Rennesøy Kommune Risiko- og sårbarhetsanalyse Detaljregulering for Mosterøyveien fra Mosterøy skole til Finnesand, Plan tegningsnummer 1-7

Transkript

1 Rennesøy Kommune Risiko- og sårbarhetsanalyse Detaljregulering for Mosterøyveien fra Mosterøy skole til Finnesand, Plan tegningsnummer 1-7 Datert: Sist revidert: Utarbeidet av Marita F. Hagli og Irene R. Kristiansen

2 Innhold 1 Innledning Bakgrunn Målsetting Rammevilkår Planlagt tiltak Metode for vurdering av konsekvenser/organisering av arbeidet Risikoanalyse Gradering av sannsynlighet og konsekvens Vurdering av risiko Sårbarhets- og risikoreduserende tiltak Fareidentifikasjon Overordnet sårbarhets og risikoanalyse Rasfare/skredfare (stein, leire, jord) Ustabil grunn (setninger, utglidninger) Evaluering av risiko /risikoreduserende tiltak...11 Side 2 av 11

3 1 Innledning 1.1 Bakgrunn Prosjektil Areal AS fremmer på vegne av Rennesøy kommune forslag til detaljregulering. Formålet med planen er å utvide eksisterende Fv.561, Mosterøyveien, og tilrettelegge for gang- og sykkelvei langs traseen fra Mosterøy skole til Finnasand samt utvide dagens fylkesvei fra ett felt til to, en strekning på ca. 4,2km. Detaljreguleringen inneholder ikke planer og eller tiltak som kan ha vesentlige konsekvenser for miljø- og samfunn, og utløser derfor ikke krav om konsekvensutredning. 1.2 Målsetting ROS - analysen skal gi beslutningstakere grunnlag for å forstå mulig risiko knyttet til detaljreguleringsplan PLAN ID for Mosterøyveien fra Mosterøy skole til Finnasand samt opplyse om identifiserte risikoer i tilstrekkelig grad. ROS analysen vurderer og analyserer relevante farer, sårbarhet og risikoforhold ved aktuelt planområde. Den identifiserer behov for sårbarhets- og risikoreduserende tiltak i forbindelse med fremtidig utvikling av området. Forhold knyttet til forventet fremtidig klima er en integrert del av analysen. ROS - analysen er her avgrenset til å gjelde forhold som er relevante i detaljreguleringsplanen. 1.3 Rammevilkår Plan- og bygningsloven stiller krav om gjennomføring av risiko- og sårbarhetsanalyser ved all arealplanlegging, jf Byggteknisk forskrift TEK 10 gir sikkerhetskrav i forhold til naturfare. Den gir generelt krav om at byggverk skal utformes og lokaliseres slik at det er tilfredsstillende sikkerhet mot naturfarer. NVE har egne forskrifter som omhandler flom og skredfare. Tilsvarende finnes det andre lover og forskrifter som gir krav om sikkerhet mot farer. Side 3 av 11

4 1.4 Planlagt tiltak Hensikten med planarbeidet er å utvide eksisterende Fv. 561, Mosterøyveien og tilrettelegge for gang- og sykkelvei langs Mosterøyveien fra Mosterøy skole til Finnasand. Planområdet ligger i et allerede eksisterende veiområde, med utvidelse i landbruks-, natur- og friluftsområde på Mosterøy i Rennesøy kommune. Området ligger i et rikt kulturlandskap og består i dag av dyrket mark. 2 Metode for vurdering av konsekvenser/organisering av arbeidet Den overordnede metodikken tar utgangspunkt i sivilbeskyttelsesloven, plan- og bygningsloven og krav til risikovurderinger stilt i NS 5814:2008. I følge NS 5814:2008 er det flere analysemetoder som kan benyttes for å gjennomføre en risikovurdering. Denne analysen legger til grunn metodikken til DSB sin veileder fra 2010, i tillegg til å bygge på hovedstrukturen fra NS 5814:2008. ROS-analysen er gjennomført som en grovanalyse. Den er avgrenset til temaet samfunnssikkerhet slik dette brukes av DSB. Arbeidsgangen og metoden i analysen har i hovedtrekk følgende 4 stadier: 1. Fareidentifikasjon 2. Overordnet sårbarhets og risikoanalyse 3. Risikoanalyse 4. Tiltak 1. Fareidentifikasjon Relevante kilder gjennomgås og det lages en oversikt over potensielle farer som er tenkbare for analyseområdet. 2. Overordnet sårbarhets og risikoanalyse I analysen vurderes sårbarhet og risiko, hvor det avdekkes spesiell fare og sårbarhet gjennomføres en spesifikk risikoanalyse. Side 4 av 11

5 3. Risikoanalyse Vurdering av sannsynlighet: Denne vurderingen bygger på informasjon innhentet fra kildemateriale, kjennskap til lokale forhold, erfaring og eventuelle vurderinger fra ekstern ekspertise. Vurderingen av konsekvens: Konsekvens er i denne sammenheng et sannsynlig skadeomfang av den aktuelle hendelsen og beskriver mulige skader. I denne sammenhengen vurderes konsekvensen for tre verdier: Liv og helse, ytre miljø og økonomiske verdier. Systematisering og risikovurdering: Sannsynlighet for og konsekvens av fare blir delt inn i 5 graderinger. Risikoen uttrykkes i en risikomatrise hvor sannsynligheten og konsekvensen av en uønsket hendelse vektes. 4. Tiltak I henhold til vektingen av den vurderte uønskede hendelsen gis det forslag til evt. sårbarhetsog risikoreduserende tiltak. 2.1 Risikoanalyse I henhold til NS 5814:2008 er risiko et uttrykk for kombinasjonen av sannsynlighet for, og konsekvensen av, en uønsket hendelse som vil kunne inntreffe. En risikoanalyse er en systematisk fremgangsmåte for å beskrive og/eller beregne risiko. Risikoanalysen utføres ved kartlegging av uønskede hendelser, deres årsaker, sannsynlighet og konsekvenser. 2.2 Gradering av sannsynlighet og konsekvens Analysen sier noe om hva som kan skje, sannsynligheten for at dette vil skje, og hva eventuelle konsekvenser kan bli. Hensikten med analysen er å kunne si noe om samlet risiko ved å utvide eksisterende Fv. 561, Mosterøyveien og tilrettelegge for gang- og sykkelvei langs Mosterøyveien fra Mosterøy skole til Finnasand. Usikkerheten med denne analysemetoden er at den tar utgangspunkt i kjente risikoer. En svakhet er at erfaringskunnskapen knytter seg til eksisterende situasjon, og ikke til ny situasjon på planområdet. Det er fare for at enkelte risikoer ikke blir kartlagt eller beskrevet pga. manglende erfaring knyttet utvidelse av vei og etablering av GS. Disse usikkerhetene kan gi et ufullstendig bilde av risikoene ved utbygging av planområdet. På generelt grunnlag er det vanskelig å beskrive sannsynligheten for når en uønsket hendelse kan forventes å skje. Vurderingsgrunnlaget baserer seg i hovedsak på nasjonale og lokale erfaringsdata og erfaringer. Konsekvensvurderingene er noe sikrere. I analysen er det brukt følgende graderinger for sannsynlighet: Sannsynlighet Vekting Frekvens (hendelsen forventes å inntreffe) Lite sannsynlig 1 Sjeldnere enn en gang hvert 1000 år Moderat sannsynlig 2 Gjennomsnittlig hvert år Sannsynlig 3 Gjennomsnittlig hvert år Meget sannsynlig 4 Gjennomsnittlig hvert 1-10 år Svært sannsynlig 5 Oftere enn en gang per år Side 5 av 11

6 I analysen er det brukt følgende graderinger for konsekvens: Konsekvens Vekting Liv og helse Ytre miljø Økonomiske verdier Svært liten konsekvens 1 Ingen personskade Ubetydelig miljøskade Materielle skader < kr / ingen skade på eller tap av Liten konsekvens Middels konsekvens Stor konsekvens Meget stor konsekvens 2 Personskade Lokale miljøskader (innenfor eller i umiddelbar nærhet til planområdet) 3 Alvorlig personskade 4 Dødelig skade, en person 5 Dødelig skade, flere personer Regional miljøskade (Konsekvenser som strekker seg utenfor planområdet), restitusjonstid inntil 1 år Regional miljøskade, restitusjonstid inntil 10 år Irreversibel miljøskade samfunnsverdier Materielle skader kr / ubetydelig skade på eller tap av samfunnsverdier Materielle skader mill. kr / kortvarig skade på eller tap av samfunnsverdier Store materielle skader 10 mill. 100 mill. kr / skade på eller tap av samfunnsverdier med noe varighet Svært store materielle skader > 100 mill. kr/ varige skader på eller tap av samfunnsverdier Sannsynlighets- og konsekvensvurdering av hendelser er bygget på erfaring (statistikk), tendenser (f. eks. klima) og faglig skjønn. Dersom farene skred og flom er relevante for planområdet, analyseres disse i henhold til akseptkriterier gitt i TEK10 og det benyttes egne intervaller for sannsynlighet og konsekvens. 2.3 Vurdering av risiko Uønskede hendelser vurderes etter sannsynlighet og konsekvens. Behov for risikoreduserende tiltak blir vurdert. Videre i analysen plasseres uønskede hendelser inn i en risikomatrise gitt av hendelsenes graderte sannsynlighet og konsekvens. Risikomatrisen er inndelt i 3 soner, som kartlegger om risiko er akseptabel eller uakseptabel, samt behov for tiltak. GRØNN Akseptabel risiko risikoreduserende tiltak er ikke nødvendig, men tiltak bør vurderes GUL Akseptabel risiko risikoreduserende tiltak må vurderes RØD Uakseptabel risiko risikoreduserende tiltak må iverksettes Akseptkriteriene for risiko er gitt av de fargede sonene i risikomatrisen under. Side 6 av 11

7 Risikomatrise: SANNSYNLIGHET Svært sannsynlig Meget sannsynlig Sannsynlig Moderat sannsynlig Lite sannsynlig KONSEKVENS Svært Liten Middels Stor Meget stor liten 2.4 Sårbarhets- og risikoreduserende tiltak Med risikoreduserende tiltak menes sannsynlighetsreduserende tiltak (forebyggende) eller konsekvensreduserende tiltak (beredskap). Risikoreduserende tiltak medfører at angitt risiko for en hendelse kan forskyves i risikomatrisen. For eksempel kan en hendelse forskyves fra rød sone og ned til gul eller grønn sone i risikomatrisen. Hendelser i matrisens røde områder risikoreduserende tiltak er nødvendig Hendelser som ligger i det røde området i matrisen, er hendelser (med tilhørende sannsynlighet og konsekvens) vi på grunnlag av kriteriene ikke kan akseptere. Dette er hendelser som må følges opp i form av tiltak. Fortrinnsvis omfatter dette tiltak som retter seg mot årsakene til hendelsen, og på den måten reduserer sannsynligheten for at hendelsen kan inntreffe. Hendelser i matrisens gule områder tiltak bør vurderes Hendelser som befinner seg i det gule området, er hendelser som ikke direkte er en overskridelse av krav eller akseptkriterier, men som krever kontinuerlig fokus på risikostyring. I mange tilfeller er dette hendelser som man ikke kan forhindre, men hvor tiltak bør iverksettes så langt dette er hensiktsmessig ut i fra en kost/nytte-vurdering. Hendelser i matrisens grønne områder akseptabel risiko Hendelser i den grønne sonen i risikomatrisen innebærer akseptabel risiko, dvs. at risikoreduserende tiltak ikke er nødvendig. Dersom risikoen for disse hendelsene kan reduseres ytterligere uten at dette krever betydelig ressursbruk, bør man imidlertid også vurdere å iverksette tiltak også for disse hendelsene. Side 7 av 11

8 3 Fareidentifikasjon Under følger en oversikt over forhold som er vurdert med tanke på relevante forhold for planområdet. Oversikten tar utgangspunkt i DSBs veiledning «Samfunnssikkerhet i arealplanleggingen», men tar også for seg forhold som etter faglig skjønn vurderes som relevante for dette planområdet. Fare Beskrivelse Vurderes Vurderes ikke NATURRELATERTE HENDELSER er avgrenset til de naturlige, stedlige forholdene som gjør at arealet kan motstå eller avgrense konsekvensene av uønskede hendelser Rasfare/skredfare x (snø, stein, leire, jord) Ustabil grunn x (setninger, utglidninger) Flom i vassdrag Planområdet ligger ikke tilgrenset vassdrag. Springflo/Stormflo Området ligger ikke i nærhet til sjø. Havnivåstigning Området ligger ikke i nærhet til sjø. Vind/Ekstremnedbør Etablering av gang- og sykkelvei påvirker ikke vindforholdene. Området er vindutsatt, spesielt men vind vil ikke innebære noen vesentlig risiko for brukerne av gang- og sykkelveien. Ekstremnedbør kan forekomme, men er i seg selv ikke noen stor risiko. Det forutsettes av veianlegget utføres med tilstrekkelig dimensjonert overvannssystem. Større flate med veiareal vil imidlertid gi større avrenningsareal og dermed større sjokkavrenning ved store nedbørsmengder. Store snømengder (snømåking, is) Skog- og vegetasjonsbrann Radon VIRKSOMHETSRELATERT FARE Brann/eksplosjon ved virksomheter Kjemikalieutslipp og annen akutt forurensing Sjelden store snømengder her. Det blir mer arbeid med snørydding når også gang- og sykkelveien skal ryddes. Økt bredde på Mosterøyveien vil medføre behov for lagring av større snømengder som ryddes bort fra veien. Det forutsettes at veianlegget, herunder eventuell kantstein utføres solid slik at brøyteskader i størst mulig grad unngås Tiltaket vil ikke utløse økt forurensningsfare med unntak av risikoen for uønskede utslipp i anleggsfasen. Transport av farlig gods Forurensing i grunn Ingen registreringer på forurensing i Side 8 av 11

9 Elektromagnetisk stråling grunnen. Forurensing Regulering av gang- og sykkelvei vil ikke gi et endret trafikkstøybilde av betydning. Overvannshåndtering Utbygging medfører flere tette flater. Krav om lokal overvannshåndtering. Det forutsettes at veianlegget utføres med tilstrekkelig dimensjonert overvannssystem. VA-ledningsnett Det skal legges ny vannledning fra Vodla til Haugvaldstad, denne skal legges innenfor planavgrensningen langs Mosterøy veien. Trafikksikkerhet Tiltaket er i seg selv et trafikksikkerhetstiltak og skal bidra til økt sikkerhet på strekningen gjennom separering av trafikantgrupper og forbedrede atkomstforhold. ÅDT på strekningen er ca Gang- og sykkelvei vil bidra til å redusere ulykkesrisikoen for myke trafikanter. Den foreslåtte utvidelsen av kjørebanen på Mosterøyveien vil også redusere faren for møteulykker på veien. Det legges opp til krysning av veien ved krysset Mosterøyveien Vodlaveien, ellers er det lagt inn 1,5 meter brede krysningspunkt ved GS på hele strekningen Kommunikasjon Det går rutebuss mellom Sokn og Fjøløy flere ganger i døgnet El-/gass Ingen høyspentlinjer i planområdet, noen ledningsnett lågspentmaster og gatelysstolper må flyttes. Antas ikke å få konsekvens i forhold til ROS. Drikkevannskilde Vannledning fra Ivar skal ligge i samme regulert trase som gs-vei og annen veigrunn ligger på deler av strekningen SÅRBARE OBJEKTER, Anlegg/bygg, natur og kulturområder Helse- og Området ligger ikke i umiddelbar nærhet til omsorgsinstitusjoner helse- og omsorgsinstitusjoner. Viktige offentlige Området ligger ikke i umiddelbar nærhet til bygg andre viktige offentlige bygg. Men vil gi trafikksikker tilgang for gående og syklende til Mosterøy skole og Mastrahallen. Kulturminner Det er utført arkeologiske registreringer langs deler av traseen i forbindelse med planer om ny vannledning. Det var tidligere kjent flere kulturminner fra nærområdet. Ved den arkeologiske registreringen ble det funnet fem nye lokaliteter med bosetningsspor, i tillegg ble en tidligere kjent rydningsrøyslokalitet utvidet og ble dermed i konflikt med planområdet. Lokalitet med id med sikringssone, ligger der veien er i dag. Fra Haugvaldstad til Finnasand skal det også gjøres registreringer. Side 9 av 11

10 Plante- og dyreliv Naturområder Viktige landbruksområder Ingen registrerte rødlistearter innenfor eller i umiddelbar nærhet til planområdet. Store deler av planområdet består i dag av fulldyrka jord. Planområdet er en del av en regulering hvor området er regulert til vei. Utbygging av gang- og sykkelvei er tiltak som er i tråd med flere nasjonale, regionale og lokale mål innen samfunnsutviklingen. Nedbygging av landbruksjord er dermed vurdert på overordnet nivå. TILSIKTEDE HANDLINGER, forhold ved virksomheten som gjør det sårbart for tilsiktede handlinger Tilsiktede handlinger Anser det som et ikke tema. SÆRSKILTE FORHOLD VED OMRÅDET Historie «Vest for Kåda raste veien ut 7.mars 2014, det var samlet mye vann på jordet vest for veien. Vannet gravde ut veien. En drens som går under veien og som skal lede bort vannet kollapset og drog med seg masse. Deler av veien forsvant. Stein og grus raste nedover markene og vannet dannet en liten elv nedover. Det ble lagt inn nye rør og veien fikset med stein og grus.» sitat nettutgaven Stavanger Aftenblad. Bortfall av infrastruktur Det er pr i dag ikke en alternativ vei til Fjøløy og Klosteret hvis veien skulle rase ut. 4 Overordnet sårbarhets og risikoanalyse 4.1 Rasfare/skredfare (stein, leire, jord) Det er ikke registrert ras/skred i tilgjengelige databaser, men informasjon fra lokalkjente viser til dårlige masser på strekningen fra Haugvaldstad til Finnasand. 4.2 Ustabil grunn (setninger, utglidninger) Det er ikke registrert ustabil grunn i tilgjengelige databaser, men informasjon fra lokalkjente viser til dårlige masser på strekningen fra Haugvaldstad til Finnasand. Side 10 av 11

11 SANNSYNLIGHET Svært sannsynlig Meget sannsynlig Sannsynlig Moderat sannsynlig Lite sannsynlig KONSEKVENS Svært Liten Middels Stor Meget stor liten 4.1 Rasfare/ skredfare 4.2 Ustabil grunn 5 Evaluering av risiko /risikoreduserende tiltak Ut i fra vurderingene gjort i denne ROS-analysen vil det mest aktuelle avbøtende tiltak være å sikre at masser langs traseen holdes stabile og at overvannshåndtering blir ivaretatt. Før utbygging settes i gang anbefales geoteknisk vurdering langs hele strekningen. Side 11 av 11