Risiko- og sårbarhetsanalyse

Transkript

1 Askim kommune Risiko- og sårbarhetsanalyse Områderegulering for næringsområde nord for Eidsbergveien og vest for Tømmeråsveien, gnr/bnr 46/1, 60/2 m.fl. Oppdragsnr.: Dokumentnr.: ROS Versjon: J

2 Oppdragsgiver: Rådgiver: Oppdragsleder: Fagansvarlig: Andre nøkkelpersoner: Askim kommune Norconsult AS, Apotekergaten 14, NO-3187 Horten Marius Sandli Ødegaard Tore Andre Hermansen Kevin H. Medby J For bruk ToAHe KHMe A Utkast til intern bruk ToAHe Versjon Dato Beskrivelse Utarbeidet Fagkontrollert Godkjent Dette dokumentet er utarbeidet av Norconsult AS som del av det oppdraget som dokumentet omhandler. Opphavsretten tilhører Norconsult. Dokumentet må bare benyttes til det formål som oppdragsavtalen beskriver, og må ikke kopieres eller gjøres tilgjengelig på annen måte eller i større utstrekning enn formålet tilsier Side 2 av 19

3 Sammendrag Med utgangspunkt i forslag til områderegulering for næringsområde nord for Eidsbergveien og vest for Tømmeråsveien, gnr/bnr 46/1, 60/2 m.fl. er det gjennomført en risiko- og sårbarhetsanalyse (ROSanalyse). Denne skal etterkomme plan- og bygningslovens krav om ROS-analyser ved all planlegging (jf. 4-3). Det har blitt gjennomført en innledende fareidentifikasjon og sårbarhetsvurdering av de temaer som gjennom fareidentifikasjonen fremsto som relevante. Følgende farer har blitt utredet: Skredfare og ustabil grunn Skogbrann Transport av farlig gods Av disse fremsto planområdet som moderat sårbart for transport av farlig gods, og det ble derfor utført en risikoanalyse. Denne analysen viste at hendelsen er vurdert til å ha akseptabel risiko hvor tiltak må vurderes. Det er imidlertid ingen hensiktsmessige risikoreduserende tiltak som kan fremmes ut i fra en kost-/nyttevurdering, utover å ha en forsvarlig beredskap hos nødetatene. Det er, gjennom fareidentifikasjon og sårbarhetsvurdering, identifisert tiltak som det ut fra samfunnssikkerhetshensyn er nødvendig å gjennomføre for å unngå å bygge sårbarhet inn i dette planområdet. Tiltakene er sammenfattet nedenfor og må følges opp i det videre planarbeidet. Det er identifisert følgende risikoreduserende tiltak: Det forutsettes utføring av supplerende grunnundersøkelser og at stabilitet ivaretas som beskrevet i geotekniske rapporter (ref , og 1.5.5) Det må etableres gode og fremtidsrettede løsninger for håndtering av overvann og drenering i området, ref Sikre god skogbrannberedskap i forbindelse med anleggsarbeid. Eksisterende VA-ledninger og elektriske kabler og ledninger må kartlegges og hensynstas under anleggsarbeidet. Det bør som et trafikksikkerhetstiltak vurderes å senke fartsgrensen fra 70 km/t til 60 km/t på den aktuelle strekningen på Eidsbergveien i tilknytning til planområdet. Etterkomme krav til fremkommelighet for utrykningskjøretøy (TEK ). Etterkomme krav til slokkevann for brannvesenet (TEK ) Side 3 av 19

4 Innhold Innledning 5 Bakgrunn 5 Forutsetninger og avgrensninger 5 Begreper og forkortelser 6 Styrende dokumenter 6 Grunnlagsdokumentasjon 7 Om analyseobjektet 9 Beskrivelse av analyseområdet 9 Metode 10 Innledning 10 Fareidentifikasjon 10 Risikoanalyse 11 Kategorisering av sannsynlighet og konsekvens 11 Vurdering av risiko 12 Sårbarhets- og risikoreduserende tiltak 12 Fareidentifikasjon og sårbarhetsvurdering 13 Innledende farekartlegging 13 Vurdering av usikkerhet 14 Sårbarhetsvurdering 15 Sårbarhetsvurdering skredfare og ustabil grunn 15 Sårbarhetsvurdering skogbrann 16 Sårbarhetsvurdering transport av farlig gods 16 Sårbarhetsvurdering trafikkforhold 16 Konklusjon og oppsummering av tiltak 18 Konklusjon 18 Oppsummering av tiltak 18 Vedlegg 1 Risikoanalyse Side 4 av 19

5 Innledning Bakgrunn Plan- og bygningsloven stiller krav om gjennomføring av risiko- og sårbarhetsanalyser (ROS-analyser) ved all arealplanlegging, jf. 4.3: "Ved utarbeidelse av planer for utbygging skal planmyndigheten påse at risiko- og sårbarhetsanalyse gjennomføres for planområdet, eller selv foreta en slik analyse. Analysen skal vise alle risiko- og sårbarhetsforhold som har betydning for om arealet er egnet til utbyggingsformål, og eventuelle endringer i slike forhold som følge av planlagt utbygging. Område med fare, risiko eller sårbarhet avmerkes i planen som hensynssone, jf og Planmyndigheten skal i arealplaner vedta slike bestemmelser om utbyggingen i sonen, herunder forbud, som er nødvendig for å avverge skade og tap." Byggteknisk forskrift (TEK 17) gir sikkerhetskrav til naturpåkjenninger (TEK til 7-4), og det er gitt et generelt krav om at byggverk skal utformes og lokaliseres slik at det er tilfredsstillende sikkerhet mot fremtidige naturpåkjenninger. Videre stiller NVEs retningslinjer «Flaum og skredfare i arealplanar» (rev. 2014) krav om at det ikke skal bygges i utsatte områder. Tilsvarende gir også andre lover og forskrifter krav om sikkerhet mot farer. Blant annet skal det tas hensyn til beregninger om fremtidens klima. Se oversikt over styrende dokumenter i kapittel 1.4. Denne ROS-analysen vurderer og analyserer relevante farer, sårbarheter og risikoforhold ved det aktuelle planområdet, og identifiserer behov for sårbarhets- og risikoreduserende tiltak i forbindelse med fremtidig utvikling av området. Forhold knyttet til forventet fremtidig klima er en integrert del av analysen. Forutsetninger og avgrensninger Følgende forutsetninger og avgrensninger er gjeldende for denne analysen: ROS-analysen er en overordnet og kvalitativ grovanalyse. Den er avgrenset til temaet samfunnssikkerhet slik dette brukes av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB). Analysen omfatter farer for tredjeperson og tap av stabilitet og materielle verdier. Vurderingene i analysen er basert på foreliggende dokumentasjon om prosjektet. Analysen tar for seg forhold knyttet til driftsfasen (ferdig løsning), dersom ikke helt spesielle forhold knyttet til anleggsfasen som vil ha betydning for driftsfasen avdekkes. Analysen omhandler enkelthendelser, ikke flere uavhengige og sammenfallende hendelser Side 5 av 19

6 Begreper og forkortelser Tabell 1.3 Begreper og forkortelser Uttrykk Konsekvens Risiko Risikoanalyse Risikoreduserende tiltak Safety Samfunnssikkerhet Sannsynlighet Security Sårbarhet Ekom DSB NGU NVE SVV Beskrivelse Mulig følge av en uønsket hendelse. Konsekvenser kan uttrykkes med ord eller som en tallverdi for omfanget av skader på mennesker, tap av stabilitet og/eller materielle verdier. Det vil alltid være usikkerhet knyttet til hva som vil bli konsekvensene. Uttrykk for kombinasjonen av sannsynlighet for og konsekvensen av en uønsket hendelse. Systematisk fremgangsmåte for å beskrive og/eller beregne risiko. Risikoanalysen utføres ved kartlegging av uønskede hendelser, deres årsaker, sannsynlighet og konsekvenser. Tiltak som påvirker sannsynligheten for eller konsekvensen av en uønsket hendelse. Risikoreduserende tiltak består av forebyggende tiltak og konsekvensreduserende tiltak. Sikkerhet mot uønskede hendelser som opptrer som følge av en eller flere tilfeldigheter. Evnen samfunnet har til å opprettholde viktige samfunnsfunksjoner og å ivareta borgernes liv, helse og grunnleggende behov under ulike former for påkjenninger. I hvilken grad det er trolig at en hendelse vil kunne inntreffe. Sikkerhet mot uønskede hendelser som er resultat av overlegg og planlegging. Manglende evne hos et analyseobjekt til å motstå virkninger av en uønsket hendelse, og til å gjenopprette sin opprinnelige tilstand eller funksjon etter hendelsen. Elektronisk kommunikasjon. Med EKOM menes all form for elektronisk kommunikasjon og den infrastrukturen som må være tilstede for at kapasitetskrevende tjenester skal fungere. Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Norges geologiske undersøkelse Norges vassdrags- og energidirektorat Statens vegvesen Styrende dokumenter Tabell 1.4 Styrende dokumenter Ref. Tittel Dato Utgiver NS 5814:2008 Krav til risikovurderinger 2008 Standard Norge Lov om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven) 2008 Kommunal- og moderniseringsdepartementet Side 6 av 19

7 Ref. Tittel Dato Utgiver Forskrift om tekniske krav til byggverk (Byggteknisk forskrift TEK 17). FOR Kommunal- og moderniseringsdepartementet Veiledning om tekniske krav til byggverk 2017 Direktoratet for byggkvalitet Brann- og eksplosjonsvernloven 2002 Justis- og beredskapsdepartementet Storulykkeforskriften 2016 Justis- og beredskapsdepartementet Forskrift om strålevern og bruk av stråling 2016 Helse- og omsorgsdepartementet Samfunnssikkerhet i kommunens arealplanlegging 2017 Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Samfunnssikkerhet i plan- og bygningsloven 2011 Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap NVEs retningslinjer nr : Flaum og skredfare i arealplanar, revidert 22. mai Retningslinjer for Fylkesmannens bruk av innsigelse i plansaker etter plan- og bygningsloven 2014 Norges vassdrags- og energidirektorat 2010 Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Grunnlagsdokumentasjon Tabell 1.5 Grunnlagsdokumentasjon Ref. Tittel, beskrivelse Dato Utgiver Planbeskrivelse foreløpig Norconsult på vegne av Askim kommune Eidsbergveien-Tømmeråsveien mulighetsstudie Utgave: Notat Uavhengig kvalitetssikring av skredfarevurdering ( RIG-RAP-001 og RIG-RAP-002) Rapport - Skredfarevurdering for reguleringsplan Næringsområde ved Eidsbergveien og Tømmeråsveien ( RIG RAP 002, rev 01) Notat Gjennomgang av revidert rapport ( RIG-RAP-002, rev. 01) NVE-veileder nr : Sikkerhet mot kvikkleireskred. Vurdering av områdestabilitet ved arealplanlegging og utbygging i områder med Asplan Viak på vegne av Askim kommune Norconsult på vegne av Askim kommune Multiconsult på vegne av Askim kommune Norconsult på vegne av Askim kommune 2014 Norges vassdrags- og energidirektorat Side 7 av 19

8 Ref. Tittel, beskrivelse Dato Utgiver kvikkleire og andre jordarter med sprøbruddegenskaper NVE-veileder nr : Sikkerhet mot skred i bratt terreng. Kartlegging av skredfare i arealplanlegging og byggesak Norges vassdrags- og energidirektorat Veileder ROS-analyser i arealplanlegging 2013 Plan- og temadatautvalget i Oslo og Akershus StrålevernInfo 14:2012 Radon i arealplanlegging 2012 Statens strålevern Forvaltningsstrategi om magnetfelt og helse ved høyspentanlegg 2005 Statens strålevern Havnivåstigning og stormflo samfunnssikkerhet i kommunal planlegging 2016 Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Sea Level Change for Norway 2015 Kartverket, Nansensenteret og Bjerknessenteret Håndtering av havnivåstigning i kommunal planlegging 2015 Klimatilpasning Norge Klimahjelperen 2015 Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Økt sikkerhet og beredskap i vannforsyningen - Veiledning 2017 Mattilsynet m.fl Åpen trusselvurdering 2017 Politiets sikkerhetstjeneste Fokus Etterretningstjenestens vurdering 2017 Etterretningstjenesten Offisielle kartdatabaser og statistikk Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, Norges vassdrags- og energidirektorat, Norges geologiske undersøkelse, Statens vegvesen, Miljødirektoratet, Statens strålevern, Riksantikvaren, Statens kartverk, m.fl Side 8 av 19

9 Om analyseobjektet Beskrivelse av analyseområdet Planområdet er i dag et landbruksområde hvor det meste av arealet er fulldyrket mark. Formålet med planarbeidet er å klargjøre nye næringsområder for utbygging. Planområdet er ca. 350 daa. Kart over området er vist på figur 2.1. Figur 2.1 Planområde (Kilde: Askim kommune) Side 9 av 19

10 Metode Innledning Analysen av risiko for menneskers liv og helse, stabilitet og materielle verdier følger hovedprinsippene i NS 5814:2008 Krav til risikovurderinger (ref ). Analysen følger også retningslinjene i DSBs veiledning Samfunnssikkerhet i kommunens arealplanlegging (ref ). Risiko knyttes til uønskede hendelser, dvs. hendelser som i utgangspunktet ikke skal inntreffe. Det er derfor knyttet usikkerhet til både om hendelsen inntreffer (sannsynlighet) og omfanget (konsekvens) av hendelsen dersom den inntreffer. Vurdering av usikkerhet gjøres basert på det kunnskapsgrunnlaget som legges til grunn for ROS-analysen. Det er gjennomført en innledende farekartlegging hvor relevante farer tas med videre til en sårbarhetsvurdering. Farer som vurderes med moderat eller høy sårbarhet, vurderes i en detaljert risikoanalyse i Vedlegg 1. Gjennom fareidentifikasjonen, sårbarhetsanalysen og risikovurderingene, vil det bli fremmet tiltak som foreslås implementert. Disse sårbarhets- og risikoreduserende tiltakene oppsummeres i kapittel 5.2. Fareidentifikasjon Med fare menes forhold som kan medføre konkrete stedfestede hendelser. En fare er derfor ikke stedfestet og kan representere en gruppe hendelser med likhetstrekk. I kapittel 4.1 gjøres det en systematisk gjennomgang av analyseobjektet i en tabell basert på DSBs veiledning Samfunnssikkerhet i kommunens arealplanlegging (ref ) og andre veiledninger utarbeidet av relevante myndigheter. Det benyttes oppdaterte kartgrunnlag til fareidentifikasjonen. Sårbarhetsvurdering De farer som fremstår som relevante gjennom innledende farekartlegging, tas videre til en sårbarhetsvurdering i kapittel 4.3. I denne analysen graderes sårbarhet slik: Tabell 3.3 Sårbarhetskategorier Sårbarhetskategori Svært sårbart Moderat sårbart Lite sårbart Ikke sårbart Beskrivelse Et vidt spekter av uønskede hendelser kan inntreffe der sikkerheten og områdets funksjonalitet rammes slik at akutt fare oppstår Et vidt spekter av uønskede hendelser kan inntreffe der sikkerheten og områdets funksjonalitet rammes slik at ulempe eller fare oppstår Et vidt spekter av uønskede hendelser kan inntreffe der sikkerheten og områdets funksjonalitet rammes ubetydelig Et vidt spekter av uønskede hendelser kan inntreffe uten at sikkerheten og områdets funksjonalitet rammes Det gjennomføres en detaljert risikoanalyse for farer hvor analyseobjektet fremstår som moderat eller svært sårbart. Sårbarhet kan omtales som det motsatte av robusthet, og sårbarhetsbegrepet brukes når en er opptatt av konsekvensene av en inntruffet hendelse Side 10 av 19

11 Risikoanalyse Kategorisering av sannsynlighet og konsekvens De farer som fremstår med forhøyet sårbarhet i kapittel 4.3, tas videre til en detaljert hendelsesbasert risikoanalyse i Vedlegg 1. Hvor ofte en uønsket hendelse kan inntreffe, uttrykkes ved hjelp av begrepet sannsynlighet. Konsekvensene er vurdert med hensyn til Liv og helse, Stabilitet og Materielle verdier. Tabell Sannsynlighetskategorier Sannsynlighetskategori Beskrivelse (frekvens) 1. Lite sannsynlig Sjeldnere enn en gang hvert 1000 år 2. Moderat sannsynlig Gjennomsnittlig hvert år 3. Sannsynlig Gjennomsnittlig hvert år 4. Meget sannsynlig Gjennomsnittlig hvert 1-10 år 5. Svært sannsynlig Oftere enn en gang per år Tabell Konsekvenskategorier Konsekvenskategori Beskrivelse 1. Svært liten konsekvens Ingen personskade Ingen skade på eller tap av stabilitet* Materielle skader < kr 2. Liten konsekvens Personskade Ubetydelig skade på eller tap av stabilitet* Materielle skader kr 3. Middels konsekvens Alvorlig personskade Kortvarig skade på eller tap av stabilitet* Materielle skader kr 4. Stor konsekvens Dødelig skade, en person. Skade på eller tap av stabilitet med noe varighet* Store materielle skader kr 5. Meget stor konsekvens Dødelig skade, flere personer Varige skader på eller tap av stabilitet* Svært store materielle skader > kr * Med stabilitet menes svikt i kritiske samfunnsfunksjoner og manglende dekning av grunnleggende behov hos befolkningen. Sannsynlighets- og konsekvensvurdering av hendelser er bygget på erfaring (statistikk), trender (f.eks. klima) og faglig skjønn Side 11 av 19

12 Vurdering av risiko De uønskede hendelsene vurderes i forhold til mulige årsaker, sannsynlighet og konsekvens. Risikoreduserende tiltak vil bli vurdert. I en grovanalyse plasseres uønskede hendelser inn i en risikomatrise gitt av hendelsenes sannsynlighet og konsekvens. Risikomatrisen har 3 soner: GRØNN GUL RØD Akseptabel risiko - risikoreduserende tiltak er ikke nødvendig, men bør vurderes Akseptabel risiko - risikoreduserende tiltak må vurderes Uakseptabel risiko - risikoreduserende tiltak er nødvendig Akseptkriteriene for risiko er gitt av de fargede sonene i risikomatrisen nedenfor. Tabell Risikomatrise SANNSYNLIGHET 5. Svært sannsynlig 4. Meget sannsynlig 3. Sannsynlig 2. Moderat sannsynlig 1. Lite sannsynlig KONSEKVENS 1. Svært liten 2. Liten 3. Middels 4. Stor 5. Meget stor Sårbarhets- og risikoreduserende tiltak Med risikoreduserende tiltak mener vi sannsynlighetsreduserende (forebyggende) eller konsekvensreduserende tiltak (beredskap) som bidrar til å redusere risiko, for eksempel fra rød sone og ned til akseptabel gul eller grønn sone i risikomatrisen. De risikoreduserende tiltakene medfører at klassifisering av risiko for en hendelse forskyves i matrisen. Hendelser i matrisens røde områder risikoreduserende tiltak er nødvendig Hendelser som ligger i det røde området i matrisen, er hendelser (med tilhørende sannsynlighet og konsekvens) vi på grunnlag av kriteriene ikke kan akseptere. Dette er hendelser som må følges opp i form av tiltak. Fortrinnsvis omfatter dette tiltak som retter seg mot årsakene til hendelsen, og på den måten reduserer sannsynligheten for at hendelsen kan inntreffe. Hendelser i matrisens gule områder tiltak bør vurderes Hendelser som befinner seg i det gule området, er hendelser som ikke direkte er en overskridelse av krav eller akseptkriterier, men som krever kontinuerlig fokus på risikostyring. I mange tilfeller er dette hendelser som man ikke kan forhindre, men hvor tiltak bør iverksettes så langt dette er hensiktsmessig ut i fra en kost/nytte-vurdering. Hendelser i matrisens grønne områder akseptabel risiko Hendelser i den grønne sonen i risikomatrisen innebærer akseptabel risiko, dvs. at risiko-reduserende tiltak ikke er nødvendig. Dersom risikoen for disse hendelsene kan reduseres ytterligere uten at dette krever betydelig ressursbruk, bør man imidlertid også vurdere å iverksette tiltak også for disse hendelsene Side 12 av 19

13 Fareidentifikasjon og sårbarhetsvurdering Innledende farekartlegging Nedenfor følger en oversikt over relevante farer for planområdet. Oversikten tar utgangspunkt i DSBs veiledning Samfunnssikkerhet i kommunens arealplanlegging (1.4.8), men tar også for seg forhold som etter faglig skjønn vurderes som relevante for dette analyseobjektet. Fare Vurdering NATURBASERTE FARER: naturlige, stedlige farer som gjør arealet sårbart og utsatt for uønskede hendelser Skredfare (snø, is, stein, leire, jord) Ustabil grunn Flom i vassdrag (herunder isgang) Havnivåstigning, stormflo og bølgepåvirkning Vind/ekstremnedbør (overvann) Skog- /lyngbrann Radon VIRKSOMHETSBASERT FARE Temaet vurderes. Temaet vurderes. Det er ingen vassdrag i området. Temaet vurderes ikke videre. Planområdet ligger ikke sjønært. Temaet vurderes ikke videre. Planområdet er ikke spesielt utsatt for vind som kan forårsake fare for liv og materielle verdier. Forventninger om fremtidens klima viser at det trolig blir mer nedbør i Norge, og da særlig i form av periodevis ekstremnedbør. Dette krever lokale og gode løsninger for håndtering av overvann. Det er i mulighetsstudien (ref ) utført av Asplan Viak vurdert hovedgrep for overvannsløsning i planområdet, blant annet ved å forslå en blå-grønn løsning. Temaet vurderes ikke videre her. Det er noen skogkledde områder nord for planområdet. Temaet vurderes. Planområdet ligger i et område med moderat til lav aktsomhet for radon (aktsomhetskart fra NGU/Statens strålevern). Det forutsettes uansett at tiltak som gir sikkerhet mot inntrengning av radon utføres i henhold til TEK 17 ( 13-5) ved oppføring av nye bygninger for personopphold. Radonkonsentrasjon i inneluft skal ikke overstige 200 Bq/m3. Temaet vurderes ikke videre her. Brann/eksplosjon ved industrianlegg Kjemikalieutslipp og annen akutt forurensning Transport av farlig gods Elektromagnetiske felt Det ligger ingen industrianlegg med potensial til større brann/eksplosjon i eller i nærheten av planområdet. Det er heller ikke kjent at slike industrianlegg planlegges etablert i planområdet. Temaet vurderes ikke videre her. Det ligger ikke anlegg som er potensielle kilder til større kjemikalieutslipp eller annen akutt forurensning på eller i umiddelbar nærhet til planområdet. Det er heller ikke kjent at slike anlegg planlegges etablert i planområdet. Temaet vurderes ikke videre her. Det transporteres farlig gods på fv. 128 (Eidsbergveien) rett sør for planområdet. Temaet vurderes. Det går en 11kV luftledning (Fortum distribusjon AS) over sørlig del av planområdet per i dag. Denne er planlagt lagt i bakken. Det er ikke andre Side 13 av 19

14 Fare Dambrudd INFRASTRUKTUR VA-anlegg/-ledningsnett Trafikkforhold Eksisterende kraftforsyning Drikkevannskilder Fremkommelighet for utrykningskjøretøy Slokkevann for brannvesenet SÅRBARE OBJEKTER Sårbare bygg* Vurdering registrert kilder i området som vurderes å medføre fare for helseskader. Det kan imidlertid være kilder (trafo) med lavere spenning som skal etableres i senere fase. Det forutsettes at nybygg tilfredsstiller gjeldende krav, evt. at det gjennomføres nødvendige tiltak slik at grenseverdiene ikke blir overskredet. Temaet vurderes ikke videre her. Planområdet er ikke utsatt for dette, temaet vurderes ikke. Det forutsettes at eksisterende VA-ledninger hensynstas under anleggsarbeidet. For overvannshåndtering, se temaet ekstremnedbør. Temaet vurderes ikke videre her. Temaet vurderes. Eksisterende kabler og kraftledninger må kartlegges og hensynstas under anleggsarbeidet. Det går en luftledning over sørlig del av planområdet per i dag som er planlagt lagt i bakken. Temaet vurderes ikke videre her. Det ligger ikke drikkevannskilder i eller i nærheten av planområdet. (GRANADA, Nasjonal grunnvannsdatabase). Temaet vurderes ikke. Byggteknisk forskrift (TEK17) setter krav til fremkommelighet for utrykningskjøretøy, og det forutsettes at dette følges. Temaet vurderes ikke videre her. Byggteknisk forskrift (TEK17) 15-9 setter krav til slokkevann, og det forutsettes at dette følges. Temaet vurderes ikke videre her. Det ligger ingen slikt bygg i eller i umiddelbar nærhet til planområdet. Temaet vurderes ikke videre her. TILSIKTEDE HANDLINGER: Forhold ved analyseobjektet som gjør det sårbart for tilsiktede handlinger Tilsiktede handlinger Det er ingen forhold ved analyseobjektet og det som planlegges oppført, sett opp mot gjeldende trusselbilde, som tilsier at det er spesielt utsatt for tilsiktede handlinger. Temaet vurderes ikke. *"Sårbare bygg" samsvarer med datasettet i kartinnsynsløsningen til DSB og omfatter barnehager, lekeplasser, skoler, sykehus, sykehjem, bo- og behandlingssenter, rehabiliteringsinstitusjoner, andre sykehjem/aldershjem og fengsler. Vurdering av usikkerhet Denne analysen har lagt til grunn eksisterende dokumenter og kunnskap om planområdet. Dersom forutsetningene for analysen endres kan medføre at de vurderinger som er gjort i ROS-analysen ikke lenger er gyldige, og en revisjon av analysen bør da vurderes. Mangelfulle historiske data og usikre klimaframskrivninger er eksempler på at det kan være usikkerhet knyttet til vurderinger som gjøres i slike kvalitative analyser. Det er flere av de vurderte hendelsene og temaene som det er usikkerhet knyttet til. Dette er som følge av at det er lite historiske data og erfaring som tilsier at det er mulig å beregne eller vurdere eksakt sannsynlighet for at en hendelse inntreffer, og konsekvensen av den dersom den inntreffer. Vurderingene er derfor basert på eksisterende kunnskap, erfaring og faglig skjønn, og vil derfor medføre en viss grad av usikkerhet Side 14 av 19

15 Sårbarhetsvurdering Følgende uønskede hendelser fremsto i fareidentifikasjonen som relevante, og det gjøres en sårbarhetsvurdering av disse: Skredfare og ustabil grunn Skogbrann Transport av farlig gods Sårbarhetsvurdering skredfare og ustabil grunn Multiconsult har utført en skredfarevurdering for Næringsområde ved Eidsbergveien og Tømmeråsveien ( RIG-RAP-002), altså for planområdet som omfattes av denne områdereguleringen. Norconsult har deretter gjennomført en uavhengig kvalitetssikring av denne skredfarevurderingen, i henhold til NVEs kvikkleireveiledning (NVE 7/2014), ref , med følgende kommentarer: Rapport RIG-002, Kapittel 5.1.2: I følge kvikkleireveilederen skal en komplett faregradsevaluering inkludere løsne- og utløpsområder for et potensielt kvikkleireskred. Utførte grunnundersøkelser viser påvist kvikkleire i den vestlige delen av planområdet. I dette området ser det ut til å være lokale høydeforskjeller på ca 5 meter iht høydeprofil fra Norgeskart, både innenfor og rett utenfor planområdet. Kapittel 4.3 i kvikkleireveilederen påpeker at det kan være skredfare i områder med mindre høydeforskjell enn 5 meter. Vi etterlyser en nærmere vurdering av dette området som potensielt løsneområde for områdeskred. Rapport RIG-002, Kapittel 5.1.4: Vi er ikke enige i vurderingen knyttet til områdeskred øst i planområdet ved faresonen Sekkelsten. Dette baser vi på følgende: o I RIG-TEG-003 Profil 1 antar prosjekterende at det ikke er kvikkleire/sprøbruddsmateriale i bunn av ravinedalen med begrunnelse at det sannsynligvis har rast ut tidligere. Vi har ikke sett noe som kan støtte opp rundt dette i det mottatte materialet. o Vi er uenige i avgrensingen som angitt på RIG-TEG-003, profil 1. Totalsonderingen i punkt 6 er ikke boret inn i berg, og har ingen sikker bergpåvisning. I tillegg viser motstandskurven en reduksjon med dybden fra ca. 10 meters dybde, svært lav boretid og ingen bruk av slag og spyling. Den høye motstandskraften kan komme av friksjon langs skaftet. Det er med andre ord flere ting som tyder på at det er sprøbruddsmateriale/kvikkleire i dette området. Multiconsults endelige rapport (ref ), som tar for seg kommentarer fra Norconsult, konkluderer med følgende: Skredfarevurdering Etter gjennomgang av «Prosedyren for utredning av aktsomhetsområder og faresoner» i kapitel 4.5 i veilederen [1] konkluderes det med at planområdet ikke er i noen reell fare med tanke på områdeskred. Det er heller ikke fare for at planområdet kan være i løsneområdet i tilfelle at det skjer en utglidning i ravinedalene mot øst. Behov for supplerende grunnundersøkelser Det er, etter vår oppfatning, ikke nødvendig å utføre supplerende grunnundersøkelser for å fullføre utredning av områdestabilitet i reguleringsplan. Det vil imidlertid bli nødvendig med supplerende grunnundersøkelser i forbindelse med byggesak av de enkelte bygg innenfor reguleringsområdet Side 15 av 19

16 Viktige og kritiske momenter Ved byggesak må det også sørges for at lokal stabilitet i nærhet til bekkedalen nordvest i planområdet ivaretas. Det er tilfredsstillende stabilitet av den naturlige skråningen i dagens situasjon, men ved graving/byggearbeid vil denne vurderingen ikke gjelde. Det vil sannsynligvis være behov for oppfylling bekkedalen og det kan vurderes om dette bør gjøres for hele dalen i forbindelse med reguleringsarbeidet og ikke av evt. enkelt prosjekt. Norconsult har så i forbindelse med uavhengig kvalitetssikring av revidert rapport (ref ) fra Multiconsult, uttalt følgende (ref ): Norconsult er enige i presiseringer og vurderinger knyttet til stabilitet av bekkedalen i vestre del av planområdet. Det er viktig at det ikke iverksettes tiltak som medfører en spenningsendring som vil påvirke stabiliteten negativt, som feks. oppfylling på topp av skråningen, pelearbeider e.l. For å sikre en mest mulig helhetlig gjennomføring knyttet til sikring av området, vil vi anbefale at det utføres tiltak i forbindelse med reguleringsarbeidet. Alternativt må det stilles krav til at stabiliteten blir ivaretatt på byggesak for hvert enkelt prosjekt, noe som kan medføre flere runder med anleggsvirksomhet i omliggende terreng. Basert på dette, og forutsatt at det utføres supplerende grunnundersøkelser og at stabilitet ivaretas som beskrevet ovenfor (i forbindelse med byggesak), vurderes planområdet å være lite til moderat sårbart for temaet skredfare og ustabil grunn. Sårbarhetsvurdering skogbrann Det ligger noen mindre skogkledde områder nord for planområdet per i dag. Disse er delvis sammenhengende, men i stor grad avgrenset av jorder og vei og det vurderes ikke å være fare for spredning til store skogområder. Alt anleggsarbeid kan medføre fare for skogbrann og brannberedskap må sikres. Forutsatt dette vurderes planområdet lite sårbart for skogbrann. Sårbarhetsvurdering transport av farlig gods Det transporteres ifølge DSBs kartinnsynsløsning farlig gods (i de fleste ADR-klasser) på Eidsbergveien langs med planområdet. DSB mottar på landsbasis årlig mellom hendelser som inkluderer farlig gods, 55 hendelser i 2015 (DSBs uhellsstatistikk for 2015). Dette tallet omfatter også hendelser med farlig gods på jernbane og ferge. Det er rimelig å anta at hendelser med farlig gods vil forekomme hyppigst i de områdene hvor det fraktes mest gods (rundt de store byene og langs hovedtrafikkårene). I de fleste tilfellene fører en hendelse med farlig gods til akutt utslipp til grunnen og til luft, og med små konsekvenser for liv og helse. Andelen hendelser hvor det vil oppstå en brann eller eksplosjon er erfaringsmessig svært lav. Basert på planområdets beliggenhet og nærhet til Eidsbergveien, vurderes det derfor til å være moderat sårbart for hendelser med transport av farlig gods, og det gjennomføres en hendelsesbasert risikoanalyse, se vedlegg 1. Sårbarhetsvurdering trafikkforhold Den er gjennomført en egen trafikkanalyse, og det vises til denne og planbeskrivelsen (ref ). Det er i innsynsløsningen Vegkart (Statens vegvesen) registrert 5 ulykker (6 personer lettere skadd) i krysset Eidsbergveien/Sagveien. Som en del av tiltaket er det i dette krysset planlagt rundkjøring Side 16 av 19

17 På strekningen mellom krysset Eidsbergveien/Sagveien og krysset Eidsbergveien/Tømmeråsveien (utenfor planområdet) er det registrert 9 ulykker (2 personer døde og 11 lettere skadd). Det er planlagt etablert et T-kryss som en del av tiltaket på denne strekningen, samtidig som avkjøringen til Hon skal fjernes. Som et trafikksikkerhetstiltak bør det vurderes å senke fartsgrensen fra 70 km/t til 60 km/t på den aktuelle strekningen på Eidsbergveien. I tillegg vil også etablering av planlagt rundkjøring i krysset Eidsbergveien/Sagveien øke trafikksikkerheten i dette området. Forutsatt at dette gjøres, vurderes planområdets del av vei som lite sårbart for trafikkulykker Side 17 av 19

18 Konklusjon og oppsummering av tiltak Konklusjon Planområdet fremstår generelt, med de tiltak som er beskrevet og forutsatt fulgt, som lite til moderat sårbart. Det har blitt gjennomført en innledende fareidentifikasjon og sårbarhetsvurdering av de temaer som gjennom fareidentifikasjonen fremsto som relevante. Følgende farer har blitt utredet: Skredfare og ustabil grunn Skogbrann Transport av farlig gods Av disse fremsto planområdet som moderat sårbart for transport av farlig gods, og det ble derfor utført en risikoanalyse. Denne analysen viste at hendelsen er vurdert til å ha akseptabel risiko hvor tiltak må vurderes. Det er imidlertid ingen hensiktsmessige risikoreduserende tiltak som kan fremmes ut i fra en kost-/nyttevurdering, utover å ha en forsvarlig beredskap hos nødetatene. Det er også, gjennom fareidentifikasjon og sårbarhetsvurdering, identifisert tiltak som det ut fra samfunnssikkerhetshensyn er nødvendig å gjennomføre for å unngå å bygge sårbarhet inn i dette planområdet. Tiltakene er sammenfattet nedenfor og må følges opp i det videre planarbeidet. Oppsummering av tiltak Fare Skredfare og ustabil grunn Sårbarhets- og risikoreduserende tiltak Det forutsettes utføring av supplerende grunnundersøkelser og at stabilitet ivaretas som beskrevet i geotekniske rapporter (ref , og 1.5.5) Ekstremnedbør/overvann Det må etableres gode og fremtidsrettede løsninger for håndtering av overvann og drenering i området, ref Skogbrann Eksisterende kraftforsyning VA-anlegg/-ledningsnett Trafikkforhold Fremkommelighet for utrykningskjøretøy Slokkevann for brannvesenet Sikre god brannberedskap i forbindelse med anleggsarbeid. Eksisterende kabler og ledninger må kartlegges og hensynstas under anleggsarbeidet. Eksisterende VA-ledninger hensynstas under anleggsarbeidet. Det bør som et trafikksikkerhetstiltak vurderes å senke fartsgrensen fra 70 km/t til 60 km/t på den aktuelle strekningen på Eidsbergveien i tilknytning til planområdet. Etterkomme krav til fremkommelighet for utrykningskjøretøy (TEK ). Etterkomme krav til slokkevann for brannvesenet (TEK ) Side 18 av 19

19 Vedlegg 1 Risikoanalyse Hendelse 1 Transport av farlig gods hvor det oppstår brann/eksplosjon Drøfting av sannsynlighet: Det transporteres ifølge DSBs kartinnsynsløsning farlig gods (i de fleste ADR-klasser) på Eidsbergveien langs med planområdet. DSB mottar på landsbasis årlig mellom hendelser som inkluderer farlig gods, 55 hendelser i 2015 (DSBs uhellsstatistikk for 2015). Askim kommune hadde ingen registrerte hendelser med farlig gods mellom (DSB). En hendelse som forårsaker en brann/eksplosjon vil kunne påvirke planområdet, og det settes ofte en evakueringsradius på 500 m ved slike tilfeller. Erfaringsmessig er andelen ulykker med farlig gods der det oppstår brann eller eksplosjon svært lav (2-3 årlige branntilfeller), i de fleste tilfellene fører en hendelse med farlig gods til akutt utslipp til grunnen og til luft. Det er rimelig å anta at hendelser med farlig gods vil forekomme hyppigst i de områder hvor det fraktes mest gods (rundt de store byene og langs hovedtrafikkårene). Basert på planområdets begrensede geografiske areal, og historiske data, vurderes det som moderat sannsynlig at en hendelse med farlig gods som forårsaker en brann/eksplosjon kan ramme planområdet. Drøfting av konsekvens: Liv og helse: Konsekvens for menneskers liv og helse vurderes her som middels som stor (alvorlig personskade) dersom en hendelse med transport av farlig gods som forårsaker brann/eksplosjon skulle oppstå i nærheten av planområdet. I et verstefallstilfelle, med etablering av boliger med døgnkontinuerlig personopphold, ville konsekvensen blitt vurdert som stor (dødsfall), men planområdet reguleres til næring og dette medfører større mulighet for selvevakuering i en slik situasjon. Stabilitet: En slik hendelse vil kunne medføre at områder utenfor og i planområdet vil måtte evakueres. Det er normalt at det opprettes evakueringssoner på rundt 500 meter ved slike hendelser. Værforhold kan påvirke utbredelse av evakueringssoner. Konsekvens vurderes som liten - ubetydelig skade på eller tap av stabilitet da planområdet reguleres til næring, og ikke en økt boligmasse med personer som vil måtte evakueres. Materielle verdier: Det vurderes at det vil være middels konsekvens for materielle verdier i planområdet gitt en hendelse med farlig gods i nærheten av planområdet. Oppsummering: Sannsynlighet Konsekvens Risiko Verdi Liv og helse X X X Stabilitet X X X Materielle verdier X X X Tiltak: Det er ingen hensiktsmessige risikoreduserende tiltak som kan fremmes ut i fra en kost-/nyttevurdering, utover å ha en forsvarlig beredskap hos nødetatene Side 19 av 19