det enklere å se analysene i sammenheng og dermed også etablere et felles beslutningsgrunnlag for hva som skal være akseptabelt risikonivå i kommunen. Norsk standard NS 5814:2008 har blitt lagt til grunn ved utarbeidelse av malen nedenfor. Et viktig aspekt ved kvalitative ROS-analyser er at det er forbundet usikkerhet ved fastsettelse av sannsynlighet og konsekvens, og at det ofte må brukes erfaring og skjønn i denne prosessen. Dette skal kommuniseres i ROS-analysene. Analysene skal også utarbeides av personer med relevant kompetanse og kunnskap om blant annet analysemetodikk, analyseobjektet og det samspillet som analyseobjektet kan ha eller få med omgivelsene Side 16 av 18

17 ROS-analysens innhold En grov oversikt over innhold i en ROS-analyse på detaljreguleringsnivå er gjengitt på overskriftsnivå under. På neste side er det gjengitt en mer skjematisk fremstilling av innhold i denne type ROS-analyser. 1. Innledning a. Bakgrunn b. Organisering av arbeidet. c. Beskrivelse av planområdet 2. Metode a. Beskrivelse av metodikk som er benyttet, herunder sannsynlighets- og konsekvenskategorier samt akseptkriterier. 3. Fareidentifikasjon og sårbarhetsvurdering 4. Risikovurdering 5. Konklusjon og oppsummering av tiltak a. Identifiserte tiltak må følges opp i planen Side 17 av 18

18 Beskrive analyseobjektet Beskrivelse av det avgrensede analyseobjektet (planområdet) og områder i nærheten som analyseobjektet kan tenkes å påvirke og/eller bli påvirket av. Geografiske forhold, bebyggelse, industri, infrastruktur, osv. kan også nevnes her. Eksisterende risikoreduserende tiltak skal også beskrives her. Fareidentifikasjon Identifisere hvilke farer som kan påvirke analyseobjektet og om analyseobjektet/tiltaket vil kunne representere fare for omgivelsene. Dette kan gjøres ved hjelp av sjekklister, gjennom et fareidentifikasjonsmøte (HazId) med relevante personer og/eller bruk av tidligere analyser av samme karakter. Dette er en viktig del av analysen da farer som ikke blir identifisert heller ikke blir analysert. Årsaks- og sannsynlighetsanalyse Her skal det analyseres årsaker knyttet til hver identifiserte fare for å angi den uønskede hendelsens sannsynlighet. Det kan brukes en kvalitativ beskrivelse eller kvantitativ beregning der dette finnes. Det er forbundet usikkerhet med fastsettelse av sannsynlighet. Konsekvensanalyse Her skal de uønskede hendelsenes mulige konsekvenser analyseres. Det kan allerede være etablerte konsekvensreduserende tiltak i tilknytning til analyseobjeket og dette må det tas hensyn til når konsekvensene skal analyseres. Det er forbundet usikkerhet med hva som kan bli konsekvensene. Beskrive risiko og sårbarhet Her sammenholdes resultatene fra årsaksanalysen (sannsynlighet) og konsekvensanalysen. Dette framstilles ofte i en risikomatrise. Usikkerheten i risikobeskrivelsen skal dokumenteres. Sårbarheten, det vil si analyseobjektets manglende evne til å motstå virkninger av en uønsket hendelse og til å gjenopprette sin opprinnelige tilstand/funksjon etter hendelsen, skal også vurderes. Risikoevaluering Her sammenholdes den avdekte risikoen med risikoakseptkriteriene og det identifiseres mulige risikoreduserende tiltak. Det bør alltid vurderes om risikoen er ALARP (As Low As Reasonably Practicable). Oppfølging i arealplan Analysen med forslag til tilak må følges opp i arealplanen (kommuneplan, områdeplan eller detaljreguleringsplan). Det er flere virkemidler for dette definert i plan- og bygnignsloven. Eksempelvis etablering av hensynsoner for områder med fare (pbl 11-8 og 12-6). Legge inn tiltak i planens bestemmelser (rekkefølgebestemmelser) for å redusere risiko. Bør primært være forebyggenden tiltak, men kan også være konsekvensreduserende Side 18 av 18

ROS-analyse i kommuneplan

ROS-analyse i kommuneplan ROS-analyse i kommuneplan Interkommunalt skredsamarbeid Møte måndag 6. desember 2010 Inge Edvardsen Fylkesmannen i Hordaland 1 Risikoanalyse kva og kvifor? Ein systematisk tilnærming til arbeidet med samfunnstryggleik

Detaljer

Kommuneplan for Radøy 2011-2023 ROS

Kommuneplan for Radøy 2011-2023 ROS Kommuneplan for Radøy 2011-2023 ROS 18. februar 2011 1 Innhald: 1. INNLEIING... 3 2. VAL AV METODE... 3 3. OVERORDNA ROS-ANALYSE FOR KOMMUNEN... 4 4. SANNSYNLEGHEIT... 5 2 1. Innleiing Risiko- og sårbarheitsanalysen

Detaljer

Kommunen sitt ansvar og moglegheiter i lovverket

Kommunen sitt ansvar og moglegheiter i lovverket Kommunen sitt ansvar og moglegheiter i lovverket Risiko og sårbarheit i kommunen Mari Severinsen Rådgjevar samfunnstryggleik og beredskap Fylkesmannen i Sogn og Fjordane Kommunal beredskapsplikt «Kommunen

Detaljer

Helhetlig risikoog. sårbarhetsanalyse

Helhetlig risikoog. sårbarhetsanalyse Helhetlig risikoog sårbarhetsanalyse ROS ROS grunnsteinen i kommunens beredskapsarbeid Sivilbeskyttelsesloven 14 Risiko- og sårbarhetsanalysen skal legges til grunn for kommunens arbeid med samfunnssikkerhet

Detaljer

Risiko- og sårbarhetsanalyse for Reguleringsplan for Drevsjø barnehage

Risiko- og sårbarhetsanalyse for Reguleringsplan for Drevsjø barnehage Reguleringsplan for Drevsjø barnehage Risiko- og sårbarhetsanalyse 1 Risiko- og sårbarhetsanalyse for Reguleringsplan for Drevsjø barnehage Revidert 04.07.2014 1. Bakgrunn og metode Plan- og bygningslovens

Detaljer

Akseptkriterium og metode for ROS-analysar

Akseptkriterium og metode for ROS-analysar Akseptkriterium og metode for ROS-analysar Til bruk ved arealplanlegging i Kvinnherad Kvinnherad kommune Verksemd for samfunnsutvikling Versjon: Desember 2012 Vedteke av kommunestyret 21.02.2013 Bakgrunn

Detaljer

Usikkerhet som rettslig faktor i arealplanlegging

Usikkerhet som rettslig faktor i arealplanlegging Usikkerhet som rettslig faktor i arealplanlegging Seminar om usikkerhet og klimatilpassing Bergen, 24. oktober 2012 Eivind Junker, Ph.D.-student Forskergruppe for naturressursrett Juridisk fakultet, Universitetet

Detaljer

Definisjon av Samfunnssikkerhet i St.meld. nr. 17 (2001-2002)

Definisjon av Samfunnssikkerhet i St.meld. nr. 17 (2001-2002) Samfunnssikkerhet Definisjon av Samfunnssikkerhet i St.meld. nr. 17 (2001-2002) Evnen samfunnet har til å opprettholde viktige samfunnsfunksjoner og ivareta borgernes liv, helse og grunnleggende behov

Detaljer

METODE OG AKSEPTKRITERIA FOR ROS-ANALYSE I SAMBAND MED PLANARBEID REVIDERT SEPTEMBER 2012 // HS sak xxx/12 OSTERØY KOMMUNE 2012

METODE OG AKSEPTKRITERIA FOR ROS-ANALYSE I SAMBAND MED PLANARBEID REVIDERT SEPTEMBER 2012 // HS sak xxx/12 OSTERØY KOMMUNE 2012 METODE OG AKSEPTKRITERIA FOR ROS-ANALYSE I SAMBAND MED PLANARBEID REVIDERT SEPTEMBER 2012 // HS sak xxx/12 OSTERØY KOMMUNE 2012 Framlegg til vedtak HS sak xxx/12. Vedtak: 03.10.2012 s. 1/9 NB! Dette dokumentet

Detaljer

OMRÅDER. ROS analyser sammenhenger

OMRÅDER. ROS analyser sammenhenger OMRÅDER Lov om kommunal beredskapsplikt 25.6.2010 Forskrift til loven datert 22.08.2011 Veileder til forskrift om kommunal beredskapsplikt februar 2012 NOU 2006:6 Plan og bygningsloven 01.07.2010 ROS analyser

Detaljer

VEDLEGG 1. IDENTIFISERING AV RISIKOFORHOLD VED BRUK AV SJEKKLISTE VEDLEGG 2. ANALYSESKJEMA

VEDLEGG 1. IDENTIFISERING AV RISIKOFORHOLD VED BRUK AV SJEKKLISTE VEDLEGG 2. ANALYSESKJEMA Vågsøy kommune 17.03.2014, Revidert: 12.01.2015. Vedtatt i kommunestyret i sak K-004/15 den 29.01.2015 INNHALD 1. INNLEIING... 3 2. ANALYSEOBJEKTET... 3 2.1 FØRESETNADER, AVGRENSINGAR OG ANTAKINGAR...

Detaljer

Info-møte i Norheimsund 9. mars 2012 om interkommunal kommunegeolog. Krav og hjelp. ved fylkesberedskapssjef Arve Meidell

Info-møte i Norheimsund 9. mars 2012 om interkommunal kommunegeolog. Krav og hjelp. ved fylkesberedskapssjef Arve Meidell Info-møte i Norheimsund 9. mars 2012 om interkommunal kommunegeolog Krav og hjelp ved fylkesberedskapssjef Arve Meidell 1 Utdrag frå: Kgl. res. av 18. april 2008 - Instruks for samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeidet

Detaljer

Lovhjemmel for ROS i arealplanlegging

Lovhjemmel for ROS i arealplanlegging Lovhjemmel for ROS i arealplanlegging v/ Odd Bjørn Suvatne Farsund 28. november 2011 Organisasjon Fylkesmannen i Vest-Agder Ann-Kristin Olsen - Fylkesmann Tom R. Egerhei - Ass. fylkesmann Informasjonsrådgiver

Detaljer

Risikovurdering av elektriske anlegg

Risikovurdering av elektriske anlegg Risikovurdering av elektriske anlegg NEK Elsikkerhetskonferanse : 9 november 2011 NK 64 AG risiko Fel 16 Hvordan gjør de det? Definisjon av fare Handling eller forhold som kan føre til en uønsket hendelse

Detaljer

Risiko- og sårbarhetsanalyse - detaljreguleringsplan

Risiko- og sårbarhetsanalyse - detaljreguleringsplan Statens vegvesen Risiko- og sårbarhetsanalyse - detaljreguleringsplan Fv. 206 Sønsterud Skansen, GS-veg 2015-02-16 J02 2015-02-16 Endelig utgave KHMe ToAHe LGGlo A01 2015-02-16 For fagkontroll KHMe ToAHe

Detaljer

TIL DETALJERT REGULERINGSPLAN FOR ART GYM, GNR. 57, BNR. 1399 I HARSTAD KOMMUNE

TIL DETALJERT REGULERINGSPLAN FOR ART GYM, GNR. 57, BNR. 1399 I HARSTAD KOMMUNE ROS-analyse TIL DETALJERT REGULERINGSPLAN FOR ART GYM, GNR. 57, BNR. 1399 I HARSTAD KOMMUNE Planid: 634 HARSTAD KOMMUNE hålogaland plankontor as Harstad juni 2015 1. Innledning Denne ROS-analysen bygger

Detaljer

ROS-analyse for Storøynå hytteområde

ROS-analyse for Storøynå hytteområde ROS-analyse for Storøynå hytteområde Del av Gnr: 90 Bnr: 3 Vindafjord kommune 3.mai 2012 ROS-vurderinger Hensikten med risiko- og sårbarhetsanalyser er å utarbeide et grunnlag for planleggingsarbeidet

Detaljer

RISIKOANALYSE (Grovanalyse-Hazid )

RISIKOANALYSE (Grovanalyse-Hazid ) RISIKOANALYSE (Grovanalyse-Hazid ) Mars Side 1 av 7 Risikoanalyse(Grovanalyse) Ifølge Norsk Standard (NS 5814) er begrepet risiko definert som: «Uttrykk for den fare som uønskede hendelser representerer

Detaljer

MAI 2013 OSCAR TORP HEIMEN ANDELSLAG RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE (ROS-ANALYSE) FOR OSCAR TORP HEIMEN

MAI 2013 OSCAR TORP HEIMEN ANDELSLAG RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE (ROS-ANALYSE) FOR OSCAR TORP HEIMEN MAI 2013 OSCAR TORP HEIMEN ANDELSLAG RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE (ROS-ANALYSE) FOR OSCAR TORP HEIMEN ADRESSE COWI AS Jens Wilhelmsens vei 4 Kråkerøy Postboks 123 1601 Fredrikstad TLF +47 02694 WWW cowi.no

Detaljer

Helhetlig ROS i kommunal beredskapsplikt

Helhetlig ROS i kommunal beredskapsplikt Helhetlig ROS i kommunal beredskapsplikt Samfunnssikkerhet i Nord-Trøndelag, Snåsa, 21. august 2013 1 Dette kommer jeg innom Bakgrunn og formål for kommunal beredskapsplikt Om helhetlig ROS Hvordan komme

Detaljer

Akseptkriterium og metode for ROS-analysar

Akseptkriterium og metode for ROS-analysar Akseptkriterium og metode for ROS-analysar Til bruk ved arealplanlegging i Kvinnherad Kvinnherad kommune Verksemd for samfunnsutvikling Versjon: Desember 2010 Vedteke av kommunestyret xx.xx.2010 Bakgrunn

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Tore Westin Arkiv: X20 Arkivsaksnr.: 15/765 HELHETLIGE RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE FOR DØNNA KOMMUNE.

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Tore Westin Arkiv: X20 Arkivsaksnr.: 15/765 HELHETLIGE RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE FOR DØNNA KOMMUNE. SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Tore Westin Arkiv: X20 Arkivsaksnr.: 15/765 HELHETLIGE RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE FOR DØNNA KOMMUNE. Rådmannens innstilling: 1. Kommunestyret tar rapport av 13.05.15 fra Fylkesmannens

Detaljer

ROS-ANALYSE OMRÅDEREGULERINGSPLAN - TAUMARKA B2

ROS-ANALYSE OMRÅDEREGULERINGSPLAN - TAUMARKA B2 Oppdragsgiver Taumarka AS Rapporttype ROS-analyse 2014-08-27 ROS-ANALYSE OMRÅDEREGULERINGSPLAN - TAUMARKA B2 ROS-ANALYSE - TAUMARKA B2 3 (13) ROS-ANALYSE TAUMARKA B2 Oppdragsnr.: 135004123 Oppdragsnavn:

Detaljer

Vann som risikofaktor. ROS-analyser i reguleringsplaner. Kommuneplankonferansen 2009. 28. oktober 2009. ved fylkesberedskapssjef Arve Meidell

Vann som risikofaktor. ROS-analyser i reguleringsplaner. Kommuneplankonferansen 2009. 28. oktober 2009. ved fylkesberedskapssjef Arve Meidell Vann som risikofaktor ROS-analyser i reguleringsplaner Kommuneplankonferansen 2009 28. oktober 2009 ved fylkesberedskapssjef Arve Meidell Fylkesmannens oppgaver innen samfunnssikkerhet og beredskap Samordning:

Detaljer

2. Metode. 2.1 introduksjon

2. Metode. 2.1 introduksjon 2. Metode 2.1 introduksjon Dokumentet inneholder overordnet risiko- og sårbarhetsanalyse for kommunen, vurdering av alle innspill sendt inn i forbindelse med revideringen av kommuneplanen med spesifikk

Detaljer

RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE (ROS)

RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE (ROS) Forslagstillers logo e.l. Tiltakshavers logo e.l. Vedlegg 1 til Planbeskrivelsen RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE (ROS) til reguleringsplan for: Evt. illustrasjon Utarbeidet av : Tiltakshaver:

Detaljer

Detaljreguleringsplan for Ørnaberget 2, Snøde

Detaljreguleringsplan for Ørnaberget 2, Snøde Øster Hus Tomter AS Detaljreguleringsplan for Ørnaberget 2, Snøde ROS-analyse Plan 0525 2013-04-22 Oppdragsnr.: 5122693 1 2013-04-22 For gjennomgang hos myndigheter CeGGj LaNie CeGGj Rev. Dato: Beskrivelse

Detaljer

Samfunnsplanlegging for rådmenn. Solastrand hotell 14.januar 2016. Guro Andersen Seniorrådgiver DSB

Samfunnsplanlegging for rådmenn. Solastrand hotell 14.januar 2016. Guro Andersen Seniorrådgiver DSB Samfunnsplanlegging for rådmenn Solastrand hotell 14.januar 2016 Guro Andersen Seniorrådgiver DSB Hva skal jeg snakke om? Kort om DSB Helhetlig og systematisk samfunnssikkerhetsarbeid: Kommunal beredskapsplikt

Detaljer

Overordnet ROS analyse. Risiko og sårbarhetsanalyse for IKT

Overordnet ROS analyse. Risiko og sårbarhetsanalyse for IKT Berlevåg kommune Overordnet ROS analyse Risiko og sårbarhetsanalyse for Beredskapsavdelingen Innhold INNLEDNING... 3 KATEGORISERING AV SANNSYNLIGHET OG KONSEKVENS... 3 STYRENDE DOKUMENTER... 3 VURDERING

Detaljer

ROS-ANALYSE Detaljregulering for Sandnes Ulf stadion, Giske - plan nr. 2014 125 Stavanger, 28.01.2016 Rev.: Utarbeidet av Margrete S.

ROS-ANALYSE Detaljregulering for Sandnes Ulf stadion, Giske - plan nr. 2014 125 Stavanger, 28.01.2016 Rev.: Utarbeidet av Margrete S. ROS-ANALYSE Detaljregulering for Sandnes Ulf stadion, Giske - plan nr. 2014 125 Stavanger, 28.01.2016 Rev.: Utarbeidet av Margrete S. Steen Prosjektmedarbeidere Innhold 1 Innledning... 3 1.1 Målsetting...

Detaljer

Risiko- og sårbarhetsanalyse

Risiko- og sårbarhetsanalyse ÅS KOMMUNE Risiko- og sårbarhetsanalyse Områdereguleringsplan for Dyster-Eldor II Utarbeidet av: Magnus Ohren, Rådgiver, Ås kommune 07.09.2015 1 Innledning 1.1 Om ROS-analyser Risiko og sårbarhetsanalyser

Detaljer

Ny pbl og samfunnssikkerhet

Ny pbl og samfunnssikkerhet Ny pbl og samfunnssikkerhet Nils Ivar larsen Forebyggende samfunnsoppgaver 1 Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar Ny plan- og bygningslov, 1-1Lovens formål: Loven skal fremme bærekraftig utvikling

Detaljer

Reguleringsplan for Bergebakkane

Reguleringsplan for Bergebakkane Reguleringsplan for Bergebakkane ROS-analyse Dokument nr.: 66-1 A 18.06.2012 Revidert rasfarevurdering KH SKL SKL 0 11.06.2012 Utgjeven for bruk KH SKL SKL Rev. Dato Revisjon Av Kontr. Godkj. Tittel :

Detaljer

Detaljregulering for Storvold Grimstad kommune. ROS analyse. Planområdet Storvold med omgivelser

Detaljregulering for Storvold Grimstad kommune. ROS analyse. Planområdet Storvold med omgivelser Grimstad kommune ROS analyse Planområdet Storvold med omgivelser MULTICONSULT Rigedalen 15 4626 Kristiansand Tlf 37 40 20 00 multiconsult.no NO 910 253 158 MVA RAPPORT OPPDRAG Detaljregulering for Storvold

Detaljer

1. Ubetydelig Ingen alvorlig skade Ingen alvorlig skade Systembrudd er uvesentlig

1. Ubetydelig Ingen alvorlig skade Ingen alvorlig skade Systembrudd er uvesentlig Oppdragsgiver: Suldal kommune Oppdrag: ROS-analyse for reguleringsplan for Suldal Bad Plan-og byggesak Dato: 13.10.2015 Rev: 1 Skrevet av: Frederik Sømme Kvalitetskontroll: Hans Munksgaard 1. BAKGRUNN

Detaljer

Norges vassdrags- og energidirektorat. Myndighetenes arbeid for økt sikkerhet mot naturulykker eksempler fra NVEs virksomhet Steinar Schanche, NVE

Norges vassdrags- og energidirektorat. Myndighetenes arbeid for økt sikkerhet mot naturulykker eksempler fra NVEs virksomhet Steinar Schanche, NVE Norges vassdrags- og energidirektorat Myndighetenes arbeid for økt sikkerhet mot naturulykker eksempler fra NVEs virksomhet Steinar Schanche, NVE Sikkerhet langs vassdrag en viktig del av NVEs arbeid,

Detaljer

Risiko- og sårbarhetsanalyse

Risiko- og sårbarhetsanalyse Fjell kommune Risiko- og sårbarhetsanalyse Reguleringsplan Fv. 206 Bildøybakken - Døsjø 2011-06-03 J01 2011-06-03 Endelig utgave KHMe KEr KEr A01 2011-05-18 For intern fagkontroll KHMe KEr Rev. Dato: Beskrivelse

Detaljer

Risiko- og sårbarhetsanalyse for reguleringsplan del av «Harestuengen»

Risiko- og sårbarhetsanalyse for reguleringsplan del av «Harestuengen» DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapportnavn: Gustav Sverdrup- Thygeson, Merete Agnes Kuhle- Hansen, Hege Sverdrup- Thygeson og Ulrik Sverdrup- Thygeson Risiko- og sårbarhetsanalyse for reguleringsplan

Detaljer

Innhold. 2 Beskrivelse av analyseobjektet 8

Innhold. 2 Beskrivelse av analyseobjektet 8 Innhold 1 Innledning 4 1.1 Bakgrunn 4 1.2 Forutsetninger og begrensninger 4 1.3 Definisjoner og forkortelser 5 1.4 Styrende dokumenter for risiko- og sårbarhetsanalysen 6 1.5 Underlagsdokumentasjon 6 1.6

Detaljer

RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE (ROS)

RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE (ROS) Forslag til detaljert reguleringsplan for Gravdalberget Bb1 Sør gnr/bnr 151/114 Lier kommune RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE (ROS) Utarbeidet av: Tiltakshaver: Kobbervikdalen 117C AS Forslagsstiller/Konsulent:

Detaljer

RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE (ROS)

RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE (ROS) Statens vegvesen RISIKO OG SÅRBARHETSANALYSE (ROS) REGULERINGSPLAN for Fv. 602 Setremoen Midtskogen Notodden kommune Skien, 30.10.2015 Innhold 1 BAKGRUNN FOR RISIKO OG SÅRBARHETSANALYSE... 3 1.1 BESTILLING...

Detaljer

Områdereguleringsplan for Kløfta stadion og Dyrskueplassen

Områdereguleringsplan for Kløfta stadion og Dyrskueplassen Ullensaker kommune ROS-analyse Områdereguleringsplan for Kløfta stadion og Dyrskueplassen 2015-11-23 J02 23.11.2015 Endelig versjon KHMe ToAHe ToGau A01 15.01.2015 For fagkontroll KHMe Rev. Dato: Beskrivelse

Detaljer

Albert Kr. Hæhre AS. 5005287 Risiko og sårbarhetsanalyse

Albert Kr. Hæhre AS. 5005287 Risiko og sårbarhetsanalyse Albert Kr. Hæhre AS Risiko og sårbarhetsanalyse 12. mai 2010 J 16.03.10 Ferdigstilt rapport KHME JSA RBL A 15.03.10 Fagkontroll KHME JSA Revisjon Dato Beskrivelse Utarbeidet Fagkontroll Godkjent Dette

Detaljer

Risiko- og sårbarhetsanalyser i lys av kommunal beredskapsplikt Avdelingsleder Elisabeth Longva, enhet for regional og kommunal sikkerhet/dsb

Risiko- og sårbarhetsanalyser i lys av kommunal beredskapsplikt Avdelingsleder Elisabeth Longva, enhet for regional og kommunal sikkerhet/dsb Risiko- og sårbarhetsanalyser i lys av kommunal beredskapsplikt Avdelingsleder Elisabeth Longva, enhet for regional og kommunal sikkerhet/dsb 1 Dette har jeg tenkt å snakke om: Kort om kommunal beredskapsplikt

Detaljer

Helhetlig ROS-analyse. Dønna kommune. Vedtatt av kommunestyret 19.06.2012, sak 67/12 W DøNNA KOMMUNE. Sentraladministrasjonen k_snr-= IS! Ho?

Helhetlig ROS-analyse. Dønna kommune. Vedtatt av kommunestyret 19.06.2012, sak 67/12 W DøNNA KOMMUNE. Sentraladministrasjonen k_snr-= IS! Ho? E E Dom: P5004980 (151765-3) n' ANALYSE El. VVVV ÅTT ~ HELHETLIGE ROS» Vedtatt av kommunestyret 19.06.2012, sak 67/12 W DøNNA KOMMUNE Sentraladministrasjonen k_snr-= IS! Ho? ~ '6 Mouélt Helhetlig ROS-analyse

Detaljer

Detaljregulering for Lussevika, område B1, Lindesnes kommune

Detaljregulering for Lussevika, område B1, Lindesnes kommune RAPPORT Detaljregulering for Lussevika, område B1, Lindesnes kommune OPPDRAGSGIVER Konsmo Fabrikker AS EMNE DATO / REVISJON: 15. mai 2014 / MULTICONSULT Rigedalen 15 4626 Kristiansand Tlf 37 40 20 00 multiconsult.no

Detaljer

ROS rapport: 1718/2 Dato: 20/08/09. Det er ikke identifisert farer som er vurdert å utgjøre en uakseptabel risiko.

ROS rapport: 1718/2 Dato: 20/08/09. Det er ikke identifisert farer som er vurdert å utgjøre en uakseptabel risiko. ROS rapport: 1718/2 Dato: 20/08/09 Revisjon: til internkontroll Tittel: Risiko og sårbarhetsanalyse av reguleringsplan for delområde ved Ramsvikveien ved nr 92 Klient: Cicignon Capital AS Arbeidsomfang:

Detaljer

Arealplanlegging og skredfare. Skredseminar Øystese 14.04.2010 Toralf Otnes, NVE region vest

Arealplanlegging og skredfare. Skredseminar Øystese 14.04.2010 Toralf Otnes, NVE region vest Arealplanlegging og skredfare Skredseminar Øystese 14.04.2010 Toralf Otnes, NVE region vest Arealplanlegging det viktigste virkemidlet for å begrense skader fra flom og skred Flom, erosjon og skred er

Detaljer

Kai Øverland Virksomhetsleder for plan bygg og oppmåling Gjerdrum kommune

Kai Øverland Virksomhetsleder for plan bygg og oppmåling Gjerdrum kommune Kai Øverland Virksomhetsleder for plan bygg og oppmåling Gjerdrum kommune Innbyggere 6320 vekst ca. mellom 2 og 3 % hvert år 22 kilometer fra Oslo (30 minutt) 18 kilometer til Gardermoen Vest for E6 Landbruks

Detaljer

Risiko- og sårbarhetsanalyse

Risiko- og sårbarhetsanalyse Sydvaranger Gruve AS Risiko- og sårbarhetsanalyse Reguleringsplan for ny hovedatkomst for gruveområdet til Sydvaranger Gruve AS i Bjørnevatn 2011-06-06 J 2011-06-14 Endelig utgave ENEri KHMe SBTim B 2011-06-06

Detaljer

Innledende ROS-analyser for Vervet

Innledende ROS-analyser for Vervet Innledende ROS-analyser for Vervet 1. Innledning Under utredningsprogrammets kapittel E Analyse av konsekvenser for miljø, naturressurser og samfunn, er det et punkt beskrevet som Beredskap. Konsekvenser

Detaljer

DETALJREGULERING FOR DEL AV GNR.54/BNR.216, LØKENSKOGEN, FELT B5, B6 OG B7 PLANID:

DETALJREGULERING FOR DEL AV GNR.54/BNR.216, LØKENSKOGEN, FELT B5, B6 OG B7 PLANID: DETALJREGULERING FOR DEL AV GNR.54/BNR.216, LØKENSKOGEN, FELT B5, B6 OG B7 PLANID: 20150007 Vedlegg til planbeskrivelse RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE 1 Innledning 1.1 BAKGRUNN Hovedformålet med planforslaget

Detaljer

Områdereguleringsplan Bjørkheim

Områdereguleringsplan Bjørkheim Samnanger kommune Områdereguleringsplan Bjørkheim Risiko- og sårbarhetsanalyse 2011-06-15 Revisjon: J J 2011-06-15 Endelig utgave KHMe JSA MoHer A01 2011-06-14 For fagkontroll KHMe JSA Rev. Dato: Beskrivelse

Detaljer

Detaljregulering for område B12, Evje, Evje og Hornnes kommune. Risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS-analyse)

Detaljregulering for område B12, Evje, Evje og Hornnes kommune. Risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS-analyse) Detaljregulering for område B12, Evje, Evje og Hornnes kommune Risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS-analyse) MULTICONSULT Rapport Oppdrag: Emne: ROS-analyse for område B12, Evje. Risiko og sårbarhet Rapport:

Detaljer

3.0 ROS-analyse til reguleringsplan for nybuåsen boligområde

3.0 ROS-analyse til reguleringsplan for nybuåsen boligområde 3.0 ROS-analyse til reguleringsplan for nybuåsen boligområde SAMMENDRAG Det er identifisert 4 aktuelle hendelser Naturgitt forhold: Steinsprang - Det legges inn krav til tiltak for å unngå hendelser innenfor

Detaljer

RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE FV.251 NY LUNDE BRU. Etnedal kommune

RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE FV.251 NY LUNDE BRU. Etnedal kommune RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE FV.251 NY LUNDE BRU Etnedal kommune Region øst Fagernes, traf Dato: 09.05.2016 INNHOLDSFORTEGNELSE SAMMENDRAG Det er gjennomført en risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS-analyse)

Detaljer

- Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap.

- Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap. DETALJREGULERING ETTER PBL 12-2/ 12-3 FOR DELER AV KAUPANGKVARTALET, GNR 230/BNR 39 OG 230/477 M.FL. PLANID: Vedlegg 2 til planbeskrivelse RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE 1 Innledning 1.1 BAKGRUNN Hovedformålet

Detaljer

Rennesøy Kommune Risiko- og sårbarhetsanalyse Detaljregulering for Mosterøyveien fra Mosterøy skole til Finnesand, Plan 2013 006 tegningsnummer 1-7

Rennesøy Kommune Risiko- og sårbarhetsanalyse Detaljregulering for Mosterøyveien fra Mosterøy skole til Finnesand, Plan 2013 006 tegningsnummer 1-7 Rennesøy Kommune Risiko- og sårbarhetsanalyse Detaljregulering for Mosterøyveien fra Mosterøy skole til Finnesand, Plan 2013 006 tegningsnummer 1-7 Datert: 31.10.2014 Sist revidert: Utarbeidet av Marita

Detaljer

DETALJREGULERING FOR GNR.99/BNR.59, GAMLE KIRKEVEI 29, SAMT DELER AV GNR.99/BNR.1 OG GNR.99/BNR.1/FNR.24, ASKIM KOMMUNE PLANID:

DETALJREGULERING FOR GNR.99/BNR.59, GAMLE KIRKEVEI 29, SAMT DELER AV GNR.99/BNR.1 OG GNR.99/BNR.1/FNR.24, ASKIM KOMMUNE PLANID: DETALJREGULERING FOR GNR.99/BNR.59, GAMLE KIRKEVEI 29, SAMT DELER AV GNR.99/BNR.1 OG GNR.99/BNR.1/FNR.24, ASKIM KOMMUNE PLANID: 20130001 Vedlegg til planbeskrivelse RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE 1 Innledning

Detaljer

Oppdragsgiver Rapporttype Dato Reiersøl Eiendom AS ROS-analyse 06.05.2014

Oppdragsgiver Rapporttype Dato Reiersøl Eiendom AS ROS-analyse 06.05.2014 Oppdragsgiver Rapporttype Dato Reiersøl Eiendom AS ROS-analyse 06.05.2014 Innhold 1. INNLEDNING... 3 1.1 Bakgrunn... 3 1.2 Hensikt... 3 1.3 Metode... 3 1.4 Vurdering av sannsynlighet... 4 1.5 Vurdering

Detaljer

1. Lite sannsynlig Hendelsen inntreffer sjeldnere enn en gang pr. 50 år

1. Lite sannsynlig Hendelsen inntreffer sjeldnere enn en gang pr. 50 år Vurdering av risiko og sårbarhet Risikoanalysen er utført med utgangspunkt i Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap sitt temahefte «Samfunnssikkerhet i arealplanlegging, Kartlegging av risiko

Detaljer

ROS-analyse Detaljregulering for Strandestien, Åros, Søgne kommune

ROS-analyse Detaljregulering for Strandestien, Åros, Søgne kommune RAPPORT ROS-analyse Detaljregulering for Strandestien, Åros, Søgne kommune OPPDRAGSGIVER Søgne kommune v/enhet for eiendom EMNE ROS-analyse DATO / REVISJON: 11.mai 2015 / 00 DOKUMENTKODE: 313482-RAP-ROS-001

Detaljer

Halvorsen & Reine AS har bistått Holmsbu Eiendom AS med arbeidene med detaljreguleringsplan for området Holmsbu Hage i Hurum kommune.

Halvorsen & Reine AS har bistått Holmsbu Eiendom AS med arbeidene med detaljreguleringsplan for området Holmsbu Hage i Hurum kommune. Holmsbu Eiendom AS Risiko og sårbarhetsanalyse Halvorsen & Reine AS har bistått Holmsbu Eiendom AS med arbeidene med detaljreguleringsplan for området Holmsbu Hage i Hurum kommune. I henhold til 4-3 i

Detaljer

E39 Klettelva - Otneselva

E39 Klettelva - Otneselva Statens Vegvesen og Halsa kommune E39 Klettelva - Otneselva Reguleringsplan - detaljregulering Støyrapport 30.01.2014 Oppdragsnr.: 5130975 Reguleringsplan - detaljregulering Oppdragsnr.: 5130975 Dokument

Detaljer

RISIKO OG SÅRBARHET Analyse av risiko- og sårbarhet for detaljregulering for: Åsane, gnr. 209 bnr. 14, 696 mfl. Nedre Åstveit Park. Bolig.

RISIKO OG SÅRBARHET Analyse av risiko- og sårbarhet for detaljregulering for: Åsane, gnr. 209 bnr. 14, 696 mfl. Nedre Åstveit Park. Bolig. RISIKO OG SÅRBARHET Analyse av risiko- og sårbarhet for detaljregulering for: Åsane, gnr. 209 bnr. 14, 696 mfl. Nedre Åstveit Park. Bolig. Nasjonal arealplan-id 1201_63300000 Utarbeidet av: Plottaplan

Detaljer

Supplerende ROS-analyse

Supplerende ROS-analyse Jernbaneverket Supplerende ROS-analyse Ny rømningstunnel R1 ved Øgarden, Sande kommune 2012-04-17 Oppdragsnr.5011949 Oppdragsnr.: 5011949 J 2012-04-16 Endelig utgave KHMe McBry AHR A 2012-04-13 For fagkontroll

Detaljer

Klimatilpasning og planlegging

Klimatilpasning og planlegging Klimatilpasning og planlegging Nettverkssamling regional planlegging og utvikling 24.10.08 Nils Ivar Larsen Underdirektør Et trygt og robust samfunn der alle tar ansvar Fremtidens klimaendringer Hvorfor

Detaljer

Kartlegging av eksternstøy fra Rørosmeieriet

Kartlegging av eksternstøy fra Rørosmeieriet Rørosmeieriet Kartlegging av eksternstøy fra Rørosmeieriet 2015-01-28 Oppdragsnr.: 5144932 Dokument nr.: Aku01 0 28.01.2015 Rapport som levert oppdragsgiver PRAND ADSUL PESIM Rev. Dato: Beskrivelse Utarbeidet

Detaljer

Tjenesteavtale for omforente beredskapsplaner mellom kommune X og St. Olavs hospital HF.

Tjenesteavtale for omforente beredskapsplaner mellom kommune X og St. Olavs hospital HF. 1 Formatert: Bredde: 8.5", Høyde: 11" Tjenesteavtale for omforente beredskapsplaner mellom kommune X og St. Olavs hospital HF. 1 BAKGRUNN Partene er etter lov om kommunele helse- og omsorgstjenester av

Detaljer

Detaljregulering etter PBL 12-3 for del av gnr 59/bnr 2, Ordfører Voldens vei, Eidsberg kommune

Detaljregulering etter PBL 12-3 for del av gnr 59/bnr 2, Ordfører Voldens vei, Eidsberg kommune Detaljregulering etter PBL 12-3 for del av gnr 59/bnr 2, Ordfører Voldens vei, Eidsberg kommune PLANID: 20170004 Vedlegg til planbeskrivelse RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE 1 Innledning 1.1 BAKGRUNN Hovedformålet

Detaljer

Akseptkriterium og metode for ROS-analysar

Akseptkriterium og metode for ROS-analysar Akseptkriterium og metode for ROS-analysar Til bruk ved arealplanlegging i Vindafjord kommune Bakgrunn Kommunen plikter å kartlegge kva uønska hendingar som kan inntreffe i kommunen, vurdere sannsynet

Detaljer

Eksplisitt risikometode for bruk i byggeprosjekter

Eksplisitt risikometode for bruk i byggeprosjekter Eksplisitt risikometode for bruk i byggeprosjekter BegrensSkade fagdag 26.november 2015 Unni Eidsvig, NGI. Bjørn Vidar Vangelsten, Torgeir Haugen, Bjørn Kalsnes 2015-12-02 1 Innhold Bakgrunn og relevante

Detaljer

Oppdragsgiver Rapporttype Dato Songdalen Kommune ROS analyse arealplan ROS-ANALYSE - Nye Rosseland Skole - SONGDALEN KOMMUNE

Oppdragsgiver Rapporttype Dato Songdalen Kommune ROS analyse arealplan ROS-ANALYSE - Nye Rosseland Skole - SONGDALEN KOMMUNE Oppdragsgiver Rapporttype Dato Songdalen Kommune ROS analyse arealplan 11.05.18 ROS-ANALYSE - Nye Rosseland Skole - SONGDALEN KOMMUNE Innhold 1. INNLEDNING... 3 1.1 Bakgrunn... 3 1.2 Hensikt... 3 1.3 Metode...

Detaljer

ROS-analyse for reguleringsplan for Frogner kirkegård

ROS-analyse for reguleringsplan for Frogner kirkegård Oppdragsgiver: Oppdrag: Lier kommune ROS-analyse for reguleringsplan for Frogner kirkegård Dato: 2014-06-17 Skrevet av: Lars Krugerud Kvalitetskontroll: Aud Wefald 1. BAKGRUNN I følge plan- og bygningslovens

Detaljer

Retningslinje for omforente helseberedskap mellom.. kommune og St. Olavs Hospital HF.

Retningslinje for omforente helseberedskap mellom.. kommune og St. Olavs Hospital HF. Utkast 10.12.15 Retningslinje for omforente helseberedskap mellom.. kommune og St. Olavs Hospital HF. 1 BAKGRUNN Partene er etter lov om kommunale helse og omsorgstjenester av 14. juni 2011 pålagt å inngå

Detaljer

Bruk av risikoanalyser i KRIK

Bruk av risikoanalyser i KRIK Bruk av risikoanalyser i KRIK Dette dokumentet er ment som en beskrivelse av Kristen Idrettskontakts (heretter KRIK) bruk av risikoanalyser i sitt arbeid. Målet er å forebygge uønskede hendelser under

Detaljer

ROS-ANALYSE Del av Østerhus Morvika gnr/bnr 74/284 GRIMSTAD KOMMUNE

ROS-ANALYSE Del av Østerhus Morvika gnr/bnr 74/284 GRIMSTAD KOMMUNE Oppdragsgiver Stine Sofie Stiftelse Rapporttype ROS analyse - arealplan ROS-ANALYSE Del av Østerhus Morvika gnr/bnr 74/284 GRIMSTAD KOMMUNE Innhold 1. INNLEDNING... 3 1.1 Bakgrunn... 3 1.2 Hensikt... 3

Detaljer

Risiko- og sårbarhetsanalyser. behov for temadata. NGU-dagen 08.02.2010 Karen Lie, Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap

Risiko- og sårbarhetsanalyser. behov for temadata. NGU-dagen 08.02.2010 Karen Lie, Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Risiko- og sårbarhetsanalyser i kommunene behov for temadata NGU-dagen 08.02.2010 Karen Lie, Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Kommunene og samfunnssikkerhet Kommunenes ansvar på området

Detaljer

Risiko- og sårbarhetsanalyse

Risiko- og sårbarhetsanalyse Skanska Norge AS Risiko- og sårbarhetsanalyse Detaljregulering for Korsfløyta masseuttak, Sør-Odal kommune 2015-05-07 Oppdragsnr.: 5144891 J02 2015-05-07 Til bruk ToAHe KHMe A01 2015-05-07 For fagkontroll

Detaljer

Oppdragsgiver Rapporttype Dato Per Egil Invest AS ROS analyse arealplan ROS-ANALYSE - Gamle Kolbjørnsvik Skole - ARENDAL KOMMUNE

Oppdragsgiver Rapporttype Dato Per Egil Invest AS ROS analyse arealplan ROS-ANALYSE - Gamle Kolbjørnsvik Skole - ARENDAL KOMMUNE Oppdragsgiver Rapporttype Dato Per Egil Invest AS ROS analyse arealplan 04.11.16 ROS-ANALYSE - Gamle Kolbjørnsvik Skole - ARENDAL KOMMUNE Innhold 1. INNLEDNING... 3 1.1 Bakgrunn... 3 1.2 Hensikt... 3 1.3

Detaljer

13TC. Oversendelse av endelig rapport tilsyn med kommunal beredskapsplikt Alstahaug kommune

13TC. Oversendelse av endelig rapport tilsyn med kommunal beredskapsplikt Alstahaug kommune STIS 131 Fylkesmannen i ;4 NORDLAND Alstahaug kommune Rådhuset 8805 Sandnessjøen 31)(6)- 2 ),23,2b/i5 13TC Saksb.: SUje Johnsen e-post:fmnosjo@fylkesmannen.no Tlf: 75531685/41797641 Vår dato:25.11.13 Sak:2013/4982

Detaljer

ROS - LISTER: flom, skred, klima. Svein Arne Jerstad Distriktsingeniør Skred- og vassdragsavdelingen

ROS - LISTER: flom, skred, klima. Svein Arne Jerstad Distriktsingeniør Skred- og vassdragsavdelingen ROS - LISTER: flom, skred, klima Svein Arne Jerstad Distriktsingeniør Skred- og vassdragsavdelingen NVE har ansvar for å forvalte Norges vassdrags- og energiressurser. NVE ivaretar også de statlige forvaltningsoppgavene

Detaljer

Risiko- og sårbarhet klimaendringer og klimautfordringer

Risiko- og sårbarhet klimaendringer og klimautfordringer Risiko- og sårbarhet klimaendringer og klimautfordringer Nils Ivar larsen Forebyggende samfunnsoppgaver 1 Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar Ny plan- og bygningslov, 1-1Lovens formål: Loven

Detaljer

RISIKO- OG SÅRBARHETS- ANALYSE FV 287 ØVRE KRÅKENES, BERGEN

RISIKO- OG SÅRBARHETS- ANALYSE FV 287 ØVRE KRÅKENES, BERGEN Oppdragsgiver tatens vegvesen Rapporttype RO-analyse. Vedlegg til reguleringsplan. Dato 24/01 2013 RIIKO- OG ÅRBARHT- AALY FV 287 ØVR KRÅK, BRG RIIKO- OG ÅRBARHTAALY FV 287 ØVR KRÅK, BRG Revisjon Dato

Detaljer

Ny pbl og samfunnssikkerhet

Ny pbl og samfunnssikkerhet Ny pbl og samfunnssikkerhet Nils Ivar larsen Forebyggende samfunnsoppgaver 1 Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar 3-1 Oppgaver og hensyn i planleggingen etter loven g) ta klimahensyn gjennom

Detaljer

Kommunens ansvar Fagsamling NVE november Geir Henning Hollup Fylkesmannen i Østfold

Kommunens ansvar Fagsamling NVE november Geir Henning Hollup Fylkesmannen i Østfold Kommunens ansvar Fagsamling NVE 13.- 14. november 2018 Geir Henning Hollup Fylkesmannen i Østfold Samfunnssikkerhetshjulet Læring etter hendelser og øvelser Oversikt Krisehåndtering Forebygging Beredskap

Detaljer

TIL DETALJERT REGULERINGSPLAN FOR HØGHAUGEN - HARESTIEN HARSTAD KOMMUNE

TIL DETALJERT REGULERINGSPLAN FOR HØGHAUGEN - HARESTIEN HARSTAD KOMMUNE ROS-analyse TIL DETALJERT REGULERINGSPLAN FOR HØGHAUGEN - HARESTIEN HARSTAD KOMMUNE Planid: 514 HARSTAD KOMMUNE hålogaland plankontor as Harstad mai 2016 1. Innledning Denne ROS-analysen bygger på DSB

Detaljer

R102 Retningslinjer for gjennomføring av risikovurderinger

R102 Retningslinjer for gjennomføring av risikovurderinger R102 Retningslinjer for gjennomføring av 1. HENSIKT 1.1 Formål Formålet med retningslinjen er å sikre at det gjennomføres årlig risikovurdering av arbeidsoppgavene som utføres på gjenvinningsstasjonene

Detaljer

Koordinatorskolen. Risiko og risikoforståelse

Koordinatorskolen. Risiko og risikoforståelse Koordinatorskolen Risiko og risikoforståelse Innledende spørsmål til diskusjon Hva er en uønsket hendelse? Hva forstås med fare? Hva forstås med risiko? Er risikoanalyse og risikovurdering det samme? Hva

Detaljer

Risiko- og sårbarhetsanalyser (ROS) i kommunenes arbeid med samfunnssikkerhet og beredskap

Risiko- og sårbarhetsanalyser (ROS) i kommunenes arbeid med samfunnssikkerhet og beredskap Risiko- og sårbarhetsanalyser (ROS) i kommunenes arbeid med samfunnssikkerhet og beredskap Kommunene i Vestfold, Stavern 20. november 2013 1 ROS - nøkkelen til godt samfunnssikkerhetsarbeid? God risikobevissthet

Detaljer

ROS ANALYSE, REGULERINGSPLAN DEL AV GNR 44. BNR 68. BJÅNESØY

ROS ANALYSE, REGULERINGSPLAN DEL AV GNR 44. BNR 68. BJÅNESØY ROS ANALYSE, REGULERINGSPLAN DEL AV GNR 44. BNR 68. BJÅNESØY MAI 2014 INNHALDSFORTEGNELSE: 1. 2. 3. 4. 5. 6. 7. 8. Bakgrunn. Metode. Forklaringstabell, sansynligheit. Forklaringstabell, klaringstabell,

Detaljer

Kommunenes forhold til flom og skredfare i arealplanleggingen Steinkjer kommune

Kommunenes forhold til flom og skredfare i arealplanleggingen Steinkjer kommune Kommunenes forhold til flom og skredfare i arealplanleggingen Steinkjer kommune Torbjørn Stene Avdeling for plan og natur Innhold: Generelt Flom Skred (kvikkleire) Kommuneplanens arealdel Kommunedelplaner

Detaljer

Nes kommune. Hvamsmovegen GS-veg. Detaljregulering. Risiko- og sårbarhetsanalyse

Nes kommune. Hvamsmovegen GS-veg. Detaljregulering. Risiko- og sårbarhetsanalyse Nes kommune Hvamsmovegen GS-veg. Detaljregulering. Risiko- og sårbarhetsanalyse Hvamsmovegen gs-veg Hjellnes Consult as Utgivelsesdato 13. mai 2014 Saksbehandler Ina Lystad Jacobsen/Aleksander Styrvold

Detaljer

ROS ANALYSE, REGULERINGENDRING ENDRING GNR 45. BNR 6. DALEN, BJELLAND

ROS ANALYSE, REGULERINGENDRING ENDRING GNR 45. BNR 6. DALEN, BJELLAND ROS ANALYSE, REGULERINGENDRING ENDRING GNR 45. BNR 6. DALEN, BJELLAND JANUAR 2014 INNHALDSFORTEGNELSE: 1. 2. 3. 4. 5. 6. 7. 8. Bakgrunn. Metode. Forklaringstabell, sansynligheit. Forklaringstabell, klaringstabell,

Detaljer

BERGEN KOMMUNE. Plannr.: 1201_ Saksnr.: Sist oppdatert: Ard arealplan as Nygårdsgaten Bergen

BERGEN KOMMUNE. Plannr.: 1201_ Saksnr.: Sist oppdatert: Ard arealplan as Nygårdsgaten Bergen Ard arealplan as Nygårdsgaten 114 5008 Bergen VEDLEGG ROS-ANALYSE YTREBYGDA. GNR 34 BNR 353 M.FL., KOKSTADVEGEN 54 BERGEN KOMMUNE Plannr.: 1201_6316 0000 Saksnr.: 201220140 Sist oppdatert: 19.02.2015 RISIKO

Detaljer

441R Idrettsparken barnehage, Kongsberg kommune

441R Idrettsparken barnehage, Kongsberg kommune ROS-ANALYSE 441R Idrettsparken barnehage, Kongsberg kommune 03.03.2014 RAPPORT ROS-analyse - 441R Idrettsparken Prosjektnr: Oppdragsgiver: Kongsberg kommunale eiendom Dato 03.03.2014 Risiko og sårbarhetsanalyse

Detaljer

RISIKOANALYSE (Grovanalyse)

RISIKOANALYSE (Grovanalyse) RISIKOANALYSE (Grovanalyse) Mars Side 1 av 7 Risikoanalyse(Grovanalyse) Ifølge Norsk Standard (NS 5814) er begrepet risiko definert som: «Uttrykk for den fare som uønskede hendelser representerer for mennesker,

Detaljer

Vunlering av satinsyntiehet /frekvens for herråelsen i. ^ Lite sannsynlig Mindre Sannsynlig Meget Svært. sannsynlig sannsynlig

Vunlering av satinsyntiehet /frekvens for herråelsen i. ^ Lite sannsynlig Mindre Sannsynlig Meget Svært. sannsynlig sannsynlig * nusb ROS skjema for analysefasen -generell samfunnssikkerhet Analyse av uønsket hendelse AnafYs&objekt{hovedsystem EYt^obJekHsUbsy5tem} Uønsket hendelse Beskrivelse av uønsket hendéfse -, ID a Årsak(er)

Detaljer

Detaljreguleringsplan for Furuberget barnehage. tegn_3 as v/martin Rasch Ersdal/Gunhild Solem Eidsvik

Detaljreguleringsplan for Furuberget barnehage. tegn_3 as v/martin Rasch Ersdal/Gunhild Solem Eidsvik 27.08.14 Risiko- og sårbarhetsanalyse Detaljreguleringsplan for Furuberget barnehage Plannavn: Kommune: Plantype: Forslagsstiller: Analyse utført av: Detaljreguleringsplan for Furuberget barnehage Harstad

Detaljer

7-2. Sikkerhet mot flom og stormflo

7-2. Sikkerhet mot flom og stormflo 7-2. Sikkerhet mot flom og stormflo Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 07.08.2012 7-2. Sikkerhet mot flom og stormflo (1) Byggverk hvor konsekvensen av en flom er særlig stor, skal ikke plasseres

Detaljer