Risiko- og sårbarhetsanalyse

Transkript

1 Bergen kommune, Vann- og avløpsetaten Risiko- og sårbarhetsanalyse Reguleringsplan for avløpsrenseanlegg Kvernevik BKSAK Plan nr

2 Oppdragsnr.: E Offentlig ettersyn KHMe JSA BMFau E Til prøveinnsending hos planmyndighet KHMe JSA BMFau B For oppsummeringsmøte planmyndighet KHMe JSA BMFau B For gjennomgang oppdragsgiver KHMe JSA BMFau A For fagkontroll KHMe JSA Rev. Dato: Beskrivelse Utarbeidet Fagkontroll Godkjent Dette dokumentet er utarbeidet av Norconsult AS som del av det oppdraget som dokumentet omhandler. Opphavsretten tilhører Norconsult. Dokumentet må bare benyttes til det formål som oppdragsavtalen beskriver, og må ikke kopieres eller gjøres tilgjengelig på annen måte eller i større utstrekning enn formålet tilsier. Norconsult AS Pb. 110, NO-3191 Horten Apotekergaten 14, NO-3187 Horten Side 2 av 19

3 Oppdragsnr.: Innhold 1 Innledning Generelt Bakgrunn Forutsetninger, begrensninger og antakelser Definisjoner Styrende dokumenter for risiko- og sårbarhetsanalysen Underlagsdokumentasjon Øvrige referanser 6 2 Beskrivelse av analyseobjektet Om analyseobjektet 7 3 Metode Kategorisering av sannsynlighet og konsekvens Vurdering av risiko Risikoreduserende tiltak 10 4 Fareidentifikasjon og sårbarhetsvurdering Innledende farekartlegging Overordnet sårbarhetsanalyse Skred, steinsprang Flom i vassdrag Ekstrem nedbør Brann/ eksplosjon ved anlegget Akutt forurensning Transport av farlig gods Valg av hendelser til ROS-analyse 16 5 Risikovurdering Hendelse 1 steinsprang Hendelse 2 Flom i vassdrag Konklusjon og anbefalte tiltak Side 3 av 19

4 1 Innledning 1.1 GENERELT Kvernevik avløpsrenseanlegg skal oppgraderes. Planene omfatter fjellanlegget, ny utløpstunnel og nytt administrasjonsbygg. Reguleringsplanen omfatter både eksisterende og fremtidige fjellanlegg samt områder ved Dalaelven. I forbindelse med reguleringsplanen, har Norconsult på oppdrag for Bergen kommune, vann- og avløpsetaten, utført en Risiko Og Sårbarhetsanalyse (ROS-analyse). Plan og bygningsloven (ref ) stiller krav om gjennomføring av risiko- og sårbarhetsanalyser ved all planlegging jf. 4.3: Ved utarbeidelse av planer for utbygging skal planmyndigheten påse at risiko- og sårbarhetsanalyse gjennomføres for planområdet, eller selv foreta slik analyse. Analysen skal vise alle risiko- og sårbarhetsforhold som har betydning for om arealet er egnet til utbyggingsformål, og eventuelle endringer i slike forhold som følge av planlagt utbygging. Område med fare, risiko eller sårbarhet avmerkes i planen som hensynssone, jf og Planmyndigheten skal i arealplaner vedta slike bestemmelser om utbyggingen i sonen, herunder forbud, som er nødvendig for å avverge skade og tap. Forskrift om krav til byggverk og produkt til byggverk (TEK) gir sikkerhetskrav i forhold til naturfare (TEK 7-1,2,3 og 4), og det er gitt et generelt krav om at byggverk/ konstruksjoner skal utformes og lokaliseres slik at det er tilfredsstillende sikkerhet mot fremtidige naturkrefter. Videre stiller rundskriv T-5/97 Arealplanlegging og utbygging i fareområder krav om at det ikke skal bygges ut i usikre områder (ref ). Målsetningen til analysen er å gi en overordnet og representativ fremstilling av risiko for skade på 3. persons liv og helse, ytre miljø og materielle verdier i forbindelse med oppgradering av Kvernevik avløpsrenseanlegg. Analysen inngår som en del av grunnlaget for å identifisere behov for risikoreduserende tiltak. 1.2 BAKGRUNN Oppgraderingen av avløpsrenseanlegget gjennomføres for å tilfredsstille nye rensekrav. Det skal også legges til rette for fremtidige, nye rensetrinn. 1.3 FORUTSETNINGER, BEGRENSNINGER OG ANTAKELSER Følgende forutsetninger er lagt til grunn for denne risiko- og sårbarhetsanalysen: Analysen er kvalitativ. Den er avgrenset til temaet samfunnssikkerhet slik dette er beskrevet av DSB. Den er avgrenset til det aktuelle planområdet (se planbeskrivelse for illustrasjon). Analysen betrakter ikke uavhengige, sammenfallende hendelser. Den omfatter ferdig løsning i bruk, ikke vurdering av risiko i bygge- og anleggsfasen Side 4 av 19

5 Det forutsettes at byggearbeidene følger relevante lover og forskrifter. Analysen omfatter ikke hendelser knyttet til tilsiktede handlinger (sabotasje, terror el. l.). Vurderingene og antakelsene i analysen er basert på foreliggende dokumentasjon om prosjektet samt faktisk og planlagt bruk av nærområdet på tidspunktet for analysen. 1.4 DEFINISJONER Begrep DSB Klif Konsekvens Risiko Risikoanalyse Risikoreduserende tiltak Sårbarhet Sannsynlighet Definisjon (hovedsak hentet fra NS5814) Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap. Klima- og forurensningsdirektoratet. Mulig følge av en uønsket hendelse. Konsekvenser kan uttrykkes med ord eller som en tallverdi for omfanget av skader på mennesker, miljø eller materielle verdier. Uttrykk for kombinasjonen av sannsynlighet for og konsekvensen av en uønsket hendelse. Systematisk fremgangsmåte for å beskrive og/eller beregne risiko. Risikoanalysen utføres ved kartlegging av uønskede hendelser, årsaker til og konsekvenser av disse. Tiltak som påvirker sannsynligheten foreller konsekvensen av en uønsket hendelse Manglende evne hos et analyseobjekt til å motstå virkninger av en uønsket hendelse og til å gjenopprette sin opprinnelige tilstand eller funksjon etter hendelsen. I hvilken grad det er trolig at en hendelse vil kunne inntreff (kan uttrykkes med ord eller som en tallverdi) Side 5 av 19

6 1.5 STYRENDE DOKUMENTER FOR RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSEN Ref. nr Beskrivelse Utgitt av/kilde: NS 5814:2008 Krav til risikovurderinger Standard Norge Rundskriv T-5/97 Arealplanlegging og utbygging i fareområder Lov om planlegging og byggesaksbehandling plan- og bygningsloven) (plandelen) Retningslinjer for Fylkesmannens bruk av innsigelse i plansaker etter plan og bygningsloven, september Samfunnssikkerhet i arealplanlegging (Rev. jan. 2010) Forskrift om tekniske krav til byggverk TEK, FOR Miljøverndepartementet Miljøverndepartementet DSB DSB Kommunal- og regionaldepartementet, samt Miljøverndepartementet 1.6 UNDERLAGSDOKUMENTASJON Intern ref. Navn Dato Utgiver Forslagstillers planbeskrivelse, foreløpig utgave Kommuneplan Bergen Plankart II Høringsutkast. August 2011 Norconsult Bergen kommune Bestemmelser kommuneplan, Høringsutkast Bergen kommune Møtereferat vedr. Brannvesenets innsats i fjellanlegget. Møte nr. RIBr Sweco Norge AS Risiko- og sårbarhetsanalyse Avløpsrensing Bergen kommune 1.7 ØVRIGE REFERANSER Intern ref. Navn Utgitt av Akseptkriterier til bruk i ROS-analysearbeidet i arealplanlegginga, og eventuelt anna planarbeid. (12/1/2010) Krav og forventninger til beredskapsmessige omsyn i samfunnsplanlegginga, herunder ROS-analysar (26/5/2009) Fylkesmannen i Hordaland Fylkesmannen i Hordaland SIGVe-veiledning Fylkesmannen i Rogaland, Hordaland og Sogn og Fjordane, DSB og Statens kartverk Side 6 av 19

7 2 Beskrivelse av analyseobjektet 2.1 OM ANALYSEOBJEKTET Planområdet ligger øst for Morvikveien, mellom Dalaelven i sør og boligfeltet Torvfjellet i nordvest og Torvbakken i nordøst. I sør ligger boligområdet Kvernevikstemma mens Bekkjarvik ligger på vestsiden av Morvikveien. Planområdet er totalt på 115 daa og ligger i hovedsak under terreng vest for og til dels under Torvfjellet/Torvbakken. Eksisterende anlegg ligger mot Dalaelven og Morvikveien med adkomst til denne. Dagens renseanlegg består av adkomsttunnel, administrasjonsbygg og overløp til Dalaelven. I tillegg kommer trafikkareal og parkering. Det finnes også en tomannsbolig i Morvikvegen 3/5 på naboeiendommen. Åsane sand og singel AS holder til nord for planområdet nedenfor tomannsboligen, mellom Torvfjellet og Morvikveien. Begge benytter samme avkjørsel som renseanlegget. Området langs Dalaelven og opp til Torvfjellet er sikret som friområde/grøntstruktur i både kommuneplanens arealdel og tilhørende reguleringsplan Side 7 av 19

8 3 Metode 3.1 KATEGORISERING AV SANNSYNLIGHET OG KONSEKVENS I kapittel 4 beskrives innledende fareidentifikasjon og sårbarhetsvurdering av et representativt utvalg farer - kilder til hendelser. På bakgrunn av den sårbarhetsvurderingen vurderes så behovet for en mer detaljert hendelsesbasert risikoanalyse. Analysen av risiko for menneskers liv og helse, mljø og materielle verdier følger hovedprinsippene i NS 5814:2008 Krav til risikovurderinger (ref ), der risiko defineres som: Uttrykk for kombinasjonen av sannsynligheten for og konsekvensen av en uønsket hendelse. Risiko knyttes til uønskede hendelser, dvs. hendelser som i utgangspunktet ikke skal inntreffe. Det er derfor knyttet usikkerhet til både om hendelsen inntreffer (sannsynlighet) og omfanget (konsekvens) av hendelsen dersom den inntreffer. Analysen følger også retningslinjene i DSBs veiledning Samfunnssikkerhet i arealplanlegging (ref ). Hvor ofte en uønsket hendelse inntreffer, uttrykkes ved hjelp av begrepet sannsynlighet (hendelsesfrekvens). Sannsynlighets- og konsekvensvurdering av hendelser er bygget på erfaring (statistikk), trender (f.eks. klima) og faglig skjønn. Følgende kategorier 1 for sannsynlighet og konsekvens lagt til grunn for denne analysen: Sannsynlighetskategori Beskrivelse (frekvens) 1. Lite sannsynlig Sjeldnere enn en hendelse pr år (>0,1 % årlig sannsynlighet) 2. Moderat sannsynlig I gjennomsnitt en hendelse pr år 3. Sannsynlig I gjennomsnitt en hendelse pr år 4. Meget sannsynlig I gjennomsnitt en hendelse pr år 5. Svært sannsynlig Oftere enn en hendelse pr. år 1 Kategoriene baserer seg på analyser utført av Norconsult i tilknytning til reguleringsplaner i flere kommuner. Kategoriene tar også hensyn til veiledningsmateriell for temaet utarbeidet av DSB Side 8 av 19

9 Følgende kategorier for konsekvens er benyttet: Konsekvenskategori 1. Svært liten konsekvens 2. Liten konsekvens 3. Middels konsekvens 4. Stor konsekvens 5. Meget stor konsekvens Beskrivelse Ingen personskade Ubetydelig miljøskade Materielle skader < > kr/ Ingen skade eller tap av samfunnsverdier Personskade Lokale* miljøskader Materielle skader < > kr/ Uvesentlig skade eller tap av samfunnsverdier Alvorlig personskade Regional** miljøskade, restitusjonstid inntil 1 år Materielle skader < > kr/ Kortvarig eller tap av samfunnsverdier Dødelig skade, en person. Regional miljøskade, restitusjonstid inntil 10 år Store materielle skader < > kr/ Skade eller tap av samfunnsverdier med noe varighet. Dødelig skade, flere personer. Irreversibel miljøskade Svært store materielle skader > kr/ Varige skader eller tap av samfunnsverdier. * Med lokale miljøkonsekvenser menes konsekvenser på utslippsområdet eller i umiddelbar nærhet av utslippspunktet. ** Regionale konsekvenser omfatter konsekvenser for omgivelsene til kommunen. 3.2 VURDERING AV RISIKO De uønskede hendelsene vurderes i forhold til mulige årsaker, sannsynlighet og konsekvens. I en grovanalyse plasseres uønskede hendelser inn i en risikomatrise gitt av hendelsenes sannsynlighet og konsekvens. Risikomatrisen har 3 soner: GRØNN GUL RØD Akseptabel risiko - risikoreduserende tiltak er ikke nødvendig. Akseptabel risiko - risikoreduserende tiltak må vurderes. Uakseptabel risiko - risikoreduserende tiltak er nødvendig Akseptkriteriene for risiko er gitt av de fargede sonene i risikomatrisen under. KONSEKVENS SANNSYNLIGHET 1. Svært liten 2. Liten 3. Middels 4. Stor 5. Meget stor 5. Svært sannsynlig 4. Meget sannsynlig 3. Sannsynlig 2. Moderat sannsynlig 1. Lite sannsynlig Side 9 av 19

10 3.3 RISIKOREDUSERENDE TILTAK Med risikoreduserende tiltak mener vi sannsynlighetsreduserende (forebyggende) eller konsekvensreduserende tiltak (beredskap) som bidrar til å redusere risiko, for eksempel fra rød sone og ned til akseptabel gul eller grønn sone i risikomatrisen. De risikoreduserende tiltakene medfører at klassifisering av risiko for en hendelse forskyves i matrisen. Røde hendelser risikoreduserende tiltak er nødvendig Hendelser som ligger i det røde området i matrisen, er hendelser (med tilhørende sannsynlighet og konsekvens) vi på grunnlag av kriteriene ikke kan akseptere. Dette er hendelser som må følges opp i form av tiltak. Fortrinnsvis omfatter dette tiltak som retter seg mot årsakene til hendelsen, og på den måten reduserer sannsynligheten for at hendelsen kan inntreffe. Gule hendelser tiltak bør vurderes Hendelser som befinner seg i det gule området, er hendelser som ikke direkte er en overskridelse av krav eller akseptkriterier, men som krever kontinuerlig fokus på risikostyring. I mange tilfeller er dette hendelser som man ikke kan forhindre, men hvor tiltak bør iverksettes så langt dette er kost/ nyttemessig hensiktsmessig. Grønne hendelser akseptabel risiko Hendelser i den grønne sonen i risikomatrisen innebærer akseptabel risiko, dvs. at risikoreduserende tiltak ikke er nødvendig. Dersom risikoen for disse hendelsene kan reduseres ytterligere uten at dette krever betydelig ressursbruk, bør man imidlertid også vurdere å iverksette tiltak også for disse hendelsene Side 10 av 19

11 4 Fareidentifikasjon og sårbarhetsvurdering 4.1 INNLEDENDE FAREKARTLEGGING Med fare menes forhold som kan medføre konkrete, stedfestede hendelser. En fare er ikke stedfestet og representerer en gruppe hendelser med store likhetstrekk. Etterfølgende tabell er basert på DSBs veiledning Samfunnssikkerhet i arealplanlegging (ref.1.5.5) og SIGVe-veiledningen (ref.1.7.1) samt utarbeidet sjekklister fra flere fylkesmenn. Her følger en systematisk gjennomgang av analyseobjektet i forhold til de ulike farene, og hvilke tema som er relevante for den etterfølgende analysen: Fare Vurdering NATURBASERTE hendelser er avgrenset til de naturlige, stedlige forholdene som gjør at arealet kan motstå eller avgrense konsekvensene av uønskede hendelser Skred/ustabil grunn (snø, is, stein, leire, jord) Flom i vassdrag (herunder isgang) Stormflo Vind/ekstremnedbør Deler av planområdet kan være utsatt for steinsprang. Temaet vurderes nærmere i kapittel 4.2. Planområdet er ikke vurdert til å være utsatt for ustabil grunn, vurderes ikke nærmere. Langs med planområdet går Dalaelven, det forekommer perioder hvor elven er flomstor. Temaet vurderes nærmere i kapittel 4.2 Stormflo i området vil ikke ha konsekvens for utslippsledning eller renseanlegget. Temaet vurderes ikke videre. Anlegget vil ikke være utsatt for vind. Temaet ekstremnedbør vurderes. Havnivåstigning Skog- / lyngbrann Det er tatt høyde for fremtidig havnivåstigning underveis i planleggingen av nytt anlegg. Anlegget etableres på ca. kote 20. Temaet vurderes ikke videre. Innenfor planområdet er det noen mindre områder med tørr furuskog. Det er i denne sammenheng vurdert at dette ikke utgjør en spesiell risiko for anlegget. Temaet vurderes ikke Side 11 av 19

12 Fare Vurdering Radon Anlegget vil være en permanent arbeidsplass for personer ved renseanlegget. Gjennom teknisk forskrift stilles det krav til gjennomføring av tiltak i videre prosjekteringsfase av bygninger for å hindre uønskede radonkonsentrasjoner i inneluft. Temaet vil ikke bli vurdert nærmere her. VIRKSOMHETSBASERT fare avgrenset til de forhold som er relevant til etablerte virksomheter i nærområdet og som kan ha innvirkning på foreslått arealbruk Brann/eksplosjon ved industrianlegg Temaet vurderes nærmere i kapittel 4.2 Kjemikalieutslipp og annen akutt forurensning Transport av farlig gods Forurensning i grunn Elektromagnetisk stråling Støy Utslipp til luft INFRASTRUKTUR VA-ledningsnett Ved stans i anlegget kan det inntreffe situasjoner hvor urenset kloakk går i avløpsledningen og slippes ut i sjø. Videre kan det forekomme utslipp av jernklorid. Temaet vurderes. Utvidelsen av renseanlegget vil kreve transport av farlig gods, jernklorid. Temaet vurderes videre. Det er ikke registrert forurensning i grunnen. Temaet vurderes ikke videre. Det er ikke høyspentlinjer over planområdet som kan medføre elektromagnetisk stråling for ansatte ved anlegget. Temaet vurderes ikke videre. Det gjøres egen støyvurdering i planarbeidet. Temaet vurderes ikke videre i denne analysen. Det vil bli etablert luftrenseanlegg, i tillegg håndteres utslipp til luft som eget tema i planbeskrivelsen. Temaet vurderes ikke ytterligere her. Anlegget påvirker ikke slik infrastruktur negativt. Ordinært overløp flyttes fra Dalaelven til via ny utslippsledning på sjøbunnen. Eksisterende overløp til Daleleven beholdes som nødoverløp for ekstreme situasjoner. - Temaet vurderes ikke videre Side 12 av 19

13 Fare Vurdering Trafikksikkerhet Skipstrafikk Eksisterende kraftstasjon/ el-forsyning Drikkevannsforsyning Anlegget vil daglig generere 5-10 personbiler til/fra anlegget, i tillegg vil det være en slamtransport med lastebil ut fra anlegget. Videre vil det bli kjemikalieleveranser ca. hver 14.dag baser på informasjon om drift på nåværende tidspunkt. Avkjørsel til anlegget skal reguleres gjennom denne planen og trafikksikkerhet vil bli omtalt gjennom det arbeidet. Anleggsperioden vil kreve spesiell oppfølging i forhold til skolebarn i området. Basert på at dette blir eget tema gjennom den reguleringen av kryssløsning her, vurderes ikke temaet videre her. Skipstrafikk utgjør ingen risiko for utslippsledning som etableres på kote -40. Temaet vurderes ikke videre. Det er en egen trafo i dagens anlegg som forsyner avløpsrensestasjonen. Denne planlegges flyttet inn i det nye anlegget. Det er en dialog mellom BKK og prosjektet angående dette. Utvidelsen av anlegget vil ikke medføre negativ konsekvens for strømforsyningen i området. Temaet vurderes ikke videre. SÅRBARE OBJEKTER er anlegg, bygg, natur og kulturområder som er sårbare for inngrep og skader. Helse- og omsorgsinstitusjoner Viktige offentlige bygg Kulturminne Natur Det er ikke etablert slike institusjoner innenfor eller i nærheten av planområdet. Temaet vurderes ikke. Det er ikke etablert slike denne type bygg innenfor eller i nærheten av planområdet. Temaet vurderes ikke. Det gjøres egen vurdering av kulturminner i planutredningen. Temaet vurderes ikke videre i denne analysen. Det gjøres egen vurdering av natur i planutredningen. Temaet vurderes ikke videre i denne analysen. På bakgrunn av denne farekartleggingen, er følgende tema vurdert som relevante, dvs. at de inngår i den etterfølgende overordnede sårbarhetsanalysen: Skred (steinsprang) Flom i vassdrag Ekstremnedbør Brann/ eksplosjon ved anlegget Akutt forurensning Side 13 av 19

14 Transport av farlig gods. 4.2 OVERORDNET SÅRBARHETSANALYSE I NS 5814:2008 Krav til risikovurderinger (ref ) er begrepet sårbarhet definert slik: Manglende evne hos et analyseobjekt til å motstå virkninger av en uønsket hendelse og til å gjenopprette sin opprinnelige tilstand eller funksjon etter hendelsen. I denne analysen forstår vi sårbarhetsbegrepet som de naturlige, stedlige forhold samt aktive tiltak som gjør at arealene i reguleringsplanen kan motstå eller begrense virkningene av uønskede hendelser. I denne analysen graderes sårbarhet etter følgende: svært sårbart moderat sårbart lite sårbart ikke sårbart Skred, steinsprang. Deler av planområdet er vurdert til å være utsatt for steinsprang, i hovedsak gjennom anleggsfasen, spesielt over og rundt tunnelinnslaget til nytt renseanlegg og administrasjonsbygget. Dette området er ikke avmerket som hensynsone i kartverk på skrednett, men lokalkunnskap om området tilsier at fjellknausen over tunnellinnslaget har potensial for steinsprang. I tillegg er det et område øst i planen som er markert "aktsomhetsområdet steinsprang" som er regulert til parkering. Dette er en privat parkering som ikke har noe med anlegget å gjøre, men den ligger innenfor plangrensen. Deler av planområdet vurderes som svært sårbart overfor steinsprang Flom i vassdrag. Anlegget ligger langs med Dalaelven og har tidligere hatt overløp ut her. Basert på lokalkunnskap går elven flomstor en gang ca. hvert tiende år. Området vurderes som svært sårbart overfor flom Ekstrem nedbør Ved perioder med ekstrem nedbør kan det oppleves at avløpssystemet går i overløp. Avløpsnettet i dette området er designet slik at det vil inntreffe overløp oppstrøms renseanlegget. Nytt renseanlegg vil ha økt kapasitet i forhold til dagens anlegg,men med helt ekstreme nedbørsperioder vil det også kunne inntreffe overløp ved renseanlegget. Et overløp her vil i hovedsak gå via utslippsledningen og slippes ut på kote -40. I tillegg vil nødoverløpet som i dag går i Dalaelven bli beholdt. Bakgrunnen for dette er at å fjerne dette kan medføre store konsekvenser for ledningsnettet oppstrøms anlegget. Nødoverløpet direkte til Dalaelven er å anse som et reserve overløp som kun vil bli brukt i ekstreme tilfeller Side 14 av 19

15 Anlegget vurderes som lite til moderat sårbart overfor ekstrem nedbør Brann/ eksplosjon ved anlegget. Brann/ eksplosjon kan oppstå ved denne typen anlegg. Anlegget vil bli bygget nytt, noe som innebærer at nødvendige sikringstiltak vil bli ivaretatt gjennom prosjektering. Brannvesenet vil ha to mulige innsatsveier til anlegget og fjellhallen, samt at den vil bli utstyrt med tørrørsystem for slukkevann og radiokommunikasjon. Det er underveis i den parallelt pågående prosjekteringsfasen avholdt møte med Bergen brannvesen om dette anlegget. Basert på møtereferat fra det møte, ref , tiltak som er beskrevet i forprosjektet og erfaring fra andre type avløpsanlegg, vurderes sårbarheten for brann/ eksplosjon i anlegget som liten til moderat Akutt forurensning. Faren for akutt forurensning er i hovedsak knyttet til to forhold. 1) Overløp ved anlegget, urenset kloakk vil bli sluppet ut i sjø på kote -40, eller via reserveoverløpet i Dalaelven. 2) Akutt forurensning av kjemikalier brukt i anlegget og da spesielt jernklorid. Basert på informasjon fra Bergen kommune VA og den ROS-analysen de har gjennomført for sine avløpsanlegg, er det i spesielt ved strømbrudd at overløp ved anlegget kan inntreffe. Overløp i forbindelse med store nedbørsmengder se kap. om ekstrem nedbør. Utslipp (overløp) vil for dette anlegget i hovedsak inntreffe på kote -40. Dette er et bedre utslippspunkt enn dagens overløp som er i Dalaelven. Dagens overløp vil bli opprettholdt, (jf. kap ) men kun brukt i helt spesielle og ekstreme tilfeller. Miljøkonsekvensen vurderes derfor å bli mindre ved overløp fra nytt behandlingsanlegg. I den gjennomførte analysen fra kommunen er det vurdert at det er liten til middels sannsynlighet for at slike hendelser kan inntreffe. Planområdet vurderes som lite til moderat sårbart over for akutt forurensning i forbindelse med overløp. I tillegg kan det inntreffe akutt forurensning i forbindelse med håndtering av jernklorid ved anlegget. Dette gjelder både ved etterfylling av kjemikalier og håndtering inne på anlegget. Anlegget vil bli bygget med reservekar rundt tanken som har stort nok volum til å romme tankens innhold. Dette er en god barriere for selve lagringen. Videre kan det inntreffe utslipp i forbindelse med lossing av kjemikalier ved anlegget. Dette vil begrense seg til mindre søl som følge av sikkerhetsrutiner for transport og lossing. På bakgrunn av dette vurderes planområdet som lite sårbart overfor akutt forurensning Transport av farlig gods. Opprusting og utvidelse av avløpsrenseanlegget vil genere noe transport av farlig gods. Dette gjelder i hovedsak transport av jernklorid til anlegget. Slik transport antas å ankomme anlegget hver 14. dag. Årlig mottar DSB rapporter om hendelser med transport av farlig gods i Norge. Dette tallet omfatter også hendelser med farlig gods på jernbane. Det er rimelig å anta at hendelser med farlig gods vil forekomme hyppigst i de områdene hvor det fraktes mest gods (rundt de store byene og langs hovedtrafikkårene). I de fleste tilfellene fører en hendelse med farlig gods til akutt utslipp til grunnen. Andelen hendelser hvor det vil oppstå en brann eller eksplosjon er erfaringsmessig svært lav. Området vurderes som lite sårbart overfor transport av farlig gods Side 15 av 19

16 4.2.7 Valg av hendelser til ROS-analyse Basert på den innledende farekartleggingen og gjennomførte sårbarhetsanalyse, vil følgende hendelser underlegges en mer detaljert hendelsesbasert ROS-analyse i kapittel 5: Steinsprang Flom i vassdrag Side 16 av 19

17 5 Risikovurdering 5.1 HENDELSE 1 STEINSPRANG Drøfting av sannsynlighet: Deler av planområdet er vurdert til å være utsatt for steinsprang. Dette gjelder i hovedsak over og rundt tunnelinnslaget til nytt renseanlegg og administrasjonsbygget. Dette området er ikke avmerket som hensynsone i kartverket på skrednett, men lokalkunnskap om området tilsier at fjellknausen over tunnellinnslag har potensial for steinsprang, spesielt under anleggsperioden i området. I tillegg er det et område øst i planen som er markert som aktsomhetsområdet steinsprang. Det er et område som er regulert til parkering. Dette er en privat parkering som ikke har noe med anlegget å gjøre og det skal heller ikke gjøres tiltak her, men den ligger innenfor plangrensen. Sannsynligheten for skred innenfor planområdet vurderes som meget sannsynlig, spesielt med tanke på anleggsfasen. Drøfting av konsekvens: Liv og helse: Steinsprang kan medføre skader for liv og helse faren for steinsprang er i hovedsak knyttet til anleggsfasen, områder hvor personer ikke oppholder seg over lengre tid (parkeringsplass). Konsekvensen for liv og helse vurderes til å være middels alvorlig personskade. Ytre miljø: Hendelsen er ikke vurdert å medføre konsekvens for ytre miljø. Materielle verdier: Konsekvenser for materielle verdier er i hovedsak begrenset til skade på anleggsmaskiner og biler og således av begrenset omfang. Det er ikke vurdert at hendelsen vil få samfunnsmessig konsekvens. Konsekvens vurderes til liten. Oppsummering: Sannsynlighet Konsekvens Risiko Verdi Liv og helse X X X Ytre miljø X X X Materielle verdier X X X Side 17 av 19

18 5.2 HENDELSE 2 FLOM I VASSDRAG. Drøfting av sannsynlighet: I Dalaelven, som går langs med og forbi avløpsstasjonen lokalisert i fjellet, oppstår det enkelte år flomsituasjoner. Basert på lokalkunnskap fra området har flomvannstanden gått opp til underkant av bruen som krysser elven, men sjeldent over vegbanen. Slike hendelser inntreffer i gjennomsnitt en gang hvert 10. år meget sannsynlig. Drøfting av konsekvens: Liv og helse: En flom i Dalaelven vil i liten grad ha konsekvens på liv og helse knyttet til dette planområdet. Konsekvens for liv og helse vurderes som svært liten. Ytre miljø: En flom i Dalaelven vil i liten grad ha konsekvens på ytre miljø knyttet til dette planområdet og et nytt utvidet renseanlegg. Konsekvensen vurderes som svært liten. Materielle verdier: Ved det gamle (eksisterende) renseanlegget kunne det ved flom oppstå oversvømmelser i adkomsttunnel. Det nye anlegget (inngang adkomsttunnel) og området utenfor vil bli hevet med ca. 1 meter slik at dette ligger på samme høyde som vegen forbi anlegget. Dette er vurdert til å være tilstrekkelig til å unngå oversvømmelser i anlegget. Konsekvensen vurderes konservativt til å være liten. Oppsummering: Sannsynlighet Konsekvens Risiko Verdi Liv og helse X X X Ytre miljø X X X Materielle verdier X X X Side 18 av 19

19 6 Konklusjon og anbefalte tiltak Planområdet fremstår samlet sett med lav sårbarhet for de farer som er relevante for området. Det er identifisert noe forhøyet sårbarhet i forhold til temaene Steinsprang og Flom. Dette er underlagt en mer detaljert risikovurdering som viser at området fremstår med akseptabel risiko i forhold til flom, men det må være et fokus på denne hendelsen gjennom aktiv risikostyring. I prosjektet vil det bli gjort tiltak som gjør området mindre sårbart overfor flom enn dagens anlegg, området foran adkomsttunnel vil bli hevet til samme nivå som Morvikveien. Videre bør det etableres rutiner for ekstra årvåkenhet ved flomsituasjoner i Daleelva (risikostyring). For steinsprang er risikoen vurdert som uakseptabel og avbøtende tiltak må iverksettes. Faren for steinsprang gjelder i hovedsak gjennom påvirkning av området gjennom anleggsfasen. Det bør derfor iverksettes en kartlegging og eventuell fjerning av løse masser fra området over ny adkomsttunnel. Dette er og forhold som kommer igjen i planleggingen av anleggsfasen, der nødvendige tiltak må iverksettes i henhold til det HMS-regime som iverksettes. Avtbøtende tiltak bør også vurderes øst i planområdet, ved privat parkeringsplass Side 19 av 19