ROS-ANALYSE DETALJREGULERING FOR FORUS NÆRINGSPARK, FELT C1

Transkript

1 DETALJREGULERING FOR FORUS NÆRINGSPARK, FELT C1 Plan 2549P, Stavanger kommune Plan 0548, Sola kommune Datert:

2 1 Innledning Bakgrunn Målsetting Rammevilkår Planlagt tiltak 3 2 Metode for vurdering av konsekvenser/organisering av arbeidet Risikoanalyse Gradering av sannsynlighet og konsekvens Vurdering av risiko Sårbarhets- og risikoreduserende tiltak 7 3 Fareidentifikasjon 8 4 Risiko- og sårbarhetsanalyser Transport av farlig gods Trafikksikkerhet Plante- og dyreliv Eksisterende vegnett 13 5 KONKLUSJON 13 2

3 1 INNLEDNING 1.1 Bakgrunn Prosjektil Areal AS skal på vegne av Forus-Nord AS og IKEA Eiendom Holding AS, fremme privat reguleringsforslag til nytt næringsområde felt C1, som ligger mellom dagens næringsområde og Solasplitten. 1.2 Målsetting ROS - analysen skal gi beslutningstakere grunnlag for å forstå mulig risiko knyttet til detaljreguleringsplan PLAN ID 2549P (Stavanger kommune) og 0548 (Sola kommune) for Forus Næringspark, Felt C1, samt opplyse om identifiserte risikoer i tilstrekkelig grad. ROS analysen vurderer og analyserer relevante farer, sårbarhet og risikoforhold ved aktuelt planområde. Den identifiserer behov for sårbarhets- og risikoreduserende tiltak i forbindelse med fremtidig utvikling av området. Forhold knyttet til forventet fremtidig klima er en integrert del av analysen. ROS - analysen er her avgrenset til å gjelde forhold som er relevante i detaljreguleringsplanen. 1.3 Rammevilkår Plan- og bygningsloven stiller krav om gjennomføring av risiko- og sårbarhetsanalyser ved all arealplanlegging, jf Byggteknisk forskrift TEK 10, gir sikkerhetskrav i forhold til naturfare. Den gir generelt krav om at byggverk skal utformes og lokaliseres slik at det er tilfredsstillende sikkerhet mot naturfarer. NVE har egne forskrifter som omhandler flom og skredfare. Tilsvarende finnes det andre lover og forskrifter som gir krav om sikkerhet mot farer. 1.4 Planlagt tiltak Planområdet ligger for det meste i Stavanger kommune, men en mindre del ligger i Sola kommune. Planen er utarbeidet som én plan, men vil bli behandlet separat i hver kommune. Storparten av Forus Næringsområde er i dag bebygd. I den siste reviderte reguleringsplanen for Forusområdet ble det åpnet for en bedre utnyttelse av eksisterende områder. Selv om fortetting av Forusområdet allerede er i gang, har Forus Næringspark behov for å kunne tilby nye, ubebygde tomter til næringslivet, og denne planen er et ledd i videreutvikling av Forusområdet i tråd med Disposisjonsplan for Forusområdet. Planen er bygd på de fleste av forutsetningene fra Forusplanen, men er 3

4 tilpasset de faktiske forhold som kjennetegner området. På tomten er det intensjon om at IKEA skal etablere et nytt anlegg til erstatning for dagens anlegg ved Løwenstrasse og eksternt lager i Svanholmen. Anlegget vil ha en størrelsesorden på ca m² brutto med mulighet til utvidelse til ca m². Bruttoarealene har ikke tatt hensyn til parkeringsetasje, samt imaginære plan. Bebygget areal ("fotavtrykk") vil være ca m², med mulighet for å utvide til m 2. Anlegget er imidlertid ikke ferdig prosjektert. Planområdet ligger i et allerede bebygd område, og tomten er klargjort for bygging fra tidligere reguleringsprosess. 2 METODE FOR VURDERING AV KONSEKVENSER/ORGANISERING AV ARBEIDET Den overordnede metodikken tar utgangspunkt i sivilbeskyttelsesloven, plan- og bygningsloven og krav til risikovurderinger stilt i NS 5814:2008. I følge NS 5814:2008 er det flere analysemetoder som kan benyttes for å gjennomføre en risikovurdering. Denne analysen legger til grunn metodikken til DSB sin veileder fra 2010, i tillegg til å bygge på hovedstrukturen fra NS 5814:2008. ROS-analysen er gjennomført som en grovanalyse. Den er avgrenset til temaet samfunnssikkerhet slik dette brukes av DSB. Arbeidsgangen og metoden i analysen har i hovedtrekk følgende 4 stadier: 1. Fareidentifikasjon 2. Overordnet sårbarhets og risikoanalyse 3. Risikoanalyse 4. Tiltak 1. Fareidentifikasjon Relevante kilder gjennomgås og det lages en oversikt over potensielle farer som er tenkbare for analyseområdet. 2. Overordnet sårbarhets og risikoanalyse I analysen vurderes sårbarhet og risiko, hvor det avdekkes spesiell fare og sårbarhet gjennomføres en spesifikk risikoanalyse. 3. Risikoanalyse Vurdering av sannsynlighet: Denne vurderingen bygger på informasjon innhentet fra kildemateriale, kjennskap til lokale forhold, erfaring og eventuelle vurderinger fra ekstern ekspertise. Vurderingen av konsekvens: Konsekvens er i denne sammenheng et sannsynlig skadeomfang av den aktuelle hendelsen og beskriver mulige skader. I denne sammenhengen vurderes konsekvensen for tre verdier: Liv og helse, ytre miljø og økonomiske verdier. 4

5 Systematisering og risikovurdering: Sannsynlighet for og konsekvens av fare blir delt inn i 5 graderinger. Risikoen uttrykkes i en risikomatrise hvor sannsynligheten og konsekvensen av en uønsket hendelse vektes. 4. Tiltak I henhold til vektingen av den vurderte uønskede hendelsen gis det forslag til evt. sårbarhetsog risikoreduserende tiltak. 2.1 Risikoanalyse I henhold til NS 5814:2008 er risiko et uttrykk for kombinasjonen av sannsynlighet for, og konsekvensen av, en uønsket hendelse som vil kunne inntreffe. En risikoanalyse er en systematisk fremgangsmåte for å beskrive og/eller beregne risiko. Risikoanalysen utføres ved kartlegging av uønskede hendelser, deres årsaker, sannsynlighet og konsekvenser. 2.2 Gradering av sannsynlighet og konsekvens Analysen sier noe om hva som kan skje, sannsynligheten for at dette vil skje, og hva eventuelle konsekvenser kan bli. Hensikten med analysen er å kunne si noe om samlet risiko ved å bebygge felt C1, og tilrettelegge for et større varehus. Usikkerheten med denne analysemetoden er at den tar utgangspunkt i kjente risikoer. En svakhet er at erfaringskunnskapen knytter seg til eksisterende situasjon, og ikke til ny situasjon på planområdet. Det er fare for at enkelte risikoer ikke blir kartlagt eller beskrevet pga. manglende erfaring knyttet utvidelse av vei og etablering av GS. Disse usikkerhetene kan gi et ufullstendig bilde av risikoene ved utbygging av planområdet. På generelt grunnlag er det vanskelig å beskrive sannsynligheten for når en uønsket hendelse kan forventes å skje. Vurderingsgrunnlaget baserer seg i hovedsak på nasjonale og lokale erfaringsdata og erfaringer. Konsekvensvurderingene er noe sikrere. I analysen er det brukt følgende graderinger for sannsynlighet: Sannsynlighet Vekting Frekvens (hendelsen forventes å inntreffe) Lite sannsynlig 1 Sjeldnere enn en gang hvert 1000 år Moderat sannsynlig 2 Gjennomsnittlig hvert år Sannsynlig 3 Gjennomsnittlig hvert år Meget sannsynlig 4 Gjennomsnittlig hvert 1-10 år Svært sannsynlig 5 Oftere enn en gang per år 5

6 I analysen er det brukt følgende graderinger for konsekvens: Konsekvens Vekting Liv og helse Ytre miljø Økonomiske verdier Svært liten konsekvens 1 Ingen personskade Ubetydelig miljøskade Materielle skader < kr / ingen skade på eller tap av Liten konsekvens Middels konsekvens Stor konsekvens Meget stor konsekvens 2 Personskade Lokale miljøskader (innenfor eller i umiddelbar nærhet til planområdet) 3 Alvorlig personskade 4 Dødelig skade, en person 5 Dødelig skade, flere personer Regional miljøskade (Konsekvenser som strekker seg utenfor planområdet), restitusjonstid inntil 1 år Regional miljøskade, restitusjonstid inntil 10 år Irreversibel miljøskade samfunnsverdier Materielle skader kr / ubetydelig skade på eller tap av samfunnsverdier Materielle skader mill. kr / kortvarig skade på eller tap av samfunnsverdier Store materielle skader 10 mill. 100 mill. kr / skade på eller tap av samfunnsverdier med noe varighet Svært store materielle skader > 100 mill. kr/ varige skader på eller tap av samfunnsverdier Sannsynlighets- og konsekvensvurdering av hendelser er bygget på erfaring (statistikk), tendenser (f. eks. klima) og faglig skjønn. Dersom farene skred og flom er relevante for planområdet, analyseres disse i henhold til akseptkriterier gitt i TEK10 og det benyttes egne intervaller for sannsynlighet og konsekvens. 2.3 Vurdering av risiko Uønskede hendelser vurderes etter sannsynlighet og konsekvens. Behov for risikoreduserende tiltak blir vurdert. Videre i analysen plasseres uønskede hendelser inn i en risikomatrise gitt av hendelsenes graderte sannsynlighet og konsekvens. Risikomatrisen er inndelt i 3 soner, som kartlegger om risiko er akseptabel eller uakseptabel, samt behov for tiltak. GRØNN GUL RØD Akseptabel risiko risikoreduserende tiltak er ikke nødvendig, men tiltak bør vurderes Akseptabel risiko risikoreduserende tiltak må vurderes Uakseptabel risiko risikoreduserende tiltak må iverksettes 6

7 Akseptkriteriene for risiko er gitt av de fargede sonene i risikomatrisen under. Risikomatrise: SANNSYNLIGHET Svært sannsynlig Meget sannsynlig Sannsynlig Moderat sannsynlig Lite sannsynlig KONSEKVENS Svært Liten Middels Stor Meget stor liten 2.4 Sårbarhets- og risikoreduserende tiltak Med risikoreduserende tiltak menes sannsynlighetsreduserende tiltak (forebyggende) eller konsekvensreduserende tiltak (beredskap). Risikoreduserende tiltak medfører at angitt risiko for en hendelse kan forskyves i risikomatrisen. For eksempel kan en hendelse forskyves fra rød sone og ned til gul eller grønn sone i risikomatrisen. Hendelser i matrisens røde områder risikoreduserende tiltak er nødvendig Hendelser som ligger i det røde området i matrisen, er hendelser (med tilhørende sannsynlighet og konsekvens) vi på grunnlag av kriteriene ikke kan akseptere. Dette er hendelser som må følges opp i form av tiltak. Fortrinnsvis omfatter dette tiltak som retter seg mot årsakene til hendelsen, og på den måten reduserer sannsynligheten for at hendelsen kan inntreffe. Hendelser i matrisens gule områder tiltak bør vurderes Hendelser som befinner seg i det gule området, er hendelser som ikke direkte er en overskridelse av krav eller akseptkriterier, men som krever kontinuerlig fokus på risikostyring. I mange tilfeller er dette hendelser som man ikke kan forhindre, men hvor tiltak bør iverksettes så langt dette er hensiktsmessig ut i fra en kost/nytte-vurdering. Hendelser i matrisens grønne områder akseptabel risiko Hendelser i den grønne sonen i risikomatrisen innebærer akseptabel risiko, dvs. at risikoreduserende tiltak ikke er nødvendig. Dersom risikoen for disse hendelsene kan reduseres ytterligere uten at dette krever betydelig ressursbruk, bør man imidlertid også vurdere å iverksette tiltak også for disse hendelsene. 7

8 3 FAREIDENTIFIKASJON Under følger en oversikt over forhold som er vurdert med tanke på relevante forhold for planområdet. Oversikten tar utgangspunkt i DSBs veiledning «Samfunnssikkerhet i arealplanleggingen», men tar også for seg forhold som etter faglig skjønn vurderes som relevante for dette planområdet. Fare Beskrivelse NATURRELATERTE HENDELSER er avgrenset til de naturlige, stedlige forholdene som gjør at arealet kan motstå eller avgrense konsekvensene av uønskede hendelser Rasfare/skredfare Ingen registreringer på ras/skredfare i området (snø, stein, leire, jord) Ustabil grunn (setninger, utglidninger) Multiconsult utførte i 2006 grunnundersøkelser for tomten. Undersøkelsen viser at de dårligste grunnforholdene ligger i områder lavere enn kote 16. I ustabile områder anbefales fundamentering på rammede betongpeler eller på stålkjernepeler som bores til fjell (ved morenemasse under de bløte lagene). Direktefundamentering er mulig i høyere områder. Undersøkelsen er vedlagt planen, vedlegg 11. ikke Flom i vassdrag Planområdet ligger ikke tilgrenset vassdrag. Springflo/Stormflo Området ligger ikke i nærhet til sjø. Havnivåstigning Området ligger ikke i nærhet til sjø. Vind/ Ekstremnedbør Store snømengder (snømåking, is) Store nedbørsmengder og sterk vind kan forekomme, men er i seg selv ingen stor risiko. Sjelden store snømengder. Flatt tak på varehuset. Ved store snømengder bør det måkes. Skog- og Utbygd område. vegetasjonsbrann Radon TEK 10 ivaretar radonfare VIRKSOMHETSRELATERT FARE Brann/eksplosjon ved virksomheter Kjemikalieutslipp og annen akutt forurensing Transport av farlig gods Forurensing i grunn Elektromagnetisk stråling Områder regulert til kontor, forretning og industri i tilgrensende områder. Ingen virksomheter som kommer innunder storulykkeforskriften Tiltaket vil ikke utløse økt forurensningsfare med unntak av risikoen for uønskede utslipp i anleggsfasen. Generell risiko på veg. Planområdet grenser til E39 hvor det forventes transport av farlig gods Ingen registreringer på forurensing i grunnen. Det går en 300 kv kraftlinje over planområdet. Området er regulert til fareområde høyspent. Det er ikke lagt områder for varig opphold under høyspentlinja, og bebyggelse er plassert i avstand fra høyspentlinje i tråd med anbefalinger fra Lyse energi og Statens ikke 8

9 INFRASTRUKTUR Forurensing Overvanns håndtering VA-ledningsnett Trafikksikkerhet El-/gass ledningsnett Drikkevannskilde strålevern («føre-var» -normen). Lyse Elnett AS utførte beregninger for elektromagnetisk stråling i Beregningen er vedlagt planen, vedlegg 10. Det er aktuelt på sikt å oppgradere linjen til 420 kv og strømstyrke inntil 1100 Ampere. På plankartet er det derfor lagt inn hensynssone for elektromagnetisk stråling på 50 meter målt fra linjesenter. Ikke bolig/varig opphold; planlagt tiltak er ikke støy- eller støvfølsomt Utbyggingen medfører store tette flater som medfører at det må være fokus på overvannshåndteringen. Eksisterende kanalsystem på Forus er dimensjonert for IKEA tomten, og det er lagt fram rør med store dimensjoner for bortledning av overvann til kanalene. Eksisterende VA-ledningsnett har tilstrekkelig dimensjon og kapasitet. IKEA tomten er planlagt med full avrenning, ufordrøyet. Det er lagt frem en Ø800mm ledning kun for IKEA, samt at øvre del av tomten er tilknyttet egen Ø600mm ledning sammen med avrenning fra sykkelstamveg og avrenning fra E39. både Ø800mm og Ø600mm ledes rett i kanal sørvest for rundkjøringen i Næringsveien. Det er to hovedavløpsledninger innenfor planområdet. Disse er vist med anbefalt hensynssone fra IVAR i plankartet. Flere konfliktområder mellom myke og harde trafikanter, samt virksomhetsrelatert konflikt Det er høyspentlinjer og gassledninger innenfor planområdet. Høyspentlinjen er lagt med hensynssone på 50m fra senter linjestrekk. Eksisterende gassledning og fjernvarme er også lagt inn på plankartet med anbefalt restriksjonssone fra Lyse. Området ligger ikke i nærhet til drikkevannskilde SÅRBARE OBJEKTER, Anlegg/bygg, natur og kulturområder Viktige offentlige bygg Området ligger ikke i umiddelbar nærhet til andre viktige offentlige bygg. Det er utført synfaring på planområdet, og det ble innenfor området i Stavanger kommune påvist ett automatisk fredet kulturminne i form av en kokegrop. Etter avtale med Arkeologisk Kulturminner museum i Stavanger ble denne gropen snittet og dokumentert ved tegning og fotografi. Det ble også tatt kullprøve for datering. Området ble med dette i samråd med AmS vurdert som tilstrekkelig undersøkt. Plante- og dyreliv Registrert funn av truede arter på rødlista. ikke ikke 9

10 Ingen registrerte naturvernområder eller sårbar Naturområder natur. Viktige Ingen landbruksområder på planområdet. landbruksområder TILSIKTEDE HANDLINGER, forhold ved virksomheten som gjør det sårbart for tilsiktede handlinger IKEA har egen risikovurdering for terrorvirksomhet og sabotasje; ikke offentlig. Tilsiktede I den grad andre virksomheter kan være utsatt handlinger for sabotasje, forutsettes disse å gjennomføre nødvendige tiltak. SÆRSKILTE FORHOLD VED OMRÅDET Eksisterende vegnett Blokkering E39 ikke ikke 4 RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSER 4.1 Transport av farlig gods Planområdet ligger inntil E39 hvor det forventes transport av farlig gods. Ulykke på E39 kan føre til trafikkork. Andelen hendelser hvor det vil oppstå en brann, eksplosjon eller utslipp av farlig gass er erfaringsmessig svært lav. Temaet vurderes ikke videre i analysen. 4.2 Trafikksikkerhet Trafikksikkerheten i omkringliggende vegnett vurderes til å være god. Vegnettet er opparbeidet med fortau og gang- og sykkelveger, samt undergang mellom rundkjøringene ved Refsnesveien, og Moseidsletta. Adkomsten til varehuset vil være fra rundkjøringen ved Refsnesveien. Dette fører til en kryssing av kollektivtraseen fra Refsnesveien og gang- og sykkelvegen fra Kontorveien. Adkomst for myke trafikanter vil også være fra sør, ved busstopp sør for planområdet. Det vil si at myke trafikanter som skal til varehuset krysser inn/ utkjørselen til varehuset. Det er en stor andel syklister som bruker eksisterende gang- og sykkelvegnett. Både fra Sola, Stavanger og Sandnes. Det kan oppstå konflikter ved inn- utkjørselen til varehuset i sør. Det er også knyttet risiko til konflikter mellom myke og harde trafikanter inne på planområdet. Det er ikke kjente ulykkeshendelser på vegnettet. Sannsynligheten for påkjørsel øker som følge av økt trafikk, og at kjøretøy må krysser gang- og sykkelvegen for å kjøre inn til varehuset. Det er god sikt fra kjøreveg til planområdet. Med bakgrunn i trafikkmengde og registrerte ulykker kategoriseres sannsynligheten for at en ulykke inntreffer som lite sannsynlig. Det vises til trafikkanalyse og mobilitetsplanen. Sannsynligheten for påkjørsel øker som følge av økt trafikk på området. Det er sammenheng mellom hastighet og skade, dvs. at konsekvensen ved påkjørsel avhenger av kjøretøyets hastighet. Fartsgrensen på Refsnesveien, Fabrikkveien og Kontorveien er 50 km/t. 10

11 Drøfting av sannsynlighet: Myke trafikanter som beveger seg på gang- og sykkelvegen, på sørsiden av planområdet må krysse inn/utkjørselen til varehuset i plan. Internt på planområdet må myke trafikanter krysse internveg på plankart for å komme frem til hovedinngang. Krysningspunkt mellom myke og harde trafikanter, økt trafikk og høy hastighet medfører økt sannsynlighet for påkjørsel. Drøfting av konsekvens: Liv og helse: en trafikkulykke kan medføre dødelig skade, dvs. stor konsekvens Miljø: konsekvens av trafikkulykke er vurdert til å være svært liten, dvs. ubetydelig miljøskade Økonomiske verdier: konsekvens av trafikkulykke er vurdert til å ha liten konsekvens, dvs. materielle skader på bil mellom kr. Hvordan redusere sannsynlighet og/eller konsekvens (tiltak): For å redusere sannsynlighet anbefales det å opparbeide merket gangfelt i krysningspunktet mellom myke og harde trafikanter ved inn/utkjørselen til varehuset. Oppsummering: Sannsynlighet Konsekvens Risiko VERDI Liv og helse Ytre miljø Økonomiske verdier Innenfor kategorien liv og helse kommer risiko i gul sone, noe som tilsier at risikoreduserende tiltak må vurderes. Ved gjennomførelse av tiltak beskrevet ovenfor, vil sannsynligheten for påkjørsel på området reduseres, slik at risikoen vil bli akseptabel (grønn sone). 11

12 4.3 Plante- og dyreliv Innenfor planområdet er det gjort observasjoner av truede fuglearter på rødlista, i kategorien sårbar og nær truet. Observasjonene er gjort våren Planområdet ble opparbeidet i forbindelse med byggingen av Solasplitten, med en overtakelse i En kan se på flyfoto over planområdet og foto fra befaring ( ), at området ikke er et egnet området for hekkeplass. På vestsiden av planområdet ligger Idlandskogen. Observasjonene av fuglene henger nok sammen med nærheten til Idlandskogen, og gjennomflyvning. Funn av truede fuglearter Idlandskogen Planområdet Fotografiet under viser hvordan planområdet ser ut i dag, sett mot nord. Observasjonene vurderes som ikke relevante til utbyggingen av varehuset, og temaet vurderes ikke videre i analysen. 12

13 4.4 Eksisterende vegnett Asplan Viak har i forbindelse med planarbeidet utført trafikkvurdering for området. De har sett på om det kan være fare for tilbakeblokkering til Solasplitten og E39. Hovedtyngden av trafikken til/fra IKEA vil sannsynligvis være fra E39 via Solasplitten. Det er regnet med grunnlag i bostedsadresser så vil ca. 10 % komme Solasplitten fra sør, ca. 50 % fra Stavanger på E39, og ca. 40 % fra E39 sør. Når trafikken er kommet ut på E39 utgjør trafikkveksten som følge av IKEA langt mindre økning i forhold til dagens trafikk og vil ikke medføre noen merkbar endring i trafikkbelastningene. Dette vil også gjelde for Solasplitten. Trafikkvurderingen fra Asplan Viak er vedlagt, vedlegg 8. Temaet vurderes ikke videre i analysen. 5 KONKLUSJON Planområdet fremstår generelt, med de tiltak som er beskrevet og forutsatt fulgt, som lite sårbare. Det er identifisert 4 uønskede hendelser gjennom fareidentifikasjon: 1. Transport av farlig gods 2. Trafikksikkerhet 3. Plante- og dyreliv 4. Eksisterende vegnett Alle temaene har blitt vurdert mht. risiko. Det er kun utført en spesifikk ROS-analyse for temaet trafikksikkerhet. Samlet sett viser analysen at området har liten risiko for hendelser knyttet til liv og helse, økonomi og miljø. 13