ROS-ANALYSE Detaljregulering for Kjelsberg Ring 4 boenheter med personalbase, Sola kommune Plan nr.: 0566 Dato: Utarbeidet av Prosjektil

Transkript

1 ROS-ANALYSE Detaljregulering for Kjelsberg Ring 4 boenheter med personalbase, Sola kommune Plan nr.: 0566 Dato: Utarbeidet av Prosjektil Areal. Irene R Kristiansen

2 Innhold 1 Innledning Målsetting Organisering av arbeidet Rammevilkår Forutsetninger og avgrensninger Om planområdet Beskrivelse av planområdet Planlagt tiltak Metode Risikoanalyse Gradering av sannsynlighet og konsekvens Vurdering av risiko Sårbarhets- og risikoreduserende tiltak Fareidentifikasjon Overordnet sårbarhets og risikoanalyse Farer forbundet med bruk av transportnett for gående, syklende og kjørende innenfor området: Anlegg/bygg, natur og kulturområder Kriminalitetsforebyggende tiltak/annet Konklusjon Kildehenvisning

3 1 Innledning 1.1 Målsetting ROS - analysen skal gi beslutningstakere grunnlag for å forstå mulig risiko knyttet til detaljreguleringsplanen Kjelsberg Ring 4 boenheter med personalbase, samt opplyse om identifiserte risikoer i tilstrekkelig grad. ROS - analysen vil dermed gi grunnlag for å ta stilling til om planområdet egner seg til utbygging av en institusjon med fire boenheter og 3 modulbygg og personalbase for ansatte og eventuelt fastsette betingelser for at tillatelse kan gis. ROS analysen vurderer og analyserer relevante farer, sårbarhet og risikoforhold ved aktuelt planområde. Den identifiserer behov for sårbarhets- og risikoreduserende tiltak i forbindelse med fremtidig utvikling av området. Forhold knyttet til forventet fremtidig klima er en integrert del av analysen. ROS - analysen er her avgrenset til å gjelde forhold som er relevante i detaljreguleringsplanen. 1.2 Organisering av arbeidet Ved varsel om oppstart av detaljreguleringsplanen ble det gitt mulighet for å gi uttalelse til planarbeidet. Private grunneiere og faginstanser ble tilskrevet. Det kom inn atten merknader i forbindelse med varsling. Merknader kom frå Statens vegvesen, Avinor, Rogaland fylkeskommune Regionalplanavdelingen, Fylkesmannen i Rogaland, Lyse, Sola kommune avd. kommuneoverlegen,kommunalteknikk, BURG (barn og unges representant), Kjelsberg velforening,fau og en rekke naboer. Forhold som blir påpekt er: fremtidig busstrasè, hensyn til Stavanger Lufthavn Sola, bokvalitet og bomiljø, støyforhold, overvannsproblematikk. Det er også flere bekymring i forhold til den planlagte brukergruppen på området. Bekymringene går for det meste på frykten for å ha en slik brukergruppe så tett på barn og unge. Vurderinger er gjort på grunnlag av uttalelser fra faginstanser og dialog med tiltakshaver, kart/ortofoto /bilder, eksisterende dokumentasjon og databaser. Evt. avbøtende tiltak som følge av ROS-analyse bør innarbeides som rekkefølgekrav til planforslaget. Deltakere Irene R Kristiansen Arealplanlegger Arbeidsoppgave: Utarbeide ROS-analyse etter plan- og bygningsloven (2008). Sjekkliste er gjennomgått med: Leiv Nes Arkitekter AS, Anne Brit Hodne 3

4 1.3 Rammevilkår Plan- og bygningsloven stiller krav om gjennomføring av risiko- og sårbarhetsanalyser ved all arealplanlegging, jf Byggteknisk forskrift TEK 10 gir sikkerhetskrav i forhold til naturpåkjenning. Den gir generelt krav om at byggverk skal utformes og lokaliseres slik at det er tilfredsstillende sikkerhet mot naturpåkjenninger. NVE har egne forskrifter som omhandler flom og skredfare. Tilsvarende finnes det andre lover og forskrifter som gir krav om sikkerhet mot farer. Mht. risikoakseptkriterier baserer ROS analysen seg på krav i teknisk forskrift. Det er utarbeidet en overordnet kommunal risikoanalyse. 4.8 Samfunnssikkerhet i kommuneplan for Sola stiller krav til risiko- og sårbarhetsanalyse i alle reguleringsplaner. Det er vedlagt Risikoanalyse for Bolig sandesletta 2 utført av Psykisk helse i Sola kommune. Vedlegg Forutsetninger og avgrensninger Følgende forutsetninger og avgrensninger er gjeldende for denne analysen: Den omfatter mulige farer for virksomhetens drift knyttet til planområdet når det er utbygd, dersom ikke helt spesielle forhold knyttet til anleggsfasen som vil ha betydning for driftsfasen avdekkes. Den tar ikke for seg hendelser internt i bygget. Den omfatter fare for Liv og helse, Ytre miljø og Økonomiske verdier. Vurderinger er basert på foreliggende dokumentasjon om prosjektet, samt dialog med Bjørg Søyland i forbindelse med Risikoanalyse for bolig Sandesletten 2- utført av Psykisk helse Den omfatter enkelthendelser, samt noen utvalgte sammenfallende hendelser. 4

5 2 Om planområdet 2.1 Beskrivelse av planområdet Planområdet ligger i ytterkant av den nye områdeplanen for Sola sentrum like øst for Sandesletta. Det ligger i dag i overgang mellom dagens sentrumsbebyggelse og villabebyggelse omkring sentrum. Dette vil også være situasjonen etter hvert som områdeplanen for sentrum realiseres. Området som skal reguleres har i dag karakter av å være et restareal etter etablering av omkringliggende veier og bebyggelse. Området benyttes i dag til tre midlertidige modul-boliger for rus og psykiatriproblemer. Nord for tomten ligger Sola DPS med bebyggelse i 2 etasjer. I sør ligger villabebyggelse. Vest for Sandesletta ligger boligbebyggelse med varierende antall etasjer. Figur 1 Ortofoto av planområdet og omkringliggende området, kilde konseptanalyse 5

6 2.2 Planlagt tiltak Formålet med planen er å legge til rette for institusjon for brukere med rus- og psykiatriproblemer. Helse- og omsorgssektoren i Sola kommune har behov for flere lokaler. Gjeldende tomt er i den nylig vedtatte områdeplan for Sola sentrum regulert til helse/omsorg eller omsorgsboliger. På tomten står det i dag tre kommunale modulboliger som leies ut til personer med rus- og psykiatriproblemer. Forslaget til reguleringsplan skal legge til rette for bygging av en institusjon med plass for arbeid og aktivitetstilbud til brukere med rus- og psykiatriproblemer, personalbase for ansatte innenfor helse- og omsorgssektoren og disponible kontorarealer. Bygget skal inneholde fem boenheter og de tre midlertidige modulboligene skal gjøres permanente. Alle boligene skal være et midlertidig botilbud. Figur 2 forslag til reguleringsplan 6

7 3 Metode Den overordnede metodikken tar utgangspunkt i sivilbeskyttelsesloven, plan- og bygningsloven og krav til risikovurderinger stilt i NS 5814:2008. I følge NS 5814:2008 er det flere analysemetoder som kan benyttes for å gjennomføre en risikovurdering. Denne analysen legger til grunn metodikken til Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) sin veileder fra 2010, i tillegg til å bygge på hovedstrukturen fra NS 5814:2008. ROS-analysen er gjennomført som en grovanalyse. Den er avgrenset til temaet samfunnssikkerhet slik dette brukes av DSB. Arbeidsgangen og metoden i analysen har i hovedtrekk følgende 4 stadier: 1. Fareidentifikasjon 2. Overordnet sårbarhets- og risikoanalyse 3. Risikoanalyse 4. Tiltak 1. Fareidentifikasjon Relevante kilder gjennomgås og det lages en oversikt over potensielle farer som er tenkbare for analyseområdet. 2. Overordnet sårbarhets og risikoanalyse I analysen vurderes sårbarhet og risiko, hvor det avdekkes spesiell fare og sårbarhet gjennomføres en spesifikk risikoanalyse. 3. Risikoanalyse Vurdering av sannsynlighet: Denne vurderingen bygger på informasjon innhentet fra kildemateriale, kjennskap til lokale forhold, erfaring og eventuelle vurderinger fra ekstern ekspertise. Vurderingen av konsekvens: Konsekvens er i denne sammenheng et sannsynlig skadeomfang av den aktuelle hendelsen og beskriver mulige skader. I denne sammenhengen vurderes konsekvensen for tre verdier: Liv og helse, ytre miljø og økonomiske verdier. Systematisering og risikovurdering: Sannsynlighet for og konsekvens av fare blir delt inn i 5 graderinger. Risikoen uttrykkes i en risikomatrise hvor sannsynligheten og konsekvensen av en uønsket hendelse vektes. 7

8 4. Tiltak I henhold til vektingen av den vurderte uønskede hendelsen gis det forslag til evt. sårbarhets- og risikoreduserende tiltak. 3.1 Risikoanalyse I henhold til NS 5814:2008 er risiko et uttrykk for kombinasjonen av sannsynlighet for, og konsekvensen av, en uønsket hendelse som vil kunne inntreffe. En risikoanalyse er en systematisk fremgangsmåte for å beskrive og/eller beregne risiko. Risikoanalysen utføres ved kartlegging av uønskede hendelser, deres årsaker, sannsynlighet og konsekvenser Gradering av sannsynlighet og konsekvens Analysen sier noe om hva som kan skje, sannsynligheten for at dette vil skje, og hva eventuelle konsekvenser kan bli. Hensikten med analysen er å kunne si noe om samlet risiko ved etablering av institusjon med tilhørende funksjoner på planområdet. Usikkerheten med denne analysemetoden er at den tar utgangspunkt i kjente risikoer. En svakhet er at erfaringskunnskapen knytter seg til eksisterende situasjon, og ikke til ny situasjon på planområdet. Det er fare for at enkelte risikoer ikke blir kartlagt eller beskrevet pga. manglende erfaring knyttet til etablering av aktuell funksjon til denne lokaliteten (planområdet). Disse usikkerhetene kan gi et ufullstendig bilde av risikoene ved utbygging av planområdet. På generelt grunnlag er det vanskelig å beskrive sannsynligheten for når en uønsket hendelse kan forventes å skje. Vurderingsgrunnlaget baserer seg i hovedsak på nasjonale og lokale erfaringsdata og erfaringer. Konsekvensvurderingene er noe sikrere. I analysen er det brukt følgende graderinger for sannsynlighet: Sannsynlighet Vekting Frekvens (hendelsen forventes å inntreffe) Lite sannsynlig 1 Sjeldnere enn en gang hvert 1000 år Moderat sannsynlig 2 Gjennomsnittlig hvert år Sannsynlig 3 Gjennomsnittlig hvert år Meget sannsynlig 4 Gjennomsnittlig hvert 1-10 år Svært sannsynlig 5 Oftere enn en gang per år 8

9 I analysen er det brukt følgende graderinger for konsekvens: Konsekven s Svært liten konsekvens Liten konsekvens Middels konsekvens Stor konsekvens Meget stor konsekvens Vekting Liv og helse Ytre miljø Økonomiske verdier 1 Ingen personskade Ubetydelig miljøskade 2 Personskade Lokale miljøskader (innenfor eller i umiddelbar nærhet til planområdet) 3 Alvorlig personskade Regional miljøskade (Konsekvenser som strekker seg utenfor planområdet), restitusjonstid inntil 1 år 4 Dødelig skade, en person 5 Dødelig skade, flere personer Regional miljøskade, restitusjonstid inntil 10 år Irreversibel miljøskade Materielle skader < kr / ingen skade på eller tap av samfunnsverdier Materielle skader kr / ubetydelig skade på eller tap av samfunnsverdier Materielle skader mill. kr / kortvarig skade på eller tap av samfunnsverdier Store materielle skader 10 mill. 100 mill. kr / skade på eller tap av samfunnsverdier med noe varighet Svært store materielle skader > 100 mill. kr/ varige skader på eller tap av samfunnsverdier Sannsynlighets- og konsekvensvurdering av hendelser er bygget på erfaring (statistikk), tendenser (f. eks. klima) og faglig skjønn. Dersom farene skred og flom er relevante for planområdet, analyseres disse i henhold til akseptkriterier gitt i TEK10 og det benyttes egne intervaller for sannsynlighet og konsekvens. 9

10 3.1.2 Vurdering av risiko Uønskede hendelser vurderes etter sannsynlighet og konsekvens. Behov for risikoreduserende tiltak blir vurdert. Videre i analysen plasseres uønskede hendelser inn i en risikomatrise gitt av hendelsenes graderte sannsynlighet og konsekvens. Risikomatrisen er inndelt i 3 soner, som kartlegger om risiko er akseptabel eller uakseptabel, samt behov for tiltak. GRØNN GUL RØD Akseptabel risiko risikoreduserende tiltak er ikke nødvendig, men tiltak bør vurderes Akseptabel risiko risikoreduserende tiltak må vurderes Uakseptabel risiko risikoreduserende tiltak må iverksettes Akseptkriteriene for risiko er gitt av de fargede sonene i risikomatrisen under. Risikomatrise: KONSEKVENS SANNSYNLIGHET Svært liten Liten Middels Stor Meget stor Svært sannsynlig Meget sannsynlig Sannsynlig Moderat sannsynlig Lite sannsynlig Sårbarhets- og risikoreduserende tiltak Med risikoreduserende tiltak menes sannsynlighetsreduserende tiltak (forebyggende) eller konsekvensreduserende tiltak (beredskap). Risikoreduserende tiltak medfører at angitt risiko for en hendelse kan forskyves i risikomatrisen. For eksempel kan en hendelse forskyves fra rød sone og ned til gul eller grønn sone i risikomatrisen. Hendelser i matrisens røde områder risikoreduserende tiltak er nødvendig Hendelser som ligger i det røde området i matrisen, er hendelser (med tilhørende sannsynlighet og konsekvens) vi på grunnlag av kriteriene ikke kan akseptere. Dette er hendelser som må følges opp i form av tiltak. Fortrinnsvis omfatter dette tiltak som retter seg mot årsakene til hendelsen, og på den måten reduserer sannsynligheten for at hendelsen kan inntreffe. Hendelser i matrisens gule områder tiltak bør vurderes Hendelser som befinner seg i det gule området, er hendelser som ikke direkte er en overskridelse av krav eller akseptkriterier, men som krever kontinuerlig fokus på risikostyring. I mange tilfeller er dette hendelser som man ikke kan forhindre, men hvor tiltak bør iverksettes så langt dette er hensiktsmessig ut i fra en kost/nytte-vurdering. 10

11 Hendelser i matrisens grønne områder akseptabel risiko Hendelser i den grønne sonen i risikomatrisen innebærer akseptabel risiko, dvs. at risikoreduserende tiltak ikke er nødvendig. Dersom risikoen for disse hendelsene kan reduseres ytterligere uten at dette krever betydelig ressursbruk, bør man imidlertid også vurdere å iverksette tiltak også for disse hendelsene. 4 Fareidentifikasjon Under følger en oversikt over forhold som er vurdert med tanke på relevante forhold for planområdet. Oversikten tar utgangspunkt i ROS-sjekkliste tilhørende Sola kommunes startpakke, samt DSBs veiledning «Samfunnssikkerhet i arealplanleggingen» og forhold som etter faglig skjønn vurderes som relevante for dette planområdet. Fare Beskrivelse Vurde res NATURRELATERTE HENDELSER Er avgrenset til de naturlige, stedlige forholdene som gjør at arealet kan motstå eller avgrense konsekvensene av uønskede hendelser Rasfare/skredfare (snø, is, Området er ikke ras - eller skredutsatt. NVEs stein, leire, jord og fjell) Ustabil grunn (setninger, utglidninger) aktsomhetskart er sjekket ved vurdering. Området er vurdert til å ikke være utsatt for ustabil grunn og glidninger. Vurde res ikke Flom i vassdrag Det er ikke vassdrag i nærheten Springflo/Stormflo Området ligger ikke innenfor hensynsone havnivåstigning + stormflo. Havnivåstigning Området ligger ikke innenfor hensynsone havnivåstigning + stormflo. Vind/Ekstremnedbør Fremherskende vindretning er nord/nordvest. Ekstremnedbør kan forekomme. Store snømengder Det er mildt klima, og planområdet er ikke (snømåking, is) spesielt utsatt for store snømengder. Skog- og vegetasjonsbrann Området er vurdert til å ikke være utsatt for skog og vegetasjonsbrann Radon Moderat til lav fare for radon, TEK 10 ivaretar radonfare. Regulerte vann Det er ikke regulert vann i nærheten Terrengformasjoner Ingen særskilt farlige terrengformasjoner innenfor området. Planområdet er relativt flatt. INFRASTRUKTUR Vil utilsiktede/ukontrollerte hendelser som kan inntreffe på nærliggende transport årer utgjøre en risiko for området? 11

12 Hendelser på veg Hendelser i luften Sandesletta går rett forbi planområdet fartsgrensen er satt til 40 km/t. Kjelsberg Ring er en lokal adkomstvei som kommer inn på Sandesletta i et T-kryss. I SVV sin database er det registret noen mindre ulykker som har resultert i lettere skader på personer på Sandesletta. Det er Ingen særskilt risiko ved ulykker i nærliggende transport årer. Planområdet ligger i innflygningsrute til Sola flyplass, det kan skje ukontrollerte hendelser som kan inntreffe i forbindelse med det. Er det spesielle farer forbundet med bruk av transportnett for gående, syklende og kjørende innenfor området: Til skole / barnehage Planen legger til rette for boliger for rusavhengige, registrert barnetråkk går rundt planområdet. Skole og barnehage ligger i nærmiljøet. Til nærmiljøanlegg Til busstopp Planen legger til rette for boliger for rusavhengige, det er registrert tre idrettsplasser i en avstand på ca m. Planen legger til rette for boliger for rusavhengige, og er samtidig omkranset av veier. Fremtidig busstrasè skal gå forbi her. Trafikksikkerhet Forurensing (støy, luft) Fører planforslaget til økt trafikk til området? Det må påregnes noe trafikkøkning i forbindelse med planen, men på grunn av forholdsvis lav parkeringsdekning innenfor området så vil den ikke være særlig stor. Det legges opp til trygge områder for gående, syklende og kjørende innenfor området. Biladkomsten til området er fra øst. Rundkjøring etableres ved påkjørsel på Sandesletta for på en trygg måte å ivareta denne trafikken. Det legges opp til en sykkelog gangadkomst fra nord-vest. På denne måten separeres myke og harde trafikanter. Det er i tillegg gode gang og sykkelveg forbindelser til hele planområdet fra sør. Utbygging vil medføre noe trafikkøkning. Planområdet ligger i gul støysone mht. flystøy. Krav til utendørs støynivå fra flytrafikk og vegtrafikk kan ivaretas ved å bruke bygningen som skjerm. 12

13 Overvannshåndtering Tilgjengeligheten til områder på bakkenivå med støynivå under gul sone vurderes som tilstrekkelig, og skjermingstiltak anses ikke som nødvendig. Stille side er oppfylt for fasader i innhukket av bygget, både for flystøy og veitrafikkstøy. En detaljert vurdering av støy på utendørs oppholdsplass, og krav til fasadeisolasjon mot vegtrafikkstøy og flystøy, må dokumenteres i forbindelse med byggesøknad. Viser til støy rapport fra Sinus datert Utarbeidet rammeplan for VA tilhørende reguleringsplanen. Vedlagt notat datert 8.desember 2016 VA-ledningsnett VA-ledningsnett har tilstrekkelig dimensjon og kapasitet, ref. rammeplan for VA. Vil utilsiktede / ukontrollerte hendelser som kan inntreffe i nærliggende virksomheter (industriforetak etc.) utgjøre en risiko for området Utslipp av giftige gasser/ Det er ingen industriforetak i nærheten væsker Utslipp av Det er ingen industriforetak i nærheten eksplosjonsfarlige / brennbare gasser / væsker Medfører bortfall av tilgang på følgende tjenester spesielle ulemper for området Elektrisitet Teletjenester Vannforsyning Renovasjon / spillvann Dersom det går høyspentlinje ved / gjennom området: Påvirkes området av Det går ikke høyspent igjennom området. magnetiske felt fra el.kraftlinjer BRANNBEREDSKAP Omfatter området spesielt Nei farlige anlegg Har området utilstrekkelig brannvannforsyning (mengde og trykk) En forutsetter at området har tilstrekkelig brannvannforsyning. Har området bare én mulig atkomstrute for brannbil. Det er en regulert adkomst til planområdet, men det er mulig å komme til bebyggelse via Kjelsberg Ring, Sandesletta og via fremtidig ny kollektiv akse, ved evt. brann. TIDLIGERE BRUK er området påvirket / forurenset fra tidligere virksomheter Gruver: åpne sjakter, Nei 13

14 steintipper etc. Militære anlegg: fjellanlegg, piggtrådsperringer etc. Industrivirksomhet, herunder avfallsdeponering OMGIVELSER Er det regulerte vannmagasiner i nærheten, med spesiell fare for usikker is. Finnes det naturlige terrengformasjoner som utgjør spesiell fare (stup etc.) Nei Nei Nei Nei SÅRBARE OBJEKTER, Anlegg/bygg, natur og kulturområder Helse- og omsorgsinstitusjoner Sola distriktspsykiatriske senter (DPS) ligger rett nord for planområdet. Sande skole og Stemvegen barnehage ligger nord øst for planområdet. Kulturminner Ingen registrerte kulturminner innenfor planområdet. Plante- og dyreliv Ingen registrerte rødlistearter innenfor eller i umiddelbar nærhet til planområdet. Naturområder Ingen registrerte naturvernområder eller sårbar natur innenfor planområdet. Viktige landbruksområder Tiltaket berører ikke landbruksareal SAMFUNNSSIKKERHET Kritisk infrastruktur Ingen spesielle ulemper ved bortfall av infrastruktur. Planområdet kan nås med bil både fra nord og sør og øst Høyspent/energiforsyning Tiltaket vil ikke svekke forsyningssikkerheten i området. Er tiltaket i seg selv et Nei sabotasje- / terrormål Finnes det potensielle sabotasje- / terrormål i nærheten Nei SÆRSKILTE FORHOLD VED OMRÅDET Kriminalitetsforebyggende tiltak Driften på Institusjonen i seg selv kan medføre behov for å se på mulige kriminalitetsforebyggende tiltak. Annet Denne typen virksomhet kan medføre uønsket aktivitet som tyveri og hærverk, 14

15 tilgang til rusmidler samt vold og trusler. I følge Risikoanalyse for bolig Sandesletten 2- utført av Psykisk helse, er tilgang på rusmidler, tyveri og hærverk i nabolaget, vold og trusler vurdert til å ligge som kategori rød. Ved tiltak så kan en flytte de hendelsene ned i gul sone. 5 Overordnet sårbarhets og risikoanalyse INFRASTRUKTUR 5.1 Farer forbundet med bruk av transportnett for gående, syklende og kjørende innenfor området: Til skole / barnehage, nærmiljø og busstopp Planen legger til rette for boliger for rusavhengige, registrert barnetråkk går rundt planområdet. Skole og barnehage ligger i nærmiljøet. Det er registrert idrettsplasser i en avstand på ca meter. I tillegg er planområdet omkranset av veier og nærhet til fremtidig bussvei. En del merknader går på det med redsel for hva denne utbygging kan gjøre med nærområdet. Planen forsøker å skjerme sykkel -og gangsti mellom sentrum og skolene ved hjelp av bygningsmassene og beplanting. Bebyggelsen er lagt på tomten på en slik måte at den danner en skjerm mot gang- og sykkeltrafikk langs bussveien. Adkomsten til bebyggelsen skjer fra et indre gårdsrom som gir god mulighet for sosial kontroll. Institusjonen vil være døgnbemannet noe som styrker sikkerheten i forhold til i dag. Gode rutiner og tiltak er innarbeidet i virksomheten, det er allerede tilsvarende boliger i nærområdet, hvor det har vært lite hendelser. Refr. til Risikoanalyse utført av kommunen i Den planlagte bebyggelsen vil begrense de uønskede hendelsene som skjer i dag ved at institusjonen blir døgnbemannet. Det er utarbeidet en risikoanalyse som viser at sannsynligheten for uønskede hendelser vil reduseres når denne institusjonen bygges. Se vedlegg 1 Risikoanalyse boliger Sandesletten 2. Tema vurderes ikke videre. SÅRBARE OBJEKTER 15

16 5.2 Anlegg/bygg, natur og kulturområder Helse- og omsorgsinstitusjoner Sola distrikts psykiatriske senter (DPS) ligger rett nord for planområdet. Sande skole og Stemvegen barnehage ligger nord øst for planområdet. Planen forsøker å skjerme sykkel -og gangsti mellom sentrum og skolene ved hjelp av bygningsmassene og beplanting. Bebyggelsen er lagt på tomten på en slik måte at den danner en skjerm mot gang- og sykkeltrafikk langs bussveien. Adkomsten til bebyggelsen skjer fra et indre gårdsrom som gir god mulighet for sosial kontroll. Institusjonen vil være døgnbemannet noe som styrker sikkerheten i forhold til i dag. Gode rutiner og tiltak er innarbeidet i virksomheten, det er allerede tilsvarende boliger i nærområdet, hvor det har vært lite hendelser. Refr. til Risikoanalyse utført av kommunen i Tema vurderes ikke videre. SÆRSKILTE FORHOLD VED OMRÅDET 5.3 Kriminalitetsforebyggende tiltak/annet Driften på Institusjonen i seg selv kan medføre behov for å se på mulige kriminalitetsforebyggende tiltak. Formålet med planen er å legge til rette for bygging av base for ansatte i helsesektoren, fem nye boenheter med fellesrom og tilhørende personalbase. De tre midlertidige modulboligene skal i tillegg gjøres permanente. Boenhetene skal være for brukere med rusog psykiatriproblemer. I følge Risikoanalyse for bolig Sandesletten 2- utført av Psykisk helse, er tilgang på rusmidler, tyveri og hærverk i nabolaget, vold og trusler vurdert til å ligge som kategori rød. Ved tiltak så kan en flytte de hendelsene ned i gul. Gode rutiner og tiltak er innarbeidet i virksomheten, det er allerede tilsvarende boliger i nærområdet, hvor det har vært lite hendelser. Refr. til Risikoanalyse utført av kommunen i Denne typen virksomhet kan medføre uønsket aktivitet som tyveri og hærverk, tilgang til rusmidler samt vold og trusler. Det er viktig at beboere og ansatte føler seg trygge, samtidig som omgivelsene skal kjenne seg trygge ift. at beboere kan være ruspåvirket. En må derfor se på ulike kriminalitetsforebyggende tiltak i forbindelse med utbygging av planområdet. Bestemmelsene 3.7 omhandler kriminalitetsforebyggende tiltak i planen. Det skal legges vekt på kriminalitetsforebyggende utforming av bygg og uteområder. Det skal sikres 16

17 oversiktlige og godt belyste adkomstforhold, parkering, sykkelparkering og uteoppholdsarealer. Med tanke på utforming av utearealene er det viktig at områdene er «gjennomsiktige» og oversiktlige, og at det ikke legges opp til mørke kroker. Et svært viktig virkemiddel for å gjøre uteoppholdsarealene trygge er å sørge for god belysning i området. Uteoppholdsarealene må formes slik at de ikke er attraktive for barn, men attraktive for beboerne. I forbindelse med utforming av bygget har en tatt hensyn til behovet for å skape trygghet for beboere og omgivelsene ved blant annet at fasade mot nord er lukket og delvis høy, den danner en beskyttende skjerm mot busstraseen og mot sykkel- og gangvegen. Sør på tomten plasseres de tre midlertidige boligene. Sammen danner ny og eksisterende bygninger et skjermet adkomst- og uteareal som er lett å holde oversikt over for de ansatte. Beboere, arbeidstakere og besøkende ledes til to alternative innganger: fra vest når de kommer gående eller syklende eller fra øst når de kommer med bil. Dette gir god anledning til å holde overblikk over områdene der folk befinner seg. Øvrige utearealer beplantes med middels høye trær for å skjerme for innsikt i byggene samtidig som oversikten på bakken beholdes. Tema vurderes ikke videre. 6 Konklusjon I forbindelse med detaljregulering av plan 0566 er det gjennomført en ROS-analyse. Analysen er tilpasset plannivået i reguleringsområdet og planområdets kompleksitet. Planområdet fremstår generelt, med de tiltak som er beskrevet og forutsatt fulgt, som lite sårbare. Det er identifisert uønskede hendelser gjennom fareidentifikasjon. Disse er som følger: INFRASTRUKTUR - Farer forbundet med bruk av transportnett for gående, syklende og kjørende innenfor området. Til skole / barnehage, nærmiljø og busstopp SÅRBARE OBJEKTER - Anlegg/bygg, natur og kulturområder /Helse- og omsorgsinstitusjoner SÆRSKILTE FORHOLD VED OMRÅDET - Kriminalitets forbyggende tiltak /Annet Alle temaene har blitt vurdert mht. risiko. Det er ikke utført spesifikke ROS-analyser for noen tema. Viser til Risikoanalyse for bolig Sandesletten 2- utført av Psykisk helse i Sola kommunen i Vedlegg 1. Analysen viser at det er relativt lav risiko knyttet til planområdet, resterende risiko kan håndteres på en god måte i det videre planarbeidet og i byggesak samt i drift. Gjennom planlegging og risikoreduserende tiltak vil det være mulig å redusere antall uønskede 17

18 hendelser, eller redusere konsekvensen av disse. God planlegging av prosjektet vil bidra til å redusere omfanget av eventuelle Hendelser 18

19 7 Kildehenvisning Tittel Dato Utgiver Styrende dokument NS 5814:2008 Krav til risikovurderinger 2008 Standard Norge Byggteknisk forskrift TEK 10. Forskrift om tekniske krav til byggverk FOR Kommunal- og regionaldepartementet Veiledning om tekniske krav til byggverk 2011 Direktoratet for byggkvalitet HO-2/2011 Lov om planlegging og byggesaksbehandling 2008 Miljøverndepartementet (plan- og bygningsloven) Brann- og eksplosjonsvernloven 2002 Justis- og beredskapsdepartementet Samfunnssikkerhet i arealplanlegging Jan 2010 Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Grunnlagsdokumentasjon Kommuneplan for Sola Sola kommune Risiko- og sårbarhetsanalyse for Sola 2016 Sola Kommune kommune Helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse for Stavangerregionen 2013 (Regional ROS) 2013 Randaberg, Sandnes, Sola og Stavanger kommune Risikoanalyse for Bolig Sandesletten Psykisk helse i Sola Kommune Offisielle kartdatabaser og statistikk NVE, Klif, DSB, NGU, Statens strålevern, Statens vegvesen, Artskart, Naturbase, Temakart-Rogaland, MET m.fl. 19