Reguleringsendring for Vestfoldbanen i Sande kommune

Transkript

1 Jernbaneverket Reguleringsendring for Vestfoldbanen i Sande kommune Risiko- og sårbarhetsanalyse Gjelder ved R1 i Øgarden og ved Holm Oppdragsnr.: Dokumentnr.: ROS Versjon: J

2 Oppdragsgiver: Oppdragsgivers kontaktperson: Rådgiver: Oppdragsleder: Fagansvarlig: Andre nøkkelpersoner: Jernbaneverket Norconsult AS, Apotekergaten 14, NO-3187 Horten Anders Holen Rom Kevin H. Medby Aase Marie Hunskaar J Endelig utgave KHMe ToAHe/ AHU A For fagkontroll KHMe ToAHe Versjon Dato Beskrivelse Utarbeidet Fagkontrollert Godkjent Dette dokumentet er utarbeidet av Norconsult AS som del av det oppdraget som dokumentet omhandler. Opphavsretten tilhører Norconsult. Dokumentet må bare benyttes til det formål som oppdragsavtalen beskriver, og må ikke kopieres eller gjøres tilgjengelig på annen måte eller i større utstrekning enn formålet tilsier Side 2 av 20

3 Sammendrag Med utgangspunkt i forslag til reguleringsendringen for Vestfoldbanen i Sande kommune ved R1 i Øgarden og ved Holm er det gjennomført en risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS-analyse). Denne skal etterkomme plan- og bygningsloven krav om ROS-analyse ved all planlegging (jf. 4-3). Planområdet fremstår generelt, med de tiltak som er beskrevet og forutsatt fulgt, som lite sårbart. Følgende farer fremsto etter fareidentifikasjonen som relevante å vurdere nærmere med hensyn på risiko: Skredfare grunnforhold Skredfare steinsprang mv. Skog-/ lyngbrann Fremkommelighet utrykningskjøretøy Landingsplass for helikopter Av disse fremsto farene skredfare grunnforhold og skredfare steinsprang mv. som henholdsvis svært sårbart og moderat sårbart. Det ble gjennomført risikoanalyse av skredfare steinsprang mv. Mens det for skredfare grunnforhold er utarbeidet en geoteknisk rapport i forbindelse med reguleringsplanen. Tiltak mv identifisert i denne forutsettes fulgt opp og derfor er det ikke gjennomført risikoanalyse av temaet. Analysene av skredfare steinsprang mv. viste akseptabel risiko, men ytterligere risikoreduserende tiltak bør allikevel vurderes. Det er identifisert følgende tiltak gjennom analysen som må følges opp i det videre: Forhold identifisert i Geoteknisk rapport Vurdering av områdestabilitet på Holm - UVB-52-A forutsettes fulgt opp. Eksisterende skredvurderinger bør gjennomgås for å se om de dekker hele planområdet. Om det ikke er tilfelle bør det gjennomføres en undersøkelse av fjellsiden vest i planområdet for å identifisere de faktiske forhold og hvordan de datagenererte skredsonenes utbredelse faktisk er i området. På bakgrunn av en slik vurdering må det vurderes om det er behov for ytterligere skredsikringstiltak i området for å tilfredsstille kravene stilt gjennom TEK10 og JBVs eget regelverk Side 3 av 20

4 Innhold Innledning 5 Bakgrunn 5 Forutsetninger og avgrensninger 5 Begreper og forkortelser 6 Styrende dokumenter 6 Grunnlagsdokumentasjon 7 Om analyseobjektet 9 Beskrivelse av analyseområdet 9 Planlagte tiltak 9 Metode 11 Innledning 11 Fareidentifikasjon 11 Sårbarhetsvurdering 11 Risikoanalyse 12 Kategorisering av sannsynlighet og konsekvens 12 Vurdering av risiko 13 Sårbarhets- og risikoreduserende tiltak 13 Fareidentifikasjon og sårbarhetsvurdering 14 Innledende farekartlegging 14 Sårbarhetsvurdering 16 Sårbarhetsvurdering skredfare grunnforhold 16 Sårbarhetsvurdering skredfare steinsprang, snøskred og jordskred 16 Sårbarhetsvurdering skog-/ lyngbrann 16 Sårbarhetsvurdering fremkommelighet utrykningskjøretøy 16 Sårbarhetsvurdering landingsplass for helikopter 17 Konklusjon og oppsummering av tiltak 18 Konklusjon 18 Oppsummering av tiltak 18 Vedlegg 1 Risikoanalyse Side 4 av 20

5 Innledning Bakgrunn Plan- og bygningsloven stiller krav om gjennomføring av risiko- og sårbarhetsanalyser (ROS-analyser) ved all arealplanlegging, jf. 4.3: "Ved utarbeidelse av planer for utbygging skal planmyndigheten påse at risiko- og sårbarhetsanalyse gjennomføres for planområdet, eller selv foreta en slik analyse. Analysen skal vise alle risiko- og sårbarhetsforhold som har betydning for om arealet er egnet til utbyggingsformål, og eventuelle endringer i slike forhold som følge av planlagt utbygging. Område med fare, risiko eller sårbarhet avmerkes i planen som hensynssone, jf og Planmyndigheten skal i arealplaner vedta slike bestemmelser om utbyggingen i sonen, herunder forbud, som er nødvendig for å avverge skade og tap." Byggteknisk forskrift (TEK 10) gir sikkerhetskrav med tanke på naturfare (TEK til 7-4), og det er gitt et generelt krav om at byggverk skal utformes og lokaliseres slik at det er tilfredsstillende sikkerhet mot fremtidige naturfarer. Videre stiller NVEs retningslinjer «Flaum og skredfare i arealplanar» krav om at det ikke skal bygges i utsatte områder. Tilsvarende gir også andre lover og forskrifter krav om sikkerhet mot farer. Blant annet skal det tas hensyn til beregninger om fremtidens klima. Se oversikt over styrende dokumenter i kapittel 1.4. Denne ROS-analysen vurderer og analyserer relevante farer, sårbarheter og risikoforhold ved det aktuelle planområdet, og identifiserer behov for sårbarhets- og risikoreduserende tiltak i forbindelse med fremtidig utvikling av området. Forhold knyttet til forventet fremtidig klima er en integrert del av analysen. Forutsetninger og avgrensninger Følgende forutsetninger og avgrensninger er gjeldende for denne analysen: ROS-analysen er en overordnet og kvalitativ grovanalyse. Den er avgrenset til temaet samfunnssikkerhet slik dette brukes av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB). Analysen omfatter farer for tredjeperson, ytre miljø og materielle verdier. Vurderingene i analysen er basert på foreliggende dokumentasjon om prosjektet. Analysen tar for seg forhold knyttet til driftsfasen (ferdig løsning), dersom ikke helt spesielle forhold knyttet til anleggsfasen som vil ha betydning for driftsfasen avdekkes. Analysen omhandler enkelthendelser, ikke flere uavhengige og sammenfallende hendelser Side 5 av 20

6 Begreper og forkortelser Tabell 1.3 Begreper og forkortelser Uttrykk Konsekvens Risiko Risikoanalyse Risikoreduserende tiltak Safety Samfunnssikkerhet Sannsynlighet Security Sårbarhet Ekom DSB NGU NVE SVV Beskrivelse Mulig følge av en uønsket hendelse. Konsekvenser kan uttrykkes med ord eller som en tallverdi for omfanget av skader på mennesker, miljø eller materielle verdier. Det vil alltid være usikkerhet knyttet til hva som vil bli konsekvensene. Uttrykk for kombinasjonen av sannsynlighet for og konsekvensen av en uønsket hendelse. Systematisk fremgangsmåte for å beskrive og/eller beregne risiko. Risikoanalysen utføres ved kartlegging av uønskede hendelser, deres årsaker, sannsynlighet og konsekvenser. Tiltak som påvirker sannsynligheten for eller konsekvensen av en uønsket hendelse. Risikoreduserende tiltak består av forebyggende tiltak og konsekvensreduserende tiltak. Sikkerhet mot uønskede hendelser som opptrer som følge av en eller flere tilfeldigheter. Evnen samfunnet har til å opprettholde viktige samfunnsfunksjoner og å ivareta borgernes liv, helse og grunnleggende behov under ulike former for påkjenninger. I hvilken grad det er trolig at en hendelse vil kunne inntreffe. Sikkerhet mot uønskede hendelser som er resultat av overlegg og planlegging. Manglende evne hos et analyseobjekt til å motstå virkninger av en uønsket hendelse, og til å gjenopprette sin opprinnelige tilstand eller funksjon etter hendelsen. Elektronisk kommunikasjon. Med EKOM menes all form for elektronisk kommunikasjon og den infrastrukturen som må være tilstede for at kapasitetskrevende tjenester skal fungere. Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Norges geologiske undersøkelse Norges vassdrags- og energidirektorat Statens vegvesen Styrende dokumenter Tabell 1.4 Styrende dokumenter Ref. Tittel Dato Utgiver NS 5814:2008 Krav til risikovurderinger 2008 Standard Norge Forskrift om tekniske krav til byggverk (Byggteknisk forskrift TEK 10). FOR Kommunal- og regionaldepartementet Side 6 av 20

7 Ref. Tittel Dato Utgiver Lov om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven) 2008 Miljøverndepartementet Brann- og eksplosjonsvernloven 2002 Justis- og beredskapsdepartementet Storulykkeforskriften 2005 Justis- og beredskapsdepartementet Forskrift om strålevern og bruk av stråling 2010 Helse- og omsorgsdepartementet Samfunnssikkerhet i arealplanlegging 2011 Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Samfunnssikkerhet i plan- og bygningsloven 2011 Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap NVEs retningslinjer nr : Flaum og skredfare i arealplanar, revidert 22. mai Retningslinjer for Fylkesmannens bruk av innsigelse i plansaker etter plan og bygningsloven 2014 Norges vassdrags- og energidirektorat 2010 Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap StrålevernInfo 14:2012 Radon i arealplanlegging 2012 Statens strålevern Havnivåstigning. Estimater av framtidig havnivåstigning i norske kystkommuner. Revidert utgave Økt sikkerhet og beredskap i vannforsyningen - Veiledning Sikkerhet mot kvikkleireskred Vurdering av områdestabilitet ved arealplanlegging og utbygging i områder med kvikkleire og andre jordarter med sprøbruddegenskaper (07/2014) 2009 Klimatilpasning Norge 2006 Mattilsynet m.fl NVE Grunnlagsdokumentasjon Tabell 1.5 Grunnlagsdokumentasjon Ref. Tittel, beskrivelse Dato Utgiver Geoteknisk rapport Vurdering av områdestabilitet på Holm - UVB-52-A Notat til Sande kommune ang. Reguleringsendring for Vestfoldbanen i Sande kommune 1) ved R1 i Øgarden 2) ved Holm Veiledning om tekniske krav til byggverk (Publikasjonsnummer HO-2/2011) Foreløpig Juni 2016 Norconsult på oppdrag for Jernbaneverket Norconsult på oppdrag for Jernbaneverket 2011 Direktoratet for byggkvalitet Side 7 av 20

8 Ref. Tittel, beskrivelse Dato Utgiver NVE-veileder nr : Sikkerhet mot kvikkleireskred. Vurdering av områdestabilitet ved arealplanlegging og utbygging i områder med kvikkleire og andre jordarter med sprøbruddegenskaper NVE-veileder nr : Sikkerhet mot skred i bratt terreng. Kartlegging av skredfare i arealplanlegging og byggesak Norges vassdrags- og energidirektorat 2014 Norges vassdrags- og energidirektorat Veileder ROS-analyser i arealplanlegging 2013 Plan- og temadatautvalget i Oslo og Akershus GIS i samfunnssikkerhet og arealplanlegging 2011 Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, FM Rogaland, FM Hordaland, FM Sogn og Fjordane, Statens kartverk Håndtering av havnivåstigning i kommunal planlegging 2015 Klimatilpasning Norge Klimahjelperen 2015 Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Forvaltningsstrategi om magnetfelt og helse ved høyspentanlegg 2005 Statens strålevern Åpen trusselvurdering 2016 Politiets sikkerhetstjeneste Fokus Etterretningstjenestens vurdering 2016 Etterretningstjenesten Offisielle kartdatabaser og statistikk Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, Norges vassdrags- og energidirektorat, Norges geologiske undersøkelse, Statens vegvesen, Miljødirektoratet, Statens strålevern, Riksantikvaren, Statens kartverk, m.fl Side 8 av 20

9 Om analyseobjektet Beskrivelse av analyseområdet Reguleringsendringen som analysen er utarbeidet for gjelder for Vestfoldbanen i Sande kommune ved R1 i Øgarden og ved Holm. Endring av del av reguleringsplan for Vestfoldbanen (opprinnelig vedtatt ) ble for R1, rømningstunnel ved Øgarden, med utomhusområder rundt portal vedtatt Gjeldende plan for området på Holm er reguleringsplan for dobbeltsporet jernbane som ble vedtatt av Sande kommune Det er regulert til jernbaneformål, beredskapsplass, beredskapsvei med innkjøring over Skjervik, samt til landbruksformål og anleggsområde. I 2010 ble det vedtatt en reguleringsplan for oppfylling av deler av Skjervikbekken. Dette ble gjort av hensyn til stabilitet rundt nytt dobbeltspor. Området er bygget ut og det er planlagt driftsåpning av jernbanetraseen høsten Planområdet er gjengitt på figur 1 på neste side. Det henvises til planbeskrivelsen for ytterligere informasjon om planområdet. Planlagte tiltak For Øgarden R1 gjelder reguleringsendringen utvidelse av beredskapsplass for å kunne ta ned redningshelikopter «consigned area of landing». For Holm ønsker JBV endringer til gjeldende reguleringsplan mht. plassering og størrelse på beredskapsplass ved tunnelportal og atkomst fra beredskapsplass / tunnel til fv. 313, samt etablering av teknisk bygg, trafoer og GSMR-mast på beredskapsplassen. Disse tiltakene er nå bygget, med oppstart sommer I tillegg er det, etter avtale med kommunen i møte , behov for å gjøre endringer i reguleringsplanen som følge av allerede gjennomførte mindre tiltak rundt traseen nord for portalen på Holm Side 9 av 20

10 Figur 1 - Planområdet som inngår i reguleringsendringen Side 10 av 20

11 Metode Innledning Analysen av risiko for menneskers liv og helse, ytre miljø og materielle verdier følger hovedprinsippene i NS 5814:2008 Krav til risikovurderinger (ref ). Risiko knyttes til uønskede hendelser, dvs. hendelser som i utgangspunktet ikke skal inntreffe. Det er derfor knyttet usikkerhet til både om hendelsen inntreffer (sannsynlighet) og omfanget (konsekvens) av hendelsen dersom den inntreffer. Analysen følger også retningslinjene i DSBs veiledning Samfunnssikkerhet i arealplanlegging (ref ). Det er gjennomført en innledende farekartlegging hvor relevante farer tas med videre til en sårbarhetsvurdering. Farer som vurderes med moderat eller høy sårbarhet, vurderes i en detaljert risikoanalyse i Vedlegg I (dersom det er aktuelt). Gjennom fareidentifikasjonen, sårbarhetsanalysen og risikovurderingene, vil det bli fremmet tiltak som foreslås implementert. Disse sårbarhets- og risikoreduserende tiltakene oppsummeres i kapittel 5.2. Fareidentifikasjon Med fare menes forhold som kan medføre konkrete stedfestede hendelser. En fare er derfor ikke stedfestet og kan representere en gruppe hendelser med likhetstrekk. I kapittel 4.1 gjøres det en systematisk gjennomgang av analyseobjektet i en tabell basert på DSBs veiledning Samfunnssikkerhet i arealplanlegging (ref ) og andre veiledninger utarbeidet av relevante myndigheter. Det benyttes oppdaterte kartgrunnlag til fareidentifikasjonen. Sårbarhetsvurdering De farer som fremstår som relevante gjennom innledende farekartlegging, tas videre til en sårbarhetsvurdering i kapittel 4.2. I denne analysen graderes sårbarhet slik: Svært sårbart Moderat sårbart Lite sårbart Ikke sårbart Det gjennomføres en detaljert risikoanalyse for farer hvor analyseobjektet fremstår som moderat eller svært sårbart. Sårbarhet kan omtales som det motsatte av robusthet, og sårbarhetsbegrepet brukes når en er opptatt av konsekvensene av en inntruffet hendelse Side 11 av 20

12 Risikoanalyse Kategorisering av sannsynlighet og konsekvens De farer som fremstår med forhøyet sårbarhet i kapittel 4.2, tas videre til en detaljert hendelsesbasert risikoanalyse i Vedlegg I (dersom det er aktuelt). Hvor ofte en uønsket hendelse kan inntreffe, uttrykkes ved hjelp av begrepet sannsynlighet. Konsekvensene er vurdert med hensyn til Liv og helse, Ytre miljø og Materielle verdier. For Materiell verdi inngår også samfunnsverdier, slik som brudd i viktige samfunnsfunksjoner. Tabell Sannsynlighetskategorier Sannsynlighetskategori Beskrivelse (frekvens) 1. Lite sannsynlig Sjeldnere enn en gang hvert 1000 år 2. Moderat sannsynlig Gjennomsnittlig hvert år 3. Sannsynlig Gjennomsnittlig hvert år 4. Meget sannsynlig Gjennomsnittlig hvert 1-10 år 5. Svært sannsynlig Oftere enn en gang per år Tabell Konsekvenskategorier Konsekvenskategori Beskrivelse 1. Svært liten konsekvens Ingen personskade Ubetydelig miljøskade Materielle skader < kr / ingen skade på eller tap av samfunnsverdier 2. Liten konsekvens Personskade Lokale* miljøskader Materielle skader kr / ubetydelig skade på eller tap av samfunnsverdier 3. Middels konsekvens Alvorlig personskade Regional** miljøskade, restitusjonstid inntil 1 år Materielle skader kr / kortvarig skade på eller tap av samfunnsverdier 4. Stor konsekvens Dødelig skade, en person. Regional miljøskade, restitusjonstid inntil 10 år Store materielle skader kr / skade på eller tap av samfunnsverdier med noe varighet 5. Meget stor konsekvens Dødelig skade, flere personer Irreversibel miljøskade Svært store materielle skader > kr / varige skader på eller tap av samfunnsverdier * Med lokale miljøkonsekvenser menes konsekvenser på utslippsområdet eller i umiddelbar nærhet av utslippspunktet. ** Regionale konsekvenser omfatter konsekvenser som strekker seg utenfor planområdet Sannsynlighets- og konsekvensvurdering av hendelser er bygget på erfaring (statistikk), trender (f.eks. klima) og faglig skjønn Side 12 av 20

13 Dersom farene skred og flom er relevante for planområdet, må planområdet tilfredsstille krav stilt gjennom TEK10. Vurdering av risiko De uønskede hendelsene vurderes i forhold til mulige årsaker, sannsynlighet og konsekvens. Risikoreduserende tiltak vil bli vurdert. I en grovanalyse plasseres uønskede hendelser inn i en risikomatrise gitt av hendelsenes sannsynlighet og konsekvens. Risikomatrisen har 3 soner: GRØNN GUL RØD Akseptabel risiko - risikoreduserende tiltak er ikke nødvendig, men bør vurderes Akseptabel risiko - risikoreduserende tiltak må vurderes Uakseptabel risiko - risikoreduserende tiltak er nødvendig Akseptkriteriene for risiko er gitt av de fargede sonene i risikomatrisen nedenfor. Tabell Risikomatrise SANNSYNLIGHET 5. Svært sannsynlig 4. Meget sannsynlig 3. Sannsynlig 2. Moderat sannsynlig 1. Lite sannsynlig KONSEKVENS 1. Svært liten 2. Liten 3. Middels 4. Stor 5. Meget stor Sårbarhets- og risikoreduserende tiltak Med risikoreduserende tiltak mener vi sannsynlighetsreduserende (forebyggende) eller konsekvensreduserende tiltak (beredskap) som bidrar til å redusere risiko, for eksempel fra rød sone og ned til akseptabel gul eller grønn sone i risikomatrisen. De risikoreduserende tiltakene medfører at klassifisering av risiko for en hendelse forskyves i matrisen. Hendelser i matrisens røde områder risikoreduserende tiltak er nødvendig Hendelser som ligger i det røde området i matrisen, er hendelser (med tilhørende sannsynlighet og konsekvens) vi på grunnlag av kriteriene ikke kan akseptere. Dette er hendelser som må følges opp i form av tiltak. Fortrinnsvis omfatter dette tiltak som retter seg mot årsakene til hendelsen, og på den måten reduserer sannsynligheten for at hendelsen kan inntreffe. Hendelser i matrisens gule områder tiltak bør vurderes Hendelser som befinner seg i det gule området, er hendelser som ikke direkte er en overskridelse av krav eller akseptkriterier, men som krever kontinuerlig fokus på risikostyring. I mange tilfeller er dette hendelser som man ikke kan forhindre, men hvor tiltak bør iverksettes så langt dette er hensiktsmessig ut i fra en kost/nytte-vurdering. Hendelser i matrisens grønne områder akseptabel risiko Hendelser i den grønne sonen i risikomatrisen innebærer akseptabel risiko, dvs. at risiko-reduserende tiltak ikke er nødvendig. Dersom risikoen for disse hendelsene kan reduseres ytterligere uten at dette krever betydelig ressursbruk, bør man imidlertid også vurdere å iverksette tiltak også for disse hendelsene Side 13 av 20

14 Fareidentifikasjon og sårbarhetsvurdering Innledende farekartlegging Nedenfor følger en oversikt over relevante farer for planområdet. Oversikten tar utgangspunkt i DSBs veiledning Samfunnssikkerhet i arealplanleggingen, men tar også for seg forhold som etter faglig skjønn vurderes som relevante for dette analyseobjektet. Fare Vurdering NATURBASERTE FARER: naturlige, stedlige farer som gjør arealet sårbart og utsatt for uønskede hendelser Skredfare (snø, is, stein, leire, jord) Ustabil grunn Flom i vassdrag (herunder isgang) Havnivåstigning (herunder stormflo og bølgeoppskylling) Vind/ekstremnedbør Skog- / lyngbrann Radon VIRKSOMHETSBASERT FARE Brann/eksplosjon ved industrianlegg Kjemikalieutslipp og annen akutt forurensning Transport av farlig gods Forurensning i grunn Temaet vurderes. Temaet vurderes sammen med skredfare. Det er ikke lokalisert større vassdrag i området som utgjør en flomfare. Kun mindre bekkeløp, disse håndteres inn under temaet ekstremnedbør. Temaet flom i vassdrag vurderes ikke. Ikke relevant tema. Området vurderes som lite utsatt for vind vurderes ikke. Det er forventet at fremtidens klima vil medføre mer nedbør i Norge, og periodevis ekstremnedbør. Det vil da kreves lokale og gode løsninger for håndtering av overvann. Det forutsettes at kulverter og stikkrenner som er etablert i planområdet har tatt høyde for fremtidig forventede klimaendringer hvor intense nedbørsperiode er en del av scenariene. Temaet vurderes ikke videre. Temaet vurderes. Tiltaket omfatter ikke bygninger hvor det skal være varig personopphold. Temaet vurderes ikke som relevant. Det er ikke lokalisert denne type bygninger innenfor eller i umiddelbar nærhet av planområdet. Ikke relevant tema. Tiltaket legger ikke opp til etablering av virksomhet som kan medføre kjemikalieutslipp eller annen akutt forurensning. Temaet vurderes ikke som relevant. Det foregår ikke godstransport på Vestfoldbanen. Dersom det i fremtiden blir aktuelt med den type transport på jernbanen i dette området, må det gjennomføres risikovurderinger før slik trafikk tillates. Evt. trafikk med farlig gods på rv. 313 (Gamle Sørlandske) vurderes å være så pass langt unna planområdet at evt. ulykker i liten grad vil påvirke dette. Ikke relevant tema. Det er i Miljødirektoratets database gjengitt på miljostatus.no ikke identifisert forurensning i grunn i området. Temaet vurderes ikke Side 14 av 20

15 Fare Elektromagnetiske felt Støy INFRASTRUKTUR VA-anlegg VA-ledningsnett Trafikkforhold Eksisterende kraftforsyning Drikkevannskilder Fremkommelighet for utrykningskjøretøy Slokkevann for brannvesenet Vurdering Tiltaket i seg selv vil medføre et elektromagnetisk felt rundt kontaktledningsnettet. Det er ikke lokalisert bolighus tett på ny jernbanetrasé og temaet vurderes ikke som relevant. Det er gjort egne støyvurderinger i forbindelse med reguleringsplanen. Disse påvirkes ikke av reguleringsendringen og temaet vurderes ikke som relevant. Det er ikke lokalisert VA-anlegg innenfor planområdet. Ikke relevant tema. Det er ikke lokalisert offentlig VA-ledningsnett innenfor planområdet som blir påvirket. Ikke relevant tema. Gjennom planen vil det ikke bli etablert noen nye kryss/ avkjøringer mot fv. 313, allerede regulerte veier vil benyttes til landbruksveger og tilkomst til beredskapsplasser, og ikke være spesielt trafikkerte. Utover dette vil ikke tiltaket påvirke trafikkforhold, og temaet vurderes ikke som relevant. Reguleringsplanen påvirker ikke høyspenttrasé som går vest for planområdet. Ikke relevant tema. Det er lokalisert noen grunnvannsbrønner tett innpå eksisterende trase, samt i område rundt ny linje (kilde grunnvannsdatabasen GRANADA). Jernbaneverket har opplyst til Norconsult i forbindelse med denne analysen at disse er ivaretatt og sikret under anleggsperioden. Det forventes ikke at grunnvannsbrønner i området blir påvirket av ordinær drift på jernbanen. Temaet vurderes ikke ytterligere. Temaet vurderes. Det skal etableres slokkevannressurser i hele tunnelens lengde. Det etableres ikke slokkevann for dagsonene. Gjennom prosjektering er det vurdert at kapasitet og trykk i tilførselsnettet til tunnel er tilstrekkelig. Temaet vurderes ikke ytterligere. SÅRBARE OBJEKTER: Anlegg, bygg, natur og kulturområder som er sårbare Sårbare bygg* Kulturminner Natur Ut fra DSBs kartdatabase over sårbare bygg er det ikke lokalisert slike bygg i nærheten av eller innenfor planområdet. Ikke relevant tema. Det er gjort egne vurderinger av temaet i reguleringsplanarbeidet. Vurderes ikke ytterligere her. Det er gjort egne vurderinger av temaet i reguleringsplanarbeidet. Vurderes ikke ytterligere her. TILSIKTEDE HANDLINGER: Forhold ved analyseobjektet som gjør det sårbart for tilsiktede handlinger Tilsiktede handlinger SÆRSKILTE FORHOLD VED PLANOMRÅDET Landingsplass for helikopter Det gjøres egne vurderinger av security knyttet til jernbaneprosjekter, temaet vurderes ikke ytterligere her. Det skal etableres beredskapsplass for nødetatene ved hendelser i jernbanetunnelen, dette omfatter også landningsplass for helikopter. Temaet vurderes. *"Sårbare bygg" samsvarer med datasettet i kartinnsynsløsningen til DSB og omfatter barnehager, lekeplasser, skoler, sykehus, sykehjem, bo- og behandlingssenter, rehabiliteringsinstitusjoner, andre sykehjem/aldershjem og fengsler Side 15 av 20

16 Sårbarhetsvurdering Følgende uønskede hendelser fremsto i fareidentifikasjonen som relevante, og det gjøres en sårbarhetsvurdering av disse: Skredfare grunnforhold Skredfare steinsprang mv. Skog-/ lyngbrann Fremkommelighet utrykningskjøretøy Landingsplass for helikopter Sårbarhetsvurdering skredfare grunnforhold Deler av planområdet har dårlige grunnforhold, herunder kvikkleire. I forbindelse med reguleringsendringen er det utført en geoteknisk vurdering av området inkludert vurdering av iverksatte tiltak (ref ). Planområdet vurderes som svært sårbart overfor ustabile grunnforhold, men det henvises til geoteknisk rapport for ytterligere vurderinger av temaet og oppfølgingstiltak. Blant annet legges det opp til følgende tiltak for å sikre ytterligere stabilitet følgende steder: Vest for nytt dobbeltspor (i bakkant av gjødseltank som ble tatt av leirskred for tre år siden) behov for avlastning av terreng. I Skjervikbekkens nordre kantsone behov for oppfylling av terreng/bekk, samt erosjonssikring. Langs mindre bekk sør for Skjervik mulig behov for erosjonssikring. Langs mindre bekk øst for dagens riggområde og øst for dagens jernbane mulig behov for erosjonssikring. Sårbarhetsvurdering skredfare steinsprang, snøskred og jordskred Basert på aktsomhetsområder for steinsprang, snøskred og jordskred på DSB sine kartinnsynssider er det utløpssoner for disse tre skredtypene som strekker seg inn i planområdet og ned mot ny jernbanelinje. Planområdet vurderes som moderat sårbart overfor temaet, det gjøres en risikoanalyse. Sårbarhetsvurdering skog-/ lyngbrann Dagsonen går stort sett gjennom landbruksområder men inn mot tunnelportal er det skogkledde områder tettere på traseen. Jernbanetrafikk kan være en årsak til at det oppstår skog- og lyngbranner. Dette området vurderes derimot som lite sårbart da det gjennom planen er lagt til rette for og etablert en landbruksvei mellom jernbanen og de skogkledde områdene. Dette gjør at det er forholdsvis stor avstand mellom skog og jernbanetraseen. På bakgrunn av dette vurderes planområdet som lite sårbart overfor temaet. Sårbarhetsvurdering fremkommelighet utrykningskjøretøy Utenfor tunnelportal etableres det en beredskapsplass for nødetatene dersom det inntreffer en ulykke i tunnelen. Den regulerte adkomsten til denne plassen (beredskapsveien) tilfredsstiller ikke krav til bredde, kurvatur og helning i hht. Jernbaneverkets teknisk regelverk. Ved befaring av atkomstvei til R Side 16 av 20

17 med beredskapsetatene den kom det også tilbakemelding fra etatene om at vegen til den planlagte beredskapsplassen ikke er egnet som beredskapsvei, spesielt vinterstid. Derfor er beredskapsplass ved R1 utvidet og det er lagt til rette for at helikopter fra 330-skvadronen (redningshelikopter) kan lande på området såkalt consigned area of landing. Dette er en løsning som er akseptert av nødetatene og området vurderes derfor som lite sårbart overfor temaet. Sårbarhetsvurdering landingsplass for helikopter Beredskapsplassen som er etablert ved R1 er utvidet for å kunne ta ned redningshelikopter fra 330- skvadronen, jf. beskrivelse i kap consigned area of landing. Prosjektet har vært i dialog med 330-skvadronen og de har gitt uttrykk for at de har behov for et område men minimum diameter på 23 meter samt en innflygningssone hvor det ikke er alt for mye trær og andre luftfartshindringer. Dette skal også være tilstrekkelig for nye redningshelikoptre (AW-101) som fases inn fra I forbindelse med utarbeidelse av denne analysen er det opplyst at 330-skvadronen har flydd over området og var fornøyd med det de så. Det er heller ikke lokalisert bygninger/ bolighus av betydning rundt beredskapsplassen som vil bli utsatt for «downvash» (rotorvind) fra redningshelikoptrene som evt. lander i området. Planområdet vurderes som lite sårbart overfor temaet Side 17 av 20

18 Konklusjon og oppsummering av tiltak Konklusjon Planområdet fremstår generelt, med de tiltak som er beskrevet og forutsatt fulgt, som lite til moderat sårbart. Det har blitt gjennomført en innledende fareidentifikasjon og sårbarhetsvurdering av de temaer som gjennom fareidentifikasjonen fremsto som relevante. Følgende farer har blitt utredet: Skredfare grunnforhold Skredfare steinsprang mv. Skog-/ lyngbrann Fremkommelighet utrykningskjøretøy Landingsplass for helikopter Av disse fremsto planområdet som svært sårbart for skredfare grunnforhold/ kvikkleiereskred. Det er ikke gjennomført en risikoanalyse av temaet da dette er utredet og vurdert i forhold til hva som er bygget i området. Det forutsettes at forhold og tiltak identifisert i den vurderingen følges opp. Planområdet fremstod også som moderat sårbart over for skredfare (steinsprang, jord og snø), og det ble derfor utført en risikoanalyse. Analysen viste akseptabel risiko, men der ytterligere risikoreduserende tiltak bør vurderes., Aktuelt tiltak er beskrevet. Det er også, gjennom fareidentifikasjon og sårbarhetsvurdering, identifisert tiltak som det ut fra samfunnssikkerhetshensyn er nødvendig å gjennomføre for å unngå å bygge sårbarhet inn i dette planområdet. Tiltakene er sammenfattet nedenfor og må følges opp i det videre planarbeidet. Oppsummering av tiltak Fare Ustabile grunnforhold/ kvikkleireskred Steinsprang, snøskred og jordskred. Sårbarhets- og risikoreduserende tiltak Forhold identifisert i Geoteknisk rapport Vurdering av områdestabilitet på Holm - UVB-52-A forutsettes fulgt opp. Eksisterende skredvurderinger bør gjennomgås for å se om de dekker helle planområdet. Om det ikke er tilfelle bør det gjennomføres en undersøkelse av fjellsiden vest i planområdet for å identifisere de faktiske forhold og hvordan de datagenererte skredsonenes utbredelse faktisk er i området. På bakgrunn av en slik vurdering må det vurderes om det er behov for ytterlige skredsikringstiltak i området for å tilfredsstille kravene stilt gjennom TEK10 og JBVs eget regelverk Side 18 av 20

19 Vedlegg 1 Risikoanalyse Hendelse 1 Drøfting av sannsynlighet: Basert på kartdatabaser over aktsomhetsområder for steinsprang, snøskred og jordskred på DSB sine kartinnsynssider er det utløpssoner for disse tre skredtypene som strekker seg inn i planområdet og ned mot ny jernbanelinje. Det er under utarbeidelse av denne analysen ikke identifisert at det er gjort undersøkelser eller vurderinger av faren for steinsprang, snøskred eller jordskred i området. Databaser over historiske skred i samme kartinnsynsportal viser ikke registreringer av historiske skred i dette området. Underveis i arbeidet med analysen opplyste Jernbaneverket at det er utført en skredvurdering vest for portal. Gjennom den er det gjort vurdering i fht. hvordan portalområdet er bygget. Konservativt vurderes sannsynligheten for skred i området å være moderat sannsynlig. Jernbaneverket har egne retningslinjer med krav til undersøkelser og sikkerhet knyttet til flom- og skredfare, jf. NVEs veiledning Planlegging og utbygging i fareområder langs vassdrag. Veiledningen sier videre at bygging av veg og jernbane ikke må føre til økt vassdragsrelatert fare som flom, erosjon, dårligere områdestabilitet eller lignende. For jernbane gjelder standarder i Jernbaneverkets regelverk, JD 520. Det bemerkes i denne sammenhengen at TEK10 omtaler sikkerhetsklasser for skred som må tilfredsstilles for de delene av planområdet som ikke er jernbaneanlegg. Landbruksveier mv. i området må tilfredsstille sikkerhetsklasse S1 - Største nominelle årlige sannsynlighet for skred på 1/ Side 19 av 20

20 Drøfting av konsekvens: Konsekvensvurderingen er basert på aktsomhetssonene (utløpssonene) i kartinnsynsløsningen til DSB. Det er ikke utført befaring og vurdering av området på dette nivået. Liv og helse: Skred her kan i verste fall nå jernbanetraseen og medføre avsporing av tog dersom stein mv. kommer i sporet. I verste tenkelige tilfelle vil et skred kunne treffe et tog i trafikk. Avsporing mv. og hendelser knyttet til jernbanedrift er analysert og vurdert i RAMS-analyser for strekningen. Konservativt vurderes en slik hendelse å kunne medføre stor konsekvens. Ytre miljø: Hendelsen medfører liten (ingen) konsekvens for ytre miljø Materielle verdier: Et skred kan påføre spor og tilhørende infrastruktur skade, samtidig som togfremføring vil bli påvirket. Det vil også være store kostnader knyttet til opprydding og klargjøring av spor. Konsekvens vurderes å være stor. Oppsummering: Sannsynlighet Konsekvens Risiko Verdi Liv og helse X X X Ytre miljø X X X Materielle verdier X X X Risikoreduserende tiltak Eksisterende skredvurderinger bør gjennomgås for å se om de dekker hele planområdet. Om det ikke er tilfelle bør det gjennomføres en undersøkelse av fjellsiden vest i planområdet for å identifisere de faktiske forhold og hvordan de datagenererte skredsonenes faktiske utbredelse er i området. På bakgrunn av en slik vurdering må det vurderes om det er behov for ytterlige skredsikringstiltak i området for å tilfredsstille kravene stilt gjennom TEK10 og JBVs eget regelverk Side 20 av 20