Risiko- og sårbarhetsanalyse

Transkript

1 Løvenskiold-Vækerø AS og OBOS Risiko- og sårbarhetsanalyse Utvidelse av områdereguleringsplan for utbyggingen på Fossum - Fossumveien og Griniveien

2 J Justert etter ny informasjon ToAHe FKo FKo J For bruk ToAHe ENEri FKo A For fagkontroll ToAHe ENEri Rev. Dato: Beskrivelse Utarbeidet Fagkontroll Godkjent Dette dokumentet er utarbeidet av Norconsult AS som del av det oppdraget som dokumentet omhandler. Opphavsretten tilhører Norconsult. Dokumentet må bare benyttes til det formål som oppdragsavtalen beskriver, og må ikke kopieres eller gjøres tilgjengelig på annen måte eller i større utstrekning enn formålet tilsier. Norconsult AS Pb. 110, NO-3191 Horten Apotekergaten 14, NO-3187 Horten Side 2 av 19

3 Innhold 1 Innledning Bakgrunn Forutsetninger og avgrensninger Begreper og forkortelser Styrende dokumenter Grunnlagsdokumentasjon 8 2 Om analyseobjektet Beskrivelse av analyseområdet Planlagte tiltak 9 3 Metode Innledning Fareidentifikasjon Sårbarhetsvurdering Risikoanalyse Kategorisering av sannsynlighet og konsekvens Vurdering av risiko Sårbarhets- og risikoreduserende tiltak 12 4 Fareidentifikasjon og sårbarhetsvurdering Innledende farekartlegging Sårbarhetsvurdering Flom i vassdrag Transport av farlig gods 16 5 Fareidentifikasjon knyttet til sikkerhet, helse og arbeidsmiljø i anleggsfasen (SHA) / restrisiko Innledning Identifiserte risikoforhold Sprengningsarbeider Arbeid i nærhet til eksisterende trafikk / trafikkavvikling i anleggsfasen Inngrep på private eiendommer 17 6 Konklusjon og oppsummering av tiltak Konklusjon Oppsummering av tiltak ROS-analyse Fareidentifikasjon SHA / restrisiko Side 3 av 19

4 Sammendrag Med utgangspunkt i forslag til utvidelse av områdereguleringsplan for utbyggingen på Fossum - Fossumveien og Griniveien, er det gjennomført en risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS-analyse). Denne skal etterkomme plan- og bygningslovens krav om ROS-analyser ved all planlegging (jf. 4.3). Det er i tillegg utført en fareidentifikasjon av sikkerhet, helse og arbeidsmiljø (SHA) for anleggsfasen som ivaretar kravet i forskrift om sikkerhet, helse og arbeidsmiljø for bygge- eller anleggsplasser (byggherreforskriften). Planområdet fremstår generelt, med de tiltak som er beskrevet og forutsatt fulgt, som lite sårbart. Det har blitt gjennomført en innledende fareidentifikasjon, og sårbarhetsvurdering av de temaene som gjennom fareidentifikasjonen fremsto som relevante. Følgende farer har blitt utredet: Flom i vassdrag Transport av farlig gods Det er, gjennom fareidentifikasjon og sårbarhetsvurdering, identifisert tiltak som det ut fra samfunnssikkerhetshensyn er nødvendig å gjennomføre for å unngå å bygge sårbarhet inn i dette planområdet. Tiltakene er: Grunnen består av hav- og fjordavsetninger, randmorene og fyllmasse. Det forutsettes forsvarlig grunnarbeid, og om nødvendig geotekniske undersøkelser. Det forutsettes at det bygges slik at tiltaket ikke påvirkes av flomsituasjoner i Lysakerelva, jf. kap Etablere gode og fremtidsrettede løsninger for håndtering av overvann i planområdet. Sikre brannberedskap i forbindelse med anleggsarbeidet langs strekningen med kantvegetasjon I anleggsperioden må entreprenør ivareta sikker drift av maskiner og kjøretøy for å unngå hendelser som fører til akutt forurensning. Eksisterende VA-ledninger på planområdet må kartlegges og hensynstas under utbyggingen. Eksisterende kabler og kraftledninger må kartlegges og hensynstas under anleggsarbeidet. Ved eventuelle funn av kulturminner under arbeid i planområdet skal arbeidet stanses og Fylkeskommunen kontaktes. Fareidentifikasjon SHA viste at farene: Sprengningsarbeider Arbeid i nærhet til eksisterende trafikk / trafikkavvikling i anleggsfasen Inngrep på private eiendommer vil kreve fokus i den videre SHA-oppfølgingen i neste fase av prosjektet og i anleggsfasen Side 4 av 19

5 1 Innledning 1.1 BAKGRUNN Plan- og bygningsloven stiller krav om gjennomføring av risiko- og sårbarhetsanalyser (ROSanalyser) ved all arealplanlegging, jf. 4.3: "Ved utarbeidelse av planer for utbygging skal planmyndigheten påse at risiko- og sårbarhetsanalyse gjennomføres for planområdet, eller selv foreta en slik analyse. Analysen skal vise alle risiko- og sårbarhetsforhold som har betydning for om arealet er egnet til utbyggingsformål, og eventuelle endringer i slike forhold som følge av planlagt utbygging. Område med fare, risiko eller sårbarhet avmerkes i planen som hensynssone, jf og Planmyndigheten skal i arealplaner vedta slike bestemmelser om utbyggingen i sonen, herunder forbud, som er nødvendig for å avverge skade og tap." Flere lover og forskrifter setter krav til sikkerhet mot farer knyttet til arealdisponering og det skal tas hensyn til beregninger om fremtidens klima, se oversikt i styrende dokumenter i kapittel 1.4. Denne ROS-analysen vurderer og analyserer relevante farer, sårbarheter og risikoforhold ved det aktuelle planområdet, og identifiserer behov for sårbarhets- og risikoreduserende tiltak i forbindelse med fremtidig utvikling av området. Forhold knyttet til forventet fremtidig klima er en integrert del av analysen. ROS-analysen inneholder også en fareidentifikasjon av sikkerhet, helse og arbeidsmiljø (SHA) for anleggsfasen som ivaretar kravet i forskrift om sikkerhet, helse og arbeidsmiljø for bygge- eller anleggsplasser (byggherreforskiften). 1.2 FORUTSETNINGER OG AVGRENSNINGER Følgende forutsetninger og avgrensninger er gjeldende for denne analysen: ROS-analysen er en overordnet og kvalitativ grovanalyse Den er avgrenset til temaet samfunnssikkerhet slik dette brukes av DSB Analysen omfatter farer for 3. person, ytre miljø og materielle verdier Vurderingene i analysen er basert på foreliggende dokumentasjon om prosjektet Analysen omhandler enkelthendelser, ikke flere uavhengige og sammenfallende hendelser Side 5 av 19

6 1.3 BEGREPER OG FORKORTELSER Tabell 1.3 Begreper og forkortelser Uttrykk Konsekvens Risiko Risikoanalyse Risikoreduserende tiltak Safety Samfunnssikkerhet Sannsynlighet Beskrivelse Mulig følge av en uønsket hendelse. Konsekvenser kan uttrykkes med ord eller som en tallverdi for omfanget av skader på mennesker, miljø eller materielle verdier. Det vil alltid være usikkerhet knyttet til hva som vil bli konsekvensene. Uttrykk for kombinasjonen av sannsynlighet for og konsekvensen av en uønsket hendelse. Systematisk fremgangsmåte for å beskrive og/eller beregne risiko. Risikoanalysen utføres ved kartlegging av uønskede hendelser, deres årsaker, sannsynlighet og konsekvenser. Tiltak som påvirker sannsynligheten foreller konsekvensen av en uønsket hendelse. Risikoreduserende tiltak består av forebyggende tiltak og konsekvensreduserende tiltak. Sikkerhet mot uønskede hendelser som opptrer som følge av en eller flere tilfeldigheter. Evnen samfunnet har til å opprettholde viktige samfunnsfunksjoner, og å ivareta borgernes liv, helse og grunnleggende behov under ulike former for påkjenninger. I hvilken grad det er trolig at en hendelse vil kunne inntreffe. SHA Sikkerhet, helse og arbeidsmiljø knyttet til anleggsfasen. Security Sårbarhet DSB NGU Sikkerhet mot uønskede hendelser som er resultat av overlegg og planlegging. Manglende evne hos et analyseobjekt til å motstå virkninger av en uønsket hendelse, og til å gjenopprette sin opprinnelige tilstand eller funksjon etter hendelsen. Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Norges geologiske undersøkelse NVE Norges vassdrags- og energidirektorat SVV Statens vegvesen Side 6 av 19

7 1.4 STYRENDE DOKUMENTER Tabell 1.4 Styrende dokumenter Ref. Tittel Dato Utgiver NS 5814:2008 Krav til risikovurderinger Forskrift om tekniske krav til byggverk (Byggteknisk forskrift TEK 10). FOR Lov om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven) 2008 Standard Norge 2010 Kommunal- og regionaldepartementet 2008 Miljøverndepartementet Brann- og eksplosjonsvernloven 2002 Justis- og beredskapsdepartementet Storulykkeforskriften 2005 Justis- og beredskapsdepartementet Forskrift om strålevern og bruk av stråling Samfunnssikkerhet i arealplanlegging Samfunnssikkerhet i plan- og bygningsloven NVEs retningslinjer nr : Flaum og skredfare i arealplaner Retningslinjer for Fylkesmannens bruk av innsigelse i plansaker etter plan- og bygningsloven StrålevernInfo 14:2012 Radon i arealplanlegging Havnivåstigning. Estimater av framtidig havnivåstigning i norske kystkommuner. Revidert utgave Økt sikkerhet og beredskap i vannforsyningen - Veiledning Forskrift om sikkerhet, helse og arbeidsmiljø for bygge eller anleggsplasser (Byggherreforskriften) (FOR ) 2010 Helse- og omsorgsdepartementet 2010 Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap 2011 Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap 2011 Norges vassdrags- og energidirektorat 2010 Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap 2012 Statens strålevern 2009 Klimatilpasning Norge 2009 Mattilsynet, m.fl Arbeids- og sosialdepartementet Side 7 av 19

8 1.5 GRUNNLAGSDOKUMENTASJON Tabell 1.5 Grunnlagsdokumentasjon Ref. Tittel, beskrivelse Dato Utgiver Planbeskrivelse foreløpig Norconsult på vegne av Løvenskiold-Vækerø AS og OBOS Trafikkanalyse Norconsult på vegne av Løvenskiold-Vækerø AS og OBOS ROS-analyse Hille Melbye Arkitekter AS for Fossum Eiendom AS og LØBOS AS Veiledning om tekniske krav til byggverk (Publikasjonsnummer HO- 2/2011) Veileder for kartlegging og vurdering av skredfare i arealplaner Veileder for vurdering av områdestabilitet ved utbygging på kvikkleire og andre jordarter med sprøbruddegenskaper Veileder ROS-analyser i arealplanlegging GIS i samfunnssikkerhet og arealplanlegging Håndtering av havnivåstigning i kommunal planlegging 2011 Direktoratet for byggkvalitet 2011 Norges vassdrags- og energidirektorat 2011 Norges vassdrags- og energidirektorat 2013 Plan- og temadatautvalget i Oslo og Akershus 2011 Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, FM Rogaland, FM Hordaland, FM Sogn og Fjordane, Statens kartverk 2011 Klimatilpasning Norge Åpen trusselvurdering 2014 Politiets sikkerhetstjeneste Fokus Etterretningstjenestens vurdering Offisielle kartdatabaser og statistikk 2014 Etterretningstjenesten Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, Norges vassdragsog energidirektorat, Norges geologiske undersøkelse, Statens vegvesen, Miljødirektoratet, Statens strålevern, Riksantikvaren, Statens kartverk, m.fl Side 8 av 19

9 2 Om analyseobjektet 2.1 BESKRIVELSE AV ANALYSEOMRÅDET Planområdet omfatter deler av Fossumveien og Griniveien og ligger nordøst i Bærum kommune ved Fossum. Bærum kommune er vegholder for Fossumveien og Statens vegvesen representerer vegholder for Griniveien. I nord ligger det tidligere varslede planområdet som omfatter næringsområdet Fossum bruk med omkringliggende idrettsarealer, grøntarealer og landbruksjord. Langs det utvidede planområdets vestside er det landbruksarealer, og langs østsiden ligger et boligområde mellom planområdet og Lysakerelva i nordre del. Kartutsnittet nedenfor viser det aktuelle planområdet med stiplet avgrensning. Figur 2.1 Utvidet planområde har stiplet markering 2.2 PLANLAGTE TILTAK Hovedmålene for det utvidede planområdet er: Bedre forholdene for gående og syklende til og fra Fossum Sikre fremkommelighet og prioritet av kollektivtrafikken til og fra Fossum Etablere støyskjermingen av eksisterende boliger på østsiden av Fossumveien Etablere en kryssløsning mellom Griniveien og Fossumveien som opprettholder funksjonen til fv 168 Griniveien Side 9 av 19

10 3 Metode 3.1 INNLEDNING Analysen av risiko for menneskers liv og helse, ytre miljø og materielle verdier følger hovedprinsippene i NS 5814:2008 Krav til risikovurderinger (ref ). Risiko knyttes til uønskede hendelser, dvs. hendelser som i utgangspunktet ikke skal inntreffe. Det er derfor knyttet usikkerhet til både om hendelsen inntreffer (sannsynlighet) og omfanget (konsekvens) av hendelsen dersom den inntreffer. Analysen følger også retningslinjene i DSBs veiledning Samfunnssikkerhet i arealplanlegging (ref ). Det er gjennomført en innledende farekartlegging hvor relevante farer tas med videre til en sårbarhetsvurdering. Farer som vurderes med moderat eller høy sårbarhet, vurderes i en detaljert risikoanalyse. Gjennom fareidentifikasjonen, sårbarhetsanalysen og risikovurderingene, vil det bli fremmet tiltak som foreslås implementert. Disse sårbarhets- og risikoreduserende tiltakene oppsummeres i kapittel FAREIDENTIFIKASJON Med fare menes forhold som kan medføre konkrete stedfestede hendelser. En fare er derfor ikke stedfestet og kan representere en gruppe hendelser med likhetstrekk. I kapittel 4.1 gjøres det en systematisk gjennomgang av analyseobjektet i en tabell basert på DSBs veiledning Samfunnssikkerhet i arealplanlegging (ref ) og andre veiledninger utarbeidet av relevante myndigheter. Det benyttes oppdaterte kartdata til fareidentifikasjonen. 3.3 SÅRBARHETSVURDERING De farer som fremstår som relevante gjennom innledende farekartlegging, tas videre til en sårbarhetsvurdering i kapittel 4.2. I denne analysen graderes sårbarhet slik: Svært sårbart Moderat sårbart Lite sårbart Ikke sårbart Det gjennomføres en detaljert risikoanalyse for farer hvor analyseobjektet fremstår som moderat eller svært sårbart. Sårbarhet kan omtales som det motsatte av robusthet, og sårbarhetsbegrepet brukes når en er opptatt av konsekvensene av en inntruffet hendelse Side 10 av 19

11 3.4 RISIKOANALYSE Kategorisering av sannsynlighet og konsekvens Farer som fremstår med forhøyet sårbarhet tas videre til en detaljert hendelsesbasert risikoanalyse. Hvor ofte en uønsket hendelse kan inntreffe, uttrykkes ved hjelp av begrepet sannsynlighet. Konsekvensene er vurdert med hensyn til Liv og helse, Ytre miljø og Materielle verdier. For Materiell verdi inngår også samfunnsverdier, slik som brudd i viktige samfunnsfunksjoner. Tabell Sannsynlighetskategorier Sannsynlighetskategori Beskrivelse (frekvens) 1. Lite sannsynlig Sjeldnere enn en gang hvert 1000 år 2. Moderat sannsynlig Gjennomsnittlig hvert år 3. Sannsynlig Gjennomsnittlig hvert år 4. Meget sannsynlig Gjennomsnittlig hvert 1-10 år 5. Svært sannsynlig Oftere enn en gang per år Tabell Konsekvenskategorier Konsekvenskategori 1. Svært liten konsekvens 2. Liten konsekvens 3. Middels konsekvens 4. Stor konsekvens 5. Meget stor konsekvens Beskrivelse Ingen personskade Ubetydelig miljøskade Materielle skader < kr / ingen skade på eller tap av samfunnsverdier Personskade Lokale* miljøskader Materielle skader kr / ubetydelig skade på eller tap av samfunnsverdier Alvorlig personskade Regional** miljøskade, restitusjonstid inntil 1 år Materielle skader kr / kortvarig skade på eller tap av samfunnsverdier Dødelig skade, en person Regional miljøskade, restitusjonstid inntil 10 år Store materielle skader kr/ skade på eller tap av samfunnsverdier med noe varighet Dødelig skade, flere personer Irreversibel miljøskade Svært store materielle skader > kr / varige skader på eller tap av samfunnsverdier *Med lokale miljøkonsekvenser menes konsekvenser på utslippsområdet eller i umiddelbar nærhet av utslippspunktet. **Regionale konsekvenser omfatter konsekvenser som strekker seg utenfor planområdet Sannsynlighets- og konsekvensvurdering av hendelser er bygget på erfaring (statistikk), trender (f.eks. klima) og faglig skjønn. Dersom farene skred og flom er relevante for planområdet, analyseres disse i henhold til akseptkriterier gitt i TEK 10 og det benyttes egne intervaller for sannsynlighet og konsekvens Side 11 av 19

12 3.4.2 Vurdering av risiko De uønskede hendelsene vurderes i forhold til mulige årsaker, sannsynlighet og konsekvens. Risikoreduserende tiltak vil bli vurdert. I en grovanalyse plasseres uønskede hendelser inn i en risikomatrise gitt av hendelsenes sannsynlighet og konsekvens. Risikomatrisen har 3 soner: GRØNN GUL RØD Akseptabel risiko - risikoreduserende tiltak er ikke nødvendig, men bør vurderes Akseptabel risiko - risikoreduserende tiltak må vurderes Uakseptabel risiko - risikoreduserende tiltak er nødvendig Akseptkriteriene for risiko er gitt av de fargede sonene i risikomatrisen nedenfor. Tabell Risikomatrise KONSEKVENS SANNSYNLIGHET 1. Svært liten 2. Liten 3. Middels 4. Stor 5. Meget stor 5. Svært sannsynlig 4. Meget sannsynlig 3. Sannsynlig 2. Moderat sannsynlig 1. Lite sannsynlig 3.5 SÅRBARHETS- OG RISIKOREDUSERENDE TILTAK Med risikoreduserende tiltak mener vi sannsynlighetsreduserende (forebyggende) eller konsekvensreduserende tiltak (beredskap) som bidrar til å redusere risiko, for eksempel fra rød sone og ned til akseptabel gul eller grønn sone i risikomatrisen. De risikoreduserende tiltakene medfører at klassifisering av risiko for en hendelse forskyves i matrisen. Hendelser i matrisens røde områder risikoreduserende tiltak er nødvendig Hendelser som ligger i det røde området i matrisen, er hendelser (med tilhørende sannsynlighet og konsekvens) vi på grunnlag av kriteriene ikke kan akseptere. Dette er hendelser som må følges opp i form av tiltak. Fortrinnsvis omfatter dette tiltak som retter seg mot årsakene til hendelsen, og på den måten reduserer sannsynligheten for at hendelsen kan inntreffe. Hendelser i matrisens gule områder tiltak bør vurderes Hendelser som befinner seg i det gule området, er hendelser som ikke direkte er en overskridelse av krav eller akseptkriterier, men som krever kontinuerlig fokus på risikostyring. I mange tilfeller er dette hendelser som man ikke kan forhindre, men hvor tiltak bør iverksettes så langt dette er hensiktsmessig ut i fra en kost/nytte-vurdering. Hendelser i matrisens grønne områder akseptabel risiko Hendelser i den grønne sonen i risikomatrisen innebærer akseptabel risiko, dvs. at risikoreduserende tiltak ikke er nødvendig. Dersom risikoen for disse hendelsene kan reduseres ytterligere uten at dette krever betydelig ressursbruk, bør man imidlertid også vurdere å iverksette tiltak også for disse hendelsene Side 12 av 19

13 4 Fareidentifikasjon og sårbarhetsvurdering 4.1 INNLEDENDE FAREKARTLEGGING Nedenfor følger en oversikt over relevante farer for planområdet. Oversikten tar utgangspunkt i DSBs veiledning Samfunnssikkerhet i arealplanleggingen, men tar også for seg forhold som etter faglig skjønn vurderes som relevante for dette analyseobjektet. Fare Vurdering NATURBASERTE FARER: naturlige, stedlige forhold som gjør at arealet kan motstå eller avgrense konsekvensene av uønskede hendelser Rasfare/skredfare (snø, is, stein, leire, jord) Ustabil grunn Flom i vassdrag (herunder isgang) Havnivåstigning (herunder stormflo) Ekstremvind/ekstremnedbør Det er ikke kartlagt potensielle skredområder i eller i nærheten av det utvidede planområdet (aktsomhetskart for skred fra NVE og temakart for Bærum kommune). I ROS-analysen for opprinnelig områdereguleringsplan, ref , er det beskrevet områder med kvikkleire, men uten skredfare. Temaet vurderes ikke videre her. Løsmassekart (NGU) viser at planområdet består hovedsakelig av hav- og fjordavsetning og randmorene, med noe fyllmasse langs østsiden av Fossumveiens sørlige del. Breddeutvidelsen av Fossumveien vil langs en lengre strekning på vestsiden skje ved sprengning i fjell. Det forutsettes forsvarlig grunnarbeid og om nødvendig geotekniske undersøkelser. Temaet vurderes ikke videre her. Temakart for flomfare fra Bærum kommune viser at sørlig del av Fossumveien, der veien ligger nærmest Lysakerelva, har markeringen "indikasjon flomfare". Temaet vurderes. Planområdet ligger ikke i nærheten av sjø. Temaet vurderes ikke. Planområdet er ikke spesielt utsatt for vind som kan forårsake fare for liv og materielle verdier. Forventninger om fremtidens klima viser at det trolig blir mer nedbør i Norge, og da særlig i form av periodevis ekstremnedbør. Dette kan medføre utfordringer knyttet til håndtering av overvann, og det må etableres gode og fremtidsrettede løsninger for håndtering av overvann i området. Temaet vurderes ikke videre her Side 13 av 19

14 Fare Vurdering Skog- / lyngbrann Radon VIRKSOMHETSBASERT FARE Brann/eksplosjon ved industrianlegg Kjemikalieutslipp og annen akutt forurensning Transport av farlig gods Forurensning i grunn Elektromagnetiske felt INFRASTRUKTUR VA-anlegg VA-ledningsnett Trafikksikkerhet Eksisterende kraftforsyning Drikkevannskilder Det er en liten kantsone med vegetasjon langs begge sider av det utvidede planområdet, men ingen større skogsområder. Det forutsettes brannberedskap i forbindelse med anleggsarbeidet. Temaet vurderes ikke videre her. Planområdet er, i følge karttema fra NGU/Statens strålevern, i et område med moderat aktsomhet for radon, med dette er ikke et tiltak som innebærer oppføring av bygninger med personopphold og forebyggende tiltak etter kravet i TEK10. Temaet vurderes ikke videre. Det ligger ingen slike industrianlegg i eller i nærheten av planområdet. Temaet vurderes ikke videre her. Det ligger ikke anlegg som er potensielle kilder til større kjemikalieutslipp eller annen akutt forurensning i eller i umiddelbar nærhet til planområdet. Temaet vurderes ikke videre her. Det foretas, i følge karttema fra DSB, transport av farlig gods på Griniveien. Temaet vurderes. Det er i følge karttema fra Miljødirektoratet ikke registrert forurenset grunn i eller i nærheten av planområdet. Temaet vurderes ikke videre her. Det er ingen slike kilder innenfor eller i nærheten av planområdet. Dette er heller ikke et tiltak som innebærer etablering av bygg med personopphold. Temaet vurderes ikke. Det ligger ingen VA-anlegg i eller i nærheten av planområdet. Det forutsettes at eksisterende VA-ledninger hensynstas under anleggsarbeidet. Temaet vurderes ikke videre her. Det vises til egen trafikkanalyse (ref ) og at planens formål blant annet er å bedre forholdene for gående og syklende. Temaet vurderes ikke videre her. Det er ingen slike anlegg innenfor eller i nærheten av planområdet. Tiltaket innebærer heller ikke etablering av dette. Det forutsettes at evt. kraftledninger og kabler i grunnen hensynstas under anleggsarbeidet. Temaet vurderes ikke. Det ligger ikke drikkevannskilder i eller i nærheten av planområdet. Temaet vurderes ikke. SÅRBARE OBJEKTER: anlegg, bygg, natur og kulturområder som er sårbare Sårbare bygg* Det er ikke slike bygg i eller i direkte nærhet til planområdet. Temaet vurderes ikke Side 14 av 19

15 Fare Kulturminner Vurdering Det er i følge kartdata fra Riksantikvaren ikke registrert fredede kulturminner innenfor planområdet. Det er et kulturminne (Husmannsplass-Mølleplassen/Voksen mølle) øst for planområdet, men dette vil ikke påvirkes av tiltaket. Ved eventuelle funn av kulturminner under arbeid i planområdet skal arbeidet stanses og Fylkeskommunen kontaktes. Temaet vurderes ikke videre her. TILSIKTEDE HANDLINGER: Forhold ved analyseobjektet som gjør det sårbart for tilsiktede handlinger Tilsiktede handlinger Det er ingen forhold ved analyseobjektet som gjør at det er utsatt for tilsiktede handlinger. Temaet vurderes ikke. *Sårbare bygg samsvarer med datasettet i kartinnsynsløsningen til DSB og omfatter barnehager, lekeplasser, skoler, sykehus, sykehjem, bo- og behandlingssenter, rehabiliteringsinstitusjoner, andre sykehjem/aldershjem og fengsler. 4.2 SÅRBARHETSVURDERING Følgende farer fremsto i fareidentifikasjonen som relevante, og det gjøres en sårbarhetsvurdering av disse: Flom i vassdrag Transport av farlig gods I NS 5814:2008 Krav til risikovurderinger er sårbarhet definert på følgende måte: "Manglende evne hos et analyseobjekt til å motstå virkninger av en uønsket hendelse og til å gjenopprette sin opprinnelige tilstand eller funksjon etter hendelsen." I denne analysen graderes sårbarhet slik: Svært sårbart Moderat sårbart Lite sårbart Ikke sårbart Flom i vassdrag Bogstadvannet ligger nord for planområdet og dette har sitt utløp i Lysakerselva. Temakart for flomfare fra Bærum kommune viser at planområdet ikke anses å være utsatt for hverken 10- eller 200-års flom, men det er en markering "indikasjon flomfare" i sørlig del av Fossumveien, der veien ligger nærmest Lysakerelva, jf. figur 4.1 nedenfor. Markeringen "indikasjon flomfare" går til ca. kote 127 moh., dvs. inntil eksisterende gang-/sykkelvei. Etablering av tiltaket vil ikke medføre fare for liv og helse i evt. flomsituasjoner. Under forutsetning at det bygges slik at tiltaket ikke påvirkes av evt. flom innenfor markert område "indikasjon flomfare" anses planområdet å være lite sårbart for flom, og det utføres ingen risikoanalyse Side 15 av 19

16 Figur 4.1 Kartutsnittet viser areal som er markert med "indikasjon flomfare" i Bærum kommunes temakart for flomfare Transport av farlig gods I følge karttema fra DSB foretas det transport av farlig gods i ADR-klassene 2 og 3 på Griniveien. DSB mottar årlig mellom hendelser som inkluderer farlig gods, 44 hendelser i 2012 (DSBs uhellsstatistikk for 2012). Dette tallet omfatter også hendelser med farlig gods på jernbane. Det er rimelig å anta at hendelser med farlig gods vil forekomme hyppigst i de områdene hvor det fraktes mest gods (rundt de store byene og langs hovedtrafikkårene). I de fleste tilfellene fører en hendelse med farlig gods til akutt utslipp til grunnen og til luft. Andelen hendelser hvor det vil oppstå en brann eller eksplosjon er erfaringsmessig svært lav, og med små konsekvenser for liv og helse. Basert på dette, og at planens formål er å sikre fremkommelighet og bedre krysset Fossumveien- Griniveien, vurderes planområdet å være lite sårbart for hendelser med transport av farlig gods og det utføres ingen risikoanalyse Side 16 av 19

17 5 Fareidentifikasjon knyttet til sikkerhet, helse og arbeidsmiljø i anleggsfasen (SHA) / restrisiko 5.1 INNLEDNING For å ivareta kravene i Byggherreforskriften, ref , er det gjennomført en fareidentifikasjon på overordnet nivå for reguleringsplanfasen. Fareidentifikasjonen har fokus på sikkerhet, helse og arbeidsmiljø for arbeidstakerne og tredjeperson i anleggsfasen. Forholdene som er identifisert i det følgende, er basert på det som er mulig å avdekke på dette plannivået. Grundigere risikovurdering med hensyn på SHA må gjøres i neste planfase. 5.2 IDENTIFISERTE RISIKOFORHOLD Sprengningsarbeider Breddeutvidelsen av sykkelveg med fortau vil i den søndre delen av Fossumveien foregå mot vest. I dette området er det fjell, slik at en del sprengningsarbeider må påregnes. Det er til dels høye fjellskjæringer her. Sprengningsarbeider vil medføre risiko for både arbeidstakere og tredjeperson/trafikanter i området Arbeid i nærhet til eksisterende trafikk / trafikkavvikling i anleggsfasen I tillegg til arbeidene med utvidelsen av sykkelvegen skal det etableres kollektivfelt i Griniveien og Fossumveien, og krysset mellom Griniveien og Fossumveien skal bygges om til rundkjøring. Nærføring av anleggsområdet med eksisterende vei vil medføre utfordringer knyttet til trafikkavvikling, trafikksikkerhet og ivaretakelse av sikkerhet til anleggsarbeiderne Inngrep på private eiendommer I midtre- og nordre del av Fossumveien hvor breddeutvidelsen skal skje mot øst, vil anleggsarbeidet måtte gripe inn på private eiendommer. Eksisterende støyskjermer vil på deler av strekningen utbedres eller erstattes med nye skjermer. På deler av strekningen vil det etableres støyskjermer på eiendommer som er private. Arbeidene som griper inn på private eiendommer vil kunne medføre risiko for tredjeperson. De identifiserte risikoforholdene nevnt ovenfor vil kreve fokus i den videre SHA-oppfølgingen i neste fase av prosjektet og i anleggsfasen Side 17 av 19

18 6 Konklusjon og oppsummering av tiltak 6.1 KONKLUSJON Planområdet fremstår generelt, med de tiltak som er beskrevet og forutsatt fulgt, som lite sårbart. Det har blitt gjennomført en innledende fareidentifikasjon og sårbarhetsvurdering av de temaene som gjennom fareidentifikasjonen fremsto som relevante. Følgende farer har blitt utredet: Flom i vassdrag Transport av farlig gods Planområdet ble vurdert som lite sårbart for disse farene og det ble derfor ikke utført noen risikoanalyse. Det er imidlertid, gjennom fareidentifikasjon og sårbarhetsvurdering, identifisert tiltak som det ut fra samfunnssikkerhetshensyn er nødvendig å gjennomføre for å unngå å bygge sårbarhet inn i dette planområdet. Tiltakene er sammenfattet nedenfor og må følges opp i det videre arbeidet med reguleringsplaner og byggeplaner. 6.2 OPPSUMMERING AV TILTAK ROS-ANALYSE Fare Ustabil grunn Flom i vassdrag Ekstremnedbør Skogbrann Kjemikalieutslipp og annen akutt forurensning VA-ledningsnett Eksisterende kraftforsyning Sårbarhets- og risikoreduserende tiltak Grunnen består av hav- og fjordavsetninger, randmorene og fyllmasse. Det forutsettes forsvarlig grunnarbeid, og om nødvendig geotekniske undersøkelser. Det forutsettes at det bygges slik at tiltaket ikke påvirkes av flomsituasjoner i Lysakerelva, jf. kap Etablere gode og fremtidsrettede løsninger for håndtering av overvann i planområdet. Sikre brannberedskap i forbindelse med anleggsarbeidet langs strekningen med kantvegetasjon. I anleggsperioden må entreprenør ivareta sikker drift av maskiner og kjøretøy for å unngå hendelser som fører til akutt forurensning. Eksisterende VA-ledninger på planområdet må kartlegges og hensynstas under utbyggingen. Eksisterende kabler og kraftledninger må kartlegges og hensynstas under anleggsarbeidet Side 18 av 19

19 Fare Kulturminner Sårbarhets- og risikoreduserende tiltak Ved eventuelle funn av kulturminner under arbeid i planområdet skal arbeidet stanses og Fylkeskommunen kontaktes. 6.3 FAREIDENTIFIKASJON SHA / RESTRISIKO Det er identifisert følgende farer knyttet til anleggsfasen: Sprengningsarbeider Arbeid i nærhet til eksisterende trafikk / trafikkavvikling i anleggsfasen Inngrep på private eiendommer De identifiserte risikoforholdene nevnt ovenfor vil kreve fokus i den videre SHA-oppfølgingen i neste fase av prosjektet og i anleggsfasen Side 19 av 19