Kryssingsspor Dallerud Lillehammer kommune

Transkript

1 Lillehammer kommune Reguleringsplan Risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS-analyse)

2 00A Endelig utgave KHME ToAHe Ivs A For fagkontroll KHMe ToAHe Rev. Dato: Beskrivelse Utarbeidet Fagkontroll Godkjent Dette dokumentet er utarbeidet av Norconsult AS som del av det oppdraget som dokumentet omhandler. Opphavsretten tilhører Norconsult. Dokumentet må bare benyttes til det formål som oppdragsavtalen beskriver, og må ikke kopieres eller gjøres tilgjengelig på annen måte eller i større utstrekning enn formålet tilsier. Norconsult AS Pb. 110, NO-3191 Horten Apotekergaten 14, NO-3187 Horten Side 2 av 18

3 Innhold 1 Innledning Bakgrunn Forutsetninger og avgrensninger Begreper og forkortelser Styrende dokumenter Grunnlagsdokumentasjon 8 2 Om analyseobjektet Beskrivelse av analyseområdet Planlagte tiltak 9 3 Metode Innledning Fareidentifikasjon Sårbarhetsvurdering Risikoanalyse Kategorisering av sannsynlighet og konsekvens Vurdering av risiko Sårbarhets- og risikoreduserende tiltak 12 4 Fareidentifikasjon og sårbarhetsvurdering Innledende farekartlegging Sårbarhetsvurdering Flom i vassdrag Transport av farlig gods Elektromagnetiske felt Hendelser ved togfremføring 16 5 Konklusjon og oppsummering av tiltak Konklusjon Oppsummering av tiltak Side 3 av 18

4 Sammendrag Med utgangspunkt i forslag til reguleringsplan for kryssingsspor Dallerud er det gjennomført en risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS-analyse). Denne skal etterkomme plan- og bygningslovens krav om ROS-analyser ved all planlegging (jf. 4.3). Bakgrunnen for reguleringsforslaget er å etablere nytt kryssingsspor for å bedre kapasitet og punktlighet for Dovrebanen. Planområdet fremstår generelt, med de tiltak som er beskrevet og forutsatt fulgt, som lite sårbart. Det har blitt gjennomført en innledende fareidentifikasjon, og sårbarhetsvurdering av de temaene som gjennom fareidentifikasjonen fremsto som relevante. Følgende farer har blitt utredet: Flom i vassdrag Transport av farlig gods Elektromagnetiske felt Hendelser ved togfremføring Det er, gjennom fareidentifikasjon og sårbarhetsvurdering, identifisert tiltak som det ut fra samfunnssikkerhetshensyn er nødvendig å gjennomføre for å unngå å bygge sårbarhet inn i dette planområdet. De viktigste tiltakene er: Prosjektering forutsettes å hensynta resultat av grunnundersøkelser og grunnboringer som er gjennomført. Etablere gode og fremtidsrettede løsninger for håndtering av overvann i planområdet. Det forutsettes at tekniske installasjoner som trafo, mv. etableres iht. Strålevernets krav til grenseverdi for elektromagnetiske felt. Tilførselsveg og driftsveg må prosjekteres slik at fremkommelighet for utrykningskjøretøy i varetas. Eksisterende kabler og kraftledninger må kartlegges og hensynstas under anleggsarbeidet. Ved eventuelle funn av kulturminner under arbeid i planområdet skal arbeidet stanses og Fylkeskommunen kontaktes. Innføre tiltak identifisert gjennom områdets RAMS-analyse Side 4 av 18

5 1 Innledning 1.1 BAKGRUNN Plan- og bygningsloven stiller krav om gjennomføring av risiko- og sårbarhetsanalyser (ROSanalyser) ved all arealplanlegging, jf. 4.3: "Ved utarbeidelse av planer for utbygging skal planmyndigheten påse at risiko- og sårbarhetsanalyse gjennomføres for planområdet, eller selv foreta en slik analyse. Analysen skal vise alle risiko- og sårbarhetsforhold som har betydning for om arealet er egnet til utbyggingsformål, og eventuelle endringer i slike forhold som følge av planlagt utbygging. Område med fare, risiko eller sårbarhet avmerkes i planen som hensynssone, jf og Planmyndigheten skal i arealplaner vedta slike bestemmelser om utbyggingen i sonen, herunder forbud, som er nødvendig for å avverge skade og tap." Byggteknisk forskrift TEK 10 gir sikkerhetskrav i forhold til naturfare (TEK ,2,3 og 4), og det er gitt et generelt krav om at byggverk skal utformes og lokaliseres slik at det er tilfredsstillende sikkerhet mot fremtidige naturfarer. Videre stiller NVEs retningslinjer Flaum og skredfare i arealplaner krav om at det ikke skal bygges i utsatte områder. Tilsvarende gir andre lover og forskrifter krav om sikkerhet mot farer. Blant annet skal man ta hensyn til beregninger om fremtidens klima. Se oversikt i styrende dokumenter i kapittel 1.4. Denne ROS-analysen vurderer og analyserer relevante farer, sårbarheter og risikoforhold ved det aktuelle planområdet, og identifiserer behov for sårbarhets- og risikoreduserende tiltak i forbindelse med fremtidig utvikling av området. Forhold knyttet til forventet fremtidig klima er en integrert del av analysen. 1.2 FORUTSETNINGER OG AVGRENSNINGER Følgende forutsetninger og avgrensninger er gjeldende for denne analysen: ROS-analysen er en overordnet og kvalitativ grovanalyse Den er avgrenset til temaet samfunnssikkerhet slik dette brukes av DSB Analysen omfatter farer for 3. person, ytre miljø og materielle verdier Vurderingene i analysen er basert på foreliggende dokumentasjon om prosjektet Analysen tar kun for seg forhold knyttet til driftsfasen (ferdig løsning) dersom ikke helt spesielle forhold med betydning for anleggsfasen avdekkes Analysen omhandler enkelthendelser, ikke flere uavhengige og sammenfallende hendelser Analysen ivaretar ikke krav til RAMS-analyse. Når det gjelder vurdering av tekniske- og dyptgående jernbanefaglige forhold knyttet til hendelser som gjelder togfremføring og drift av jernbanesporene henvises det til Jernbaneverkets egne RAMS-analyser Side 5 av 18

6 1.3 BEGREPER OG FORKORTELSER Tabell 1.3 Begreper og forkortelser Uttrykk Konsekvens Risiko Risikoanalyse Risikoreduserende tiltak Safety Samfunnssikkerhet Sannsynlighet Beskrivelse Mulig følge av en uønsket hendelse. Konsekvenser kan uttrykkes med ord eller som en tallverdi for omfanget av skader på mennesker, miljø eller materielle verdier. Det vil alltid være usikkerhet knyttet til hva som vil bli konsekvensene. Uttrykk for kombinasjonen av sannsynlighet for og konsekvensen av en uønsket hendelse. Systematisk fremgangsmåte for å beskrive og/eller beregne risiko. Risikoanalysen utføres ved kartlegging av uønskede hendelser, deres årsaker, sannsynlighet og konsekvenser. Tiltak som påvirker sannsynligheten foreller konsekvensen av en uønsket hendelse. Risikoreduserende tiltak består av forebyggende tiltak og konsekvensreduserende tiltak. Sikkerhet mot uønskede hendelser som opptrer som følge av en eller flere tilfeldigheter. Evnen samfunnet har til å opprettholde viktige samfunnsfunksjoner, og å ivareta borgernes liv, helse og grunnleggende behov under ulike former for påkjenninger. I hvilken grad det er trolig at en hendelse vil kunne inntreffe. Security Sårbarhet DSB NGU Sikkerhet mot uønskede hendelser som er resultat av overlegg og planlegging. Manglende evne hos et analyseobjekt til å motstå virkninger av en uønsket hendelse, og til å gjenopprette sin opprinnelige tilstand eller funksjon etter hendelsen. Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Norges geologiske undersøkelse NVE Norges vassdrags- og energidirektorat JBV Jernbaneverket Side 6 av 18

7 1.4 STYRENDE DOKUMENTER Tabell 1.4 Styrende dokumenter Ref. Tittel Dato Utgiver NS 5814:2008 Krav til risikovurderinger Byggteknisk forskrift TEK 10. Forskrift om tekniske krav til byggverk (Byggteknisk forskrift) FOR Lov om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven) (plandelen) 2008 Standard Norge Kommunal- og regionaldepartementet 2008 Miljøverndepartementet Brann- og eksplosjonsvernloven 2002 Justis- og beredskapsdepartementet Storulykkeforskriften 2005 Justis- og beredskapsdepartementet Forskrift om strålevern og bruk av stråling Samfunnssikkerhet i arealplanlegging Samfunnssikkerhet i plan- og bygningsloven NVEs retningslinjer nr : Flaum og skredfare i arealplaner Retningslinjer for Fylkesmannens bruk av innsigelse i plansaker etter plan og bygningsloven StrålevernInfo 14:2012 Radon i arealplanlegging Havnivåstigning. Estimater av framtidig havnivåstigning i norske kystkommuner. Revidert utgave Havnivåstigning i Vestfold i det 21. århundre 2010 Helse- og omsorgsdepartementet Jan 2010 DSB 2011 DSB 2011 Norges vassdrags- og energidirektorat Sept 2010 Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap 2012 Statens strålevern 2009 Klimatilpasning Norge Klimatilpasning Norge Side 7 av 18

8 1.5 GRUNNLAGSDOKUMENTASJON Tabell 1.5 Grunnlagsdokumentasjon Ref. Tittel, beskrivelse Dato Utgiver Planbeskrivelse foreløpig Okt/nov 13 Norconsult på vegne av Jernbaneverket Dovrebanen, Dallerud kryssingsspor Risikoanalyserapport Veileder for kartlegging og vurdering av skredfare i arealplaner Jernbaneverket utbygging 2011 NVE Veileder for vurdering av områdestabilitet ved utbygging på kvikkleire og andre jordarter med sprøbruddegenskaper GIS i samfunnssikkerhet og arealplanlegging Håndtering av havnivåstigning i kommunal planlegging 2011 NVE 2011 DSB, FM Rogaland, FM Hordaland, FM Sogn og Fjordane, Statens kartverk Klimatilpasning Norge Offisielle kartdatabaser og statistikk NVE, Miljødirektoratet, DSB, NGU, Statens strålevern, Statens vegvesen, Statkart.no m.fl Side 8 av 18

9 2 Om analyseobjektet 2.1 BESKRIVELSE AV ANALYSEOMRÅDET Nytt kryssingsspor skal etableres på strekningen km 179,75-181,15. De nye sporene vil ligge på østsiden av eksisterende spor og rettes ut i forhold til dagens bane. Nytt hovedspor vil tangere dagens spor i to punkter: ved km 180,48 og ved km 180,76. Eksisterende spor ligger i dag på vestsiden langs hele strekningen. Selve anlegget vil bli ca meter langt og strekker seg fra like nord for Smebekken, går forbi hyttene ved Sørli gård og avsluttes i nord litt sør for Trangrud gård. For ytterligere beskrivelse av analyseområdet henvises det til planbeskrivelsen. 2.2 PLANLAGTE TILTAK Hovedhensikten med tiltaket er å tilrettelegge for et nytt kryssingsspor på Dallerud for kryssing av 600 meter lange godstog. Tiltaket vil medføre bedre kapasitet og punktlighet for Dovrebanen. Videre legges det opp til etablering av adkomstveg og driftsveg langs med sporet Side 9 av 18

10 3 Metode 3.1 INNLEDNING Analysen av risiko for menneskers liv og helse, ytre miljø og materielle verdier følger hovedprinsippene i NS 5814:2008 Krav til risikovurderinger (ref ). Risiko knyttes til uønskede hendelser, dvs. hendelser som i utgangspunktet ikke skal inntreffe. Det er derfor knyttet usikkerhet til både om hendelsen inntreffer (sannsynlighet) og omfanget (konsekvens) av hendelsen dersom den inntreffer. Analysen følger også retningslinjene i DSBs veiledning Samfunnssikkerhet i arealplanlegging (ref ). Det er gjennomført en innledende farekartlegging hvor relevante farer tas med videre til en sårbarhetsvurdering. Farer som vurderes med moderat eller høy sårbarhet, vurderes i en detaljert risikoanalyse i Vedlegg I. Gjennom fareidentifikasjonen, sårbarhetsanalysen og risikovurderingene, vil det bli fremmet tiltak som foreslås implementert. Disse sårbarhets- og risikoreduserende tiltakene oppsummeres i kapittel FAREIDENTIFIKASJON Med fare menes forhold som kan medføre konkrete stedfestede hendelser. En fare er derfor ikke stedfestet og kan representere en gruppe hendelser med likhetstrekk. I kapittel 4.1 gjøres det en systematisk gjennomgang av analyseobjektet i en tabell basert på DSBs veiledning Samfunnssikkerhet i arealplanlegging (ref ) og andre veiledninger utarbeidet av relevante myndigheter. Det benyttes oppdaterte kartdata til fareidentifikasjonen. 3.3 SÅRBARHETSVURDERING De farer som fremstår som relevante gjennom innledende farekartlegging, tas videre til en sårbarhetsvurdering i kapittel 4.2. I denne analysen graderes sårbarhet slik: Svært sårbart Moderat sårbart Lite sårbart Ikke sårbart Det gjennomføres en detaljert risikoanalyse for farer hvor analyseobjektet fremstår som moderat eller svært sårbart. Sårbarhet kan omtales som det motsatte av robusthet, og sårbarhetsbegrepet brukes når en er opptatt av konsekvensene av en inntruffet hendelse Side 10 av 18

11 3.4 RISIKOANALYSE Kategorisering av sannsynlighet og konsekvens De farer som fremstår med forhøyet sårbarhet i kapittel 4.2, tas videre til en detaljert hendelsesbasert risikoanalyse i Vedlegg I. Hvor ofte en uønsket hendelse kan inntreffe, uttrykkes ved hjelp av begrepet sannsynlighet. Konsekvensene er vurdert med hensyn til Liv og helse, Ytre miljø og Materielle verdier. For Materiell verdi inngår også samfunnsverdier, slik som brudd i viktige samfunnsfunksjoner. Tabell Sannsynlighetskategorier Sannsynlighetskategori Beskrivelse (frekvens) 1. Lite sannsynlig Sjeldnere enn en gang hvert 1000 år 2. Moderat sannsynlig Gjennomsnittlig hvert år 3. Sannsynlig Gjennomsnittlig hvert år 4. Meget sannsynlig Gjennomsnittlig hvert 1-10 år 5. Svært sannsynlig Oftere enn en gang per år Tabell Konsekvenskategorier Konsekvenskategori 1. Svært liten konsekvens 2. Liten konsekvens 3. Middels konsekvens 4. Stor konsekvens 5. Meget stor konsekvens Beskrivelse Ingen personskade Ubetydelig miljøskade Materielle skader < kr / ingen skade på eller tap av samfunnsverdier Personskade Lokale* miljøskader Materielle skader kr / ubetydelig skade på eller tap av samfunnsverdier Alvorlig personskade Regional** miljøskade, restitusjonstid inntil 1 år Materielle skader kr / kortvarig skade på eller tap av samfunnsverdier Dødelig skade, en person Regional miljøskade, restitusjonstid inntil 10 år Store materielle skader kr/ skade på eller tap av samfunnsverdier med noe varighet Dødelig skade, flere personer Irreversibel miljøskade Svært store materielle skader > kr / varige skader på eller tap av samfunnsverdier *Med lokale miljøkonsekvenser menes konsekvenser på utslippsområdet eller i umiddelbar nærhet av utslippspunktet. **Regionale konsekvenser omfatter konsekvenser som strekker seg utenfor planområdet Sannsynlighets- og konsekvensvurdering av hendelser er bygget på erfaring (statistikk), trender (f.eks. klima) og faglig skjønn. Dersom farene skred og flom er relevante for planområdet, analyseres disse i henhold til akseptkriterier gitt i TEK10 og det benyttes egne intervaller for sannsynlighet og konsekvens Side 11 av 18

12 3.4.2 Vurdering av risiko De uønskede hendelsene vurderes i forhold til mulige årsaker, sannsynlighet og konsekvens. Risikoreduserende tiltak vil bli vurdert. I en grovanalyse plasseres uønskede hendelser inn i en risikomatrise gitt av hendelsenes sannsynlighet og konsekvens. Risikomatrisen har 3 soner: GRØNN GUL RØD Akseptabel risiko - risikoreduserende tiltak er ikke nødvendig, men bør vurderes Akseptabel risiko - risikoreduserende tiltak må vurderes Uakseptabel risiko - risikoreduserende tiltak er nødvendig Akseptkriteriene for risiko er gitt av de fargede sonene i risikomatrisen nedenfor. Tabell Risikomatrise KONSEKVENS SANNSYNLIGHET 1. Svært liten 2. Liten 3. Middels 4. Stor 5. Meget stor 5. Svært sannsynlig 4. Meget sannsynlig 3. Sannsynlig 2. Moderat sannsynlig 1. Lite sannsynlig 3.5 SÅRBARHETS- OG RISIKOREDUSERENDE TILTAK Med risikoreduserende tiltak mener vi sannsynlighetsreduserende (forebyggende) eller konsekvensreduserende tiltak (beredskap) som bidrar til å redusere risiko, for eksempel fra rød sone og ned til akseptabel gul eller grønn sone i risikomatrisen. De risikoreduserende tiltakene medfører at klassifisering av risiko for en hendelse forskyves i matrisen. Hendelser i matrisens røde områder risikoreduserende tiltak er nødvendig Hendelser som ligger i det røde området i matrisen, er hendelser (med tilhørende sannsynlighet og konsekvens) vi på grunnlag av kriteriene ikke kan akseptere. Dette er hendelser som må følges opp i form av tiltak. Fortrinnsvis omfatter dette tiltak som retter seg mot årsakene til hendelsen, og på den måten reduserer sannsynligheten for at hendelsen kan inntreffe. Hendelser i matrisens gule områder tiltak bør vurderes Hendelser som befinner seg i det gule området, er hendelser som ikke direkte er en overskridelse av krav eller akseptkriterier, men som krever kontinuerlig fokus på risikostyring. I mange tilfeller er dette hendelser som man ikke kan forhindre, men hvor tiltak bør iverksettes så langt dette er hensiktsmessig ut i fra en kost/nytte-vurdering. Hendelser i matrisens grønne områder akseptabel risiko Hendelser i den grønne sonen i risikomatrisen innebærer akseptabel risiko, dvs. at risikoreduserende tiltak ikke er nødvendig. Dersom risikoen for disse hendelsene kan reduseres ytterligere uten at dette krever betydelig ressursbruk, bør man imidlertid også vurdere å iverksette tiltak også for disse hendelsene Side 12 av 18

13 4 Fareidentifikasjon og sårbarhetsvurdering 4.1 INNLEDENDE FAREKARTLEGGING Nedenfor følger en oversikt over relevante farer for planområdet. Oversikten tar utgangspunkt i DSBs veiledning Samfunnssikkerhet i arealplanleggingen, men tar også for seg forhold som etter faglig skjønn vurderes som relevante for dette analyseobjektet. Fare Vurdering NATURBASERTE FARER: naturlige, stedlige forhold som gjør at arealet kan motstå eller avgrense konsekvensene av uønskede hendelser Rasfare/skredfare (snø, is, stein, leire, jord) Området er ikke vurdert som potensielt utsatt for skred. Området er noe bratt i sørlig del, men vurderes ikke særlig utsatt for jordskred. Det må driftsmessig rettes oppmerksomhet mot denne type områder i forbindelse med perioder med forventet ekstremnedbør. Det må etableres en støttemur mot Mjøsa for driftsveg. Støttemuren etableres for å redusere terrenginngrepene og fyllingene ut mot Mjøsa. Denne forutsettes fundamentert i forhold til gjeldende grunnforhold. Temaet vurderes ikke. Ustabil grunn Flom i vassdrag (herunder isgang) Havnivåstigning (herunder stormflo og bølgeoppskylling) Ekstremvind/ekstremned bør Det er gjennomført egne boringer og grunnundersøkelser i området. Det forutsettes at videre prosjektering hensyn tar resultatene av disse. Temaet vurderes ikke videre her. Planområdet ligger nært Mjøsa, temaet vurderes. Planområdet har ikke beliggenhet som vil gi utfordringer knyttet til fremtidig havnivåstigning. Temaet vurderes ikke. Planområdet er ikke spesielt utsatt for vind som kan forårsake fare for liv og materielle verdier. Forventninger om fremtidens klima viser at det trolig blir mer nedbør i Norge, og da særlig i form av periodevis ekstremnedbør. Dette kan medføre utfordringer knyttet til håndtering av overvann, og det må etableres gode og fremtidsrettede løsninger for håndtering av overvann i området. Temaet vurderes ikke videre her Side 13 av 18

14 Fare Vurdering Skog- / lyngbrann Radon VIRKSOMHETSBASERT FARE Brann/eksplosjon ved industrianlegg Kjemikalieutslipp og annen akutt forurensning Transport av farlig gods Forurensning i grunn Elektromagnetiske felt INFRASTRUKTUR VA-anlegg VA-ledningsnett Trafikksikkerhet Eksisterende kraftforsyning Drikkevannskilder Det er noe skog i området men planområdet vurderes ikke særlig utsatt for skogbrann. Temaet vurderes ikke Planen legger i hovedsak til rette for etablering av jernbanespor, dette er ikke utsatt for radon. Temaet vurderes ikke videre. Det ligger ingen slike industrianlegg i eller i nærheten av planområdet. Temaet vurderes ikke videre her. (Hendelser som kan inntreffe på jernbanen vurderes som eget tema.) Det ligger ikke anlegg som er potensielle kilder til større kjemikalieutslipp eller annen akutt forurensning på eller i umiddelbar nærhet til planområdet. Temaet vurderes ikke videre her. Det kan forekomme hendelser med uhell på jernbanen som medfører akutt forurensning. Dette er håndtert gjennom vurdering av faren Transport av farlig gods. Det er stor godstrafikk på jernbanelinjene og det forventes økt hyppighet av slik transport i årene fremover. Det må forventes at en andel av den transporterte godsmengden er farlig gods. Temaet vurderes. Det er i følge karttema fra Miljødirektoratet ikke registrert forurenset grunn i eller i nærheten av planområdet. Temaet vurderes ikke videre her. Det legges til rette for etablering av tekniske installasjoner som trafo, mv. Temaet vurderes. Det ligger ingen VA-anlegg i eller i nærheten av planområdet. Det forutsettes at eksisterende VA-ledninger hensynstas under anleggsarbeidet. Temaet vurderes ikke videre her. Planforslaget vil ikke generere noen vesentlig endring av trafikkforholdene. Se planbeskrivelse for nærmere beskrivelse. Temaet vurderes ikke videre. Eksisterende kabler og kraftledninger må kartlegges og hensynstas under anleggsarbeidet. Temaet vurderes ikke videre her. Det ligger ikke drikkevannskilder på eller i nærheten av planområdet. Det er registrert grunnvannsbrønner i området, men de ligger utenfor planområdet både for tenkt alternativ for jernbanen og tilkomstveg. Det er registrert grunnvannsressurs i området omtalt i planbeskrivelsen. Temaet vurderes ikke Side 14 av 18

15 Fare Vurdering Fremkommelighet for utrykningskjøretøy I forbindelse med etablering av kryssingssporet skal det etableres en tilkomstveg til området og driftsveg langs med sporet. Disse vil bli utformet på en slik måte at den vil tåle trafikk av tyngre kjøretøy, herunder utrykningsmateriell fra brannvesenet. Det legges opp til at denne veien skal være brøytet om vinteren. Det må gjennom prosjektering legges til rette for å kunne evakuere fra tog. Temaet vurderes ikke ytterligere. SÅRBARE OBJEKTER: anlegg, bygg, natur og kulturområder som er sårbare Helse- og omsorgsinstitusjoner Viktige offentlige bygg Kulturminner Det er ikke slike bygg i eller i nærheten av planområdet. Temaet vurderes ikke. Det er ikke slike bygg i eller i nærheten av planområdet. Temaet vurderes ikke. Det er ikke registrert funn i eller i direkte tilknytning til planområdet. Ved eventuelle arkeologiske funn under arbeid i planområdet skal arbeidet stanses og Fylkeskommunen kontaktes. Temaet vurderes ikke videre her. TILSIKTEDE HANDLINGER: Forhold ved analyseobjektet som gjør det sårbart for tilsiktede handlinger Tilsiktede handlinger ANDRE SPESIELLE HENDELSER FOR PLANOMRÅDET Hendelser ved togfremføring Det er ingen forhold ved analyseobjektet som gjør at det er spesielt utsatt for tilsiktede handlinger. Temaet vurderes ikke. Ved togfremføring kan det oppstå uønskede hendelser som kollisjon tog-tog, avsporing, kollisjon tog-objekt, brann i togsett. Temaet vurderes. 4.2 SÅRBARHETSVURDERING Følgende farer fremsto i fareidentifikasjonen som relevante, og det gjøres en sårbarhetsvurdering av disse: Flom i vassdrag Transport av farlig gods Elektromagnetiske felt Hendelser ved togfremføring Flom i vassdrag Dagens jernbanespor ligger vel 10 meter over Mjøsa, kryssingssporet vil ligge på innsiden av dagens linje og vurderes som lite sårbar over for flom i Mjøsa. Stikkrenner og drensanlegg mv. i området må ha stor nok kapasitet til å håndtere forventet økning i nedbør, dette for å hindre at vann som renner mot Mjøsa fra sidearealer flommer over linjen Side 15 av 18

16 4.2.2 Transport av farlig gods DSB mottar årlig rapporter om hendelser med transport av farlig gods i Norge. I de fleste tilfellene fører en hendelse med farlig gods til lokalt akutt utslipp til grunnen. Andelen hendelser hvor det vil oppstå brann eller eksplosjon er erfaringsmessig svært lav. Det er en høy andel godstrafikk på Dovrebanen og det transporteres følgelig farlig gods på strekningen. På bakgrunn av planområdets lokasjon og objektene som er lokalisert der vurderes som lite sårbart for transport av farlig gods Elektromagnetiske felt Jernbanens kontaktledningsnett gir et elektromagnetisk felt. Det magnetiske feltet i nærheten av jernbanens kontaktledningsnett er lavt og styrken avtar med avstand til jernbanen. Statens strålevern har satt en utredningsgrense for elektromagnetiske felt: " Ved nybygg eller nye anlegg hvor årsgjennomsnittet overskrider 0,4µT". I henhold til krav gitt av Statens strålevern/nve-veiledning datert , som følge av St. prp. nr 66 ( ), skal Jernbaneverket utføre vurderinger i forhold til magnetfelt og helse ( "Langs det planlagte anlegget skal det beskrives hvor mange bygg som får en gjennomsnittlig belastning av magnetfelt over året på minst 0,4 mikrotesla. Med bygg menes her primært boliger, skoler og barnehager." Jernbaneverket oppgir at det for kontaktledning med retur i skinnene, og et strømforbruk på 100A, er en øyeblikksverdi av magnetisk flukstetthet på 0,275 µt i en avstand på 20 meter fra midten av sporet. Området her er lite bebygd og det vurderes at boliger ikke vil være utsatt for elektromagnetiske felt ved denne utbyggingen. Eksponering på togpassasjerer og ansatte om bord er ikke vurdert her. Det er ikke andre høyspentanlegg eller kjente kilder til elektromagnetiske felt i eller i nærheten av planområdet. Planområdet vurderes som lite sårbart overfor dette temaet Hendelser ved togfremføring Videre er det i RAMS analysen (ref 1.5.2) gjort vurderinger i forhold sammenstøt tog-tog/ -objekt, avsporing og personer i sporet. Ved gjennomgang av RAMS-analysen er det ikke identifisert spesielle forhold for dette planområdet. De foreslåtte tiltakene i RAMS-analysen forutsettes vurdert og evt. implementert i forhold til ivaretakelse av sikkerhet ved togfremføring. Området vurderes som lite sårbart overfor hendelser under togfremføring Side 16 av 18

17 5 Konklusjon og oppsummering av tiltak 5.1 KONKLUSJON Planområdet fremstår generelt, med de tiltak som er beskrevet og forutsatt fulgt, som lite sårbart. På bakgrunn av den lave sårbarheten til planområdet er det ikke funnet nødvendig å utføre en risikovurdering av noen hendelser. Det har blitt gjennomført en innledende fareidentifikasjon og sårbarhetsvurdering av de temaer som gjennom fareidentifikasjonen fremsto som relevante. Følgende farer har blitt utredet: Flom i vassdrag Transport av farlig gods Elektromagnetiske felt Hendelser ved togfremføring Det er også, gjennom fareidentifikasjon og sårbarhetsvurdering, identifisert tiltak som det ut fra samfunnssikkerhetshensyn er nødvendig å gjennomføre for å unngå å bygge sårbarhet inn i dette planområdet. Tiltakene er sammenfattet under og må i det videre følges opp gjennom planbestemmelsene. 5.2 OPPSUMMERING AV TILTAK Fare Ustabil grunn Ekstremnedbør Elektromagnetiske felt Fremkommelighet for utrykningskjøretøy Eksisterende kraftforsyning Kulturminner Hendelser under togfremføring Sårbarhets- og risikoreduserende tiltak Prosjektering forutsettes å hensynta resultat av grunnundersøkelser og grunnboringer som er gjennomført. Etablere gode og fremtidsrettede løsninger for håndtering av overvann i planområdet. Det forutsettes at tekniske installasjoner etableres iht. Strålevernets krav til grenseverdi for elektromagnetiske felt. Tilførselsveg og driftsveg må prosjekteres slik at fremkommelighet for utrykningskjøretøy i varetas. Eksisterende kabler og kraftledninger må kartlegges og hensynstas under anleggsarbeidet. Ved eventuelle funn av kulturminner under arbeid i planområdet skal arbeidet stanses og Fylkeskommunen kontaktes. Innføre tiltak identifisert gjennom områdets RAMS-analyse Side 17 av 18

18 Side 18 av 18