Risiko- og sårbarhetsanalyse

Transkript

1 Fjell kommune Risiko- og sårbarhetsanalyse Områdereguleringsplan for Branndalsåsen, gnr 34, bnr 523, Oppdragsnr.: Dokumentnr.: ROS Versjon: J

2 Oppdragsgiver: Rådgiver: Oppdragsleder: Fagansvarlig: Andre nøkkelpersoner: Fjell kommune Norconsult AS, Apotekergaten 14, NO-3187 Horten Marit Mienna Tore Andre Hermansen Kevin H. Medby J For bruk ToAHe KHMe A Utkast til intern bruk ToAHe Versjon Dato Beskrivelse Utarbeidet Fagkontrollert Godkjent Dette dokumentet er utarbeidet av Norconsult AS som del av det oppdraget som dokumentet omhandler. Opphavsretten tilhører Norconsult. Dokumentet må bare benyttes til det formål som oppdragsavtalen beskriver, og må ikke kopieres eller gjøres tilgjengelig på annen måte eller i større utstrekning enn formålet tilsier Side 2 av 21

3 Sammendrag Med utgangspunkt i forslag til områdereguleringsplan med konsekvensutredning for Branndalsåsen, gnr 34, bnr 523,, er det gjennomført en risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS-analyse). Denne skal etterkomme plan- og bygningslovens krav om ROS-analyser ved all planlegging (jf. 4-3). Planområdet fremstår generelt, med de tiltak som er beskrevet og forutsatt fulgt, som lite sårbart. Det har blitt gjennomført en innledende fareidentifikasjon og sårbarhetsvurdering av de temaene som gjennom fareidentifikasjonen fremsto som relevante. Følgende farer har blitt utredet: Havnivåstigning og stormflo Vind/ekstremnedbør Transport av farlig gods Eksisterende og planlagt kraftforsyning Det er identifisert følgende risikoreduserende tiltak: Det forutsettes forsvarlig fundamentering og om nødvendig geotekniske grunnundersøkelser. Bygninger og infrastruktur må sikres mot havnivåstigning og stormflo opp til 213 cm over NN1954. Gjennomføre skisserte tiltak for å oppnå tilstrekkelig sikkerhet mot vind og håndtering av overvann. Det forutsettes at nødvendige hensyn for å unngå eksponering for elektromagnetiske felt tas, og at planbestemmelsene knyttet til dette ivaretas. I forbindelse med anleggsvirksomhet må det ivaretas sikker drift av maskiner og kjøretøy for å unngå hendelser som fører til akutt forurensning. Det forutsettes tilstrekkelig dimensjonering og sikkerhet ved etablering av nye VA-anlegg og VA-ledningsnett. Gjennomføre skisserte tiltak i kommunens trafikksikkerhetsplan. Gjennomføre tiltak for å øke kapasiteten og ta nødvendige planlagte hensyn til eksisterende og kommende infrastruktur, slik at det etableres en sikker kraftforsyning i området. Byggteknisk forskrift (TEK10) setter krav til fremkommelighet for utrykningskjøretøy, og det forutsettes at dette følges. Byggteknisk forskrift (TEK10) 15-9 og forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn 4-3 og 5-4 setter krav til slokkevann, og det forutsettes at dette følges. Før det gjøres tiltak i sjø må det innhentes tillatelse fra Bergen og Omland Havnevesen og følge planbestemmelsenes føringer for å oppnå sikker ferdsel i sundet Side 3 av 21

4 Innhold Innledning 5 Bakgrunn 5 Forutsetninger og avgrensninger 5 Begreper og forkortelser 6 Styrende dokumenter 6 Grunnlagsdokumentasjon 7 Om analyseobjektet 9 Planlagte tiltak 9 Metode 10 Innledning 10 Fareidentifikasjon 10 Sårbarhetsvurdering 10 Risikoanalyse 10 Kategorisering av sannsynlighet og konsekvens 10 Vurdering av risiko 11 Sårbarhets- og risikoreduserende tiltak 13 Fareidentifikasjon og sårbarhetsvurdering 14 Innledende farekartlegging 14 Sårbarhetsvurdering 16 Havnivåstigning og stormflo 16 Vind/ekstremnedbør 17 Sårbarhetsvurdering Transport av farlig gods 17 Sårbarhetsvurdering Eksisterende og planlagt kraftforsyning 18 Konklusjon og oppsummering av tiltak 19 Konklusjon 19 Oppsummering av tiltak 19 Vedlegg 1 Risikoanalyse Side 4 av 21

5 Innledning Bakgrunn Plan- og bygningsloven stiller krav om gjennomføring av risiko- og sårbarhetsanalyser (ROS-analyser) ved all arealplanlegging, jf. 4.3: "Ved utarbeidelse av planer for utbygging skal planmyndigheten påse at risiko- og sårbarhetsanalyse gjennomføres for planområdet, eller selv foreta en slik analyse. Analysen skal vise alle risiko- og sårbarhetsforhold som har betydning for om arealet er egnet til utbyggingsformål, og eventuelle endringer i slike forhold som følge av planlagt utbygging. Område med fare, risiko eller sårbarhet avmerkes i planen som hensynssone, jf og Planmyndigheten skal i arealplaner vedta slike bestemmelser om utbyggingen i sonen, herunder forbud, som er nødvendig for å avverge skade og tap." Byggteknisk forskrift (TEK 10) gir sikkerhetskrav med tanke på naturfare (TEK til 7-4), og det er gitt et generelt krav om at byggverk skal utformes og lokaliseres slik at det er tilfredsstillende sikkerhet mot fremtidige naturfarer. Videre stiller NVEs retningslinjer «Flaum og skredfare i arealplanar» krav om at det ikke skal bygges i utsatte områder. Tilsvarende gir også andre lover og forskrifter krav om sikkerhet mot farer. Blant annet skal det tas hensyn til beregninger om fremtidens klima. Se oversikt over styrende dokumenter i kapittel 1.4. Denne ROS-analysen vurderer og analyserer relevante farer, sårbarheter og risikoforhold ved det aktuelle planområdet, og identifiserer behov for sårbarhets- og risikoreduserende tiltak i forbindelse med fremtidig utvikling av området. Forhold knyttet til forventet fremtidig klima er en integrert del av analysen. Forutsetninger og avgrensninger Følgende forutsetninger og avgrensninger er gjeldende for denne analysen: ROS-analysen er en overordnet og kvalitativ grovanalyse. Den er avgrenset til temaet samfunnssikkerhet slik dette brukes av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB). Analysen omfatter farer for tredjeperson, ytre miljø og materielle verdier. Vurderingene i analysen er basert på foreliggende dokumentasjon om prosjektet. Analysen tar for seg forhold knyttet til driftsfasen (ferdig løsning), dersom ikke helt spesielle forhold knyttet til anleggsfasen som vil ha betydning for driftsfasen avdekkes. Analysen omhandler enkelthendelser, ikke flere uavhengige og sammenfallende hendelser. Det benyttes risikoakseptkriterier vedtatt av Fjell kommune i denne analysen Side 5 av 21

6 Begreper og forkortelser Tabell 1.3 Begreper og forkortelser Uttrykk Konsekvens Risiko Risikoanalyse Risikoreduserende tiltak Safety Samfunnssikkerhet Sannsynlighet Security Sårbarhet Ekom DSB NGU NVE SVV Beskrivelse Mulig følge av en uønsket hendelse. Konsekvenser kan uttrykkes med ord eller som en tallverdi for omfanget av skader på mennesker, miljø eller materielle verdier. Det vil alltid være usikkerhet knyttet til hva som vil bli konsekvensene. Uttrykk for kombinasjonen av sannsynlighet for og konsekvensen av en uønsket hendelse. Systematisk fremgangsmåte for å beskrive og/eller beregne risiko. Risikoanalysen utføres ved kartlegging av uønskede hendelser, deres årsaker, sannsynlighet og konsekvenser. Tiltak som påvirker sannsynligheten for eller konsekvensen av en uønsket hendelse. Risikoreduserende tiltak består av forebyggende tiltak og konsekvensreduserende tiltak. Sikkerhet mot uønskede hendelser som opptrer som følge av en eller flere tilfeldigheter. Evnen samfunnet har til å opprettholde viktige samfunnsfunksjoner og å ivareta borgernes liv, helse og grunnleggende behov under ulike former for påkjenninger. I hvilken grad det er trolig at en hendelse vil kunne inntreffe. Sikkerhet mot uønskede hendelser som er resultat av overlegg og planlegging. Manglende evne hos et analyseobjekt til å motstå virkninger av en uønsket hendelse, og til å gjenopprette sin opprinnelige tilstand eller funksjon etter hendelsen. Elektronisk kommunikasjon. Med EKOM menes all form for elektronisk kommunikasjon og den infrastrukturen som må være tilstede for at kapasitetskrevende tjenester skal fungere. Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Norges geologiske undersøkelse Norges vassdrags- og energidirektorat Statens vegvesen Styrende dokumenter Tabell 1.4 Styrende dokumenter Ref. Tittel Dato Utgiver NS 5814:2008 Krav til risikovurderinger 2008 Standard Norge Forskrift om tekniske krav til byggverk (Byggteknisk forskrift TEK 10). FOR Kommunal- og regionaldepartementet Side 6 av 21

7 Ref. Tittel Dato Utgiver Lov om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven) 2008 Miljøverndepartementet Brann- og eksplosjonsvernloven 2002 Justis- og beredskapsdepartementet Storulykkeforskriften 2005 Justis- og beredskapsdepartementet Forskrift om strålevern og bruk av stråling 2010 Helse- og omsorgsdepartementet Samfunnssikkerhet i arealplanlegging 2011 Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Samfunnssikkerhet i plan- og bygningsloven 2011 Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap NVEs retningslinjer nr : Flaum og skredfare i arealplanar Retningslinjer for Fylkesmannens bruk av innsigelse i plansaker etter plan og bygningsloven 2014 Norges vassdrags- og energidirektorat 2010 Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap StrålevernInfo 14:2012 Radon i arealplanlegging 2012 Statens strålevern Havnivåstigning og stormflo samfunnssikkerhet i kommunal planlegging 2016 Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Sea Level Change for Norway 2015 Kartverket, Nansensenteret og Bjerknessenteret Økt sikkerhet og beredskap i vannforsyningen - Veiledning 2006 Mattilsynet m.fl Grunnlagsdokumentasjon Tabell 1.5 Grunnlagsdokumentasjon Ref. Tittel, beskrivelse Dato Utgiver Planbeskrivelse foreløpig Norconsult på vegne av Altus Eiendom AS CFD vindanalyse - Bildøy Norconsult på vegne av Altus Eiendom AS Veiledning om tekniske krav til byggverk (Publikasjonsnummer HO-2/2011) NVE-veileder nr : Sikkerhet mot kvikkleireskred. Vurdering av områdestabilitet ved arealplanlegging og utbygging i områder 2011 Direktoratet for byggkvalitet 2014 Norges vassdrags- og energidirektorat Side 7 av 21

8 Ref. Tittel, beskrivelse Dato Utgiver med kvikkleire og andre jordarter med sprøbruddegenskaper NVE-veileder nr : Sikkerhet mot skred i bratt terreng. Kartlegging av skredfare i arealplanlegging og byggesak Norges vassdrags- og energidirektorat Veileder ROS-analyser i arealplanlegging 2013 Plan- og temadatautvalget i Oslo og Akershus GIS i samfunnssikkerhet og arealplanlegging 2011 Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, FM Rogaland, FM Hordaland, FM Sogn og Fjordane, Statens kartverk Håndtering av havnivåstigning i kommunal planlegging 2015 Klimatilpasning Norge Klimahjelperen 2015 Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Forvaltningsstrategi om magnetfelt og helse ved høyspentanlegg 2005 Statens strålevern Åpen trusselvurdering 2016 Politiets sikkerhetstjeneste Fokus Etterretningstjenestens vurdering 2016 Etterretningstjenesten Offisielle kartdatabaser og statistikk Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, Norges vassdrags- og energidirektorat, Norges geologiske undersøkelse, Statens vegvesen, Miljødirektoratet, Statens strålevern, Riksantikvaren, Statens kartverk, m.fl Side 8 av 21

9 Om analyseobjektet Branndalsåsen ligger på Bildøyna mellom rv 555 Skjærgardsvegen og skoleområdet/bildøyhallen, på østsiden mot Straumsundet. Planområdet er ca. 114 daa, og er avgrenset av forslag til ny rv 555 i nord, Straumsundet i øst, eksisterende byggeområde med skoler/bildøyhallen i sør, og tilkomstvegen Straumsmyra i vest. Figur Planområdet Planlagte tiltak Områdereguleringsplanen skal sikre en helhetlig, funksjonell og estetisk utvikling av området og fastsette plangrep for en bymessig bygningsstruktur med areal for variert sentrumsutvikling og rene boligområder. Planområdet er en liten del av Sotra kystby, men området er sentralt for å få en god sammenheng mellom Nordre Bildøy og Straume, og mellom Nordre Bildøy og eksisterende skole/idrettsområde. Det er planlagt en gangbro over Straumsundet. Det vises for øvrig til planbeskrivelsen (ref ) for ytterligere informasjon om planområdet og planlagte tiltak Side 9 av 21

10 Metode Innledning Analysen av risiko for menneskers liv og helse, ytre miljø og materielle verdier følger hovedprinsippene i NS 5814:2008 Krav til risikovurderinger (ref ). Risiko knyttes til uønskede hendelser, dvs. hendelser som i utgangspunktet ikke skal inntreffe. Det er derfor knyttet usikkerhet til både om hendelsen inntreffer (sannsynlighet) og omfanget (konsekvens) av hendelsen dersom den inntreffer. Analysen følger også retningslinjene i DSBs veiledning Samfunnssikkerhet i arealplanlegging (ref ). Det er gjennomført en innledende farekartlegging hvor relevante farer tas med videre til en sårbarhetsvurdering. Farer som vurderes med moderat eller høy sårbarhet, vurderes i en detaljert risikoanalyse i Vedlegg I (dersom det er aktuelt). Gjennom fareidentifikasjonen, sårbarhetsanalysen og risikovurderingene, vil det bli fremmet tiltak som foreslås implementert. Disse sårbarhets- og risikoreduserende tiltakene oppsummeres i kapittel 5.2. Fareidentifikasjon Med fare menes forhold som kan medføre konkrete stedfestede hendelser. En fare er derfor ikke stedfestet og kan representere en gruppe hendelser med likhetstrekk. I kapittel 4.1 gjøres det en systematisk gjennomgang av analyseobjektet i en tabell basert på DSBs veiledning Samfunnssikkerhet i arealplanlegging (ref ) og andre veiledninger utarbeidet av relevante myndigheter. Det benyttes oppdaterte kartgrunnlag til fareidentifikasjonen. Sårbarhetsvurdering De farer som fremstår som relevante gjennom innledende farekartlegging, tas videre til en sårbarhetsvurdering i kapittel 4.2. I denne analysen graderes sårbarhet slik: Svært sårbart Moderat sårbart Lite sårbart Ikke sårbart Det gjennomføres en detaljert risikoanalyse for farer hvor analyseobjektet fremstår som moderat eller svært sårbart. Sårbarhet kan omtales som det motsatte av robusthet, og sårbarhetsbegrepet brukes når en er opptatt av konsekvensene av en inntruffet hendelse. Risikoanalyse Kategorisering av sannsynlighet og konsekvens De farer som fremstår med forhøyet sårbarhet i kapittel 4.2, tas videre til en detaljert hendelsesbasert risikoanalyse i Vedlegg I Side 10 av 21

11 Hvor ofte en uønsket hendelse kan inntreffe, uttrykkes ved hjelp av begrepet sannsynlighet. Konsekvensene er vurdert med hensyn til «Liv og helse», «Ytre miljø» og «Materielle verdier». For «Materiell verdi» inngår også samfunnsverdier, slik som brudd i viktige samfunnsfunksjoner. Tabell Sannsynlighetskategorier Tabell Konsekvenskategorier Sannsynlighets- og konsekvensvurdering av hendelser er bygget på erfaring (statistikk), trender (f.eks. klima) og faglig skjønn. Vurdering av risiko De uønskede hendelsene vurderes i forhold til mulige årsaker, sannsynlighet og konsekvens. Risikoreduserende tiltak vil bli vurdert. I en grovanalyse plasseres uønskede hendelser inn i en Side 11 av 21

12 risikomatrise gitt av hendelsenes sannsynlighet og konsekvens. Det benyttes risikoakseptkriterier vedtatt av Fjell kommune i denne ROS-analysen. Risikomatrisen har 3 soner: Akseptkriteriene for risiko er gitt av de fargede sonene i risikomatrisen nedenfor. Tabell Risikomatriser Side 12 av 21

13 Sårbarhets- og risikoreduserende tiltak Med risikoreduserende tiltak mener vi sannsynlighetsreduserende (forebyggende) eller konsekvensreduserende tiltak (beredskap) som bidrar til å redusere risiko, for eksempel fra rød sone og ned til akseptabel gul eller grønn sone i risikomatrisen. De risikoreduserende tiltakene medfører at klassifisering av risiko for en hendelse forskyves i matrisen. Hendelser i matrisens røde områder risikoreduserende tiltak er nødvendig Hendelser som ligger i det røde området i matrisen, er hendelser (med tilhørende sannsynlighet og konsekvens) vi på grunnlag av kriteriene ikke kan akseptere. Dette er hendelser som må følges opp i form av tiltak. Fortrinnsvis omfatter dette tiltak som retter seg mot årsakene til hendelsen, og på den måten reduserer sannsynligheten for at hendelsen kan inntreffe. Hendelser i matrisens gule områder tiltak bør vurderes Hendelser som befinner seg i det gule området, er hendelser som ikke direkte er en overskridelse av krav eller akseptkriterier, men som krever kontinuerlig fokus på risikostyring. I mange tilfeller er dette hendelser som man ikke kan forhindre, men hvor tiltak bør iverksettes så langt dette er hensiktsmessig ut i fra en kost/nytte-vurdering. Hendelser i matrisens grønne områder akseptabel risiko Hendelser i den grønne sonen i risikomatrisen innebærer akseptabel risiko, dvs. at risiko-reduserende tiltak ikke er nødvendig. Dersom risikoen for disse hendelsene kan reduseres ytterligere uten at dette krever betydelig ressursbruk, bør man imidlertid også vurdere å iverksette tiltak også for disse hendelsene Side 13 av 21

14 Fareidentifikasjon og sårbarhetsvurdering Innledende farekartlegging Nedenfor følger en oversikt over relevante farer for planområdet. Oversikten tar utgangspunkt i DSBs veiledning Samfunnssikkerhet i arealplanleggingen, men tar også for seg forhold som etter faglig skjønn vurderes som relevante for dette analyseobjektet. Fare Vurdering NATURBASERTE FARER: naturlige, stedlige farer som gjør arealet sårbart og utsatt for uønskede hendelser Skredfare (snø, is, stein, leire, jord) Ustabil grunn Flom i vassdrag (herunder isgang) Havnivåstigning (herunder stormflo og bølgeoppskylling) Vind/ekstremnedbør Det er ifølge aktsomhetskart fra NVE/NGU ikke registrerte områder med fare for skred i eller i nærheten av planområdet. Temaet vurderes ikke videre. Løsmassekart fra NGU viser at hele planområdet har «bart fjell, stedvis tynt dekke». Det er ikke utført geotekniske undersøkelser i området. Det forutsettes forsvarlig fundamentering og om nødvendig geotekniske undersøkelser. Temaet vurderes ikke videre her. Det er ingen slike vassdrag som vurderes å kunne gi utfordringer knyttet til flom for planområdet Temaet vurderes ikke videre. Planområdet grenser til sjø. Temaet vurderes. Området er vind- og nedbørutsatt. Temaet vurderes Skog- / lyngbrann Radon VIRKSOMHETSBASERT FARE Brann/eksplosjon ved industrianlegg Kjemikalieutslipp og annen akutt forurensning Det er begrenset vegetasjon i planområdet og vurderes ikke spesielt utsatt for dette. Temaet vurderes ikke videre. Planområdet er kartlagt med moderat til lav aktsomhet mot radon (aktsomhetskart fra NGU/Statens strålevern). Det forutsettes gjennomføring av tiltak som gir sikkerhet mot radon i henhold til TEK 10 da det skal oppføres bygninger for personopphold. Temaet vurderes ikke videre. Det ligger ingen slike industrianlegg i eller i nærheten av planområdet. Det er heller ikke planlagt for slik virksomhet i denne planen. Temaet vurderes ikke videre her. Det ligger ikke anlegg som er potensielle kilder til større kjemikalieutslipp eller annen akutt forurensning innenfor eller i umiddelbar nærhet til planområdet. Denne områdereguleringsplanen åpner heller ikke for etablering av slike virksomheter. I anleggsfasen må det ivaretas sikker drift av maskiner og kjøretøy for å unngå hendelser som fører til akutt forurensning. Temaet vurderes ikke videre her. Transport av farlig gods Det foretas, ifølge karttema fra DSB, transport av farlig gods på rv 555 nord for planområdet. Temaet vurderes. Forurensning i grunn Det har ikke vært virksomhet innenfor planområdet som tilsier at det skal være grunnforurensning av betydning. Det er heller ikke kartlagt slik forurensning (miljostatus.no). Temaet vurderes ikke videre her Side 14 av 21

15 Fare Elektromagnetiske felt INFRASTRUKTUR VA-anlegg VA-ledningsnett Vurdering Før bygging i felt B8 skal høyspenttraseen gjennom området legges i jordkabel. Det er ikke tillat å bygge i byggeforbudssonen som er 15 m fra senter 132 kv linja og 7,5 m fra senter 22 kv linja. Det er ikke tillat å etablere nye boliger, barnehage/skoler eller lekeplasser innenfor faresona. Temaet vurderes ikke videre her. Det eksisterer ikke VA infrastruktur i planområdet i dag. Det skal blant annet etableres pumpestasjon for avløp. Det forutsettes tilstrekkelig dimensjonering og sikkerhet ved etablering av nytt anlegg. Temaet vurderes ikke videre her. Trafikkforhold Planområdet har ingen adkomstvei i dag. Det grenser til rv 555 Skjergardsvegen ved Bildøykrysset. Plan for Sotrasambandet, rv 555 Fastlandssambandet Kolltveit Knarrevik (Bergen grense) er nylig vedtatt og hovedvei med kryss skal bygges om. Plan for trafikksikkerhet /20 (Kommunedelplan for trafikksikring /2020) er vedtatt og peker på følgende utfordringer: Sammenhengende sykkelvegnett over Bildøyna. Dette blir ivaretatt gjennom bygging av ny rv 555. Bildøyvegen fra kryss Sartorvegen til Bildøyna over Straumsundet bru mangler tilbud til gående og syklende. Strekningen fra Sartorvegen til Straume sjøfront blir utbedra i forbindelse med utbygging av Straume sjøfront. Trafikksikkerhetsplanen har en handlingsplan der g/s-veg langs Bildøyvegen er prioritert. Temaet vurderes ikke videre her. Eksisterende og planlagt kraftforsyning Temaet vurderes. Drikkevannskilder Fremkommelighet for utrykningskjøretøy Slokkevann for brannvesenet Det er ligger ikke drikkevannskilder i eller i nærheten av planområdet. (GRANADA, Nasjonal grunnvannsdatabase). Temaet vurderes ikke. Byggteknisk forskrift (TEK10) setter krav til fremkommelighet for utrykningskjøretøy, og det forutsettes at dette følges. Temaet vurderes ikke videre her. Byggteknisk forskrift (TEK10) 15-9 og forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn 4-3 og 5-4 setter krav til slokkevann. Kapasitet for vann til brannslokking er oppgitt til å tilfredsstille kravene i TEK10 for bebyggelse utover småhus (mer enn 50 l/s via to tappepunkter). Temaet vurderes ikke videre her. SÅRBARE OBJEKTER: Anlegg, bygg, natur og kulturområder som er sårbare Sårbare bygg* Kulturminner Det ligger et område med skoler og barnehage sør for planområdet. Det forutsettes at disse hensynstas i utbyggingsfasen. Temaet vurderes ikke videre. Det er utarbeidet konsekvensutredning for kulturminne og kulturmiljø både i forbindelse med KDP Sotrasambandet, og i forbindelse med KDP for Bildøyna. Hele planområdet inngår i disse utredningene. Se planbeskrivelsen for ytterligere informasjon. Temaet vurderes ikke videre. TILSIKTEDE HANDLINGER: Forhold ved analyseobjektet som gjør det sårbart for tilsiktede handlinger Side 15 av 21

16 Fare Tilsiktede handlinger ANDRE FORHOLD Tiltak i sjø Vurdering Det er ingen forhold ved analyseobjektet som gjør at det er spesielt utsatt for tilsiktede handlinger. Temaet vurderes ikke videre. Før det gjøres tiltak i sjø må det innhentes tillatelse fra Bergen og Omland Havnevesen. Planbestemmelsene gir føringer for hvilke tiltak som er tillatt slik at ferdsel i sundet ikke hindres. Eventuell sprenging/mudring til sjøkart kote -2.2, som er tillatt for å utvide farleden forutsettes utført etter gjeldende regelverk. Temaet vurderes ikke videre. *"Sårbare bygg" samsvarer med datasettet i kartinnsynsløsningen til DSB og omfatter barnehager, lekeplasser, skoler, sykehus, sykehjem, bo- og behandlingssenter, rehabiliteringsinstitusjoner, andre sykehjem/aldershjem og fengsler. Sårbarhetsvurdering Følgende uønskede hendelser fremsto i fareidentifikasjonen som relevante, og det gjøres en sårbarhetsvurdering av disse: Havnivåstigning og stormflo Vind/ekstremnedbør Transport av farlig gods Eksisterende og planlagt kraftforsyning Havnivåstigning og stormflo DSB-veiledningen Havnivåstigning og stormflo - samfunnssikkerhet i kommunal planlegging (ref ) sier følgende om hvilke tall for klimaframskrivning som skal benyttes i arealplanlegging: I tråd med Stortingsmeldingen (Meld. St ), anbefaler Miljødirektoratet i samråd med Norsk klimaservicesenter og Kartverket at klimaframskrivinger for den høyeste utslippsbanens middelverdi (RCP8.5, tabell A.2.3) i rapporten Sea level change for Norway past and present observations and projections to 2100 skal legges til grunn i planleggingen. I denne vurderingen legges dermed tallene fra RCP8.5 for årene (ref ) og framskrivningenes øvre del (95-persentilen) som klimapåslag. Ved å bruke 95-persentilen i stedet for middelverdien tas det i større grad høyde for usikkerheten knyttet til både havnivåstigningsberegningene og stormflotallene. Vi legger akseptkriteriene for sikkerhetsklasse F2 (200-års returnivå) i TEK10 til grunn og leser ut følgende høydenivå som bygninger (med personopphold) skal sikres mot: For Fjell kommune vil beregningen bli: 138 cm (middelverdi) for 200 års returnivp + 72 cm havnivåstigning (95-persentilen/klimapåslag) +3 cm (kartgrunnlag NN1954, målepunkt Bergen) = 213 cm. Ut i fra illustrasjonsplanen (tegningsnummer 0-01, datert ) er det ingen bygg som er planlagt å ligge lavere enn ca. kote +9 og laveste høyde på infrastruktur på kote +3. Gitt at bygninger og infrastruktur sikres mot havnivåstigning og stormflo opp til 213 cm over NN1954 vurderes planområdet som lite sårbart for dette temaet Side 16 av 21

17 Vind/ekstremnedbør Planområdet vurderes totalt til å ha en klimasårbarhet noe over middels etter en vurdering av både sosial (befolkningens sosiale sammensetning) og fysisk sårbarhet (miljostatus). Vindrelatert komfort og sikkerhet er beregnet og analysert for nybygg på Bildøy i Fjell kommune, ref Vindkomfort og vindsikkerhet er evaluert i planområdet både på bakken og på tak basert på kjente internasjonale vindkriteria. Her følger utdrag fra konklusjonen. Når man ser på sikkerhet på bakken så er det også disse stedene i nordlig ende som vil bli problematiske. Her vil det oppstå farlige vindforhold når det blåser kraftig. Lengre inne på planområdet er sikkerheten god (i tråd med den stort sett gode vindkomforten), utenom tre steder med en noe redusert sikkerhet der det oppstår en begrenset fare for de som er spesielt sårbare. I tillegg viser resultatene at takene på byggene er generelt sett vindutsatte og at det kan oppstå både uakseptabel komfort og fare på fremtidige takterrasser. Det er foreslått tiltak i rapporten (ref.1.5.2) som forutsettes gjennomført der det kan oppstå farlige vindforhold: Alle fremtidige takterrasser bør skjermes ved bruk av vindskjerming langs terrassenes eksponerte kanter. Nøyaktig høyde på skjermer må vurderes nærmere, men f.eks. glassskjermer med en høyde på 1,5 m er antatt som et fornuftig utgangspunkt. Planområdet er i et område som er vurdert å ha en prosentvis endring i normal årsnedbør fra normalperioden til på 20-25% (miljostatus.no). Forventninger om periodevis ekstremnedbør krever lokale og gode løsninger for håndtering av overvann, og det er planlagt flere tiltak for å sikre dette, jf. planbeskrivelsen (ref ) Forutsatt at det gjennomføres skisserte tiltak for å oppnå tilstrekkelig sikkerhet mot vind og håndtering av overvann, vurderes planområdet som lite til moderat sårbart for dette temaet. Sårbarhetsvurdering Transport av farlig gods Det transporteres farlig gods på rv 555 tett på (ca m) planområdets nordlige avgrensning. I følge DSBs database er total mengde farlig stoff (tonn eller m 3 ): 79056,53. DSB mottar årlig mellom hendelser som inkluderer farlig gods, 44 hendelser i 2014 (DSBs uhellsstatistikk for 2014). Dette tallet omfatter også hendelser med farlig gods på jernbane. Det er rimelig å anta at hendelser med farlig gods vil forekomme hyppigst i de områdene hvor det fraktes mest gods (rundt de store byene og langs hovedtrafikkårene). I de fleste tilfellene fører en hendelse Side 17 av 21

18 med farlig gods til akutt utslipp til grunnen og til luft. Andelen hendelser hvor det vil oppstå en brann eller eksplosjon er erfaringsmessig svært lav, og med små konsekvenser for liv og helse. Basert på den korte avstanden fra rv 555 til planområdet vurderes planområdet som moderat sårbart for faretemaet, og det gjøres en risikoanalyse i vedlegg 1. Sårbarhetsvurdering Eksisterende og planlagt kraftforsyning Det er tre eksisterende kraftledninger som krysser Straumsundet og planområdet: 132 kv ledning Litlesotra Hammersland 22 kv dobbeltkurs Litlesotra - Bildøybakken 22 kv ledning som avgreines mot nord. I forbindelse med Veidekkes utbygging av Straume sjøfront på andre siden av sundet er de eksisterende ledningene i østre del av planområdet lagt i bakken. Se planbeskrivelsen for kart over disse. BKK opplyser at eksisterende distribusjonsanlegg sannsynligvis ikke er tilstrekkelig til å forsyne nye bygg. Det forutsettes gjennomføring av nødvendige tiltak for å øke kapasiteten. Før bygging i felt B8 skal høyspenttraseen gjennom området legges i jordkabel. Det er ikke tillat å bygge i byggeforbudssonen som er 15 m fra senter 132 kv linja og 7,5 m fra senter 22 kv linja. Det er ikke tillate å etablere nye boliger, barnehage/skoler eller lekeplasser innenfor faresona. Det er heller ikke tillat med fylling av masser eller beplanting som kan være til hinder for framtidig vedlikehold av kabelanlegget. Forutsatt at nødvendige tiltak for å øke kapasiteten, og nevnte hensyn til eksisterende og kommende kraftforsyning tas, så vurderes planområdet å være lite sårbart for dette temaet Side 18 av 21

19 Konklusjon og oppsummering av tiltak Konklusjon Planområdet fremstår generelt, med de tiltak som er beskrevet og forutsatt fulgt, som lite sårbart. Det har blitt gjennomført en innledende fareidentifikasjon og sårbarhetsvurdering av de temaer som gjennom fareidentifikasjonen fremsto som relevante. Følgende farer har blitt utredet: Havnivåstigning og stormflo Vind/ekstremnedbør Transport av farlig gods Eksisterende og planlagt kraftforsyning Av disse fremsto planområdet som moderat sårbart for transport av farlig gods, og det ble derfor utført en risikoanalyse. Analysen av farlig gods viste akseptabel risiko. Det er gjennom fareidentifikasjon og sårbarhetsvurdering, identifisert tiltak som det ut fra samfunnssikkerhetshensyn er nødvendig å gjennomføre for å unngå å bygge sårbarhet inn i dette planområdet. Tiltakene er sammenfattet nedenfor og må følges opp i det videre planarbeidet. Oppsummering av tiltak Fare Ustabil grunn Havnivåstigning (herunder stormflo og bølgeoppskylling) Vind/ekstremnedbør Elektromagnetiske felt Kjemikalieutslipp og annen akutt forurensning VA-anlegg VA-ledningsnett Trafikkforhold Sårbarhets- og risikoreduserende tiltak Det forutsettes forsvarlig fundamentering og om nødvendig geotekniske grunnundersøkelser. Bygninger og infrastruktur må sikres mot havnivåstigning og stormflo opp til 213 cm over NN1954. Gjennomføre skisserte tiltak for å oppnå tilstrekkelig sikkerhet mot vind og håndtering av overvann. Det forutsettes at nødvendige hensyn for å unngå eksponering for elektromagnetiske felt tas, og at planbestemmelsene knyttet til dette ivaretas. I forbindelse med anleggsvirksomhet må det ivaretas sikker drift av maskiner og kjøretøy for å unngå hendelser som fører til akutt forurensning. Det forutsettes tilstrekkelig dimensjonering og sikkerhet ved etablering av nye anlegg/nytt ledningsnett. Gjennomføre skisserte tiltak i kommunens trafikksikkerhetsplan. Eksisterende og planlagt kraftforsyning Fremkommelighet for utrykningskjøretøy Gjennomføre tiltak for å øke kapasiteten og ta nødvendige planlagte hensyn til eksisterende og kommende infrastruktur, slik at det etableres en sikker kraftforsyning i området. Byggteknisk forskrift (TEK10) setter krav til fremkommelighet for utrykningskjøretøy, og det forutsettes at dette følges Side 19 av 21

20 Slokkevann for brannvesenet Tiltak i sjø Byggteknisk forskrift (TEK10) 15-9 og forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn 4-3 og 5-4 setter krav til slokkevann, og det forutsettes at dette følges. Før det gjøres tiltak i sjø må det innhentes tillatelse fra Bergen og Omland Havnevesen og følge planbestemmelsenes føringer for å oppnå sikker ferdsel i sundet Side 20 av 21

21 Vedlegg 1 Risikoanalyse Hendelse 1 Transport av farlig gods Drøfting av sannsynlighet: Det transporteres farlig gods på rv 555 tett på (ca m) planområdets nordlige avgrensning. I følge DSBs database er total mengde farlig stoff (tonn eller m3): 79056,53. En slik ulykke vil i de fleste tilfeller medføre akutt utslipp til grunnen eller til luft og gir lokale miljøskader. Dette vil i svært liten grad påvirke planområdet. Erfaringsmessig er andelen av ulykker med farlig gods der det oppstår brann eller eksplosjon svært lav. Det vurderes som sannsynlig at en ulykke med farlig gods som rammer planområdet. Drøfting av konsekvens: Liv og helse: Andelen hendelser hvor det vil oppstå en brann eller eksplosjon er erfaringsmessig svært lav, og med begrensede konsekvenser for liv og helse. Ulykker med farlig gods som gir akutt utslipp til grunnen eller til luft anses å medføre mindre konsekvenser for liv og helse. Konsekvens for personer som befinner seg i planområdet ved ulykker med farlig gods anses å ha en viss fare. Ytre miljø: I de fleste tilfellene fører en hendelse med farlig gods til lokalt akutt utslipp til grunnen og til luft, og vurderes i liten grad å påvirke det ytre miljøet. Samlet vurderes dette å ha liten konsekvens for planområdets ytre miljø. Materielle verdier: Det vurderes at det vil være en viss fare for materielle verdier i planområdet gitt en hendelse med farlig gods i nærheten av dette. Oppsummering: Sannsynlighet Konsekvens Risiko Verdi Sa1 Sa2 Sa3 Sa4 Sa5 Sa6 K1 K2 K3 K4 K5 K6 Liv og helse X X X Ytre miljø X X X Materielle verdier X X X Det er, utover ordinær beredskap hos nødetatene, ikke identifisert relevante risikoreduserende tiltak knyttet til hendelser med transport av farlig gods ut i fra et kost/nytte-perspektiv Side 21 av 21