Fjell kommune Risiko- og sårbarhetsanalyse Reguleringsplan Fv. 206 Døsjø - Liaskjæret

Transkript

1 Risiko- og sårbarhetsanalyse Reguleringsplan Fv. 206 Døsjø - Liaskjæret 21. februar 2011

2 J Endelig utgave KHMe JSA KER A Til fagkontroll KHMe Revisjon Dato Beskrivelse Utarbeidet Fagkontroll Godkjent Dette dokumentet er utarbeidet av Norconsult AS som del av det oppdraget som fremgår nedenfor. Opphavsretten tilhører Norconsult. Dokumentet må bare benyttes til det formål som oppdragsavtalen beskriver, og må ikke kopieres eller gjøres tilgjengelig på annen måte eller i større utstrekning enn formålet tilsier. Oppdragsgiver Fjell kommune Sak Risiko- og sårbarhetsanalyse Reguleringsplan for Fv. 206 Døsjø - Liaskjæret Fjell kommune Dato Utarbeidet av Kevin H. Medby Fagkontrollert av Jørn Harald S. Andersen Godkjent av Knut Sagen Oppdragsnummer Dokumentnummer Revisjon ROS J

3 Side 3 av 18 INNHOLD 1 INNLEDNING Generelt Bakgrunn Forutsetninger, begrensninger og antakelser Definisjoner Styrende dokumenter for risiko- og sårbarhetsanalysen Underlagsdokumentasjon Øvrige referanser BESKRIVELSE AV ANALYSEOBJEKTET Om analyseobjektet METODE Kategorisering av sannsynlighet og konsekvens Vurdering av risiko Risikoreduserende tiltak FAREIDENTIFIKASJON OG SÅRBARHETSVURDERING Innledende farekartlegging Overordnet sårbarhetsanalyse Havnivåstigning og stormflo Brann/ eksplosjon ved industrianlegg Valg av hendelser til ROS-analyse KONKLUSJON Vedlegg: 1) Risikovurdering

4 Side 4 av 18 1 INNLEDNING 1.1 Generelt Norconsult AS har på oppdrag for Fjell kommune utarbeidet reguleringsendring for Fv. 206 Døsjø - Liaskjæret. I den forbindelse har Norconsult også utarbeidet denne risiko- og sårbarhetsanalysen. Plan og bygningsloven (ref ) stiller krav om gjennomføring av risiko- og sårbarhetsanalyser ved all planlegging jf. 4.3: Ved utarbeidelse av planer for utbygging skal planmyndigheten påse at risiko- og sårbarhetsanalyse gjennomføres for planområdet, eller selv foreta slik analyse. Analysen skal vise alle risiko- og sårbarhetsforhold som har betydning for om arealet er egnet til utbyggingsformål, og eventuelle endringer i slike forhold som følge av planlagt utbygging. Område med fare, risiko eller sårbarhet avmerkes i planen som hensynssone, jf og Planmyndigheten skal i arealplaner vedta slike bestemmelser om utbyggingen i sonen, herunder forbud, som er nødvendig for å avverge skade og tap. Forskrift om krav til byggverk og produkt til byggverk (TEK) gir sikkerhetskrav i forhold til naturfare (TEK 7-1,2,3 og 4) og det er gitt et generelt krav om at byggverk/ konstruksjoner skal utformes og lokaliseres slik at det er tilfredsstillende sikkerhet mot fremtidige naturkrefter. Videre stiller rundskriv T- 5/97 Arealplanlegging og utbygging i fareområder krav om at det ikke skal bygges ut i usikre områder (ref ). Målsetningen til analysen er å gi en overordnet og representativ fremstilling av risiko for skade på 3. persons liv og helse, materielle verdier og ytre miljø i forbindelse med utbygging av ny verkstedhall. Analysen inngår som en del av grunnlaget for å identifisere eventuelle behov for risikoreduserende tiltak. 1.2 Bakgrunn Bakgrunn for planarbeidet er den dårlige vegstandarden på fylkesvegen mellom Døsjø og Liaskjæret på østsiden av Store Sotra i Fjell kommune. Spesielt dårlige er forholdene for gående og syklende langs vegen. Fjell kommune som oppdragsgiver og Statens vegvesen som vegeier, ønsker derfor å få regulert vegen på denne strekningen. Reguleringsplan omfatter utbedring av eksisterende veg, og bygging av gang- og sykkelveg/fortau langs eksisterende veg. Reguleringsplan for Fv. 206 mellom Døsjø og Liaskjæret legger det formelle plangrunnlaget for utbedring av vegparsellen. 1.3 Forutsetninger, begrensninger og antakelser Følgende forutsetninger er lagt til grunn for denne risiko- og sårbarhetsanalysen: Analysen er kvalitativ. Den er avgrenset til temaet samfunnssikkerhet slik dette er beskrevet av DSB. Analysen omhandler det aktuelle planområdet (se figur 1). Analysen betrakter ikke uavhengige, sammenfallende hendelser. Analysen omfatter ferdig løsning i bruk, ikke vurdering av risiko i bygge- og anleggsfasen. Det forutsettes at fremtidig utført byggearbeid følger relevante lover og forskrifter, herunder sikringstiltak og lignende. Analysen omfatter ikke hendelser knyttet til tilsiktede handlinger (sabotasje, terror el. l.). Vurderingene og antakelsene i analysen er basert på foreliggende dokumentasjon om prosjektet og om faktisk og planlagt bruk av nærområdet på tidspunktet for analysen. Analysen omfatter ikke trafikksikkerhetsvurderinger gjennomført etter Statens vegvesen hb. 271.

5 Side 5 av Definisjoner Tabell 1 - Definisjoner Begrep Definisjon (hovedsakelig hentet fra referanse i tabell 2) DSB Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap. Klif Klima- og forurensningsdirektoratet. Konsekvens Mulig følge av en uønsket hendelse. Konsekvenser kan uttrykkes med ord eller som en tallverdi for omfanget av skader på mennesker, miljø eller materielle verdier. Risiko Uttrykk for kombinasjonen av sannsynlighet for og konsekvensen av en uønsket hendelse. Risikoanalyse Systematisk fremgangsmåte for å beskrive og/eller beregne risiko. Risikoanalysen utføres ved kartlegging av uønskede hendelser, årsaker til og konsekvenser av disse. Risikoreduserende Tiltak som påvirker sannsynligheten fortiltak eller konsekvensen av en uønsket hendelse Sårbarhet Manglende evne hos et analyseobjekt til å motstå virkninger av en uønsket hendelse og til å gjenopprette sin opprinnelige tilstand eller funksjon etter hendelsen. Sannsynlighet I hvilken grad det er trolig at en hendelse vil kunne inntreff (kan uttrykkes med ord eller som en tallverdi). 1.5 Styrende dokumenter for risiko- og sårbarhetsanalysen Tabell 2 Styrende dokumenter for risiko- og sårbarhetsanalysen Ref. Beskrivelse Utgitt av nr NS 5814:2008 Krav til risikovurderinger Standard Norge Rundskriv T-5/97 Arealplanlegging og utbygging i fareområder Miljøverndepartementet Lov om planlegging og byggesaksbehandling Miljøverndepartementet (plan- og bygningsloven) (plandelen) Retningslinjer for Fylkesmannens bruk av innsigelse i plansaker DSB etter plan og bygningsloven, september Samfunnssikkerhet i arealplanlegging (Rev. jan. 2010) DSB 1.6 Underlagsdokumentasjon Analysen er basert på informasjonen som fremkommer av følgende dokumenter og tegninger: Tabell 3 - Underlagsinformasjon Intern Navn Dato Utgiver ref Reguleringsplan for Fv 206 Døsjø Liaskjæret i Fjell 30. juni 2010 Norconsult AS. kommune Div. illustrasjoner og plankart Juni 2010 Norconsult AS Risiko- og sårbarhetsanalyse, Vedlegg til arealdelen i kommuneplanen /5/06 Fjell kommune

6 Side 6 av Øvrige referanser Tabell 4 Øvrige referanser Intern Navn Utgitt av ref Havnivåstigning. Estimater av framtidig havnivåstigning i norske kystkommuner (2009) Klimatilpasning Norge. (Rapport- Bjerknessenteret.) Akseptkriteria til bruk i ROS-analysearbeidet i Fylkesmannen i Hordaland arealplanlegginga, og eventuelt anna planarbeid. (12/1/2010) Krav og forventningar til beredskapsmessige Fylkesmannen i Hordaland omsyn i samfunnsplanlegginga, herunder ROSanalysar (26/5/2009) FylkesROS Hordaland, 2009 Fylkesmannen i Hordaland SIGVe-veiledning Fylkesmannen i Rogaland, Hordaland og Sogn og Fjordane, DSB og Statens kartverk. 2 BESKRIVELSE AV ANALYSEOBJEKTET 2.1 Om analyseobjektet Fylkesveg 206 går mellom Døsjøskiftet (nord) og Lie (sør) i Fjell kommune, den eneste vegforbindelsen mellom disse to områdene. Planområdet, og dette analyseobjektet, strekker seg fra Døsjø til Liaskjæret. Strekningen inneholder også en mindre del som er regulert og bygd ut, men som ikke er en del av denne analysen. Total lengde på de delene av strekningen som inngår i det som analyseres her. er ca meter. I reguleringsplanen er planområdet delt opp i fire delparseller. Vegen er i dag en enfeltsvei med møteplasser. Den har lav standard. Det er en del krappe kurver med uoversiktlige forhold og vegen har i dag om lag 50 avkjørsler. Flere av disse er potensielle ulykkespunkt på grunn av dårlig sikt og lite gunstige stigningsforhold. Strekningen har en ÅDT på ca kjt/ døgn, med en 5% tungtrafikkandel. Det er i hovedsak en fartsgrense på 50 km/t innenfor planområdet, en mindre del av strekningen, ved Ekrhovda skule, har fartsgrense 40 km/t. Gjennom denne reguleringsplanen legges det opp til utvidelse av eksisterende veg, slik at den fremstår med to kjørefelt og fortau. Fortauet er planlagt på østlig side av vegen på hele strekningen. Dette sikrer god tilpasning mot eksisterende fortausløsning hensyn til ferdsel til skole, idrettshall og bedehus som ligger på østlig side av dagens veg. I tillegg vil noen områder bli regulert til parkeringsplass Sistnevnte er i hovedsak i tilknytning til viktige friluftsområder.

7 Side 7 av 18 Figur 1 - Oversiktskart - planområdet

8 Side 8 av 18 3 METODE I kapittel 4 beskrives innledende fareidentifikasjon og sårbarhetsvurdering av utvalgte farekategorier. På bakgrunn av denne sårbarhetsvurderingen, vurderes behovet for en mer detaljert hendelsesbasert risikoanalyse. Analysen av risiko for menneskers liv og helse, materielle verdier og miljø vil følge hovedprinsippene i NS 5814:2008 Krav til risikovurderinger (ref ), der risiko defineres som: Uttrykk for kombinasjonen av sannsynligheten for og konsekvensen av en uønsket hendelse. Risiko knyttes til uønskede hendelser, dvs. hendelser som i utgangspunktet ikke skal inntreffe. Det er derfor knyttet usikkerhet til både om hendelsen inntreffer (sannsynlighet) og omfanget (konsekvens) av hendelsen dersom den inntreffer. Analysen følger også retningslinjene i DSBs veiledning Samfunnssikkerhet i arealplanlegging (ref ). 3.1 Kategorisering av sannsynlighet og konsekvens Hvor ofte en uønsket hendelse kan inntreffe uttrykkes ved hjelp av begrepet sannsynlighet (hendelsesfrekvens). Sannsynlighets- og konsekvensvurdering av hendelser er bygget på erfaringer, trender og faglig skjønn. Kategoriene er vurdert opp i mot de som Fjell kommune har lagt til grunn i sin ROSanalyse fra Konsekvens- og sannsynlighetskategoriene med tilhørende beskrivelser som er brukt i denne analysen stemmer godt overens med dem kommunen har brukt, men de er noe mer konservative (strengere) i denne analysen. Følgende kategorier for sannsynlighet er benyttet: Tabell 5 Sannsynlighetskategorier Sannsynlighetskategori Beskrivelse (frekvens) 1. Lite sannsynlig Sjeldnere enn en hendelse pr år ( mindre enn 0,1% årlig sanns.) 2. Moderat sannsynlig I gjennomsnitt en hendelse pr år 3. Sannsynlig I gjennomsnitt en hendelse pr år 4. Meget sannsynlig I gjennomsnitt en hendelse pr år 5. Svært sannsynlig Oftere enn en hendelse pr. år

9 Side 9 av 18 Følgende kategorier for konsekvens er benyttet: Tabell 6 Konsekvenskategorier Konsekvenskategori Beskrivelse 1. Svært liten konsekvens 2. Liten konsekvens 3. Middels konsekvens 4. Stor konsekvens 5. Meget stor konsekvens Ingen personskade Ubetydelig miljøskade Materielle skader < kr / ingen skade på eller tap av samfunnsverdier Personskade Lokale* miljøskader Materielle skader kr / ubetydelig skade på eller tap av samfunnsverdier Alvorlig personskade Regional** miljøskade, restitusjonstid inntil 1 år Materielle skader kr / kortvarig skade på eller tap av samfunnsverdier Dødelig skade, en person Regional miljøskade, restitusjonstid inntil 10 år Store materielle skader kr/ skade på eller tap av samfunnsverdier med noe varighet Dødelig skade, flere personer Irreversibel miljøskade Svært store materielle skader > kr / varige skader på eller tap av samfunnsverdier * Med lokale miljøkonsekvenser menes konsekvenser på utslippsområdet eller i umiddelbar nærhet av utslippspunktet. ** Regionale konsekvenser omfatter konsekvenser for omgivelsene i kommunen 3.2 Vurdering av risiko De uønskede hendelsene vurderes i forhold til mulige årsaker, sannsynlighet og konsekvens. Risikoreduserende tiltak vil bli vurdert. I en grovanalyse plasseres uønskede hendelser inn i en risikomatrise gitt av hendelsenes sannsynlighet og konsekvens. Risikomatrisen har 3 soner: GRØNN GUL RØD Akseptabel risiko - risikoreduserende tiltak er ikke nødvendig. Akseptabel risiko - risikoreduserende tiltak må vurderes. Uakseptabel risiko - risikoreduserende tiltak er nødvendig Akseptkriteriene for risiko er gitt av de fargede sonene i risikomatrisen under. Tabell 7 Risikomatrise SANNSYNLIGHET KONSEKVENS 1. Svært liten 2. Liten 3. Middels 4. Stor 5. Meget stor 5. Svært sannsynlig GRØNN GUL RØD RØD RØD 4. Meget sannsynlig GRØNN GUL RØD RØD RØD 3. Sannsynlig GRØNN GRØNN GUL RØD RØD 2. Moderat sannsynlig GRØNN GRØNN GUL GUL RØD 1. Lite sannsynlig GRØNN GRØNN GRØNN GUL GUL

10 Side 10 av Risikoreduserende tiltak Med risikoreduserende tiltak mener vi sannsynlighetsreduserende (forebyggende) eller konsekvensreduserende tiltak (beredskap) som bidrar til å redusere risiko, for eksempel fra rød sone og ned til akseptabel gul eller grønn sone i risikomatrisen. De risikoreduserende tiltakene medfører at klassifisering av risiko for en hendelse forskyves i matrisen. Røde hendelser risikoreduserende tiltak er nødvendig Hendelser som ligger i det røde området i matrisen, er hendelser (med tilhørende sannsynlighet og konsekvens) vi på grunnlag av kriteriene ikke kan akseptere. Dette er hendelser som må følges opp i form av tiltak. Fortrinnsvis omfatter dette tiltak som retter seg mot årsakene til hendelsen, og på den måten reduserer sannsynligheten for at hendelsen kan inntreffe. Gule hendelser tiltak bør vurderes Hendelser som befinner seg i det gule området, er hendelser som ikke direkte er en overskridelse av krav eller akseptkriterier, men som krever kontinuerlig fokus på risikostyring. I mange tilfeller er dette hendelser som man ikke kan forhindre, men hvor tiltak bør iverksettes så langt dette er kost/ nyttemessig hensiktsmessig. Grønne hendelser akseptabel risiko Hendelser i den grønne sonen i risikomatrisen innebærer akseptabel risiko, dvs. at risikoreduserende tiltak ikke er nødvendig. Dersom risikoen for disse hendelsene kan reduseres ytterligere uten at dette krever betydelig ressursbruk, bør man imidlertid også vurdere å iverksette tiltak også for disse hendelsene. 4 FAREIDENTIFIKASJON OG SÅRBARHETSVURDERING 4.1 Innledende farekartlegging Med fare menes forhold som kan medføre konkrete, stedfestede hendelser. En fare er ikke stedfestet og kan representere en gruppe hendelser med store likhetstrekk. Etterfølgende tabell er basert på DSBs veiledning Samfunnssikkerhet i arealplanlegging (ref ) og vår gjennomgang av kommunens ROSanalyse (ref ) og SIGVe-veiledningen (ref ) samt utarbeidet sjekklister fra flere fylkesmenn. Her følger en systematisk gjennomgang av analyseobjektet i forhold til de ulike farene, og hvilke tema som er relevante for den etterfølgende analysen: Tabell 8 Innledende farekartlegging. Fare Vurdering om tema skal inngå i denne analysen NATURBASERTE farer er avgrenset til de naturlige, stedlige forholdene som gjør at et areal kan motstå eller avgrense konsekvensene av uønskede hendelser. Skred/ustabil grunn (snø, is, Temaet vurderes. stein, leire, jord) Det er noen mindre bekkeløp i området som ved store Flom nedbørsmengder kan medføre uønskede hendelser for vegen. Temaet vurderes sammen med ekstremnedbør. Nordlig startpunkt på vegen ligger forholdsvis lavt og nært sjø. Springflo Temaet vurderes. Planområdet vurderes ikke som utsatt for vind, det temaet vurderes Vind/ekstremnedbør ikke videre i analysen. Ekstremnedbør vurderes i det videre. Nordlig startpunkt på vegen ligger forholdsvis lavt og nært sjø. Havnivåstigning Temaet vurderes. Skog-/lyngbrann er ikke vurdert å utgjøre noen fare for dette Skog- / lyngbrann tiltaket. Temaet vurderes ikke videre i analysen. Tiltaket det planlegges for her er en veg, det skal ikke oppholde Radon seg folk her over lang tid. Temaet vurderes ikke videre i denne analysen.

11 Side 11 av 18 Fare Vurdering om tema skal inngå i denne analysen VIRKSOMHETSBASERT fare omfatter både de forhold som er relevant til etablerte virksomheter i nærområdet som kan ha innvirkning på foreslått arealbruk og hendelser knyttet til fremtidig arealbruk av planområdet. Brann/eksplosjon ved industrianlegg Kjemikalieutslipp og annen akutt forurensning Transport av farlig gods Forurensning i grunn Elektromagnetisk stråling Støy Dambrudd FARER KNYTTET TIL INFRASTRUKTUR Det er ikke lokalisert industrianlegg som kan utgjør en fare for ny to felts veg i område. Temaet vurderes ikke. Gjennom dette tiltaket legges det ikke til rette for etablering av virksomheter som kan forårsake akutt forurensning. Temaet vurderes ikke. Tungtransportandelen på vegen er 5 % det må antas at noe av denne transporten omfatter farlig gods. Temaet vurderes. Det er ikke registrert grunnforurensning i dette område i Klif sin database over grunnforurensning. Historiske aktivitet i området tilsier og at det skal være svært lav sannsynlighet for å støte på slik forurensning under gravearbeid i området. Temaet vurderes ikke videre her. Tiltaket er en veg hvor folk ikke skal oppholde seg over lang tid. Temaet vurderes ikke. Det er utført særskilte vurderinger av støy i forbindelse med utarbeidelse av reguleringsplanen. Dette vurderes ikke ytterligere her. Det er ikke dammer i området som kan utgjøre en fare for vegen. Temaet vurderes ikke. Det er ikke offentlig VA-ledningsnett i området som vil komme i konflikt med utvidelse av vegen. Utbyggingen vil følgelig heller ikke føre til kapasitetsproblemer i dette nettet. Det kan være noe VA-ledningsnett private avløpsledninger/ septiktanker disse er det ikke oversikt over på nåværende tidspunkt. Kartlegging av disse må evt. gjøres i forbindelse med videre planlegging av anleggsarbeid. Temaet vurderes ikke. Tiltaket vil føre til betydelig bedring i trafikksikkerheten i området. Dagens veg utvides til to-feltsveg og det etableres fortau Trafikksikkerhet på strekningen. Dermed vil forholdene bli betydelig bedre både for myke trafikanter og bilister. Temaet er omtalt i forslag til reguleringsplan og vurderes ikke ytterligere her. Det er noe kryssende infrastruktur for strømforsyning i området. El-forsyning Tiltaket vil følgelig ikke påvirke forsyningssikkerheten i området. Temaet knyttet til sikring av infrastruktur vurderes. Avløpsanlegg Det er ikke avløpsanlegg i planområdet. Temaet vurderes ikke. Planområdet vil ikke påvirke overflatekilder. Det er registrert et stort Drikkevannsforsyning antall brønner i området, boring i fjell. Temaet vurderes. SÅRBARE OBJEKTER er anlegg, bygg, natur og kulturområder som er sårbare for inngrep og skader. Helse- og omsorgsinstitusjoner Viktige offentlige bygg Kulturminne Natur (områder med særskilt naturverdi) Det er ikke lokalisert slike bygninger innenfor planområdet. Det er heller ikke lokalisert noen i nærheten som vil bli negativt påvirket. Temaet vurderes ikke. Det er lokalisert en skole i planområdet som vil ligge nært fremtidig veg. Temaet vurderes. Temaet er omtalt i planbeskrivelsen. Temaet vurderes ikke videre. Temaet er omtalt i planbeskrivelsen. Temaet vurderes ikke videre.

12 Side 12 av 18 På bakgrunn av denne farekartleggingen, er følgende tema vurdert som relevante, dvs. at de inngår i den etterfølgende overordnede sårbarhetsanalysen: 1. Skred/ ustabil grunn. 2. Springflo. 3. Ekstremnedbør (inkluder flom). 4. Havnivåstigning. 5. Transport av farlig gods 6. El-forsyning 7. Drikkevannsforsyning 8. Viktige offentlige bygg. Hendelse 2 og 4 håndteres samlet. Dette fordi samvirke av springflo og havnivåstigning må påregnes. 4.2 Overordnet sårbarhetsanalyse I NS 5814:2008 Krav til risikovurderinger (ref ) er begrepet sårbarhet definert slik: Manglende evne hos et analyseobjekt til å motstå virkninger av en uønsket hendelse og til å gjenopprette sin opprinnelige tilstand eller funksjon etter hendelsen. I denne analysen forstår vi sårbarhetsbegrepet som de naturlige, stedlige forhold samt aktive tiltak som gjør at arealene i reguleringsplanen kan motstå eller begrense virkningene av uønskede hendelser. I denne analysen graderes sårbarhet etter følgende: svært sårbart moderat sårbart lite sårbart ikke sårbart Skred/ ustabil grunn Når det gjelder ustabil grunn må det gjøres et omfattende arbeid med utskifting av eksisterende vegfundament. I tillegg må eksisterende masser skiftets ut i de områdene hvor vegen etableres utenfor dagens veg. Det er ikke gjennomført grunnundersøkelser i området i denne fasen. Dette må gjennomføres i den videre prosjekteringsfasen. Området vurderes som moderat sårbart overfor ustabil grunn. For skred er det i denne sammenhengen i hovedsak faren for steinsprang som er aktuell. Området er ikke kartlagt gjennom Norges geologiske undersøkelses program for utarbeidelse av aktsomhetskart, det er heller ikke utført geotekniske vurderinger i forbindelse med denne planen/ analysen. Fjellsiden langs traseen består av harde bergarter og det er mye svaberg og relativt lite løsmasser oppe i liene. Topografien er stedvis noe brattlendt med gamle steinurer fram mot vegen. De bratteste partiene er ved Døsjø og ved Ekerhovd skule. Videre er det en steinblokk som ligger utsatt til i fjellsiden på vestlig side av dagens veg rett nord for betongverket. Det er her sprekker i fjellet som kan medføre at steinblokken raser ut. Det er foretatt målinger av sprekken og områder er tidligere befart av geolog fra Statens vegvesen. I forbindelse med vegutvidelsen vil det bli etablert skjæringer i terrenget. Dette vil være gjeldende for alle delparsellene. Skjæringene vil bli fra et par meter høye og opp til 10 meter. Det er en forutsetning at ved etablering av skjæringer vil det bli utført tilfredsstillende sikringstiltak. Planområdet vurderes som moderat sårbare overfor skred. Driving av disse skjæringene må ha et spesielt fokus i videre prosjekteringsarbeid og i anleggsfasen. Dette gjelder spesielt de høye skjæringene som vil bli etablert ved Ekerhovd skule, denne må beskyttes mot steinsprang spesielt i anleggsperioden.

13 Side 13 av Havnivåstigning/ springflo Høy vannstand og stormflo har ikke forårsaket problemer ved dagens veg. Det er bare en kort del på delstrekning 1 som vurderes som utsatt for fremtidig stormflo i område. De øvrige delene av vegstrekningen er plassert slik at den vurderes som sikker i forhold til denne farekategorien. Vegen er i dette området planlagt med en starthøyde over havet på 2,531 meter med en stigning på 2,19 %. Profilhøyde etter 30 meter er 2,97. I havnivåstigningsrapporten utarbeidet av Bjerkenssenteret for Klimatilpasning Norge, er det gjort beregninger på fremtidig havnivå i år 2050 og 2100 samt stormflonivå med 100 års returintervall for de samme tidsperiodene. Tabell 9 - Beregnet havnivåstigning og stormflonivå i år 2050 og 2100 for målepunkt Straume, Fjell kommune Endringer i havnivå/ stormflonivå Landheving cm. Cm. (usikkerhet i parentes) Beregnet havstigning i cm, år 2050 relativt til år (15 37) års stormflo 2050 relativt NN ( ) Beregnet havstigning i cm, år 2100 relativt til år (53 108) års stormflo 2100 relativt NN ( ) Basert på observasjoner fra den nærmeste målestasjonen for vannstand, som er Bergen, er det høyeste observerte vannstandsnivået 241 cm, over sjøkart null tilsvarer 152 cm relatert til NN1954. Tallet kan avvike noe for dette punktet basert på lokale forhold. Basert på beregninger for stormflo med 100-års returintervall samt planlagt profil på vegen, vurderes området som lite sårbart overfor havnivåstigning og stormflo Ekstremnedbør Kunnskap om fremtidige klimaendringer indikerer at det i fremtiden oftere kan komme mer intense nedbørsperioder. Dette er forhold som må ivaretas gjennom prosjektering av kulverter, grøfter, rør og ved eventuelle endringer av bekkeløp mv. Bekkene i området vurderes ikke å utgjøre noen fare for flom for fremtidig veg. Området vurderes som lite sårbart overfor ekstremnedbør og flom Transport av farlig gods Utvidelse av vegen medfører ikke økt transport av farlig gods på strekningen. Det planlagte tiltaket vil bedre forholdene også for slik transport, faren for ulykker ved at vegen blir utvidet til to felt blir redusert. Årlig mottar DSB rapporter om hendelser med transport av farlig gods i Norge. Dette tallet omfatter også hendelser med farlig gods på jernbane. Det er rimelig å anta at hendelser med farlig gods vil forekomme hyppigst i de områdene hvor det fraktes mest gods (rundt de store byene og langs hovedtrafikkårene). I de fleste tilfellene fører en hendelse med farlig gods til akutt utslipp til grunnen. Andelen hendelser hvor det vil oppstå en brann eller eksplosjon er erfaringsmessig svært lav. Området vurderes som lite sårbart over for hendelser knyttet til transport av farlig gods El-forsyning Tiltaket vil ikke påvirke kapasiteten i forsyningsnettet i området, men det er noen punkter med kryssende linjer som det må tas hensyn til i prosjekteringen. Gjennom denne reguleringsplanen er det lagt opp til tilstrekkelig avstand mellom vegbane og kryssende linjer. Da dette allerede nå er påpekt gjennom forslaget til reguleringsplan og må tas hensyn til i videre prosjektering, vurderes området som lite sårbart overfor negativ påvirkning av eksisterende forsyningsnett.

14 Side 14 av Drikkevannsforsyning Tiltaket vil ikke påvirke offentlige drikkevannskilder eller vannverk. I nasjonal grunnvannsdatabase (GRANADA) er det registrert flere brønner i området, se figur 2. Planområdet vurderes som svært sårbart overfor negativ påvirkning av disse brønnene Viktige offentlige bygg Innenfor planområdet er det lokalisert en skole - Ekerhovd skule. Fremtidig utbygd veg vurderes ikke å påvirke denne negativt, da vegutvidelsen i dette området skjer på motsatt side av skolen. Tiltaket vil derimot føre til en bedring av trafikkforholdene rundt skolen. Det vil bli etablert ny fortaus løsning, vegen vil bli utbedret og bussholdeplasser vil bli oppgradert. I tillegg vil avkjøring til skolen bli utbedret. Det er også et bedehus lokalisert tett inntil veien, dette er tatt med under vurderingen av viktige offentlige bygg. Situasjonen for denne bygningen vil bli forbedret med utbyggelse av ny veg. Bakgrunnen for dette er at vegutvidelsen kommer på motsatt side. Ytterkant av fremtidig fortau vil bli liggende like nært som dagens ytterkant av veg ligger. Biltrafikken vil bli flyttet lengre fra bygningen enn hva som er tilfellet i dag. Viktige offentlige bygg er således ikke sårbare overfor tiltaket. Likevel må skolen ha et spesielt fokus i videre planlegging av anleggsfasen, (ikke del av denne analysen,) spesielt i forhold til faren for steinsprang ved driving av skjæring lokalisert rett overfor skolen. 4.3 Valg av hendelser til ROS-analyse På bakgrunn av denne sårbarhetsvurderingen er det besluttet å vurdere følgende tema i en mer detaljert hendelsesbasert risikoanalyse i Vedlegg 1: Steinsprang. Drikkevannsforsyning Figur 2 - Oversikt registrerte brønner i planområdet De øvrige farene fremstår med lav sårbarhet og det er ikke funnet nødvendig å utrede nærmere i en detaljert hendelsesbasert risikovurdering. Risikoreduserende tiltak i kapittel 4 omfatter imidlertid både farer i sårbarhetsvurderingen og funn i risikoanalysen.

15 Side 15 av 18 5 KONKLUSJON Planområdets generelle sårbarhet fremstår som liten. Det er identifisert noe høyere sårbarhet knyttet til faren for steinsprang i området og påvirkning av private drikkevannsbrønner. For disse temaene er det utført en mer detaljert vurdering. Risikovurderingen i vedlegg 1 viser at hendelsen fremstår med akseptabel risiko. Det bør likevel vurderes å iverksette tiltak både knyttet til stein som kan rase ut og drikkevannsbrønner i området. Gjennom sårbarhetsvurderingen og risikovurderingen er følgende tiltak identifisert, og som bør tas hensyn til i videre prosjektering: Vurdere forhold rundt steinblokk i forbindelse med anleggsfase i området. Kartlegge eksisterende brønner i området, både mhp. plassering og bruk. Fokus på faren for steinsprang i forbindelse med anleggsperioden, spesielt i området i nærheten av skolen. Dimensjonering av rør, kulverter og grøfter må ta hensyn til klimaendringer og endring i nedbørsregimet.

16 Side 16 av 18 VEDLEGG 1 - Risikovurdering Hendelse 1 Steinsprang som faller ned på vegen. Drøfting av sannsynlighet: Ved utbygging av ny veg skal det etableres høye skjæringer langs med vegen, det forutsettes at det blir gjennomført nødvendige sikringstiltak i forbindelse med disse. I tillegg kan det ikke helt utelukke at det også i fremtiden kan forekomme steinsprang i området. Hendelsen vurderes som sannsynlig, dvs. en hendelse i gjennomsnitt hvert 10 til 100 år jf. kriteriesettet gitt i kap. 2.1 Drøfting av konsekvens: Liv og helse Steinsprang kan treffe kjøretøy på vegen og påføre sjåfør og evt. passasjerer skader, også gående og syklende på vegen kan bli rammet. Konsekvensen vurderes som liten personskader. Miljø Hendelsen vurderes ikke å noen konsekvens for miljø. Materielle verdier En slik hendelsen kan føre til midlertidig stengt veg til området er vurdert i forhold til fare for nye steinsprang. Videre vil det medføre en økonomisk konsekvens i forhold til opprydding og evt. skader på vegbanen. Konsekvensen vurderes som liten - ubetydelig skade på eller tap av samfunnsverdier. Oppsummering: Sannsynlighet Konsekvens Risiko Verdi GRØNN GUL RØD Liv og helse X X X Ytre miljø X X X Materielle verdier X X X Tiltak: Ingen (grønn risiko)

17 Side 17 av 18 Hendelse 2 Større steinblokk raser ut. Drøfting av sannsynlighet: Det er lokalisert en større steinblokk som kan løsne i fjellsiden meter nord for betongverket. Det er utført målinger av en sprekk i fjellet som kan påvirke stabiliteten til denne steinblokken, og området er tidligere befart av geolog fra Statens vegvesen. Kommunen er orientert om denne steinblokken av en bekymret innbygger. Det er i forbindelse med denne reguleringsplanen ikke utført ytterligere vurderinger av denne steinblokken. Sannsynligheten for utrasing av steinblokk vurderes til svært liten, i gjennomsnitt en hendelse hvert år. jf. kriteriesettet gitt i kap. 2.1 Drøfting av konsekvens: Liv og helse Dersom steinblokken raser ut kan treffe kjøretøy på vegen og påføre sjåfør og evt. passasjerer skader, også gående og syklende på vegen kan bli rammet. Konsekvensen vurderes som stor. Miljø Hendelsen vurderes ikke å noen konsekvens for miljø. Materielle verdier Ved utrasing av steinblokk vil vegen bli stengt frem til området er undersøkt og evt. renset. Vider vil nedfall av en slik steinblokk medføre store skader på vegbanen. Det er i denne sammenhengen ikke vurdert konsekvenser for eksisterende bygninger i området, da det ansvaret ligger på utsiden av denne analysen. Konsekvensene vurderes til å være stor. Oppsummering: Sannsynlighet Konsekvens Risiko Verdi GRØNN GUL RØD Liv og helse X X Ytre miljø X X X Materielle verdier X X Tiltak: Vurdere forhold rundt steinblokk i forbindelse med anleggsfase i området.

18 Side 18 av 18 Hendelse 3 Negativ påvirkning av private drikkevannsbrønner Drøfting av sannsynlighet: Det er registrert et stort antall private brønner i området. I forbindelse med anleggsarbeid og utvidelse av vegen kan disse bli påvirket negativt, enten i form av forurensning (både i anleggsfase og ved avrenning fra fremtidig veg) eller endret grunnvannsforhold som endrer tilrenning til brønn. Det kan også være tilfeller det brønner må fjernes fordi de kommer i konflikt med ny vegtrasé. Basert på den dårlige oversikten over slike brønner som finnes i dag, vurderes hendelsen som meget sannsynlig. jf. kriteriesettet gitt i kap. 2.1 Drøfting av konsekvens: Liv og helse Det er vurdert at det sjeldent vil forekomme utslipp som forurenset drikkevannsbrønner og medfører akutt helsefare. Ved en forurensning av drikkevannet vil dette som regel merkes ved lukt og/ eller smak, samt at dersom det inntreffer uhell i området så vil det bli varslet. Dersom en brønn blir tørrlagt finnes det alternative måter å få frem vann på. Konsekvensen vurderes konservativt som liten. Miljø Hendelsen vurderes ikke å ha noen negativ konsekvens for miljø. Materielle verdier Konsekvens for materielle verdier er knyttet til kostnader i forbindelse med etablering av ny brønn og forsyning av vann på alternative måter. Konsekvensen er vurdert til liten Oppsummering: Sannsynlighet Konsekvens Risiko Verdi GRØNN GUL RØD Liv og helse X X X Ytre miljø X X X Materielle verdier X X X Tiltak: Kartlegging av eksisterende brønner.