Risiko- og sårbarhetsanalyse - detaljreguleringsplan

Transkript

1 Statens vegvesen Risiko- og sårbarhetsanalyse - detaljreguleringsplan Fv. 206 Sønsterud Skansen, GS-veg

2 J Endelig utgave KHMe ToAHe LGGlo A For fagkontroll KHMe ToAHe LGGlo Rev. Dato: Beskrivelse Utarbeidet Fagkontroll Godkjent Dette dokumentet er utarbeidet av Norconsult AS som del av det oppdraget som dokumentet omhandler. Opphavsretten tilhører Norconsult. Dokumentet må bare benyttes til det formål som oppdragsavtalen beskriver, og må ikke kopieres eller gjøres tilgjengelig på annen måte eller i større utstrekning enn formålet tilsier. Norconsult AS Pb. 110, NO-3191 Horten Apotekergaten 14, NO-3187 Horten Side 2 av 17

3 Innhold 1 Innledning Bakgrunn Forutsetninger og avgrensninger Begreper og forkortelser Styrende dokumenter Grunnlagsdokumentasjon 7 2 Om analyseobjektet Beskrivelse av analyseområdet Planlagte tiltak 9 3 Metode Innledning Fareidentifikasjon Sårbarhetsvurdering Risikoanalyse Kategorisering av sannsynlighet og konsekvens Vurdering av risiko Sårbarhets- og risikoreduserende tiltak 12 4 Fareidentifikasjon og sårbarhetsvurdering Innledende farekartlegging Sårbarhetsvurdering Transport av farlig gods VA-ledningsnett 16 5 Konklusjon og oppsummering av tiltak Konklusjon Oppsummering av tiltak Side 3 av 17

4 Sammendrag Med utgangspunkt i forslag til detaljregulering av GS-veg langs Fv. 206 Sønsterud - Skansen, er det gjennomført en risiko- og sårbarhetsanalyse (ROSanalyse). Denne skal etterkomme plan- og bygningslovens krav om ROSanalyser ved all planlegging (jf. 4.3). Planområdet fremstår generelt, med de tiltak som er beskrevet og forutsatt fulgt, som lite sårbart. Det har blitt gjennomført en innledende fareidentifikasjon, og sårbarhetsvurdering av de temaene som gjennom fareidentifikasjonen fremsto som relevante. Følgende farer har blitt utredet: Transport av farlig gods VA-ledningsnett. Det er, gjennom fareidentifikasjon og sårbarhetsvurdering, identifisert tiltak som det ut fra samfunnssikkerhetshensyn er nødvendig å gjennomføre for å unngå å bygge sårbarhet inn i dette planområdet. Tiltakene er: Grunnen består av breelvavsetning. Det forutsettes at grunnforhold følges opp i forbindelse med prosjektering av GS-veg for å forhindre setninger på fremtidig GS-veg. Etablere gode og fremtidsrettede løsninger for håndtering av overvann i planområdet. Faren for akutt forurensing må ha fokus i anleggsperioden og håndteres videre i YM-plan. Gjennom prosjektering og planlegging av anleggsfasen fastslå at fremtidig GS-veg ikke kommer i konflikt med kommunens vannledning. Eksisterende kabler og kraftledninger må kartlegges og hensynstas under anleggsarbeidet. Ved eventuelle funn av kulturminner under arbeid i planområdet skal arbeidet stanses og Fylkeskommunen kontaktes Side 4 av 17

5 1 Innledning 1.1 BAKGRUNN Plan- og bygningsloven stiller krav om gjennomføring av risiko- og sårbarhetsanalyser (ROSanalyser) ved all arealplanlegging, jf. 4.3: "Ved utarbeidelse av planer for utbygging skal planmyndigheten påse at risiko- og sårbarhetsanalyse gjennomføres for planområdet, eller selv foreta en slik analyse. Analysen skal vise alle risiko- og sårbarhetsforhold som har betydning for om arealet er egnet til utbyggingsformål, og eventuelle endringer i slike forhold som følge av planlagt utbygging. Område med fare, risiko eller sårbarhet avmerkes i planen som hensynssone, jf og Planmyndigheten skal i arealplaner vedta slike bestemmelser om utbyggingen i sonen, herunder forbud, som er nødvendig for å avverge skade og tap." Tilsvarende gir også andre lover, forskrifter og retningslinjer krav om sikkerhet mot farer. Blant annet skal man ta hensyn til beregninger om fremtidens klima. Se oversikt i styrende dokumenter i kapittel 1.4. Denne ROS-analysen vurderer og analyserer relevante farer, sårbarheter og risikoforhold ved det aktuelle planområdet, og identifiserer behov for sårbarhets- og risikoreduserende tiltak i forbindelse med fremtidig utvikling av området. Forhold knyttet til forventet fremtidig klima er en integrert del av analysen. 1.2 FORUTSETNINGER OG AVGRENSNINGER Følgende forutsetninger og avgrensninger er gjeldende for denne analysen: ROS-analysen er en overordnet og kvalitativ grovanalyse Den er avgrenset til temaet samfunnssikkerhet slik dette brukes av DSB Analysen omfatter farer for 3. person, ytre miljø og materielle verdier Vurderingene i analysen er basert på foreliggende dokumentasjon om prosjektet Analysen tar kun for seg forhold knyttet til driftsfasen (ferdig løsning) dersom ikke helt spesielle forhold med betydning for anleggsfasen avdekkes Analysen omhandler enkelthendelser, ikke flere uavhengige og sammenfallende hendelser 1.3 BEGREPER OG FORKORTELSER Tabell 1.3 Begreper og forkortelser Uttrykk Konsekvens Beskrivelse Mulig følge av en uønsket hendelse. Konsekvenser kan uttrykkes med ord eller som en tallverdi for omfanget av skader på mennesker, miljø eller materielle verdier. Det vil alltid være usikkerhet knyttet til hva som Side 5 av 17

6 Uttrykk Risiko Risikoanalyse Risikoreduserende tiltak Safety Samfunnssikkerhet Sannsynlighet Beskrivelse vil bli konsekvensene. Uttrykk for kombinasjonen av sannsynlighet for og konsekvensen av en uønsket hendelse. Systematisk fremgangsmåte for å beskrive og/eller beregne risiko. Risikoanalysen utføres ved kartlegging av uønskede hendelser, deres årsaker, sannsynlighet og konsekvenser. Tiltak som påvirker sannsynligheten foreller konsekvensen av en uønsket hendelse. Risikoreduserende tiltak består av forebyggende tiltak og konsekvensreduserende tiltak. Sikkerhet mot uønskede hendelser som opptrer som følge av en eller flere tilfeldigheter. Evnen samfunnet har til å opprettholde viktige samfunnsfunksjoner, og å ivareta borgernes liv, helse og grunnleggende behov under ulike former for påkjenninger. I hvilken grad det er trolig at en hendelse vil kunne inntreffe. Security Sårbarhet DSB NGU Sikkerhet mot uønskede hendelser som er resultat av overlegg og planlegging. Manglende evne hos et analyseobjekt til å motstå virkninger av en uønsket hendelse, og til å gjenopprette sin opprinnelige tilstand eller funksjon etter hendelsen. Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Norges geologiske undersøkelse NVE Norges vassdrags- og energidirektorat SVV Statens vegvesen 1.4 STYRENDE DOKUMENTER Tabell 1.4 Styrende dokumenter Ref. Tittel Dato Utgiver NS 5814:2008 Krav til risikovurderinger Lov om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven) 2008 Standard Norge 2008 Miljøverndepartementet Brann- og eksplosjonsvernloven 2002 Justis- og beredskapsdepartementet Storulykkeforskriften 2005 Justis- og beredskapsdepartementet Side 6 av 17

7 Ref. Tittel Dato Utgiver Forskrift om strålevern og bruk av stråling Samfunnssikkerhet i arealplanlegging Samfunnssikkerhet i plan- og bygningsloven NVEs retningslinjer nr : Flaum og skredfare i arealplaner Retningslinjer for Fylkesmannens bruk av innsigelse i plansaker etter plan- og bygningsloven StrålevernInfo 14:2012 Radon i arealplanlegging Havnivåstigning. Estimater av framtidig havnivåstigning i norske kystkommuner. Revidert utgave Helse- og omsorgsdepartementet 2010 Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap 2011 Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap 2011 Norges vassdrags- og energidirektorat 2010 Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap 2012 Statens strålevern 2009 Klimatilpasning Norge Det bemerkes i denne sammenhengen at TEK10 ikke er gjeldende for Statens vegvesen og veganlegg. 1.5 GRUNNLAGSDOKUMENTASJON Tabell 1.5 Grunnlagsdokumentasjon Ref. Tittel, beskrivelse Dato Utgiver Planbeskrivelse Foreløpig, jan Veileder for kartlegging og vurdering av skredfare i arealplaner Veileder for vurdering av områdestabilitet ved utbygging på kvikkleire og andre jordarter med sprøbruddegenskaper Veileder ROS-analyser i arealplanlegging GIS i samfunnssikkerhet og arealplanlegging Håndtering av havnivåstigning i kommunal planlegging Statens vegvesen, utarbeidet av Norconsult 2011 Norges vassdrags- og energidirektorat 2011 Norges vassdrags- og energidirektorat 2013 Plan- og temadatautvalget i Oslo og Akershus 2011 Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, FM Rogaland, FM Hordaland, FM Sogn og Fjordane, Statens kartverk 2011 Klimatilpasning Norge Side 7 av 17

8 Ref. Tittel, beskrivelse Dato Utgiver Økt sikkerhet og beredskap i vannforsyningen - Veiledning Offisielle kartdatabaser og statistikk 2009 Mattilsynet, m.fl. Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, Norges vassdragsog energidirektorat, Norges geologiske undersøkelse, Statens vegvesen, Miljødirektoratet, Statens strålevern, Riksantikvaren, Statens kartverk, m.fl Side 8 av 17

9 2 Om analyseobjektet 2.1 BESKRIVELSE AV ANALYSEOMRÅDET Planområdet omfatter en strekning på omkring 2,1 km. Strekningen starter ved avslutningen av dagens gang- og sykkelveg omkring 300 meter øst for boligfeltet Krokmoen på Sønsterud og avsluttes ved avkjørselen til grendehuset på Skansen. Fv. 206 er en viktig forbindelse inn til områdene på Åsnes Finnskog og over til Sverige. Vegen har en betydelig tungtrafikkandel. Dagens fv. 206 har en ÅDT på rundt 1340 kjøretøy. Andelen lange kjøretøy er omkring 12 %. Fartsgrensene på strekningen er i dag satt til mellom 60 og 70 km/t. Det er i dag veglys på hele strekningen, lyset er plassert på nordvestsiden av vegen. Det er en del gjennomfartstrafikk på vegen og hastigheten på strekningen oppleves som relativt høy, og det oppstår ofte uheldige og trafikkfarlige situasjoner på grunn av forbikjøringer. Planområdet ligger i et typisk landbruksområde med en god del spredt bebyggelse. Fram til og med kryssområdet ved Karlstadvegen er det meste av bebyggelsen plassert på nordvestsiden av fylkesvegen, videre østover er det mer bebyggelse på sørøstsiden. Det ligger en butikk i tilknytning til planområdet, aktiviteten i lokalene er ukjent. 2.2 PLANLAGTE TILTAK Planen skal legge til rette for å etablere gang- og sykkelveg langs fv. 206, Kaptein Dreyers veg mellom Sønsterud og Skansen i Åsnes kommune. Det er i dag gang- og sykkelveg i den gamle traseen til fv. 206, men dagens gang- og sykkelveg avsluttes omkring 300 meter øst for boligfeltet på Krokmoen. Videre østover er de myke trafikantene henvist til vegbanen. Dagens fylkesveg har vegbelysning, denne er plassert på nordsiden av vegen. Planen legger opp til at gang- og sykkelvegen etableres som en fortsettelse av dagens trasé på sørsiden av fv Gang- og sykkelvegen skal bygges med en bredde på 3,5 meter, hvorav 3 meter er asfaltert bredde. Det etableres grøft med bredde på 3 meter mellom fv. 206 og gang- og sykkelvegen. Over enkelte korte strekninger nær bebyggelse etableres det rabatt med en bredde på 1,5 meter mellom gang- og sykkelveg og kjørevegen, da det i disse områdene ikke er areal til å etablere gang- og sykkelveg iht. normalprofil. Grøft etableres med helning 1:2. Rekkverk benyttes der dette er nødvendig. Se forøvrig planbeskrivelsen for mer detaljert informasjon om tiltaket Side 9 av 17

10 3 Metode 3.1 INNLEDNING Analysen av risiko for menneskers liv og helse, ytre miljø og materielle verdier følger hovedprinsippene i NS 5814:2008 Krav til risikovurderinger (ref ). Risiko knyttes til uønskede hendelser, dvs. hendelser som i utgangspunktet ikke skal inntreffe. Det er derfor knyttet usikkerhet til både om hendelsen inntreffer (sannsynlighet) og omfanget (konsekvens) av hendelsen dersom den inntreffer. Analysen følger også retningslinjene i DSBs veiledning Samfunnssikkerhet i arealplanlegging (ref ). Det er gjennomført en innledende farekartlegging hvor relevante farer tas med videre til en sårbarhetsvurdering. Farer som vurderes med moderat eller høy sårbarhet, vurderes i en detaljert risikoanalyse i Vedlegg I. Gjennom fareidentifikasjonen, sårbarhetsanalysen og risikovurderingene, vil det bli fremmet tiltak som foreslås implementert. Disse sårbarhets- og risikoreduserende tiltakene oppsummeres i kapittel FAREIDENTIFIKASJON Med fare menes forhold som kan medføre konkrete stedfestede hendelser. En fare er derfor ikke stedfestet og kan representere en gruppe hendelser med likhetstrekk. I kapittel 4.1 gjøres det en systematisk gjennomgang av analyseobjektet i en tabell basert på DSBs veiledning Samfunnssikkerhet i arealplanlegging (ref ) og andre veiledninger utarbeidet av relevante myndigheter. Det benyttes oppdaterte kartdata til fareidentifikasjonen. 3.3 SÅRBARHETSVURDERING De farer som fremstår som relevante gjennom innledende farekartlegging, tas videre til en sårbarhetsvurdering i kapittel 4.2. I denne analysen graderes sårbarhet slik: Svært sårbart Moderat sårbart Lite sårbart Ikke sårbart Det gjennomføres en detaljert risikoanalyse for farer hvor analyseobjektet fremstår som moderat eller svært sårbart. Sårbarhet kan omtales som det motsatte av robusthet, og sårbarhetsbegrepet brukes når en er opptatt av konsekvensene av en inntruffet hendelse Side 10 av 17

11 3.4 RISIKOANALYSE Kategorisering av sannsynlighet og konsekvens De farer som fremstår med forhøyet sårbarhet i kapittel 4.2, tas videre til en detaljert hendelsesbasert risikoanalyse i Vedlegg I. Hvor ofte en uønsket hendelse kan inntreffe, uttrykkes ved hjelp av begrepet sannsynlighet. Konsekvensene er vurdert med hensyn til Liv og helse, Ytre miljø og Materielle verdier. For Materiell verdi inngår også samfunnsverdier, slik som brudd i viktige samfunnsfunksjoner. Tabell Sannsynlighetskategorier Sannsynlighetskategori Beskrivelse (frekvens) 1. Lite sannsynlig Sjeldnere enn en gang hvert 1000 år 2. Moderat sannsynlig Gjennomsnittlig hvert år 3. Sannsynlig Gjennomsnittlig hvert år 4. Meget sannsynlig Gjennomsnittlig hvert 1-10 år 5. Svært sannsynlig Oftere enn en gang per år Tabell Konsekvenskategorier Konsekvenskategori 1. Svært liten konsekvens 2. Liten konsekvens 3. Middels konsekvens 4. Stor konsekvens 5. Meget stor konsekvens Beskrivelse Ingen personskade Ubetydelig miljøskade Materielle skader < kr / ingen skade på eller tap av samfunnsverdier Personskade Lokale* miljøskader Materielle skader kr / ubetydelig skade på eller tap av samfunnsverdier Alvorlig personskade Regional** miljøskade, restitusjonstid inntil 1 år Materielle skader kr / kortvarig skade på eller tap av samfunnsverdier Dødelig skade, en person Regional miljøskade, restitusjonstid inntil 10 år Store materielle skader kr/ skade på eller tap av samfunnsverdier med noe varighet Dødelig skade, flere personer Irreversibel miljøskade Svært store materielle skader > kr / varige skader på eller tap av samfunnsverdier *Med lokale miljøkonsekvenser menes konsekvenser på utslippsområdet eller i umiddelbar nærhet av utslippspunktet. **Regionale konsekvenser omfatter konsekvenser som strekker seg utenfor planområdet Sannsynlighets- og konsekvensvurdering av hendelser er bygget på erfaring (statistikk), trender (f.eks. klima) og faglig skjønn Side 11 av 17

12 3.4.2 Vurdering av risiko De uønskede hendelsene vurderes i forhold til mulige årsaker, sannsynlighet og konsekvens. Risikoreduserende tiltak vil bli vurdert. I en grovanalyse plasseres uønskede hendelser inn i en risikomatrise gitt av hendelsenes sannsynlighet og konsekvens. Risikomatrisen har 3 soner: GRØNN GUL RØD Akseptabel risiko - risikoreduserende tiltak er ikke nødvendig, men bør vurderes Akseptabel risiko - risikoreduserende tiltak må vurderes Uakseptabel risiko - risikoreduserende tiltak er nødvendig Akseptkriteriene for risiko er gitt av de fargede sonene i risikomatrisen nedenfor. Tabell Risikomatrise KONSEKVENS SANNSYNLIGHET 1. Svært liten 2. Liten 3. Middels 4. Stor 5. Meget stor 5. Svært sannsynlig 4. Meget sannsynlig 3. Sannsynlig 2. Moderat sannsynlig 1. Lite sannsynlig 3.5 SÅRBARHETS- OG RISIKOREDUSERENDE TILTAK Med risikoreduserende tiltak mener vi sannsynlighetsreduserende (forebyggende) eller konsekvensreduserende tiltak (beredskap) som bidrar til å redusere risiko, for eksempel fra rød sone og ned til akseptabel gul eller grønn sone i risikomatrisen. De risikoreduserende tiltakene medfører at klassifisering av risiko for en hendelse forskyves i matrisen. Hendelser i matrisens røde områder risikoreduserende tiltak er nødvendig Hendelser som ligger i det røde området i matrisen, er hendelser (med tilhørende sannsynlighet og konsekvens) vi på grunnlag av kriteriene ikke kan akseptere. Dette er hendelser som må følges opp i form av tiltak. Fortrinnsvis omfatter dette tiltak som retter seg mot årsakene til hendelsen, og på den måten reduserer sannsynligheten for at hendelsen kan inntreffe. Hendelser i matrisens gule områder tiltak bør vurderes Hendelser som befinner seg i det gule området, er hendelser som ikke direkte er en overskridelse av krav eller akseptkriterier, men som krever kontinuerlig fokus på risikostyring. I mange tilfeller er dette hendelser som man ikke kan forhindre, men hvor tiltak bør iverksettes så langt dette er hensiktsmessig ut i fra en kost/nytte-vurdering. Hendelser i matrisens grønne områder akseptabel risiko Hendelser i den grønne sonen i risikomatrisen innebærer akseptabel risiko, dvs. at risikoreduserende tiltak ikke er nødvendig. Dersom risikoen for disse hendelsene kan reduseres ytterligere uten at dette krever betydelig ressursbruk, bør man imidlertid også vurdere å iverksette tiltak også for disse hendelsene Side 12 av 17

13 4 Fareidentifikasjon og sårbarhetsvurdering 4.1 INNLEDENDE FAREKARTLEGGING Nedenfor følger en oversikt over relevante farer for planområdet. Oversikten tar utgangspunkt i DSBs veiledning Samfunnssikkerhet i arealplanleggingen, men tar også for seg forhold som etter faglig skjønn vurderes som relevante for dette analyseobjektet. Fare Vurdering NATURBASERTE FARER: naturlige, stedlige forhold som gjør at arealet kan motstå eller avgrense konsekvensene av uønskede hendelser Rasfare/skredfare (snø, is, stein, leire, jord) Ustabil grunn Flom i vassdrag (herunder isgang) Havnivåstigning (herunder stormflo) Ekstremvind/ekstremnedbør Skog- / lyngbrann Det er ikke registrert områder med skredfare langs ny GS-veg. Temaet vurderes ikke. Planområdet ligger innenfor et område med betydelige avsetninger fra breelver. Størsteparten av arealene er preget av menneskelig aktivitet, gjennom tiltak på landbruksarealer, i vegarealene og annen anleggsvirksomhet. Det er ikke fjell i dagen innenfor planområdet, heller ikke ved gjennomførte boringer er det påtruffet fjell. Det er vurdert at det ikke er setnings og stabilitetsproblemer i området. Temaet vurderes ikke videre her da det forutsettes at dette vil bli håndtert i den videre prosjekteringen av tiltaket. Planområdet vurderes ikke å være flomutsatt. Temaet vurderes ikke. Planområdet ligger ikke i nærheten av sjø. Temaet er følgelig ikke relevant. Planområdet med tiltaket det legges til rette for er ikke spesielt utsatt for vind som kan forårsake fare for liv og materielle verdier. Forventninger om fremtidens klima viser at det trolig blir mer nedbør i Norge, og da særlig i form av periodevis ekstremnedbør. Dette kan medføre utfordringer knyttet til håndtering av overvann, og det må etableres gode og fremtidsrettede løsninger for håndtering av overvann i området. Temaet vurderes ikke videre her. Tiltaket er en GS-veg og vurderes ikke utsatt for denne type fare. Planområdet går i hovedsak gjennom jordbruksjord og skog/ lyngbrann vurderes ikke å være sårbart for anleggsperioden heller. Temaet vurderes ikke Side 13 av 17

14 Fare Vurdering Radon VIRKSOMHETSBASERT FARE Brann/eksplosjon ved industrianlegg Kjemikalieutslipp og annen akutt forurensning Transport av farlig gods Forurensning i grunn Elektromagnetiske felt INFRASTRUKTUR VA-anlegg VA-ledningsnett Trafikksikkerhet Eksisterende kraftforsyning Drikkevannskilder Tiltaket er en GS-veg der folk ikke oppholder seg over lang tid. Temaet er følgelig ikke relevant. Det ligger ingen slike industrianlegg i eller i nærheten av planområdet. Planen legger heller ikke til rette for slik etablering, Temaet vurderes ikke videre her. Det ligger ikke anlegg som er potensielle kilder til større kjemikalieutslipp eller annen akutt forurensning på eller i umiddelbar nærhet til planområdet. Tiltaket medfører heller ikke etablering av denne type virksomhet. Faren for akutt forurensing må ha fokus i anleggsperioden og håndteres videre i YM-plan. Temaet vurderes ikke videre her. Det er ikke registrert at det foregår transport av farlig gods på vegen i DSB sine kartdatabaser. Likevel må det kunne antas at det fraktes slik gods også langs denne veien. Temaet vurderes. Det er i følge karttema fra Miljødirektoratet ikke registrert forurenset grunn i eller i nærheten av planområdet. Temaet vurderes ikke videre her. Det er ingen høyspent kraftledninger eller andre slike kilder i eller i nærheten av planområdet. I tillegg er tiltaket en GS-veg der folk ikke oppholder seg over lengre tid. Temaet vurderes ikke. Ved profil 7055 og 7080 krysser kommunens vannledning trase for GS-veg. Det er ikke lokalisert VA-anlegg innenfor planområdet. Temaet VA-ledningsnett vurderes. Tiltaket er et trafikksikkerhetstiltak da det ikke finnes GS-veg på strekningen i dag. Det henvises for øvrig til omtalelse av temaet i planbeskrivelsen, vurderes ikke videre her. Det er strøm og telekabler innenfor planområdet. Strømforsyning går i hovedsak på nordsiden av vegen men krysser enkelte plasser. Dermed kan det være nødvendig å ta hensyn til dette ved etablering av GS-veg uten at det er vurdert å medføre stor ulempe. Temaet vurderes ikke videre her, følges videre opp i prosjekteringsarbeidet. Det ligger ikke overflate drikkevannskilder i eller i nærheten av planområdet. I Nasjonal grunnvannsdatabase (GRANADA) er det registrert to grunnvannsbrønner innenfor eller i umiddelbarnærhet til planområdet. Plasseringen av disse slik de fremgår på kart, så vurderes de ikke å bli påvirket av tiltaket. Temaet vurderes ikke. SÅRBARE OBJEKTER: anlegg, bygg, natur og kulturområder som er sårbare Side 14 av 17

15 Fare Sårbare bygg* Kulturminner Vurdering Det er ikke slike bygg i eller i direkte nærhet til planområdet. Temaet vurderes ikke. Det er ingen kjente automatisk fredete kulturminner innenfor planområdet og det er ikke vurdert som nødvendig med nye arkeologiske registreringer. Det er registrert flere SEFRAKregistrerte bygg i nær tilknytning til planområdet disse berøres ikke direkte av tiltaket. Temaet vurderes ikke videre her. TILSIKTEDE HANDLINGER: Forhold ved analyseobjektet som gjør det sårbart for tilsiktede handlinger Tilsiktede handlinger Det er ingen forhold ved analyseobjektet som gjør at det er utsatt for tilsiktede handlinger. Temaet vurderes ikke. *Sårbare bygg samsvarer med datasettet i kartinnsynsløsningen til DSB og omfatter barnehager, lekeplasser, skoler, sykehus, sykehjem, bo- og behandlingssenter, rehabiliteringsinstitusjoner, andre sykehjem/aldershjem og fengsler. 4.2 SÅRBARHETSVURDERING Følgende farer fremsto i fareidentifikasjonen som relevante, og det gjøres en sårbarhetsvurdering av disse: Transport av farlig gods VA-ledningsnett. I NS 5814:2008 Krav til risikovurderinger er sårbarhet definert på følgende måte: "Manglende evne hos et analyseobjekt til å motstå virkninger av en uønsket hendelse og til å gjenopprette sin opprinnelige tilstand eller funksjon etter hendelsen." I denne analysen graderes sårbarhet slik: Svært sårbart Moderat sårbart Lite sårbart Ikke sårbart Transport av farlig gods I følge kartdata fra DSB er det ikke registrert at det foretas transport av farlig gods på fv. 206 i planområdet. Det må likevel antas at det kan forekomme slik transport i tungtransporten som skjer på denne vegstrekningen. Tungtransport utgjør 12 % av ÅDT. DSB mottar årlig mellom hendelser som inkluderer farlig gods, 44 hendelser i 2012 (DSBs uhellsstatistikk for 2012). Dette tallet omfatter også hendelser med farlig gods på jernbane. I perioden. Det antas at de fleste ulykker skjer i de mest trafikkerte områdene rundt de store byene. I de fleste tilfellene fører en hendelse med farlig gods til akutt utslipp til grunnen og til luft. ÅDT her er 1340 kjøretøy, tungtransporten utgjør da ca. 160 kjøretøy i døgnet Side 15 av 17

16 Andelen hendelser hvor det vil oppstå en brann eller eksplosjon er erfaringsmessig svært lav, og med små konsekvenser for liv og helse. I tillegg er tiltaket det legges til rette for her en GS-veg som folk ikke oppholder seg over lengre tid og har mulighet til å gå bort fra et ulykkes sted, stoppe før en kommer for nært. Basert på dette vurderes planområdet å være lite sårbart for hendelser med transport av farlig gods VA-ledningsnett Ved profil 7055 og 7080 vil GS-veg krysse kommunal vannledning. På nåværende tidspunkt er det ikke vurdert at GS-veg vil berøre denne vannledningen. Gjennom anleggsperioden må en være oppmerksomme på disse krysningspunktene for å forhindre overgraving. Planområdet vurderes som lite til moderat sårbart overfor temaet spesielt for anleggsfasen Side 16 av 17

17 5 Konklusjon og oppsummering av tiltak 5.1 KONKLUSJON Planområdet fremstår generelt, med de tiltak som er beskrevet og forutsatt fulgt, som lite sårbart. Det har blitt gjennomført en innledende fareidentifikasjon og sårbarhetsvurdering av temaene som gjennom fareidentifikasjonen fremsto som relevante. Følgende farer har blitt utredet: Transport av farlig gods VA-ledningsnett. Planområdet ble vurdert som lite sårbart for disse farene og det ble derfor ikke utført noen risikoanalyse. Det er gjennom fareidentifikasjon og sårbarhetsvurdering, identifisert tiltak som det ut fra samfunnssikkerhetshensyn er nødvendig å gjennomføre for å unngå å bygge sårbarhet inn i dette planområdet. Tiltakene er sammenfattet nedenfor og må følges opp i det videre planarbeidet. 5.2 OPPSUMMERING AV TILTAK Fare Ustabil grunn Ekstremnedbør Akutt forurensning i anleggsfasen VA-ledningsnett Eksisterende kraftforsyning Kulturminner Sårbarhets- og risikoreduserende tiltak Grunnen består av breelvavsetning. Det forutsettes at grunnforhold følges opp i forbindelse med prosjektering av GS-veg for å forhindre setninger på fremtidig GS-veg. Etablere gode og fremtidsrettede løsninger for håndtering av overvann i planområdet. Faren for akutt forurensing må ha fokus i anleggsperioden og håndteres videre i YM-plan. Gjennom prosjektering og planlegging av anleggsfasen fastslå at fremtidig GS-veg ikke kommer i konflikt med kommunens vannledning. Dersom dette ikke er tilfelle må anleggsperioden planlegges godt for å unngå brudd på denne. Eksisterende kabler og kraftledninger må kartlegges og hensynstas under anleggsarbeidet. Ved eventuelle funn av kulturminner under arbeid i planområdet skal arbeidet stanses og Fylkeskommunen kontaktes Side 17 av 17