ROS-ANALYSE Detaljregulering for Sandnes Ulf stadion, Giske - plan nr Stavanger, Rev.: Utarbeidet av Margrete S.

Transkript

1 ROS-ANALYSE Detaljregulering for Sandnes Ulf stadion, Giske - plan nr Stavanger, Rev.: Utarbeidet av Margrete S. Steen Prosjektmedarbeidere

2 Innhold 1 Innledning Målsetting Organisering av arbeidet Rammevilkår Forutsetninger og avgrensninger Planlagt tiltak Metode Risikoanalyse Gradering av sannsynlighet og konsekvens Vurdering av risiko Sårbarhets- og risikoreduserende tiltak Fareidentifikasjon Innledende farekartlegging Sårbarhetsvurdering Ustabil grunn Overvannshåndtering Eksisterende VA-ledningsnett Trafikksikkerhet El-/gassledninger Risikoanalyser Hendelse 1 Trafikksikkerhet, daglig drift Hendelse 2 Trafikksikkerhet, anleggsperiode Konklusjon Kildehenvisning

3 1 Innledning 1.1 Målsetting ROS-analysen skal gi beslutningstakere grunnlag for å forstå mulig risiko knyttet til detaljreguleringsplanen for Sandnes Ulf stadion, Giske - plan nr. 2014, samt opplyse saken i tilstrekkelig grad. ROS-analysen vil dermed gi grunnlag for å ta stilling til om planområdet egner seg til utbygging av et Sandnes stadion. ROS-analysen vurderer og analyserer relevante farer, sårbarhet og risikoforhold ved aktuelt planområde. Den identifiserer behov for sårbarhets- og risikoreduserende tiltak i forbindelse med fremtidig utvikling av området. Forhold knyttet til forventet fremtidig klima er en integrert del av analysen. ROS-analysen er her avgrenset til å gjelde forhold som er relevante i detaljreguleringsplanen. Noen tema er slik sett ikke uttømmende analysert. 1.2 Organisering av arbeidet Ved varsel om oppstart av detaljreguleringsplanen ble det gitt mulighet for å gi uttalelse til planarbeidet. Private grunneiere og faginstanser ble tilskrevet. Det kom inn 21 merknader i forbindelse med varsling. Merknadene kom fra Rogaland fylkeskommune, Statens vegvesen, Fylkesmannen i Rogaland, Lyse, instanser i Sandnes kommune, samt flere naboer. Forhold som påpekes er blant annet: Tap av grøntareal, sammenhengende grønt vil splittes, økt trafikk, parkeringsproblematikk, barnetråkk, konsekvenser for skole/barnehager/aktiviteter, barn og unges oppvekstsvilkår, tilgjengelighet og tilkomst, miljøvennlig transport må ses på. I forbindelse med planarbeidet er det gjennomført en trafikkstøyvurdering av Sinus. 1.3 Rammevilkår Plan- og bygningsloven stiller krav om gjennomføring av risiko- og sårbarhetsanalyser ved all arealplanlegging, jf Byggteknisk forskrift TEK 10 gir sikkerhetskrav i forhold til naturfare. Den gir generelt krav om at byggverk skal utformes og lokaliseres slik at det er tilfredsstillende sikkerhet mot naturfarer. NVE har egne forskrifter som omhandler flom og skredfare. Tilsvarende finnes det andre lover og forskrifter som gir krav om sikkerhet mot farer. Sandnes kommune har ikke kommunalt vedtatte risikoakseptkriterier, ROS-analysen baserer seg på krav i teknisk forskrift. 1.8 i kommuneplan for Sandnes stiller krav til risiko- og sårbarhetsanalyse i alle reguleringsplaner. 3

4 1.4 Forutsetninger og avgrensninger Følgende forutsetninger og avgrensninger er gjeldende for denne analysen: Den omfatter mulige farer knyttet til planområdet når det er utbygd, dersom ikke helt spesielle forhold knyttet til anleggsfasen som vil ha betydning for driftsfasen avdekkes. Den tar ikke for seg hendelser internt i bygget. Den omfatter fare for Liv og helse, Ytre miljø og Økonomiske verdier. Vurderinger er basert på foreliggende dokumentasjon om prosjektet 1.5 Planlagt tiltak Planområdet omfatter hele eller deler av eiendommene 69/1, 69/4, 70/114 og 70/39 på Trones i Sandnes kommune. Området består i dag av sport- og idrettsplass, skog av høy bonitet og annen jorddekt fastmark. Ortofoto av planområdet, hvor planavgrensning er vist med rød strek. Forslaget til reguleringsplan legger til rette for en ny Sandnes stadion samt bredde- og toppidrett innenfor idrettsparken. 4

5 2 Metode Den overordnede metodikken tar utgangspunkt i sivilbeskyttelsesloven, plan- og bygningsloven og krav til risikovurderinger stilt i NS 5814:2008. I følge NS 5814:2008 er det flere analysemetoder som kan benyttes for å gjennomføre en risikovurdering. Denne analysen legger til grunn metodikken til DSB sin veileder fra 2010, i tillegg til å bygge på hovedstrukturen fra NS 5814:2008. ROS-analysen er gjennomført som en grovanalyse. Den er avgrenset til temaet samfunnssikkerhet slik dette brukes av DSB. Arbeidsgangen og metoden i analysen har i hovedtrekk følgende 3 stadier: 1. Fareidentifikasjon 2. Sårbarhetsvurdering 3. Risikoanalyse 4. Tiltak 1. Fareidentifikasjon Relevante kilder gjennomgås og det lages en oversikt over potensielle farer som er tenkbare for analyseområdet. 2. Sårbarhetsvurdering De farer som fremstår som relevante i fareidentifikasjonen i kap. 2.2, tas videre til en sårbarhetsvurdering i kap. 3. I analysen graderes sårbarhet som svært sårbart, moderat sårbart, lite sårbart eller ikke sårbart. 3. Risikoanalyse Vurdering av sannsynlighet: Denne vurderingen bygger på informasjon innhentet fra kildemateriale, kjennskap til lokale forhold, erfaring og eventuelle vurderinger fra ekstern ekspertise. Vurderingen av konsekvens: Konsekvens er i denne sammenheng et sannsynlig skadeomfang av den aktuelle hendelsen og beskriver mulige skader. I denne sammenhengen vurderes konsekvensen for tre verdier: Liv og helse, ytre miljø og økonomiske verdier. Systematisering og risikovurdering: Sannsynlighet for og konsekvens av fare blir delt inn i 5 graderinger. Risikoen uttrykkes i en risikomatrise hvor sannsynligheten og konsekvensen av en uønsket hendelse vektes. 4. Tiltak I henhold til vektingen av den vurderte uønskede hendelsen gis det forslag til evt. sårbarhets- og risikodempende tiltak. 5

6 2.1 Risikoanalyse I henhold til NS 5814:2008 er risiko et uttrykk for kombinasjonen av sannsynlighet for, og konsekvensen av, en uønsket hendelse som vil kunne inntreffe. En risikoanalyse er en systematisk fremgangsmåte for å beskrive og/eller beregne risiko. Risikoanalysen utføres ved kartlegging av uønskede hendelser, deres årsaker, sannsynlighet og konsekvenser Gradering av sannsynlighet og konsekvens Analysen sier noe om hva som kan skje, sannsynligheten for at dette vil skje, og hva eventuelle konsekvenser kan bli. Hensikten med analysen er å få et grunnlag for å få et grunnlag for å iverksette tiltak for å forebygge/forhindre uønskede hendelser. I analysen er det brukt følgende graderinger for sannsynlighet: Sannsynlighet Vekting Frekvens (hendelsen forventes å inntreffe) Lite sannsynlig 1 Sjeldnere enn en gang hvert 1000 år Moderat sannsynlig 2 Gjennomsnittlig hvert år Sannsynlig 3 Gjennomsnittlig hvert år Meget sannsynlig 4 Gjennomsnittlig hvert 1-10 år Svært sannsynlig 5 Oftere enn en gang per år I analysen er det brukt følgende graderinger for konsekvens: Konsekvens Vekting Liv og helse Ytre miljø Økonomiske verdier Svært liten konsekvens 1 Ingen personskade Ubetydelig miljøskade Materielle skader < kr / ingen skade på eller tap av Liten konsekvens Middels konsekvens Stor konsekvens Meget stor konsekvens 2 Personskade Lokale miljøskader (innenfor eller i umiddelbar nærhet til planområdet) 3 Alvorlig personskade Regional miljøskade (Konsekvenser som strekker seg utenfor planområdet), restitusjonstid inntil 1 år 4 Dødelig skade, en person 5 Dødelig skade, flere personer Regional miljøskade, restitusjonstid inntil 10 år Irreversibel miljøskade samfunnsverdier Materielle skader kr / ubetydelig skade på eller tap av samfunnsverdier Materielle skader mill. kr / kortvarig skade på eller tap av samfunnsverdier Store materielle skader 10 mill. 100 mill. kr / skade på eller tap av samfunnsverdier med noe varighet Svært store materielle skader > 100 mill. kr/ varige skader på eller tap av samfunnsverdier 6

7 Sannsynlighets- og konsekvensvurdering av hendelser er bygget på erfaring (statistikk), tendenser (f. eks. klima) og faglig skjønn Vurdering av risiko Uønskede hendelser vurderes etter sannsynlighet og konsekvens. Behov for risikoreduserende tiltak blir vurdert. Videre i analysen plasseres uønskede hendelser inn i en risikomatrise gitt av hendelsenes graderte sannsynlighet og konsekvens. Risikomatrisen er inndelt i 3 soner, som kartlegger om risiko er akseptabel eller uakseptabel, samt behov for tiltak. GRØNN GUL RØD Akseptabel risiko risikoreduserende tiltak er ikke nødvendig, men tiltak bør vurderes Akseptabel risiko risikoreduserende tiltak må vurderes Uakseptabel risiko risikoreduserende tiltak må iverksettes Akseptkriteriene for risiko er gitt av de fargede sonene i risikomatrisen under. Risikomatrise: KONSEKVENS SANNSYNLIGHET Svært liten Liten Middels Stor Meget stor Svært sannsynlig Meget sannsynlig Sannsynlig Moderat sannsynlig Lite sannsynlig Sårbarhets- og risikoreduserende tiltak Med risikoreduserende tiltak menes sannsynlighetsreduserende tiltak (forebyggende) eller konsekvensreduserende tiltak (beredskap). Risikoreduserende tiltak medfører at angitt risiko for en hendelse kan forskyves i risikomatrisen. For eksempel kan en hendelse forskyves fra rød sone og ned til gul eller grønn sone i risikomatrisen. Hendelser i matrisens røde områder risikoreduserende tiltak er nødvendig Hendelser som ligger i det røde området i matrisen, er hendelser (med tilhørende sannsynlighet og konsekvens) vi på grunnlag av kriteriene ikke kan akseptere. Dette er hendelser som må følges opp i form av tiltak. Fortrinnsvis omfatter dette tiltak som retter seg mot årsakene til hendelsen, og på den måten reduserer sannsynligheten for at hendelsen kan inntreffe. Hendelser i matrisens gule områder tiltak bør vurderes Hendelser som befinner seg i det gule området, er hendelser som ikke direkte er en overskridelse av krav eller akseptkriterier, men som krever kontinuerlig fokus på risikostyring. I mange tilfeller er dette hendelser som man ikke kan forhindre, men hvor tiltak bør iverksettes så langt dette er hensiktsmessig ut i fra en kost/nytte-vurdering. Hendelser i matrisens grønne områder akseptabel risiko Hendelser i den grønne sonen i risikomatrisen innebærer akseptabel risiko, dvs. at risiko-reduserende tiltak ikke er nødvendig. Dersom risikoen for disse hendelsene kan reduseres ytterligere uten at dette 7

8 krever betydelig ressursbruk, bør man imidlertid også vurdere å iverksette tiltak også for disse hendelsene. 3 Fareidentifikasjon 3.1 Innledende farekartlegging Under følger en oversikt over forhold som er vurdert med tanke på relevante forhold for planområdet. Oversikten tar utgangspunkt i DSBs veiledning «Samfunnssikkerhet i arealplanleggingen», men tar også for seg forhold som etter faglig skjønn vurderes som relevante for dette planområdet. Fare Beskrivelse Vurderes Vurderes ikke NATURRELATERTE HENDELSER er avgrenset til de naturlige, stedlige forholdene som gjør at arealet kan motstå eller avgrense konsekvensene av uønskede hendelser Rasfare/skredfare (snø, is, stein, leire, Området er ikke ras - eller skredutsatt. jord) Ustabil grunn (setninger, utglidninger) Grunnen består av tykk morene. Jorddekt, åpen fastmark. Flom i vassdrag Planområdet ligger ikke tilgrenset vassdrag. Springflo/Stormflo Området ligger ikke i nærhet til sjø. Havnivåstigning Området ligger ikke i nærhet til sjø. Vind/Ekstremnedbør Store snømengder (snømåking, is) Skog- og vegetasjonsbrann Radon VIRKSOMHETSRELATERT FARE Brann/eksplosjon ved virksomheter Kjemikalieutslipp og annen akutt forurensing Transport av farlig gods Det vises til rapport utarbeidet av Norconsult i 2007, Vindanalyser for Sandnes idrettspark. Temaet vurderes ikke nærmere. Planområdet er ikke spesielt utsatt for store snømengder, og vurderes derfor ikke nærmere. Ormaskogen ligger i tilgrensning til planområdet, men vurderes ikke som en fare. Det forutsettes adkomst for brannbil. Temaet vurderes ikke utover det. Planområdet ligger i område med moderat til lav forekomst av radon. TEK 10 ivaretar radonfare. Ikke relevant da planforslaget ikke legger til rette for bebyggelse/anlegg med særskilt brann- /eksplosjonsfare. Ikke relevant Ikke relevant Forurensing i grunn Ingen registreringer på forurensing i grunnen. Elektromagnetisk stråling Nye nettstasjoner skal inn i området. Det legges til rette for etablering av trafostasjon i planområdet. Trafoen plasseres og utføres på en slik måte at den ikke medfører spesiell fare. Temaet vurderes ikke nærmere. 8

9 INFRASTRUKTUR Forurensing Overvannshåndtering Det er utarbeidet egen støyvurdering for området, rapport nr R01, datert Temaet vurderes ikke nærmere. Utbygging medfører flere tette flater. Krav om lokal overvannshåndtering. VA-ledningsnett Eksisterende VA-ledning må flyttes. Trafikksikkerhet Området ligger i eksisterende boligområde med skoler og barnehager i nærheten. Temaet vurderes. I anleggsperioden vil en del anleggstrafikk som kjører inn og ut av området daglig. Temaet vurderes. El-/gass Gassledning i området ledningsnett Drikkevannskilde Området ligger ikke i nærhet til drikkevannskilde. SÅRBARE OBJEKTER, Anlegg/bygg, natur og kulturområder Helse- og Området ligger ikke i umiddelbar nærhet til omsorgsinstitusjoner andre helse- og omsorgsinstitusjoner. Viktige offentlige bygg Giske ungdomsskole og Smeaheia barneskole ligger i underkant av 100 meter fra planområdet Kulturminner Det er registrert kulturminne like nordvest for planområdet. RFK skal gjøre undersøkelser innenfor planområdet, temaet vurderes ikke utover det. Plante- og dyreliv Det er registrert barlind i Ormaskogen like utenfor planområdet. Det skal ikke gjøres i området hvor barlinden er registrert. Det vises for øvrig til Ecofact sin rapport 386 Kartlegging av naturmangfold. Temaet vurderes ikke utover det. Naturområder Ingen registrerte naturvernområder eller sårbar natur. Viktige Ikke relevant landbruksområder SAMFUNNSSIKKERHET, forhold ved virksomheten som gjør det sårbart for tilsiktede handlinger Tilsiktede handlinger Viser til NFF sine bestemmelser; Sikkerhet ved fotballkamper 2015 der sikkerheter på arenaen er omtalt. Temaet vurderes ikke nærmere. ANDRE FORHOLD VED OMRÅDET Anleggsfasen Støv og støy i anleggsperioden vil forekomme. Arbeid begrenses til normal arbeidstid. Temaet vurderes ikke utover det. 9

10 3.2 Sårbarhetsvurdering Følgende uønskede hendelser fremsto i fareidentifikasjonen som relevante. Det gjøres en sårbarhetsvurdering av disse: Grunnforhold Overvannshåndtering VA-ledningsnett Trafikksikkerhet El-/gassledningsnett I NS 5814:2008 Krav til risikovurderinger er sårbarhet definert på følgende måte: "Manglende evne hos et analyseobjekt til å motstå virkninger av en uønsket hendelse og til å gjenopprette sin opprinnelige tilstand eller funksjon etter hendelsen." Ustabil grunn Grunnen i planområdet består av jorddekt tykk morene. Området er relativt flatt. Tiltaket kommer inn under tiltaksklasse 3. Før søknad om igangsettingstillatelse må det gjøres en vurdering av geoteknikk. Temaet vurderes ikke videre i analysen Overvannshåndtering Utbyggingen vil medføre flere tette flater i området. Tette flater medfører økt mengde overvann som må håndteres lokalt. Terrengforholdene på stedet er slik at det ikke blir betydelig tilsig fra tilleggende områder. Det er dermed i hovedsak kun overvann fra planområdet som må håndteres. Overvannet kan fordrøyes, eventuelt infiltreres under areal avsatt til park og idrett. I fremtiden er det ventet mer intens nedbør som følge av klimaendringer. Ved dimensjonering av overvannshåndtering i planleggingen skal det tas høyde for klimatilpasning ved å legge til 20 % for forventet nedbørsmengde. Flom og overvann vurderes nærmere i rammeplan for vann og avløp. Temaet vurderes ikke i analysen Eksisterende VA-ledningsnett Det går en hovedvannledning over området i dag. Denne må flyttes som følge av utbygging. Ved søknad om rammetillatelse, må den mest optimale løsningen vurderes. Temaet vurderes ikke videre i analysen Trafikksikkerhet Daglig trafikk Sandnes idrettspark er aktivt i bruk på hverdager. Følgende aktiviteter genererer biltrafikk inn og ut av området i dag; Skole, idrettshall, idrettsanlegg. Ved bygging av ny stadion og idrettspark vil følgende aktiviteter generere biltrafikk; skole, idrettshall, idrettsanlegg, fysio/lege/fitness/kiropraktor. 10

11 Nylig vedtatt kommuneplan for Sandnes tilsier at parkering i tilknytning til ny stadion skal løses innen fysiske forhold. Det skal ikke opparbeides flere parkeringsplasser, men åpnes for en mer tilgjengelig idrettspark for gående og syklende. Eksisterende veger benyttes som i dag. Det må derfor fokuseres på tilrettelegging for myke trafikanter. Hovedtraséen til idrettsparken og stadion er Jønningsheiveien. Utfordringen kan være at publikummere parkerer langs vegen på kampdager når det er fylt opp på parkeringsplassene ved idrettsparken. Erfaring taler allikevel for at trafikksituasjonen på kampdager fungerer bra. Det har ikke vært registrert klage eller problemer med parkering og håndtering av biler på kampdag. Et nytt stadion innebærer en økning i kapasiteten fra 4969 til ca publikummere. I tillegg åpner planen for lege, kiropraktor, fysioterapeut o.l., samt skole. Det fører til en økning i trafikken. Den største økningen vil allikevel stort sett skje på kampdager og på dagtid når lege, fysioterapeut, kiropraktor o.l. har åpent. På kveldstid vil trafikken være omtrent som før. En del av ferdselen til og fra idrettsparken består også av gående og syklende. For å få flest mulig til å gå eller sykle, bør det gjøres tiltak som enkelt legger til rette for denne transportmetoden. Logisk skilting til området for at brukere og publikummere lett skal kunne finne frem til rett sted bør være et tiltak. Sykkelparkeringsplassene bør være lett tilgjengelige og opplyst på kveldstid, og syklene bør kunne stå tørt. Det finnes gode alternativer for å komme til planområdet med sykkel, men det går ingen hovedsykkelruter forbi eller gjennom planområdet, jf. sykkelkart

12 Gule streker viser bydelsruten, mens røde streker viser hovedrute for sykkel. Anleggstrafikk I anleggsperioden må en påberegne en del anleggstrafikk til området. Hvor mange anleggskjøretøy som kjører inn og ut av området er en ukjent faktor på dette tidspunkt, men en vil anta 4-5 biler inn og ut av området pr. dag i snitt hele byggeperioden. Hvordan trafikken skal håndteres, må redegjøres for i prosjekteringsfasen. Det er viktig at arealene som opptas under byggeperioden i minst mulig grad påvirker den eksisterende trafikkavviklingen negativt. Det må sikres trafikksikker veg for myke trafikanter. Adkomstvegen til anleggsområdet er den samme som adkomstvegen til Jønningshei barnehage. Det er derfor meget viktig at trafikksikkerheten tas hensyn til på best mulig måte, og at det ikke skapes konflikter mellom daglig trafikk og anleggstrafikk. En antar at byggetiden er mellom 16 og 24 mnd El-/gassledninger Det er gassledninger i området. Utbygger må kontakte eier av ledningsnettet før gravearbeid kan startes. Temaet vurderes ikke videre i analysen. 12

13 4 Risikoanalyser 4.1 Hendelse 1 Trafikksikkerhet, daglig drift Tabell under viser ÅDT for 2015 og fremskrevet til 2018 med en fremskrivningsprosent på 2,5 %. Tabell 4-1 ÅDT, dagens situasjon Strekning ÅDT Fremskrivningsprosent ÅDT, fremskrevet til 2018 pr. år Sleireveien ,5 % 1980 Jønningsheiveien ,5 % 2035 Solaveien v/stangeland skole ,5 % * Postveien v/trones skole ,5 % 6875 *Solavegen stenges ved Stangeland skole Det er i tillegg utarbeidet en mobilitetsplan datert Drøfting av sannsynlighet: Sannsynligheten for at ulykker kan skjer, er til stede. Fartsgrensen i området er 30 km/t. Utbyggingsområdet ligger i eksisterende boligområde. Det ferdes mange barn og unge i området på dag- og kveldstid. Det kan oppstå konflikter mellom myke og harde trafikanter. Drøfting av konsekvens: Liv og helse: En trafikkulykke kan medføre personskade, dvs. liten konsekvens. Ytre miljø: Konsekvens av en trafikkulykke er vurdert til å ha svært liten konsekvens det ytre miljøet. Økonomiske verdier: Konsekvens av trafikkulykke er vurdert til å ha liten konsekvens for økonomiske verdier. Hvordan redusere sannsynlighet og/eller konsekvens (tiltak): For å redusere sannsynlighet bør det vurderes opparbeidelse av opphøyede gangfelt med god belysning i krysningspunkt mellom myke trafikanter og harde trafikanter. Tilrettelegging for gående og syklende bør økes. Rydding av sikt- og sikringssoner bør gjennomføres slik at krysningspunkt blir oversiktlige. Skyttelbusser kampdager er et tiltak for å unngå for mye biltrafikk inne på området, og tiltak for å unngå ulovlig parkering. Oppsummering: Sannsynlighet Konsekvens Risiko VERDI Liv og Helse x x x Ytre miljø x x x Økonomiske verdier x x x 13

14 Innenfor kategorien liv og helse kommer risiko i grønn sone, noe som tilsier at risikoreduserende tiltak bør vurderes. 4.2 Hendelse 2 Trafikksikkerhet, anleggsperiode Tabell 4-1 ÅDT, anleggstrafikk Det er antatt at anleggstrafikken skal komme fra Jønningsheiveien. Hvor mange anleggskjøretøy som kjører inn og ut av området er en ukjent faktor på dette tidspunkt, men en vil anta at det gjennomsnittlig i hele byggeperioden ferdes ca. 4-5 biler inn og ut av området. Drøfting av sannsynlighet: Sannsynligheten for at ulykker kan skjer, er til stede. Fartsgrensen i området er 30 km/t, og utbyggingsområdet ligger i eksisterende boligområde. Det ferdes mange barn og unge i området på dag- og kveldstid. Det kan oppstå konflikter mellom myke og harde trafikanter. Drøfting av konsekvens: Liv og helse: En trafikkulykke mellom anleggskjøretøy og myk trafikant kan medføre alvorlig personskade eller i verste fall død, dvs. middels til stor konsekvens. Sjansen for dødsfall i 30-sone er liten. Det vurderes at tiltaket havner innenfor kategorien middels konsekvens. Ytre miljø: Konsekvens av en trafikkulykke er vurdert til å ha svært liten konsekvens det ytre miljøet. Økonomiske verdier: Konsekvens av trafikkulykke er vurdert til å ha liten konsekvens for økonomiske verdier. Hvordan redusere sannsynlighet og/eller konsekvens (tiltak): For å redusere sannsynlighet bør det opparbeides avgrensede rigg- og anleggsområder, sikker tilkomst til barnehagen og området for øvrig. Oppsummering: Sannsynlighet Konsekvens Risiko VERDI Liv og Helse x x x Ytre miljø x x x Økonomiske verdier x x x Innenfor kategorien liv og helse kommer risiko i gul sone, noe som tilsier at risikoreduserende tiltak må vurderes. 14

15 5 Konklusjon I forbindelse med reguleringsplan for Sandnes Ulf stadion er det gjennomført en ROS-analyse. Analysen er tilpasset plannivået i reguleringsområdet. Det er identifisert 5 uønskede hendelser gjennom fareidentifikasjon. Disse er som følger: Grunnforhold Overvannshåndtering VA-ledningsnett Trafikksikkerhet El-/gassledningsnett Alle temaene har blitt vurdert. Det er kun utført risikoanalyse for temaet trafikksikkerhet. Risikovurderingen viser at det er akseptabel risiko knyttet til trafikksikkerhet i planen. For hendelser som havner i kategori for akseptabel risiko, bør det vurderes avbøtende tiltak. 15

16 6 Kildehenvisning Tittel Dato Utgiver Styrende dokument NS 5814:2008 Krav til risikovurderinger 2008 Standard Norge Byggteknisk forskrift TEK 10. Forskrift om Kommunal- og regionaldepartementet tekniske krav til byggverk FOR Veiledning om tekniske krav til byggverk HO Direktoratet for byggkvalitet 2/2011 Lov om planlegging og byggesaksbehandling 2008 Miljøverndepartementet (plan- og bygningsloven) Samfunnssikkerhet i arealplanlegging Jan 2010 Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap ROS-analyse til reguleringsplan Fylkesmannen i Rogaland Grunnlagsdokumentasjon Vindanalyse Sandnes Ulf 2007 Norconsult AS Offisielle kartdatabaser og statistikk NVE, Klif, DSB, NGU, Statens strålevern, Statens vegvesen, Artskart, Naturbase, Temakart-Rogaland, MET m.fl. Trafikksikkerhetplan for Sandnes kommune 2015 Sandnes kommune Vedlegg: Vindanalyser for Sandnes idrettspark, Mobilitetsplan, datert