ROS-ANALYSE Detaljregulering Sola Arena Sykkelvelodrom Plan 0578 Dato: Utarbeidet av Margrete S. Steen

Transkript

1 ROS-ANALYSE Detaljregulering Sola Arena Sykkelvelodrom Plan 0578 Dato: Utarbeidet av Margrete S. Steen

2 Innhold 1 Innledning Målsetting Organisering av arbeidet Rammevilkår Forutsetninger og avgrensninger Om planområdet Beskrivelse av planområdet Planlagt tiltak Metode Risikoanalyse Gradering av sannsynlighet og konsekvens Vurdering av risiko Sårbarhets- og risikoreduserende tiltak Fareidentifikasjon Overordnet sårbarhets- og risikoanalyse Ustabil grunn Flom i vassdrag Trafikksikkerhet Forurensning - støy Overvannshåndtering Viktige landbruksområder Risikoanalyser Hendelse 1 Flom i vassdrag Konklusjon Kildehenvisning

3 1 Innledning 1.1 Målsetting ROS-analysen skal gi beslutningstakere grunnlag for å forstå mulig risiko knyttet til detaljregulering for Sola Arena Sykkelvelodrom, samt opplyse om identifiserte risikoer i tilstrekkelig grad. ROSanalysen vil dermed gi grunnlag for å ta stilling til om planområdet egner seg til utbygging av velodrom og eventuelt fastsette betingelser for at tillatelse kan gis. ROS-analysen vurderer og analyserer relevante farer, sårbarhet og risikoforhold ved aktuelt planområde. Den identifiserer behov for sårbarhets- og risikoreduserende tiltak i forbindelse med fremtidig utvikling av området. Forhold knyttet til forventet fremtidig klima er en integrert del av analysen. ROS-analysen er her avgrenset til å gjelde forhold som er relevante i detaljreguleringsplanen. 1.2 Organisering av arbeidet Ved varsel om oppstart av detaljreguleringsplanen ble det gitt mulighet for å gi uttalelse til planarbeidet. Private grunneiere og faginstanser ble tilskrevet. Det kom inn 16 merknader i forbindelse med ordinær varsling. I tillegg kom det 7 merknader i forbindelse med utvidet varsling. Merknader kom fra Statens vegvesen, Avinor, Jæren friluftsråd, Rogaland fylkeskommune kultur- og regionalplanavdelingen, Lyse, NVE, Sola kommune avd. Kommunalteknikk og fylkesmannen i Rogaland. Forhold som blir påpekt er: overvannsproblematikk, forhold til planlagt gang-/sykkelveg, parkeringsforhold, hensyn til Stavanger Lufthavn Sola, flomfare fra bekk og hensyn til LNF-områder og friluftsinteresser. Vurderinger er gjort på grunnlag av uttalelser fra faginstanser og dialog med tiltakshaver, samt befaringer, kart/ortofoto/bilder, eksisterende dokumentasjon og databaser. Det er laget et geoteknisk notat allerede i 2014 hvor det er utført bæreberegninger for Sola Arena samt grunnforhold i området. I tillegg er det utarbeidet en områdestabilitetsvurdering i Evt. avbøtende tiltak som følge av ROS-analyse bør innarbeides som rekkefølgekrav til planforslaget. Deltakere Margrete S. Steen Arealplanlegger Norconsult AS v/ Banafshe Heidar - Geoteknikker Arbeidsoppgave: Utarbeide ROS-analyse etter plan- og bygningsloven (2008). 3

4 1.3 Rammevilkår Plan- og bygningsloven stiller krav om gjennomføring av risiko- og sårbarhetsanalyser ved all arealplanlegging, jf Byggteknisk forskrift TEK 10 gir sikkerhetskrav i forhold til naturfare. Den gir generelt krav om at byggverk skal utformes og lokaliseres slik at det er tilfredsstillende sikkerhet mot naturfarer. NVE har egne forskrifter som omhandler flom og skredfare. Tilsvarende finnes det andre lover og forskrifter som gir krav om sikkerhet mot farer. Mht. risikoakseptkriterier baserer ROS-analysen seg på krav i teknisk forskrift. Det er utarbeidet en overordnet kommunal risikoanalyse. 4.8 Samfunnssikkerhet i kommuneplan for Sola stiller krav til risiko- og sårbarhetsanalyse i alle reguleringsplaner. 1.4 Forutsetninger og avgrensninger Følgende forutsetninger og avgrensninger er gjeldende for denne analysen: Den omfatter mulige farer for virksomhetens drift knyttet til planområdet når det er utbygd, dersom ikke helt spesielle forhold knyttet til anleggsfasen som vil ha betydning for driftsfasen avdekkes. Den tar ikke for seg hendelser internt i bygget. Den omfatter fare for Liv og helse, Ytre miljø og Økonomiske verdier. Vurderinger er basert på foreliggende dokumentasjon om prosjektet, samt dialog med naboer og nødetater. Den omfatter enkelthendelser, samt noen utvalgte sammenfallende hendelser. 4

5 2 Om planområdet 2.1 Beskrivelse av planområdet Figur 1 - Planområdet Området som skal reguleres, strekker seg fra Nesbuveien i nord til Sola Videregående Skole og idrettsanleggene i sør. Det er lokalisert ca. 1,3 km fra Solakrossen, og ca. 10 km fra Stavanger sentrum i luftlinje. Hensikten med planen er å legge til rette for en velodrom med flerbrukshall. Sola kommune har sammen med folkehallene og sykkelmiljøet i flere år arbeidet med å realisere en sykkelvelodrom med tilhørende flerbruksflate. Sola Arena skal være den fjerde interkommunale hallen i distriktet. Fra før har vi ishallen i Sørmarka, fotballhallen på Randaberg og friidrettshallen i Sandnes. 5

6 2.2 Planlagt tiltak Forslaget til reguleringsplan legger til rette for oppføring av Velodrom med tilhørende anlegg. I tillegg skal Åsnutvegen med fortau oppgraderes og forbedres. 6

7 3 Metode Den overordnede metodikken tar utgangspunkt i sivilbeskyttelsesloven, plan- og bygningsloven og krav til risikovurderinger stilt i NS 5814:2008. I følge NS 5814:2008 er det flere analysemetoder som kan benyttes for å gjennomføre en risikovurdering. Denne analysen legger til grunn metodikken til Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) sin veileder fra 2010, i tillegg til å bygge på hovedstrukturen fra NS 5814:2008. ROS-analysen er gjennomført som en grovanalyse. Den er avgrenset til temaet samfunnssikkerhet slik dette brukes av DSB. Arbeidsgangen og metoden i analysen har i hovedtrekk følgende 4 stadier: 1. Fareidentifikasjon 2. Overordnet sårbarhets- og risikoanalyse 3. Risikoanalyse 4. Tiltak 1. Fareidentifikasjon Relevante kilder gjennomgås og det lages en oversikt over potensielle farer som er tenkbare for analyseområdet. 2. Overordnet sårbarhets og risikoanalyse I analysen vurderes sårbarhet og risiko. Hvor det avdekkes spesiell fare og sårbarhet, gjennomføres en spesifikk risikoanalyse. 3. Risikoanalyse Vurdering av sannsynlighet: Denne vurderingen bygger på informasjon innhentet fra kildemateriale, kjennskap til lokale forhold, erfaring og eventuelle vurderinger fra ekstern ekspertise. Vurderingen av konsekvens: Konsekvens er i denne sammenheng et sannsynlig skadeomfang av den aktuelle hendelsen og beskriver mulige skader. I denne sammenhengen vurderes konsekvensen for tre verdier: Liv og helse, ytre miljø og økonomiske verdier. Systematisering og risikovurdering: Sannsynlighet for og konsekvens av fare blir delt inn i 5 graderinger. Risikoen uttrykkes i en risikomatrise hvor sannsynligheten og konsekvensen av en uønsket hendelse vektes. 4. Tiltak I henhold til vektingen av den vurderte uønskede hendelsen, gis det forslag til evt. sårbarhets- og risikoreduserende tiltak. 7

8 3.1 Risikoanalyse I henhold til NS 5814:2008 er risiko et uttrykk for kombinasjonen av sannsynlighet for, og konsekvensen av, en uønsket hendelse som vil kunne inntreffe. En risikoanalyse er en systematisk fremgangsmåte for å beskrive og/eller beregne risiko. Risikoanalysen utføres ved kartlegging av uønskede hendelser, deres årsaker, sannsynlighet og konsekvenser Gradering av sannsynlighet og konsekvens Analysen sier noe om hva som kan skje, sannsynligheten for at dette vil skje, og hva eventuelle konsekvenser kan bli. Hensikten med analysen er å kunne si noe om samlet risiko ved etablering av velodrom på planområdet. Usikkerheten med denne analysemetoden er at den tar utgangspunkt i kjente risikoer. En svakhet er at erfaringskunnskapen knytter seg til eksisterende situasjon, og ikke til ny situasjon på planområdet. Det er fare for at enkelte risikoer ikke blir kartlagt eller beskrevet pga. manglende erfaring knyttet til etablering av aktuell funksjon til denne lokaliteten (planområdet). Disse usikkerhetene kan gi et ufullstendig bilde av risikoene ved utbygging av planområdet. På generelt grunnlag er det vanskelig å beskrive sannsynligheten for når en uønsket hendelse kan forventes å skje. Vurderingsgrunnlaget baserer seg i hovedsak på nasjonale og lokale erfaringsdata og erfaringer. Konsekvensvurderingene er noe sikrere. I analysen er det brukt følgende graderinger for sannsynlighet: Sannsynlighet Vekting Frekvens (hendelsen forventes å inntreffe) Lite sannsynlig 1 Sjeldnere enn en gang hvert 1000 år Moderat sannsynlig 2 Gjennomsnittlig hvert år Sannsynlig 3 Gjennomsnittlig hvert år Meget sannsynlig 4 Gjennomsnittlig hvert 1-10 år Svært sannsynlig 5 Oftere enn en gang per år 8

9 I analysen er det brukt følgende graderinger for konsekvens: Konsekvens Vekting Liv og helse Ytre miljø Økonomiske verdier Svært liten konsekvens 1 Ingen personskade Ubetydelig miljøskade Materielle skader < kr / ingen skade på eller tap av Liten konsekvens Middels konsekvens Stor konsekvens Meget stor konsekvens 2 Personskade Lokale miljøskader (innenfor eller i umiddelbar nærhet til planområdet) 3 Alvorlig personskade Regional miljøskade (Konsekvenser som strekker seg utenfor planområdet), restitusjonstid inntil 1 år 4 Dødelig skade, en person 5 Dødelig skade, flere personer Regional miljøskade, restitusjonstid inntil 10 år Irreversibel miljøskade samfunnsverdier Materielle skader kr / ubetydelig skade på eller tap av samfunnsverdier Materielle skader mill. kr / kortvarig skade på eller tap av samfunnsverdier Store materielle skader 10 mill. 100 mill. kr / skade på eller tap av samfunnsverdier med noe varighet Svært store materielle skader > 100 mill. kr/ varige skader på eller tap av samfunnsverdier Sannsynlighets- og konsekvensvurdering av hendelser er bygget på erfaring (statistikk), tendenser (f. eks. klima) og faglig skjønn. Dersom farene skred og flom er relevante for planområdet, analyseres disse i henhold til akseptkriterier gitt i TEK10 og det benyttes egne intervaller for sannsynlighet og konsekvens. 9

10 3.1.2 Vurdering av risiko Uønskede hendelser vurderes etter sannsynlighet og konsekvens. Behov for risikoreduserende tiltak blir vurdert. Videre i analysen plasseres uønskede hendelser inn i en risikomatrise gitt av hendelsenes graderte sannsynlighet og konsekvens. Risikomatrisen er inndelt i 3 soner, som kartlegger om risiko er akseptabel eller uakseptabel, samt behov for tiltak. GRØNN GUL RØD Akseptabel risiko risikoreduserende tiltak er ikke nødvendig, men eventuelt behov for tiltak bør vurderes Akseptabel risiko risikoreduserende tiltak må vurderes Uakseptabel risiko risikoreduserende tiltak må iverksettes Akseptkriteriene for risiko er gitt av de fargede sonene i risikomatrisen under. Risikomatrise: KONSEKVENS SANNSYNLIGHET Svært liten Liten Middels Stor Meget stor Svært sannsynlig Meget sannsynlig Sannsynlig Moderat sannsynlig Lite sannsynlig Sårbarhets- og risikoreduserende tiltak Med risikoreduserende tiltak menes sannsynlighetsreduserende tiltak (forebyggende) eller konsekvensreduserende tiltak (beredskap). Risikoreduserende tiltak medfører at angitt risiko for en hendelse kan forskyves i risikomatrisen. For eksempel kan en hendelse forskyves fra rød sone og ned til gul eller grønn sone i risikomatrisen. Hendelser i matrisens røde områder risikoreduserende tiltak er nødvendig Hendelser som ligger i det røde området i matrisen, er hendelser (med tilhørende sannsynlighet og konsekvens) vi på grunnlag av kriteriene ikke kan akseptere. Dette er hendelser som må følges opp i form av tiltak. Fortrinnsvis omfatter dette tiltak som retter seg mot årsakene til hendelsen, og på den måten reduserer sannsynligheten for at hendelsen kan inntreffe. Hendelser i matrisens gule områder tiltak bør vurderes Hendelser som befinner seg i det gule området, er hendelser som ikke direkte er en overskridelse av krav eller akseptkriterier, men som krever kontinuerlig fokus på risikostyring. I mange tilfeller er dette hendelser som man ikke kan forhindre, men hvor tiltak bør iverksettes så langt dette er hensiktsmessig ut i fra en kost/nytte-vurdering. Hendelser i matrisens grønne områder akseptabel risiko Hendelser i den grønne sonen i risikomatrisen innebærer akseptabel risiko, dvs. at risiko-reduserende tiltak ikke er nødvendig. Dersom risikoen for disse hendelsene kan reduseres ytterligere uten at dette krever betydelig ressursbruk, bør man imidlertid også vurdere å iverksette tiltak også for disse hendelsene. 10

11 4 Fareidentifikasjon Under følger en oversikt over forhold som er vurdert med tanke på relevante forhold for planområdet. Oversikten tar utgangspunkt i ROS-sjekkliste tilhørende Sola kommunes startpakke, samt DSBs veiledning «Samfunnssikkerhet i arealplanleggingen» og forhold som etter faglig skjønn vurderes som relevante for dette planområdet. Fare Beskrivelse Vurderes Vurderes ikke NATURRELATERTE HENDELSER Er avgrenset til de naturlige, stedlige forholdene som gjør at arealet kan motstå eller avgrense konsekvensene av uønskede hendelser Rasfare/skredfare (snø, is, stein, leire, jord og fjell) Ustabil grunn (setninger, utglidninger) Flom i vassdrag Springflo/Stormflo Havnivåstigning Vind/Ekstremnedbør Området er ikke ras - eller skredutsatt. NVEs aktsomhetskart er sjekket ved vurdering. Generelt består grunnen av et tynt sjikt med matjord/tørrskorpeleire over fast til meget fast leire til ca.10 cm dyp. Videre i dypet er det morene ned til berg (rfr. Geoteknisk datarapport Norconsult) Temaet vurderes. Kanalen som går gjennom området, er delvis åpen. Omlagt kanal skal i størst mulig grad være åpen. Den er forutsatt å ha god kapasitet. Temaet vurderes. Området ligger ikke innenfor hensynsone havnivåstigning + stormflo. Området ligger ikke innenfor hensynsone havnivåstigning + stormflo. Fremherskende vindretning er nord/nordvest. Ekstremnedbør kan forekomme. Store snømengder Det er mildt klima, og planområdet er ikke (snømåking, is) spesielt utsatt for store snømengder. Skog- og vegetasjonsbrann Området er vurdert til ikke å være utsatt for skog og vegetasjonsbrann Radon Moderat til lav fare for radon, TEK 10 ivaretar radonfare. Regulerte vann Det er ikke regulert vann i nærheten. Terrengformasjoner Ingen særskilt farlige terrengformasjoner innenfor området. Planområdet er relativt flatt. INFRASTRUKTUR Vil utilsiktede/ukontrollerte hendelser som kan inntreffe på nærliggende transport årer utgjøre en risiko for området? Hendelser på veg Nesbuvegen - Åsnutvegen blir adkomstvegen for Velodromen. Solasplitten går like nord for planlagt velodrom, og videre under Åsnutvegen. 11

12 Den krysser ikke planområdet. Det utgjør ingen særskilt fare. Hendelser i luften Planområdet ligger i nærhet til innflygningsrute til Sola flyplass. Det utgjør allikevel ingen særskilt fare. Er det spesielle farer forbundet med bruk av transportnett for gående, syklende og kjørende innenfor området: Til skole / barnehage Sola vgs. er i umiddelbar nærhet til planområdet. Sola ungdomsskole og barnehager nærområdet vil ikke bli direkte berørt. Barn og elever fra nærliggende skoler har adkomst til området/velodromen gjennom eksisterende byggefelt, og vil ikke komme via Åsnutvegen. Det er allikevel viktig å ha fokus på trygg skoleveg, og da særlig i anleggsfasen. Det er sikret i bestemmelsene og vurderes ikke utover det. Til nærmiljøanlegg Sola idrettsanlegg med idrettsplasser og idrettshall ligger tett ved område. Dette anlegget har sin hovedadkomst fra Åsenvegen, mens velodromen vil få sin adkomst via Åsnutvegen. Til busstopp Det er ikke busstopp innenfor planområdet, nærmeste busstopp er på Sandesletta og Åsenvegen. For å komme til busstoppene, må en gå henholdsvis gjennom et boligfelt og idrettsanlegg. Trafikksikkerhet Det må påregnes noe trafikkøkning i forbindelse med planen. Det er utarbeidet en mobilitetsplan som en del av utredningen i planen. Temaet vurderes. I anleggsperioden vil en del anleggstrafikk kjøre inn og ut av området daglig. Temaet vurderes. Forurensing (støy) Sinus har utarbeidet en støyvurdering parallelt med reguleringsforslag. Konklusjonen er at planen og bygget ikke får noen stor støymessig konsekvens. Bygget kan allikevel gi noe reflekterende støy fra Solasplitten. Temaet vurderes. Overvannshåndtering Utbygging medfører flere tette flater. Krav om lokal overvannshåndtering. Det skal utarbeides rammeplan for VA tilhørende reguleringsplanen. Temaet vurderes. VA-ledningsnett VA-ledningsnett må omlegges. Vil utilsiktede / ukontrollerte hendelser som kan inntreffe i nærliggende virksomheter (industriforetak etc.) utgjøre en risiko for området 12

13 Utslipp av giftige gasser/ Det er ingen industriforetak i nærheten væsker Utslipp av eksplosjonsfarlige / brennbare gasser / væsker Det er ingen industriforetak i nærheten Medfører bortfall av tilgang på følgende tjenester spesielle ulemper for området Elektrisitet Nettstasjon skal etableres sentralt innenfor planområdet. Vannforsyning Ingen spesiell fare Renovasjon / spillvann Ingen spesiell fare Dersom det går høyspentlinje ved / gjennom området: Påvirkes området av magnetiske felt fra el.kraftlinjer BRANNBEREDSKAP Omfatter området spesielt farlige anlegg Det går høyspent volt i trase i bakken gjennom den sørvestre delen av planområdet. Denne søkes omlagt i forbindelse med gjennomføring av planen. Nei Har området utilstrekkelig brannvannforsyning (mengde og trykk) Har området bare én mulig atkomstrute for brannbil. Rammeplan for VA inkluderer flere uttak for brannvann. Va-anlegget skal i prosjekteringsfasen ivareta alle krav til brannvann som stilles i brannvannrapport når denne foreligger. Det er én regulert adkomst for bil via Åsnutvegen til planområdet, noe som ikke er en uvanlig situasjon. TIDLIGERE BRUK er området påvirket / forurenset fra tidligere virksomheter Gruver: åpne sjakter, Nei steintipper etc. Militære anlegg: fjellanlegg, Nei piggtrådsperringer etc. Industrivirksomhet, Nei herunder avfallsdeponering OMGIVELSER Er det regulerte Nei vannmagasiner i nærheten, med spesiell fare for usikker is. Finnes det naturlige terrengformasjoner som utgjør spesiell fare (stup etc.) Nei SÅRBARE OBJEKTER, Anlegg/bygg, natur og kulturområder Helse- og Ingen innenfor området omsorgsinstitusjoner Kulturminner Ingen registrerte kulturminner innenfor planområdet. Plante- og dyreliv Ingen registrerte rødlistearter innenfor eller i umiddelbar nærhet til planområdet. Naturområder Ingen registrerte naturvernområder eller sårbar natur innenfor planområdet. 13

14 Viktige landbruksområder SAMFUNNSSIKKERHET Kritisk infrastruktur Høyspent/energiforsyning Er tiltaket i seg selv et sabotasje- / terrormål Tiltaket berører noe areal som i NVE sine kart er vist som landbruksareal. Disse anses ikke de som viktige. Ingen spesielle ulemper ved bortfall av infrastruktur. Tiltaket vil ikke svekke forsyningssikkerheten i området. Offentlige bygg kan være utsatte mål for terror/sabotasje. En er allikevel ikke kjent med at lignende virksomheter i Norge har blitt utsatt for terror/sabotasje. Temaet vurderes ikke videre. 14

15 5 Overordnet sårbarhets- og risikoanalyse 5.1 Ustabil grunn Generelt består grunnen av et tynt sjikt med matjord/tørrskorpeleire over fast til meget fast leire til ca. 10 m dybde. Videre i dypet er det morene ned til berg. Terrenget i området er relativ flatt. Det er ikke påvist sprøbruddmateriale/ kvikkleire i utførte totalsonderinger. Derfor er det ikke behov for områdestabilitetsvurdering i henhold til NVEs veileder Sikkerhet mot kvikkleireskred 7/2014, jfr. Områdestabilitetsvurdering Sola Sykkelvelodrom, datert Før utbygging av velodromen kan starte, skal byggegrunnens bæredyktighet dokumenteres. Det er sikret i bestemmelsene. Temaet vurderes ikke videre i analysen. 5.2 Flom i vassdrag Tiltaket innebærer oppføring av Sola Arena Sykkelvelodrom. Bebyggelsen innenfor planområdet kommer dermed innunder sikkerhetsklasse 2, hvor oversvømmelse har middels konsekvens. Byggverkene skal dermed plasseres, dimensjoneres eller evt. sikres mot flom slik at største nominelle årlige sannsynlighet ikke skal overskride 1/200. Kanalen som går gjennom området, skal omlegges i forbindelse med reguleringsarbeidet. Den nye plasseringen skal gå gjennom området som i plankartet er vist som grønnstruktur/parkering, og bli en naturlig del av uteområdet. Den skal beholdes åpen. Flomvann ledes til kanalen. Figur 2 - Kanalen sett mot nord Det utføres risikoanalyse for temaet. 15

16 5.3 Trafikksikkerhet Daglig trafikk Trafikksikkerhetsplan for Sola kommune har som formål å legge til rette for å redusere antall trafikkulykker samt redusere alvorlighetsgraden for alle trafikanter i kommunen. Adkomsten til velodromen er via Åsnutvegen. Det er ikke registrert ulykker i Åsnutvegen i henhold til trafikksikkerhetsplanen. Åsnutvegen er i planen utvidet til 6,5 meter med fortau på 3 meter. Fartsgrensen er 30 km/t. Det er ikke planlagt fysisk skille. Ut fra beregninger av ÅDT for Åsnutvegen, har en i henhold til håndbok N100 valgt vegklasse Sa1 Samleveg i boligområder. Det er kun hovedsakelig ansatte ved Sola videregående skole som har adkomst via Åsnutvegen. Sola ungdomsskole ligger ca meter vest for området. Elever som skal bevege seg mellom ungdomsskolen og velodromen, går, evt. sykler, gjennom eller forbi eksisterende boligområde og idrettsanlegg. Det samme gjelder for barn og voksne i nærliggende barnehager. Utbyggingen vil medføre en antatt økning i ÅDT 300 kjt./døgn. Med hensyn til nevnte forhold og at fartsgrense er 30 km/t anses trafikkøkningen som håndterbar for området mht. trafikksikkerhet. Anleggstrafikk I anleggsperioden må en påberegne en del anleggstrafikk til området. Hvor mange anleggskjøretøy som kjører inn og ut av området er en ukjent faktor på dette tidspunkt, men en vil anta 4-5 biler inn og ut av området pr. dag i snitt hele byggeperioden. Hvordan trafikken skal håndteres, må redegjøres for i prosjekteringsfasen. Det skal utarbeides en anleggsplan. Det er sikret i reguleringsbestemmelsene. Det er viktig at arealene som opptas under byggeperioden i minst mulig grad påvirker den eksisterende trafikkavviklingen negativt. Det må sikres trafikksikker veg for myke trafikanter. Adkomstvegen til anleggsområdet er Åsnutvegen. Det er meget viktig at trafikksikkerheten tas hensyn til på best mulig måte, og at det ikke skapes konflikter mellom daglig trafikk og anleggstrafikk. En antar at byggetiden er mellom 18 og 24 mnd. Det utføres ikke risikoanalyse for temaet. 5.4 Forurensning - støy Avinor har utarbeidet flystøysonekart for hele lufthavnen, og hele planområdet ligger innenfor gul flystøysone. Det er utarbeidet en støyrapport i forbindelse med reguleringsarbeid for velodromen, jfr. Vurdering av støymessig konsekvens av planen, datert Området som sykkelvelodromen planlegges i, har et relativt høyt støynivå fra vegtrafikk på Solasplitten. Planområdet ligger i hovedsak i gul støysone, dvs. at støynivået ligger på Lden = db. Støysituasjonen vil imidlertid likevel kunne oppleves annerledes på grunn av enkelthendelser som smell fra bildører og passeringer. Dette er imidlertid ikke regulert gjennom retningslinje eller lover/forskrifter. I forbindelse med store arrangementer (anslagsvis 1 2 per år) vil det rundt arrangementsdagen trolig kunne bli enda flere kjøretøy per døgn. Slike sporadiske hendelser er imidlertid heller ikke regulert med hensyn på støy. Ut fra gjeldende regelverk vurderes ikke trafikkøkningen på Åsnutvegen å utløse behov for støyreduserende tiltak. 16

17 Temaet tas ikke med videre i analysen. 5.5 Overvannshåndtering Utbyggingen vil medføre flere tette flater i området. Tette flater medfører økt mengde overvann som må håndteres lokalt. Planområdet er relativt flatt. I hovedsak er det overvann fra planområdet som må håndteres, men tilsig fra Åsnuten vil også forekomme. Overvannet kan fordrøyes, eventuelt infiltreres under areal avsatt til kombinert parkering/grønnstruktur. I fremtiden er det ventet mer intens nedbør som følge av klimaendringer. Ved dimensjonering av overvannshåndtering i planleggingen skal det tas høyde for klimatilpasning ved å legge til 20 % for forventet nedbørsmengde. Flom og overvann er vurdert nærmere i rammeplan for vann og avløp, vedlegg 13. Temaet vurderes ikke i analysen. 5.6 Viktige landbruksområder Utbyggingen vil medføre regulering av ca. 20 daa landbruksareal til utearealer og velodrom. I kommuneplan for Sola er aktuelt område omdisponert til idrettsformål. I tillegg vil ca. 0,3 daa reguleres til vegareal. Dette arealet er i kommuneplanen vist som LNF-område. Det gjøres ikke en risikovurdering. 17

18 6 Risikoanalyser 6.1 Hendelse 1 Flom i vassdrag Drøfting av sannsynlighet: Kanalen innenfor planområdet har høye bekkekanter av pukk eller bekkekanter som er steinsatt, og massene i området har høy permeabilitet. Sannsynlighet for flom i bekken er vurdert til å være sannsynlig, dvs. gjennomsnittlig en hendelse hvert år. Drøfting av konsekvens: Liv og helse: En flom i bekken kan medføre personskade, dvs. liten konsekvens. Miljø: Konsekvens av flom i bekken kan medføre lokale miljøskader. Økonomiske verdier: Konsekvens av flom i vassdrag er vurdert til å ha middels konsekvens, dvs. materielle skader på mellom kr. Hvordan redusere sannsynlighet og/eller konsekvens (tiltak): Kanalen ligger anslagsvis 2-2,5 meter lavere i enn dagens terreng. Topp gulv i velodromen skal legges på kt. 9,5 +/- 0,5. Det skal samtidig sikres et fordrøyningsmagasin i området. Oppsummering: Sannsynlighet Konsekvens Risiko VERDI Liv og Helse Ytre miljø Økonomiske verdier Innenfor kategorien økonomiske verdier kommer risiko i gul sone, noe som tilsier at risikoreduserende tiltak må vurderes. 18

19 7 Konklusjon I forbindelse med reguleringsplan for Velodromen er det gjennomført en ROS-analyse. Analysen er tilpasset plannivået i reguleringsområdet og planområdets kompleksitet. Planområdet fremstår generelt, med de tiltak som er beskrevet og forutsatt fulgt, som lite sårbare. Det er identifisert 5 uønskede hendelser gjennom fareidentifikasjon. Disse er som følger: Grunnforhold Flom i vassdrag Trafikksikkerhet Støy Overvannshåndtering Alle temaene har blitt vurdert mht. risiko. Det er utført én spesifikk ROS-analyse for temaet flom i vassdrag. Samlet sett viser analysen at området har liten risiko for hendelser knyttet til liv og helse, økonomi og miljø. 19

20 8 Kildehenvisning Tittel Dato Utgiver Styrende dokument NS 5814:2008 Krav til risikovurderinger 2008 Standard Norge Byggteknisk forskrift TEK 10. Forskrift om Kommunal- og regionaldepartementet tekniske krav til byggverk FOR Veiledning om tekniske krav til byggverk HO Direktoratet for byggkvalitet 2/2011 Lov om planlegging og byggesaksbehandling 2008 Miljøverndepartementet (plan- og bygningsloven) Brann- og eksplosjonsvernloven 2002 Justis- og beredskapsdepartementet Samfunnssikkerhet i arealplanlegging Jan 2010 Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Grunnlagsdokumentasjon Kommuneplan for Sola Sola kommune Risiko- og sårbarhetsanalyse for Sola kommune 2016 Sola Kommune Helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse for 2013 Randaberg, Sandnes, Sola og Stavanger Stavangerregionen 2013 Offisielle kartdatabaser og statistikk kommune NVE, Klif, DSB, NGU, Statens strålevern, Statens vegvesen, Artskart, Naturbase, Temakart-Rogaland, MET m.fl. 20