Risiko- og sårbarhetsanalyse

Transkript

1 GLT AVFALL IKS Risiko- og sårbarhetsanalyse Reguleringsplan for Dalborgmarka miljøpark

2 J Justert etter ny informasjon om ToAHe KHMe ArD slokkevannkapasitet J Justert etter nye opplysninger ToAHe KHMe J Endelig versjon ToAHe KHMe A For fagkontroll ToAHe KHMe Rev. Dato: Beskrivelse Utarbeidet Fagkontroll Godkjent Dette dokumentet er utarbeidet av Norconsult AS som del av det oppdraget som dokumentet omhandler. Opphavsretten tilhører Norconsult. Dokumentet må bare benyttes til det formål som oppdragsavtalen beskriver, og må ikke kopieres eller gjøres tilgjengelig på annen måte eller i større utstrekning enn formålet tilsier. Norconsult AS Pb. 110, NO-3191 Horten Apotekergaten 14, NO-3187 Horten Side 2 av 20

3 Innhold 1 Innledning Bakgrunn Forutsetninger og avgrensninger Begreper og forkortelser Styrende dokumenter Grunnlagsdokumentasjon 7 2 Om analyseobjektet Beskrivelse av analyseområdet 9 3 Metode Innledning Fareidentifikasjon Sårbarhetsvurdering Risikoanalyse Kategorisering av sannsynlighet og konsekvens Vurdering av risiko Sårbarhets- og risikoreduserende tiltak 12 4 Fareidentifikasjon og sårbarhetsvurdering Innledende farekartlegging Sårbarhetsvurdering Skogbrann Transport av farlig gods Slokkevann for brannvesenet 16 5 Konklusjon og oppsummering av tiltak Konklusjon Oppsummering av tiltak 17 Vedlegg I Risikoanalyse Side 3 av 20

4 Sammendrag Med utgangspunkt i forslag til reguleringsplan for Dalborgmarka miljøpark, er det gjennomført en risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS-analyse). Denne skal etterkomme plan- og bygningslovens krav om ROS-analyser ved all planlegging (jf. 4.3). Planområdet fremstår generelt, med de tiltak som er beskrevet og forutsatt fulgt, som lite sårbart. Det har blitt gjennomført en innledende fareidentifikasjon, og sårbarhetsvurdering av de temaene som gjennom fareidentifikasjonen fremsto som relevante. Følgende farer har blitt utredet: Skogbrann Transport av farlig gods Slokkevann for brannvesenet Det er, gjennom fareidentifikasjon og sårbarhetsvurdering, identifisert tiltak som det ut fra samfunnssikkerhetshensyn er nødvendig å gjennomføre for å unngå å bygge sårbarhet inn i dette planområdet. Tiltakene er: Etablere gode og fremtidsrettede løsninger for håndtering av overvann i planområdet. Utrede mulighet for bruk av fordrøyning i vegetasjonsbelter, og se dette i sammenheng med innholdet i overvannet. Alt anleggsarbeid øker faren for skogbrann i områder med skog. Det er derfor viktig at brannberedskap sikres når det foregår anleggsarbeid. Det vil kunne være fare for selvantenning ved slike anlegg. Det forutsettes at avfallsanleggets utvidelse etableres og driftes etter forskrift om gjenvinning og behandling av avfall, brann- og eksplosjonsvernloven, og annet gjeldende regelverk, herunder tillatelse til mottak, håndtering og deponering av avfall. I anleggsperioden må entreprenør ivareta sikker drift av maskiner og kjøretøy for å unngå hendelser som fører til akutt forurensning. Eksisterende VA-anlegg/ledninger i planområdet må kartlegges og hensynstas under utbyggingen. Eksisterende kabler og kraftledninger må kartlegges og hensynstas under anleggsarbeidet. Det forutsettes at krav gitt i Byggteknisk forskrift (TEK 10) etterkommes når det gjelder fremkommelighet for utrykningskjøretøy og slokkevann for brannvesenet. Tiltak for å øke slokkevannkapasiteten i området må vurderes i samarbeid med brannvesenet. Ved eventuelle funn av kulturminner under arbeid i planområdet skal arbeidet stanses og Fylkeskommunen kontaktes Side 4 av 20

5 1 Innledning 1.1 BAKGRUNN Plan- og bygningsloven stiller krav om gjennomføring av risiko- og sårbarhetsanalyser (ROSanalyser) ved all arealplanlegging, jf. 4.3: "Ved utarbeidelse av planer for utbygging skal planmyndigheten påse at risiko- og sårbarhetsanalyse gjennomføres for planområdet, eller selv foreta en slik analyse. Analysen skal vise alle risiko- og sårbarhetsforhold som har betydning for om arealet er egnet til utbyggingsformål, og eventuelle endringer i slike forhold som følge av planlagt utbygging. Område med fare, risiko eller sårbarhet avmerkes i planen som hensynssone, jf og Planmyndigheten skal i arealplaner vedta slike bestemmelser om utbyggingen i sonen, herunder forbud, som er nødvendig for å avverge skade og tap." Byggteknisk forskrift (TEK 10) gir sikkerhetskrav i forhold til naturfare (TEK ,2,3 og 4), og det er gitt et generelt krav om at byggverk skal utformes og lokaliseres slik at det er tilfredsstillende sikkerhet mot fremtidige naturfarer. Videre stiller NVEs retningslinjer Flaum og skredfare i arealplaner krav om at det ikke skal bygges i utsatte områder. Tilsvarende gir også andre lover og forskrifter krav om sikkerhet mot farer. Blant annet skal man ta hensyn til beregninger om fremtidens klima. Se oversikt i styrende dokumenter i kapittel 1.4. Denne ROS-analysen vurderer og analyserer relevante farer, sårbarheter og risikoforhold ved det aktuelle planområdet, og identifiserer behov for sårbarhets- og risikoreduserende tiltak i forbindelse med fremtidig utvikling av området. Forhold knyttet til forventet fremtidig klima er en integrert del av analysen. 1.2 FORUTSETNINGER OG AVGRENSNINGER Følgende forutsetninger og avgrensninger er gjeldende for denne analysen: ROS-analysen er en overordnet og kvalitativ grovanalyse Den er avgrenset til temaet samfunnssikkerhet slik dette brukes av DSB Analysen omfatter farer for 3. person, ytre miljø og materielle verdier Vurderingene i analysen er basert på foreliggende dokumentasjon om prosjektet Analysen tar kun for seg forhold knyttet til driftsfasen (ferdig løsning) dersom ikke helt spesielle forhold med betydning for anleggsfasen avdekkes Analysen omhandler enkelthendelser, ikke flere uavhengige og sammenfallende hendelser Side 5 av 20

6 1.3 BEGREPER OG FORKORTELSER Tabell 1.3 Begreper og forkortelser Uttrykk Konsekvens Risiko Risikoanalyse Risikoreduserende tiltak Safety Samfunnssikkerhet Sannsynlighet Beskrivelse Mulig følge av en uønsket hendelse. Konsekvenser kan uttrykkes med ord eller som en tallverdi for omfanget av skader på mennesker, miljø eller materielle verdier. Det vil alltid være usikkerhet knyttet til hva som vil bli konsekvensene. Uttrykk for kombinasjonen av sannsynlighet for og konsekvensen av en uønsket hendelse. Systematisk fremgangsmåte for å beskrive og/eller beregne risiko. Risikoanalysen utføres ved kartlegging av uønskede hendelser, deres årsaker, sannsynlighet og konsekvenser. Tiltak som påvirker sannsynligheten foreller konsekvensen av en uønsket hendelse. Risikoreduserende tiltak består av forebyggende tiltak og konsekvensreduserende tiltak. Sikkerhet mot uønskede hendelser som opptrer som følge av en eller flere tilfeldigheter. Evnen samfunnet har til å opprettholde viktige samfunnsfunksjoner, og å ivareta borgernes liv, helse og grunnleggende behov under ulike former for påkjenninger. I hvilken grad det er trolig at en hendelse vil kunne inntreffe. Security Sårbarhet DSB NGU Sikkerhet mot uønskede hendelser som er resultat av overlegg og planlegging. Manglende evne hos et analyseobjekt til å motstå virkninger av en uønsket hendelse, og til å gjenopprette sin opprinnelige tilstand eller funksjon etter hendelsen. Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Norges geologiske undersøkelse NVE Norges vassdrags- og energidirektorat SVV Statens vegvesen 1.4 STYRENDE DOKUMENTER Tabell 1.4 Styrende dokumenter Ref. Tittel Dato Utgiver NS 5814:2008 Krav til 2008 Standard Norge risikovurderinger Side 6 av 20

7 Ref. Tittel Dato Utgiver Forskrift om tekniske krav til byggverk (Byggteknisk forskrift TEK 10). FOR Lov om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven) 2010 Kommunal- og regionaldepartementet 2008 Klima- og miljødepartementet Brann- og eksplosjonsvernloven 2002 Justis- og beredskapsdepartementet Storulykkeforskriften 2005 Justis- og beredskapsdepartementet Forskrift om strålevern og bruk av stråling Samfunnssikkerhet i arealplanlegging Samfunnssikkerhet i plan- og bygningsloven NVEs retningslinjer nr : Flaum og skredfare i arealplaner Retningslinjer for Fylkesmannens bruk av innsigelse i plansaker etter plan- og bygningsloven StrålevernInfo 14:2012 Radon i arealplanlegging Havnivåstigning. Estimater av framtidig havnivåstigning i norske kystkommuner. Revidert utgave Økt sikkerhet og beredskap i vannforsyningen - Veiledning Forskrift om gjenvinning og behandling av avfall 1.5 GRUNNLAGSDOKUMENTASJON Tabell 1.5 Grunnlagsdokumentasjon 2010 Helse- og omsorgsdepartementet 2010 Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap 2011 Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap 2011 Norges vassdrags- og energidirektorat 2010 Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap 2012 Statens strålevern 2009 Klimatilpasning Norge 2009 Mattilsynet, m.fl Klima- og miljødepartementet Ref. Tittel, beskrivelse Dato Utgiver Planbeskrivelse foreløpig Norconsult på vegne av GLT-Avfall IKS GLT-Avfall, Grunnundersøkelser Norges Geotekniske Institutt Veiledning om tekniske krav til byggverk (Publikasjonsnummer HO- 2/2011) 2011 Direktoratet for byggkvalitet Veileder for kartlegging og vurdering av skredfare i arealplaner 2011 Norges vassdrags- og energidirektorat Side 7 av 20

8 Ref. Tittel, beskrivelse Dato Utgiver Veileder for vurdering av områdestabilitet ved utbygging på kvikkleire og andre jordarter med sprøbruddegenskaper Veileder ROS-analyser i arealplanlegging GIS i samfunnssikkerhet og arealplanlegging Håndtering av havnivåstigning i kommunal planlegging 2011 Norges vassdrags- og energidirektorat 2013 Plan- og temadatautvalget i Oslo og Akershus 2011 Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, FM Rogaland, FM Hordaland, FM Sogn og Fjordane, Statens kartverk 2011 Klimatilpasning Norge Åpen trusselvurdering 2014 Politiets sikkerhetstjeneste Fokus Etterretningstjenestens vurdering Offisielle kartdatabaser og statistikk 2014 Etterretningstjenesten Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, Norges vassdragsog energidirektorat, Norges geologiske undersøkelse, Statens vegvesen, Miljødirektoratet, Statens strålevern, Riksantikvaren, Statens kartverk, m.fl Side 8 av 20

9 2 Om analyseobjektet 2.1 BESKRIVELSE AV ANALYSEOMRÅDET Planområdets beliggenhet er vist på kartutsnittet under. Planområdet ligger sør i Gjøvik kommune med rv. 4 og Gjøvikbanen rett vest for planområdet. Totalt er planområdet omtrent 70 daa. Planområdet berører eiendommene gnr/bnr 50/8, 51/21 og 50/30. Formålet med reguleringsarbeidet er å legge til rette for utvidelse av dagens anlegg, samt å endre reguleringsformål i reguleringsplanen for Dalborgmarka avfallsplass. Formålet ønskes endret fra «annet spesialområde avfallsenergianlegg» til «renovasjonsanlegg gjenvinningsstasjon» med tilhørende anlegg Side 9 av 20

10 3 Metode 3.1 INNLEDNING Analysen av risiko for menneskers liv og helse, ytre miljø og materielle verdier følger hovedprinsippene i NS 5814:2008 Krav til risikovurderinger (ref ). Risiko knyttes til uønskede hendelser, dvs. hendelser som i utgangspunktet ikke skal inntreffe. Det er derfor knyttet usikkerhet til både om hendelsen inntreffer (sannsynlighet) og omfanget (konsekvens) av hendelsen dersom den inntreffer. Analysen følger også retningslinjene i DSBs veiledning Samfunnssikkerhet i arealplanlegging (ref ). Det er gjennomført en innledende farekartlegging hvor relevante farer tas med videre til en sårbarhetsvurdering. Farer som vurderes med moderat eller høy sårbarhet, vurderes i en detaljert risikoanalyse i Vedlegg I. Gjennom fareidentifikasjonen, sårbarhetsanalysen og risikovurderingene, vil det bli fremmet tiltak som foreslås implementert. Disse sårbarhets- og risikoreduserende tiltakene oppsummeres i kapittel FAREIDENTIFIKASJON Med fare menes forhold som kan medføre konkrete stedfestede hendelser. En fare er derfor ikke stedfestet og kan representere en gruppe hendelser med likhetstrekk. I kapittel 4.1 gjøres det en systematisk gjennomgang av analyseobjektet i en tabell basert på DSBs veiledning Samfunnssikkerhet i arealplanlegging (ref ) og andre veiledninger utarbeidet av relevante myndigheter. Det benyttes oppdaterte kartdata til fareidentifikasjonen. 3.3 SÅRBARHETSVURDERING De farer som fremstår som relevante gjennom innledende farekartlegging, tas videre til en sårbarhetsvurdering i kapittel 4.2. I denne analysen graderes sårbarhet slik: Svært sårbart Moderat sårbart Lite sårbart Ikke sårbart Det gjennomføres en detaljert risikoanalyse for farer hvor analyseobjektet fremstår som moderat eller svært sårbart. Sårbarhet kan omtales som det motsatte av robusthet, og sårbarhetsbegrepet brukes når en er opptatt av konsekvensene av en inntruffet hendelse Side 10 av 20

11 3.4 RISIKOANALYSE Kategorisering av sannsynlighet og konsekvens De farer som fremstår med forhøyet sårbarhet i kapittel 4.2, tas videre til en detaljert hendelsesbasert risikoanalyse i Vedlegg I. Hvor ofte en uønsket hendelse kan inntreffe, uttrykkes ved hjelp av begrepet sannsynlighet. Konsekvensene er vurdert med hensyn til Liv og helse, Ytre miljø og Materielle verdier. For Materiell verdi inngår også samfunnsverdier, slik som brudd i viktige samfunnsfunksjoner. Tabell Sannsynlighetskategorier Sannsynlighetskategori Beskrivelse (frekvens) 1. Lite sannsynlig Sjeldnere enn en gang hvert 1000 år 2. Moderat sannsynlig Gjennomsnittlig hvert år 3. Sannsynlig Gjennomsnittlig hvert år 4. Meget sannsynlig Gjennomsnittlig hvert 1-10 år 5. Svært sannsynlig Oftere enn en gang per år Tabell Konsekvenskategorier Konsekvenskategori Beskrivelse 1. Svært liten konsekvens 2. Liten konsekvens 3. Middels konsekvens 4. Stor konsekvens 5. Meget stor konsekvens Ingen personskade Ubetydelig miljøskade Materielle skader < kr / ingen skade på eller tap av samfunnsverdier Personskade Lokale* miljøskader Materielle skader kr / ubetydelig skade på eller tap av samfunnsverdier Alvorlig personskade Regional** miljøskade, restitusjonstid inntil 1 år Materielle skader kr / kortvarig skade på eller tap av samfunnsverdier Dødelig skade, en person Regional miljøskade, restitusjonstid inntil 10 år Store materielle skader kr/ skade på eller tap av samfunnsverdier med noe varighet Dødelig skade, flere personer Irreversibel miljøskade Svært store materielle skader > kr / varige skader på eller tap av samfunnsverdier *Med lokale miljøkonsekvenser menes konsekvenser på utslippsområdet eller i umiddelbar nærhet av utslippspunktet. **Regionale konsekvenser omfatter konsekvenser som strekker seg utenfor planområdet Sannsynlighets- og konsekvensvurdering av hendelser er bygget på erfaring (statistikk), trender (f.eks. klima) og faglig skjønn. Dersom farene skred og flom er relevante for planområdet, analyseres disse i henhold til akseptkriterier gitt i TEK 10 og det benyttes egne intervaller for sannsynlighet og konsekvens Side 11 av 20

12 3.4.2 Vurdering av risiko De uønskede hendelsene vurderes i forhold til mulige årsaker, sannsynlighet og konsekvens. Risikoreduserende tiltak vil bli vurdert. I en grovanalyse plasseres uønskede hendelser inn i en risikomatrise gitt av hendelsenes sannsynlighet og konsekvens. Risikomatrisen har 3 soner: GRØNN GUL RØD Akseptabel risiko - risikoreduserende tiltak er ikke nødvendig, men bør vurderes Akseptabel risiko - risikoreduserende tiltak må vurderes Uakseptabel risiko - risikoreduserende tiltak er nødvendig Akseptkriteriene for risiko er gitt av de fargede sonene i risikomatrisen nedenfor. Tabell Risikomatrise KONSEKVENS SANNSYNLIGHET 1. Svært liten 2. Liten 3. Middels 4. Stor 5. Meget stor 5. Svært sannsynlig 4. Meget sannsynlig 3. Sannsynlig 2. Moderat sannsynlig 1. Lite sannsynlig 3.5 SÅRBARHETS- OG RISIKOREDUSERENDE TILTAK Med risikoreduserende tiltak mener vi sannsynlighetsreduserende (forebyggende) eller konsekvensreduserende tiltak (beredskap) som bidrar til å redusere risiko, for eksempel fra rød sone og ned til akseptabel gul eller grønn sone i risikomatrisen. De risikoreduserende tiltakene medfører at klassifisering av risiko for en hendelse forskyves i matrisen. Hendelser i matrisens røde områder risikoreduserende tiltak er nødvendig Hendelser som ligger i det røde området i matrisen, er hendelser (med tilhørende sannsynlighet og konsekvens) vi på grunnlag av kriteriene ikke kan akseptere. Dette er hendelser som må følges opp i form av tiltak. Fortrinnsvis omfatter dette tiltak som retter seg mot årsakene til hendelsen, og på den måten reduserer sannsynligheten for at hendelsen kan inntreffe. Hendelser i matrisens gule områder tiltak bør vurderes Hendelser som befinner seg i det gule området, er hendelser som ikke direkte er en overskridelse av krav eller akseptkriterier, men som krever kontinuerlig fokus på risikostyring. I mange tilfeller er dette hendelser som man ikke kan forhindre, men hvor tiltak bør iverksettes så langt dette er hensiktsmessig ut i fra en kost/nytte-vurdering. Hendelser i matrisens grønne områder akseptabel risiko Hendelser i den grønne sonen i risikomatrisen innebærer akseptabel risiko, dvs. at risikoreduserende tiltak ikke er nødvendig. Dersom risikoen for disse hendelsene kan reduseres ytterligere uten at dette krever betydelig ressursbruk, bør man imidlertid også vurdere å iverksette tiltak også for disse hendelsene Side 12 av 20

13 4 Fareidentifikasjon og sårbarhetsvurdering 4.1 INNLEDENDE FAREKARTLEGGING Nedenfor følger en oversikt over relevante farer for planområdet. Oversikten tar utgangspunkt i DSBs veiledning Samfunnssikkerhet i arealplanleggingen, men tar også for seg forhold som etter faglig skjønn vurderes som relevante for dette analyseobjektet. Fare Vurdering NATURBASERTE FARER: naturlige, stedlige forhold som gjør at arealet kan motstå eller avgrense konsekvensene av uønskede hendelser Rasfare/skredfare (snø, is, stein, leire, jord) Ustabil grunn Flom i vassdrag (herunder isgang) Havnivåstigning (herunder stormflo) Ekstremvind/ekstremnedbør Skog- / lyngbrann Det er ikke kartlagt potensielle skredområder i eller i nærheten av planområdet (aktsomhetskart for skred, NVE). Temaet vurderes ikke videre her. Området består av morenemateriale. NGI har tidligere utført grunnundersøkelser i et mindre område og løsmassene består der av meget fast og kompakt lagret morene (ref ). Ved evt. senere etableringer av bygninger i planområdet forutsettes forskriftsmessig fundamentering og evt. nye grunnundersøkelser. Temaet vurderes ikke videre her. Planområdet er ikke flomutsatt. Temaet vurderes ikke videre her. Planområdet ligger ikke i nærheten av sjø. Temaet vurderes ikke. Planområdet er ikke spesielt utsatt for vind som kan forårsake fare for liv og materielle verdier. Forventninger om fremtidens klima viser at det trolig blir mer nedbør i Norge, og da særlig i form av periodevis ekstremnedbør. Dette kan medføre utfordringer knyttet til håndtering av overvann, og det må etableres gode og fremtidsrettede løsninger for håndtering av overvann i området. Det skal blant annet utredes mulighet for bruk av fordrøyning i vegetasjonsbelter, og dette skal sees i sammenheng med innholdet i overvannet. Det vises for øvrig til planbeskrivelsen for ytterligere beskrivelse av dette. Temaet vurderes ikke videre her. Planområdet ligger inntil et skogområde i øst. Temaet vurderes Side 13 av 20

14 Fare Vurdering Radon VIRKSOMHETSBASERT FARE Brann/eksplosjon ved industrianlegg Kjemikalieutslipp og annen akutt forurensning Transport av farlig gods Forurensning i grunn Elektromagnetiske felt INFRASTRUKTUR VA-anlegg VA-ledningsnett Trafikksikkerhet Eksisterende kraftforsyning Drikkevannskilder Fremkommelighet for utrykningskjøretøy Planområdet er, i følge karttema fra NGU/Statens strålevern, ikke kartlagt med hensyn på aktsomhet for radon. Ved etablering av bygninger med personopphold må dette gjøres i henhold til kravene i Byggteknisk forskrift (TEK 10). Temaet vurderes ikke videre. Det vil kunne være fare for selvantenning ved slike anlegg. Det forutsettes at avfallsanleggets utvidelse etableres og driftes etter forskrift om gjenvinning og behandling av avfall, brann- og eksplosjonsvernloven, og annet gjeldende regelverk, herunder tillatelse til mottak, håndtering og deponering av avfall. Dersom brann allikevel skulle oppstå er det lite bebyggelse i nærheten av anlegget, men kan ved østlig vindretning medføre at giftig røyk når Gjøvikbanen, rv. 4 og fv Temaet vurderes ikke videre her. Det forutsettes at avfallsanleggets utvidelse etableres og driftes etter forskrift om gjenvinning og behandling av avfall og annet gjeldende regelverk. Det vises for øvrig til planbeskrivelsen for ytterligere beskrivelse av hvordan avrenning skal håndteres. Temaet vurderes ikke videre her. Det foretas transport av farlig gods på fv. 110 (Raufossvegen) og Gjøvikbanen vest for planområdet. Det er i følge karttema fra DSB ikke transport av farlig gods på rv. 4. Temaet vurderes. Det er i følge karttema fra Miljødirektoratet ikke registrert forurenset grunn i eller i nærheten av planområdet. Det forutsettes at avfallsanleggets utvidelse etableres og driftes etter forskrift om gjenvinning og behandling av avfall og annet gjeldende regelverk. Det vises for øvrig til planbeskrivelsen for ytterligere beskrivelse av hvordan avrenning skal håndteres. Temaet vurderes ikke videre her. Tiltaket medfører ingen økt eksponering for elektromagnetiske felt. Temaet vurderes ikke. Det forutsettes at eksisterende VA-anlegg/ledninger hensynstas under anleggsarbeidet. Temaet vurderes ikke videre her. Tiltaket kan medvirke til noe økt trafikk til og fra anlegget, men vil ikke påvirke trafikksikkerheten spesielt. Temaet vurderes ikke videre. Det forutsettes at eksisterende linjer og kabler hensynstas under anleggsarbeidet. Temaet vurderes ikke videre her. Det ligger ikke drikkevannskilder i eller i nærheten av planområdet. Temaet vurderes ikke. Byggteknisk forskrift (TEK10: 11-17) setter krav til fremkommelighet for utrykningskjøretøy og det forutsettes at Side 14 av 20

15 Fare Vurdering Slokkevann for brannvesenet disse følges. Temaet vurderes ikke videre her. Byggteknisk forskrift (TEK10) og 15-9, og forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn 4-3 og 5-4 setter krav til slokkevann. Temaet vurderes. SÅRBARE OBJEKTER: anlegg, bygg, natur og kulturområder som er sårbare Sårbare bygg* Kulturminner Det er ikke slike bygg i eller i direkte nærhet til planområdet. Temaet vurderes ikke. Det er ikke registrerte kulturminner i eller i nærheten av planområdet (kilde: Askeladden, Riksantikvaren). Ved eventuelle funn av kulturminner under arbeid i planområdet skal arbeidet stanses og Fylkeskommunen kontaktes. Temaet vurderes ikke videre her. TILSIKTEDE HANDLINGER: Forhold ved analyseobjektet som gjør det sårbart for tilsiktede handlinger Tilsiktede handlinger Det er ingen forhold ved analyseobjektet som gjør at det er utsatt for tilsiktede handlinger. Temaet vurderes ikke. *"Sårbare bygg" samsvarer med datasettet i kartinnsynsløsningen til DSB og omfatter barnehager, lekeplasser, skoler, sykehus, sykehjem, bo- og behandlingssenter, rehabiliteringsinstitusjoner, andre sykehjem/aldershjem og fengsler. 4.2 SÅRBARHETSVURDERING Følgende farer fremsto i fareidentifikasjonen som relevante, og det gjøres en sårbarhetsvurdering av disse: Skogbrann Transport av farlig gods Tilgang til slokkevann I NS 5814:2008 Krav til risikovurderinger er sårbarhet definert på følgende måte: "Manglende evne hos et analyseobjekt til å motstå virkninger av en uønsket hendelse og til å gjenopprette sin opprinnelige tilstand eller funksjon etter hendelsen." I denne analysen graderes sårbarhet slik: Skogbrann Svært sårbart Moderat sårbart Lite sårbart Ikke sårbart Planområdet ligger inntil et skogsområde i øst. Området vurderes som moderat sårbart for skogbrann og det utføres en risikoanalyse, se vedlegg Side 15 av 20

16 4.2.2 Transport av farlig gods I følge karttema fra DSB transporteres det farlig gods i ADR-klassene 1, 2, 3, 4.3, 6.1 og 8 på fv. 110 (Raufossvegen) vest for planområdet, men ikke på rv. 4. Det transporteres også farlig gods på Gjøvikbanen som ligger mellom fv. 110 og planområdets vestre grense. DSB mottar årlig mellom hendelser som inkluderer farlig gods, 44 hendelser i 2012 (DSBs uhellsstatistikk for 2012). Dette tallet omfatter også hendelser med farlig gods på jernbane. Det er rimelig å anta at hendelser med farlig gods vil forekomme hyppigst i de områdene hvor det fraktes mest gods (rundt de store byene og langs hovedtrafikkårene). I de fleste tilfellene fører en hendelse med farlig gods til akutt utslipp til grunnen og til luft. Andelen hendelser hvor det vil oppstå en brann eller eksplosjon er erfaringsmessig svært lav, og med små konsekvenser for liv og helse. Planområdet vurderes med dette å ha liten sårbarhet når det gjelder ulykker med farlig gods Slokkevann for brannvesenet Byggteknisk forskrift (TEK10) og 15-9, og forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn 4-3 og 5-4 setter krav til slokkevann. Det er mottatt følgende informasjon fra Gjøvik kommune om slokkevann i området: Uttakskummen ligger på enden av en DN150 SJK-ledning. Trykklinjen ut fra GLT Avfall IKS ligger på kote 310, dvs. at kummen har et statisk trykk på 37,6 mvs (3,76 bar). Denne stasjonen har 2 stk. Grundfos CR16-60 pumper som hver kan gi i overkant av 5 l/s, dvs. samlet litt over 10 l/s. Max uttak med trykk 3,7 bar er 10,5 l/s. Max uttak med trykk 1,8 bar er 12 l/s. Veiledningen til TEK 10 ( 11-17) sier at slokkevannkapasiteten for utendørs vannforsyning må være: Minst 20 l/s i småhusbebyggelse Minst 50 l/s, fordelt på minst to uttak, i annen bebyggelse Det synes derfor som om slokkevannkapasiteten i området er noe lav og det bør, i samarbeid med brannvesenet, vurderes tiltak for å øke denne. Gitt at det foretas en slik vurdering og at eventuelle tiltak for å øke kapasiteten iverksettes, vurderes sårbarheten til å være liten til moderat Side 16 av 20

17 5 Konklusjon og oppsummering av tiltak 5.1 KONKLUSJON Planområdet fremstår generelt, med de tiltak som er beskrevet og forutsatt fulgt, som lite sårbart. Det har blitt gjennomført en innledende fareidentifikasjon og sårbarhetsvurdering av de temaene som gjennom fareidentifikasjonen fremsto som relevante. Følgende farer har blitt utredet: Skogbrann Transport av farlig gods Slokkevann for brannvesenet Planområdet ble vurdert som moderat sårbart for skogbrann og det ble utført en risikoanalyse, se vedlegg 1. Analysen av skogbrann viste akseptabel risiko, og det er formulert et risikoreduserende tiltak om brannberedskap ved anleggsvirksomhet. Det er også, gjennom fareidentifikasjon og sårbarhetsvurdering, identifisert tiltak som det ut fra samfunnssikkerhetshensyn er nødvendig å gjennomføre for å unngå å bygge sårbarhet inn i dette planområdet. Tiltakene er sammenfattet under og må i det videre følges opp gjennom planbestemmelsene. 5.2 OPPSUMMERING AV TILTAK Fare Ekstremnedbør/ overvannshåndtering Skogbrann Brann/eksplosjon ved industrianlegg Kjemikalieutslipp og annen akutt forurensning VAanlegg/ledningsnett Sårbarhets- og risikoreduserende tiltak Etablere gode og fremtidsrettede løsninger for håndtering av overvann i planområdet. Utrede mulighet for bruk av fordrøyning i vegetasjonsbelter, og se dette i sammenheng med innholdet i overvannet. Alt anleggsarbeid øker faren for skogbrann i områder med skog. Det er derfor viktig at brannberedskap sikres når det foregår anleggsarbeid. Det vil kunne være fare for selvantenning ved slike anlegg. Det forutsettes at avfallsanleggets utvidelse etableres og driftes etter forskrift om gjenvinning og behandling av avfall, brann- og eksplosjonsvernloven, og annet gjeldende regelverk, herunder tillatelse til mottak, håndtering og deponering av avfall. I anleggsperioden må entreprenør ivareta sikker drift av maskiner og kjøretøy for å unngå hendelser som fører til akutt forurensning. Eksisterende VA-anlegg/ledninger i planområdet må kartlegges og hensynstas under utbyggingen Side 17 av 20

18 Fare Eksisterende kraftforsyning Fremkommelighet for utrykningskjøretøy og slokkevann for brannvesenet Kulturminner Sårbarhets- og risikoreduserende tiltak Eksisterende kabler og kraftledninger må kartlegges og hensynstas under anleggsarbeidet. Det forutsettes at krav gitt i Byggteknisk forskrift (TEK 10) etterkommes. Tiltak for å øke slokkevannkapasiteten i området må vurderes av Gjøvik kommune i samarbeid med brannvesenet. Ved eventuelle funn av kulturminner under arbeid i planområdet skal arbeidet stanses og Fylkeskommunen kontaktes Side 18 av 20

19 Vedlegg I Risikoanalyse Side 19 av 20

20 Hendelse - Skogbrann Drøfting av sannsynlighet: Det ligger et skogområde øst for planområdet. Skogbrannstatistikk (DSB) for Gjøvik kommune viser at det har vært 3 branner som har samlet har brent ned 2 dekar skog i perioden Nitti prosent av alle skogbranner er forårsaket av menneskelig aktivitet som uaktsomhet ved bålbrenning, skogsdrift og anleggsvirksomhet, eller ildspåsettelse. Alt anleggsarbeid øker faren for skogbrann i områder med mye skog. Det er derfor viktig at brannberedskap sikres i områder hvor det foregår anleggsarbeid. Det må også i driften av avfallsanlegget tas spesielt hensyn til brannfaren. Gitt disse forholdene, vurderes det som moderat sannsynlig at en skogbrann kan ramme planområdet. Drøfting av konsekvens: Generelle forhold knyttet til konsekvensvurderingen: Området ligger nært flere åpne vann, hvilket gir god tilgang på slokkevann, også ved bruk av helikopter dersom behovet oppstår. Liv og helse: En skogbrann vurderes å ha liten konsekvens for liv og helse for personer som omfattes av tiltaket. Ytre miljø: Ytre miljø vil bli sterkt påvirket av en skogbrann, men konsekvensen vurderes som liten. Biologisk effekt av skogbrann er omdiskutert, mange fageksperter hevder at det har en gunstig effekt på biodiversitet. Materielle verdier: En skogbrann har potensiale til å påføre til dels store tap av produktiv skog, bygninger, kjøretøy, infrastruktur, mv. I tillegg kommer samfunnskostnader til slokkearbeid. Konsekvensen vurderes som middels. Oppsummering: Sannsynlighet Konsekvens Risiko Verdi Liv og helse X X X Ytre miljø X X X Materielle verdier X X X Side 20 av 20