Detaljregulering Langesund Dampskipkaier

Transkript

1 Grenland havn/bamble kommune Detaljregulering Langesund Dampskipkaier Risiko- og sårbarhetsanalyse Oppdragsnr.: Dokumentnr.: Langesund Dampskipkaier-ROS Versjon: J

2 Oppdragsgiver: Grenland havn/bamble kommune Oppdragsgivers kontaktperson: Sten Ulrik Heines Rådgiver: Norconsult AS, Vestfjordgaten 4, NO-1338 Sandvika Oppdragsleder: Torhild Gausereide Fagansvarlig: Kevin H. Medby Andre nøkkelpersoner: Anine Jensen J For bruk AnJen KHMe A For gjennomgang oppdragsleder AnJen KHMe TGA A For intern gjennomgang AnJen KHMe Versjon Dato Beskrivelse Utarbeidet Fagkontrollert Godkjent Dette dokumentet er utarbeidet av Norconsult AS som del av det oppdraget som dokumentet omhandler. Opphavsretten tilhører Norconsult. Dokumentet må bare benyttes til det formål som oppdragsavtalen beskriver, og må ikke kopieres eller gjøres tilgjengelig på annen måte eller i større utstrekning enn formålet tilsier. n:\516\12\ \5 arbeidsdokumenter\61 ros-analyse\ros-analyse langesund kaier_j03.docx Side 2 av 24

3 Sammendrag Med utgangspunkt i forslag til detaljreguleringsplan for Dampskipskaiene i Langesund er det gjennomført en risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS-analyse). Denne skal etterkomme plan- og bygningslovens krav om ROS-analyser ved all planlegging (jf. 4-3). Planområdet fremstår generelt, med de tiltak beskrevet og forutsatt fulgt, som lite til moderat sårbart. Det har blitt gjennomført en innledende fareidentifikasjon og sårbarhetsvurdering av de temaene som gjennom fareidentifikasjonen fremsto som relevante. Følgende farer har blitt utredet: Havnivåstigning Transport farlig gods Kulturminner Brann i trehusbebyggelse Båtkollisjon i kaier Drukningsulykke Det er identifisert følgende risikoreduserende tiltak: Vurdere behov for byggteknisk tiltak (f.eks. heving av kai) for å hindre skade ved eventuell stormflo og havnivåstigning. Det forutsettes at bygget prosjekteres i henhold til dimensjonerende vindlaster. Det må under anleggsarbeidet ivaretas sikker drift av maskiner og kjøretøy for å unngå utslipp og akutt forurensing. Eksiterende VA-anlegg/-ledningsnett må kartlegges og hensynstas under anleggsarbeidet og i reguleringsplanen. Det forutsettes at det gjennomføres kabelpåvisning før eventuelle gravearbeider starter. Eksiterende kulturminner i nærhet til planområdet må hensynstas, samt at det ved eventuelle funn av kulturminner skal arbeidet stanses og Fylkeskommunen kontaktes. Truede arter, samt ansvarsarter må hensynstas under anleggsarbeidet, og hindre i størst mulig grad utslipp fra båttrafikk som kan ha negativ konsekvens for arter i området tilknyttet planområdet i sjø. Gjennomføre branntilsyn og feiing i verneverdig trehusbebyggelse for å hindre bygningsbrann med spredningsfare, samt sikre dimensjonert brannvesen og kort utrykningstid ved eventuell brann. Etablere risikoreduserende tiltak i form av barrierer mellom kaikant og sjø for å hindre personer/barn å falle i sjø, samt konsekvensreduserende tiltak med leidere og redningsstasjoner med livbøyer i tilknytning kaiene. Kommunen må før de gir tillatelse til arrangementer på Søndre dampskipskai se på hvordan arrangementet planlegger å rigge seg for å evt. ikke hindre brannvesenets bruk av kaien til beredskap. Kommunen bør også sammen med brannvesenet vurdere og planlegge i forkant av hvert arrangement, hvilke områder som kan benyttes som midlertidig beredskapskai dersom Søndre dampskipskai ikke er tilgjengelig. n:\516\12\ \5 arbeidsdokumenter\61 ros-analyse\ros-analyse langesund kaier_j03.docx Side 3 av 24

4 Innhold Innledning 5 Bakgrunn 5 Forutsetninger og avgrensninger 5 Begreper og forkortelser 6 Styrende dokumenter 6 Grunnlagsdokumentasjon 7 Om analyseobjektet 9 Beskrivelse av analyseområdet 9 Planlagte tiltak 9 Metode 12 Innledning 12 Fareidentifikasjon 12 Sårbarhetsvurdering 12 Risikoanalyse 12 Kategorisering av sannsynlighet og konsekvens 12 Vurdering av risiko 13 Sårbarhets- og risikoreduserende tiltak 14 Fareidentifikasjon og sårbarhetsvurdering 15 Innledende farekartlegging 15 Sårbarhetsvurdering 17 Sårbarhetsvurdering havnivåstigning 17 Sårbarhetsvurdering transport farlig gods 18 Sårbarhetsvurdering kulturminner 18 Sårbarhetsvurdering brann i trehusbebyggelse 18 Sårbarhetsvurdering båtkollisjon i kaier 18 Sårbarhetsvurdering drukningsulykke 18 Beredskapskai 19 Konklusjon og oppsummering av tiltak 20 Konklusjon 20 Oppsummering av tiltak 20 Vedlegg 1 Risikoanalyse 22 n:\516\12\ \5 arbeidsdokumenter\61 ros-analyse\ros-analyse langesund kaier_j03.docx Side 4 av 24

5 Innledning Bakgrunn Plan- og bygningsloven stiller krav om gjennomføring av risiko- og sårbarhetsanalyser (ROS-analyser) ved all arealplanlegging, jf. 4.3: "Ved utarbeidelse av planer for utbygging skal planmyndigheten påse at risiko- og sårbarhetsanalyse gjennomføres for planområdet, eller selv foreta en slik analyse. Analysen skal vise alle risiko- og sårbarhetsforhold som har betydning for om arealet er egnet til utbyggingsformål, og eventuelle endringer i slike forhold som følge av planlagt utbygging. Område med fare, risiko eller sårbarhet avmerkes i planen som hensynssone, jf og Planmyndigheten skal i arealplaner vedta slike bestemmelser om utbyggingen i sonen, herunder forbud, som er nødvendig for å avverge skade og tap." Byggteknisk forskrift (TEK 10) gir sikkerhetskrav med tanke på naturfare (TEK til 7-4), og det er gitt et generelt krav om at byggverk skal utformes og lokaliseres slik at det er tilfredsstillende sikkerhet mot fremtidige naturfarer. Videre stiller NVEs retningslinjer «Flaum og skredfare i arealplanar» krav om at det ikke skal bygges i utsatte områder. Tilsvarende gir også andre lover og forskrifter krav om sikkerhet mot farer. Blant annet skal det tas hensyn til beregninger om fremtidens klima. Se oversikt over styrende dokumenter i kapittel 1.4. Denne ROS-analysen vurderer og analyserer relevante farer, sårbarheter og risikoforhold ved det aktuelle planområdet, og identifiserer behov for sårbarhets- og risikoreduserende tiltak i forbindelse med fremtidig utvikling av området. Forhold knyttet til forventet fremtidig klima er en integrert del av analysen. Forutsetninger og avgrensninger Følgende forutsetninger og avgrensninger er gjeldende for denne analysen: ROS-analysen er en overordnet og kvalitativ grovanalyse. Den er avgrenset til temaet samfunnssikkerhet slik dette brukes av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB). Analysen omfatter farer for tredjeperson, ytre miljø og materielle verdier. Vurderingene i analysen er basert på foreliggende dokumentasjon om prosjektet. Analysen tar for seg forhold knyttet til driftsfasen (ferdig løsning), dersom ikke helt spesielle forhold knyttet til anleggsfasen som vil ha betydning for driftsfasen avdekkes. Analysen omhandler enkelthendelser, ikke flere uavhengige og sammenfallende hendelser. n:\516\12\ \5 arbeidsdokumenter\61 ros-analyse\ros-analyse langesund kaier_j03.docx Side 5 av 24

6 Begreper og forkortelser Tabell 1.3 Begreper og forkortelser Uttrykk Konsekvens Risiko Risikoanalyse Risikoreduserende tiltak Safety Samfunnssikkerhet Sannsynlighet Security Sårbarhet Ekom DSB NGU NVE SVV Beskrivelse Mulig følge av en uønsket hendelse. Konsekvenser kan uttrykkes med ord eller som en tallverdi for omfanget av skader på mennesker, miljø eller materielle verdier. Det vil alltid være usikkerhet knyttet til hva som vil bli konsekvensene. Uttrykk for kombinasjonen av sannsynlighet for og konsekvensen av en uønsket hendelse. Systematisk fremgangsmåte for å beskrive og/eller beregne risiko. Risikoanalysen utføres ved kartlegging av uønskede hendelser, deres årsaker, sannsynlighet og konsekvenser. Tiltak som påvirker sannsynligheten for eller konsekvensen av en uønsket hendelse. Risikoreduserende tiltak består av forebyggende tiltak og konsekvensreduserende tiltak. Sikkerhet mot uønskede hendelser som opptrer som følge av en eller flere tilfeldigheter. Evnen samfunnet har til å opprettholde viktige samfunnsfunksjoner og å ivareta borgernes liv, helse og grunnleggende behov under ulike former for påkjenninger. I hvilken grad det er trolig at en hendelse vil kunne inntreffe. Sikkerhet mot uønskede hendelser som er resultat av overlegg og planlegging. Manglende evne hos et analyseobjekt til å motstå virkninger av en uønsket hendelse, og til å gjenopprette sin opprinnelige tilstand eller funksjon etter hendelsen. Elektronisk kommunikasjon. Med EKOM menes all form for elektronisk kommunikasjon og den infrastrukturen som må være tilstede for at kapasitetskrevende tjenester skal fungere. Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Norges geologiske undersøkelse Norges vassdrags- og energidirektorat Statens vegvesen Styrende dokumenter Tabell 1.4 Styrende dokumenter Ref. Tittel Dato Utgiver NS 5814:2008 Krav til risikovurderinger 2008 Standard Norge Forskrift om tekniske krav til byggverk (Byggteknisk forskrift TEK 10). FOR Kommunal- og regionaldepartementet n:\516\12\ \5 arbeidsdokumenter\61 ros-analyse\ros-analyse langesund kaier_j03.docx Side 6 av 24

7 Ref. Tittel Dato Utgiver Lov om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven) 2008 Miljøverndepartementet Brann- og eksplosjonsvernloven 2002 Justis- og beredskapsdepartementet Storulykkeforskriften 2005 Justis- og beredskapsdepartementet Forskrift om strålevern og bruk av stråling 2010 Helse- og omsorgsdepartementet Samfunnssikkerhet i arealplanlegging 2011 Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Samfunnssikkerhet i plan- og bygningsloven 2011 Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap NVEs retningslinjer nr : Flaum og skredfare i arealplanar, revidert 22. mai Retningslinjer for Fylkesmannens bruk av innsigelse i plansaker etter plan og bygningsloven 2014 Norges vassdrags- og energidirektorat 2010 Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap StrålevernInfo 14:2012 Radon i arealplanlegging 2012 Statens strålevern Havnivåstigning. Estimater av framtidig havnivåstigning i norske kystkommuner. Revidert utgave Økt sikkerhet og beredskap i vannforsyningen - Veiledning 2009 Klimatilpasning Norge 2006 Mattilsynet m.fl Grunnlagsdokumentasjon Tabell 1.5 Grunnlagsdokumentasjon Ref. Tittel, beskrivelse Dato Utgiver Notat Dampskipsbryggene i Langesund Norconsult Dampskipskaia konseptskisse Norconsult Veiledning om tekniske krav til byggverk (Publikasjonsnummer HO-2/2011) NVE-veileder nr : Sikkerhet mot kvikkleireskred. Vurdering av områdestabilitet ved arealplanlegging og utbygging i områder med kvikkleire og andre jordarter med sprøbruddegenskaper NVE-veileder nr : Sikkerhet mot skred i bratt terreng. Kartlegging av skredfare i arealplanlegging og byggesak Direktoratet for byggkvalitet 2014 Norges vassdrags- og energidirektorat 2014 Norges vassdrags- og energidirektorat n:\516\12\ \5 arbeidsdokumenter\61 ros-analyse\ros-analyse langesund kaier_j03.docx Side 7 av 24

8 Ref. Tittel, beskrivelse Dato Utgiver Veileder ROS-analyser i arealplanlegging 2013 Plan- og temadatautvalget i Oslo og Akershus GIS i samfunnssikkerhet og arealplanlegging 2011 Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, FM Rogaland, FM Hordaland, FM Sogn og Fjordane, Statens kartverk Håndtering av havnivåstigning i kommunal planlegging 2015 Klimatilpasning Norge Klimahjelperen 2015 Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Forvaltningsstrategi om magnetfelt og helse ved høyspentanlegg 2005 Statens strålevern Åpen trusselvurdering 2016 Politiets sikkerhetstjeneste Fokus Etterretningstjenestens vurdering 2016 Etterretningstjenesten Offisielle kartdatabaser og statistikk Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, Norges vassdrags- og energidirektorat, Norges geologiske undersøkelse, Statens vegvesen, Miljødirektoratet, Statens strålevern, Riksantikvaren, Statens kartverk, m.fl Veiledning - Tilrettelegging for rednings- og slokkemannskap (4. utgave) 2014 Oslo kommune, brannredningsetaten. n:\516\12\ \5 arbeidsdokumenter\61 ros-analyse\ros-analyse langesund kaier_j03.docx Side 8 av 24

9 Om analyseobjektet Beskrivelse av analyseområdet Dampskipskaiene (nordre og søndre) ligger sentralt i Langesund sentrum i Bamble kommune. Kaiene har i tillegg til kaifunksjoner, en viktig rolle som byrom og møteplass. Søndre dampskipskai er flere ganger årlig brukt som festivalarena og konsertplass, og er som sådan en viktig arena for Langesunds kulturliv. Dampskipskaiene ligger øst for torget og sentrumsgatene i Langesund. Vest for planområdet ligger Langøya. Figur 2.1. Ortofoto av Langesund kaier (Googlemaps). Planlagte tiltak Dampskipskaiene i Langesund er i dårlig teknisk stand, og må derfor av funksjons- og sikkerhetsmessige årsaker rehabiliteres. Det forestående vedlikeholdsarbeidet vil innebære full eller delvis sanering av kaiene. Da kaiene også fungerer som byrom og offentlige arenaer har det også vært naturlig å inkludere kommunen i planleggingen, og samtidig vurdere behov for omregulering i lys av ønsket funksjon på kaiene. n:\516\12\ \5 arbeidsdokumenter\61 ros-analyse\ros-analyse langesund kaier_j03.docx Side 9 av 24

10 Figur 2.2. Illustrasjonsplan Dampskipskaiene (Norconsult). n:\516\12\ \5 arbeidsdokumenter\61 ros-analyse\ros-analyse langesund kaier_j03.docx Side 10 av 24

11 Figur: 2.3 Perspektiv på ny utforming Nordre dampskipskai. n:\516\12\ \5 arbeidsdokumenter\61 ros-analyse\ros-analyse langesund kaier_j03.docx Side 11 av 24

12 Metode Innledning Analysen av risiko for menneskers liv og helse, ytre miljø og materielle verdier følger hovedprinsippene i NS 5814:2008 Krav til risikovurderinger (ref ). Risiko knyttes til uønskede hendelser, dvs. hendelser som i utgangspunktet ikke skal inntreffe. Det er derfor knyttet usikkerhet til både om hendelsen inntreffer (sannsynlighet) og omfanget (konsekvens) av hendelsen dersom den inntreffer. Analysen følger også retningslinjene i DSBs veiledning Samfunnssikkerhet i arealplanlegging (ref ). Det er gjennomført en innledende farekartlegging hvor relevante farer tas med videre til en sårbarhetsvurdering. Farer som vurderes med moderat eller høy sårbarhet, vurderes i en detaljert risikoanalyse i Vedlegg I (dersom det er aktuelt). Gjennom fareidentifikasjonen, sårbarhetsanalysen og risikovurderingene, vil det bli fremmet tiltak som foreslås implementert. Disse sårbarhets- og risikoreduserende tiltakene oppsummeres i kapittel 5.2. Fareidentifikasjon Med fare menes forhold som kan medføre konkrete stedfestede hendelser. En fare er derfor ikke stedfestet og kan representere en gruppe hendelser med likhetstrekk. I kapittel 4.1 gjøres det en systematisk gjennomgang av analyseobjektet i en tabell basert på DSBs veiledning Samfunnssikkerhet i arealplanlegging (ref ) og andre veiledninger utarbeidet av relevante myndigheter. Det benyttes oppdaterte kartgrunnlag til fareidentifikasjonen. Sårbarhetsvurdering De farer som fremstår som relevante gjennom innledende farekartlegging, tas videre til en sårbarhetsvurdering i kapittel 4.2. I denne analysen graderes sårbarhet slik: Svært sårbart Moderat sårbart Lite sårbart Ikke sårbart Det gjennomføres en detaljert risikoanalyse for farer hvor analyseobjektet fremstår som moderat eller svært sårbart. Sårbarhet kan omtales som det motsatte av robusthet, og sårbarhetsbegrepet brukes når en er opptatt av konsekvensene av en inntruffet hendelse. Risikoanalyse Kategorisering av sannsynlighet og konsekvens De farer som fremstår med forhøyet sårbarhet i kapittel 4.2, tas videre til en detaljert hendelsesbasert risikoanalyse i Vedlegg I (dersom det er aktuelt). n:\516\12\ \5 arbeidsdokumenter\61 ros-analyse\ros-analyse langesund kaier_j03.docx Side 12 av 24

13 Hvor ofte en uønsket hendelse kan inntreffe, uttrykkes ved hjelp av begrepet sannsynlighet. Konsekvensene er vurdert med hensyn til Liv og helse, Ytre miljø og Materielle verdier. For Materiell verdi inngår også samfunnsverdier, slik som brudd i viktige samfunnsfunksjoner. Tabell Sannsynlighetskategorier Sannsynlighetskategori Beskrivelse (frekvens) 1. Lite sannsynlig Sjeldnere enn en gang hvert 1000 år 2. Moderat sannsynlig Gjennomsnittlig hvert år 3. Sannsynlig Gjennomsnittlig hvert år 4. Meget sannsynlig Gjennomsnittlig hvert 1-10 år 5. Svært sannsynlig Oftere enn en gang per år Tabell Konsekvenskategorier Konsekvenskategori Beskrivelse 1. Svært liten konsekvens Ingen personskade Ubetydelig miljøskade Materielle skader < kr / ingen skade på eller tap av samfunnsverdier 2. Liten konsekvens Personskade Lokale* miljøskader Materielle skader kr / ubetydelig skade på eller tap av samfunnsverdier 3. Middels konsekvens Alvorlig personskade Regional** miljøskade, restitusjonstid inntil 1 år Materielle skader kr / kortvarig skade på eller tap av samfunnsverdier 4. Stor konsekvens Dødelig skade, en person. Regional miljøskade, restitusjonstid inntil 10 år Store materielle skader kr / skade på eller tap av samfunnsverdier med noe varighet 5. Meget stor konsekvens Dødelig skade, flere personer Irreversibel miljøskade Svært store materielle skader > kr / varige skader på eller tap av samfunnsverdier * Med lokale miljøkonsekvenser menes konsekvenser på utslippsområdet eller i umiddelbar nærhet av utslippspunktet. ** Regionale konsekvenser omfatter konsekvenser som strekker seg utenfor planområdet Sannsynlighets- og konsekvensvurdering av hendelser er bygget på erfaring (statistikk), trender (f.eks. klima) og faglig skjønn. Vurdering av risiko De uønskede hendelsene vurderes i forhold til mulige årsaker, sannsynlighet og konsekvens. Risikoreduserende tiltak vil bli vurdert. I en grovanalyse plasseres uønskede hendelser inn i en risikomatrise gitt av hendelsenes sannsynlighet og konsekvens. n:\516\12\ \5 arbeidsdokumenter\61 ros-analyse\ros-analyse langesund kaier_j03.docx Side 13 av 24

14 Risikomatrisen har 3 soner: GRØNN GUL RØD Akseptabel risiko - risikoreduserende tiltak er ikke nødvendig, men bør vurderes Akseptabel risiko - risikoreduserende tiltak må vurderes Uakseptabel risiko - risikoreduserende tiltak er nødvendig Akseptkriteriene for risiko er gitt av de fargede sonene i risikomatrisen nedenfor. Tabell Risikomatrise SANNSYNLIGHET 5. Svært sannsynlig 4. Meget sannsynlig 3. Sannsynlig 2. Moderat sannsynlig 1. Lite sannsynlig KONSEKVENS 1. Svært liten 2. Liten 3. Middels 4. Stor 5. Meget stor Sårbarhets- og risikoreduserende tiltak Med risikoreduserende tiltak mener vi sannsynlighetsreduserende (forebyggende) eller konsekvensreduserende tiltak (beredskap) som bidrar til å redusere risiko, for eksempel fra rød sone og ned til akseptabel gul eller grønn sone i risikomatrisen. De risikoreduserende tiltakene medfører at klassifisering av risiko for en hendelse forskyves i matrisen. Hendelser i matrisens røde områder risikoreduserende tiltak er nødvendig Hendelser som ligger i det røde området i matrisen, er hendelser (med tilhørende sannsynlighet og konsekvens) vi på grunnlag av kriteriene ikke kan akseptere. Dette er hendelser som må følges opp i form av tiltak. Fortrinnsvis omfatter dette tiltak som retter seg mot årsakene til hendelsen, og på den måten reduserer sannsynligheten for at hendelsen kan inntreffe. Hendelser i matrisens gule områder tiltak bør vurderes Hendelser som befinner seg i det gule området, er hendelser som ikke direkte er en overskridelse av krav eller akseptkriterier, men som krever kontinuerlig fokus på risikostyring. I mange tilfeller er dette hendelser som man ikke kan forhindre, men hvor tiltak bør iverksettes så langt dette er hensiktsmessig ut i fra en kost/nytte-vurdering. Hendelser i matrisens grønne områder akseptabel risiko Hendelser i den grønne sonen i risikomatrisen innebærer akseptabel risiko, dvs. at risiko-reduserende tiltak ikke er nødvendig. Dersom risikoen for disse hendelsene kan reduseres ytterligere uten at dette krever betydelig ressursbruk, bør man imidlertid også vurdere å iverksette tiltak også for disse hendelsene. n:\516\12\ \5 arbeidsdokumenter\61 ros-analyse\ros-analyse langesund kaier_j03.docx Side 14 av 24

15 Fareidentifikasjon og sårbarhetsvurdering Innledende farekartlegging Nedenfor følger en oversikt over relevante farer for planområdet. Oversikten tar utgangspunkt i DSBs veiledning Samfunnssikkerhet i arealplanleggingen, men tar også for seg forhold som etter faglig skjønn vurderes som relevante for dette analyseobjektet. Fare Vurdering NATURBASERTE FARER: naturlige, stedlige farer som gjør arealet sårbart og utsatt for uønskede hendelser Skredfare (snø, is, stein, leire, jord) Kartinnsynsløsningen til DSB viser ingen skredfare i planområdet. Temaet vurderes ikke videre. Ustabil grunn Berggrunnen består av diorittisk til granittisk gneis og fyllmasse. Det forutsettes forsvarlig fundamentering. Temaet vurderes ikke videre her. Flom i vassdrag (herunder isgang) Planområdet er ikke utsatt for flom i vassdrag. Temaet vurderes ikke videre. Havnivåstigning (herunder stormflo og bølgeoppskylling) Vind/ekstremnedbør Planlagte tiltak er renovering av Langesund kaier i tilknytning til sjø. Temaet vurderes. Det forutsettes at objektet prosjekteres i henhold til dimensjonerende vindlaster. Temaet vurderes ikke videre. Skog- / lyngbrann Skog- / lyngbrann er ikke relevant for planområdet. Temaet vurderes ikke videre. Radon DSB (kartinnsynsløsning) viser lav til moderat aktsomhet for radon. Planlagt tiltak tilrettelegger ikke for bolig og opphold over lengre perioder. Temaet vurderes ikke videre. VIRKSOMHETSBASERT FARE Brann/eksplosjon ved industrianlegg Agility Subsea fabrication AS ligger i direkte tilknytning til planområdet, men har ikke lenger fabrikasjon her (flyttet til Skien 2014). Det er ikke andre kjente industrianlegg med forhøyet fare for brann/eksplosjon i eller i umiddelbar nærhet til planområdet. Temaet vurderes ikke videre. Kjemikalieutslipp og annen akutt forurensning Det er ingen kjente kilder til kjemikalieutslipp og annen akutt forurensing i planområdet. Det må under anleggsarbeidet ivaretas sikker drift av maskiner og kjøretøy for å unngå utslipp og akutt forurensing. Temaet vurderes ikke videre. Transport av farlig gods Det transporteres farlig gods på kirkeveien og torget i direkte tilknytning til planområdet. Temaet vurderes. n:\516\12\ \5 arbeidsdokumenter\61 ros-analyse\ros-analyse langesund kaier_j03.docx Side 15 av 24

16 Fare Forurensning i grunn Vurdering Miljøstatus.no viser ingen kartlagt forurensing i grunn på planområdet. Temaet vurderes ikke videre. Elektromagnetiske felt Det er ingen kjente kilder til elektromagnetisk stråling i eller i umiddelbar nærhet til planområdet. Temaet vurderes ikke. Støy Det er forventet økt støynivå under anleggsarbeidet. Temaet vurderes ikke videre her. INFRASTRUKTUR VA-anlegg/ VAledningsnett Eksisterende VA-anlegg/-ledningsnett må kartlegges og hensynstas under anleggsarbeidet og reguleringsplanen. Temaet vurderes ikke videre her. Trafikkforhold Planområdet og planlagte tiltak er omregulering av dampskipskaier, trafikkforhold på vei er derfor ikke relevant. Det skal mulig opprettholdes en parkeringsplass på Søndre kai. Sjøtrafikk vurderes under båtkollisjon med kaier. Temaet vurderes ikke her. Eksisterende kraftforsyning Det forutsettes at det gjennomføres kabelpåvisning før eventuelle gravearbeider starter. Temaet vurderes ikke videre. Drikkevannskilder Det er ikke registrert noen drikkevannskilder i eller i umiddelbar nærhet av planområdet. Temaet vurderes ikke. Fremkommelighet for utrykningskjøretøy/ slokkevann for brannvesenet Temaet vurderes under brann i trehusbebyggelse. SÅRBARE OBJEKTER: Anlegg, bygg, natur og kulturområder som er sårbare Sårbare bygg* Det ligger ingen sårbare bygg i eller i direkte nærhet til planområdet. Temaet vurderes ikke. Kulturminner Innenfor planavgrensningen er det lokalisert flere bygninger fra før tallet, fredete bygninger, kulturminneverdier i byområder og arkeologiske kulturminner. Temaet vurderes. Natur Det er kartlagt og registrert såkalt ansvarsart (mer enn 25% av bestand er i Norge), samt truede arter i sjøen i området mellom kaier og Langøya. Disse må hensynstas under anleggsarbeidet og hindre i størst mulig grad utslipp og forurensing båttrafikken. Temaet vurderes ikke videre. TILSIKTEDE HANDLINGER: Forhold ved analyseobjektet som gjør det sårbart for tilsiktede handlinger Basert på dagens trusselvurdering er det ingen forhold ved analyseobjektet som gjør det sårbart for tilsiktede handlinger. Temaet vurderes ikke videre. n:\516\12\ \5 arbeidsdokumenter\61 ros-analyse\ros-analyse langesund kaier_j03.docx Side 16 av 24

17 Fare Vurdering SÆRSKILTE FORHOLD VED PLANOMRÅDET Brann i trehusbebyggelse Planområdet er registrert av DSB som verneverdig tett trehusbebyggelse med brannsmitteområdet. Temaet vurderes. Båtkollisjon i kaier Den store skipstrafikken langs kysten utenfor Langesund kan føre til kollisjon med kaier. Daglige avganger med passasjerferje, og mye fritidsbåter i sommerhalvåret øker faren. Temaet vurderes. Drukningsulykker Reguleringen av kaiene i Langesund vil tilrettelegge for gående på kaiene, samt bruk av kai som kultur, konsert- og festivalarena. Temaet vurderes. Beredskapskai Dampskipskaien i Langesund er et viktig knutepunkt for beredskapssituasjoner for brannvesenet og IUA Telemark ved uønskede hendelser på sjø. Rehabiliteringen av kai vil kunne komme i konflikt med beredskapsfunksjonen når kaien anvendes til festivalområde og andre arrangementer. Temaet vurderes. *"Sårbare bygg" samsvarer med datasettet i kartinnsynsløsningen til DSB og omfatter barnehager, lekeplasser, skoler, sykehus, sykehjem, bo- og behandlingssenter, rehabiliteringsinstitusjoner, andre sykehjem/aldershjem og fengsler. Sårbarhetsvurdering Følgende uønskede hendelser fremsto i fareidentifikasjonen som relevante, og det gjøres en sårbarhetsvurdering av disse: Havnivåstigning Transport farlig gods Kulturminner Brann i trehusbebyggelse Båtkollisjon i kai Drukningsulykke Beredskapskai Sårbarhetsvurdering havnivåstigning Det er forventet en havnivåstigning for årene frem mot 2100, men det er utfordrende å estimere dette eksakt. DSBs Havnivåstigning estimater av framtidig havnivåstigning i norske kystkommuner (ref ) viser estimerte havnivå endringer for Langesund i 2050 og 2100 til: År 2050 Landheving: 15 cm Beregnet havnivåstiging: 16 cm (med usikkerhet 8-30 cm) 100års stormflo: 181 cm (med usikkerhet cm) År 2100 Landheving: 30 cm Beregnet havnivåstiging: 60 cm (med usikkerhet cm) 100års stormflo: 230 cm (med usikkerhet cm) Havnivåstigning kan føre til at stormflo og bølger strekker seg lenger inn på land, enn hva som er tilfelle i dag. Langesund kaier ligger beskyttet av Langøya, men det bør vurderes byggtekniske tiltak n:\516\12\ \5 arbeidsdokumenter\61 ros-analyse\ros-analyse langesund kaier_j03.docx Side 17 av 24

18 f.eks. heving av kai for å hindre skade ved eventuell stormflo. Planområdet vurderes som lite til moderat sårbart for havnivåstigning. Sårbarhetsvurdering transport farlig gods Det transporteres farlig gods i ADR klassene: 1, 2, 3, 5.1, 6.1, 8 og 9 på Kirkeveien og på Torget i direkte tilknytning til planområdet. Dette i henhold til data i DSBs kartinnsynsløsning. DSB mottar årlig mellom hendelser som inkluderer farlig gods, 44 hendelser i 2014 (DSBs uhellsstatistikk for 2014). I Bamble kommune var det i perioden registrert 1 uhell med farlig gods. Dette tallet omfatter også hendelser med farlig gods på jernbane. Basert på planområdets nærhet til Kirkeveien og torget, vurderes planområdet som moderat sårbart for temaet og det utføres en risikoanalyse, se vedlegg 1. Sårbarhetsvurdering kulturminner Området er preget av bygninger fra før 1900-tallet, fredete bygninger, kulturminner og lokaliteter og verneverdig trehusbebyggelse. Hele planområdet er klassifisert som «nasjonale interesser i by». Det er gjennom planlagte tiltak ikke tilrettelagt for omregulering av bygninger, men rehabilitering av kaier. Det er gjennom reguleringsarbeidet innhentet ekstern kompetanse om historisk bygging av kai, og den er planlagt bygget i historisk treverk. Det er i detaljreguleringen lagt opp til mindre justeringer, men da kun i kaiområdene. Ved funn av kulturminner skal arbeidet stanses og Fylkeskommunen kontaktes. Detaljregulering av Langesund kaier er lite sårbar for påvirkning av kulturminner i og i direkte nærhet til planområdet. Sårbarhetsvurdering brann i trehusbebyggelse Planområdet er del av et verneverdig trehusbebyggelse med brannsmitteområde. En brann her har potensiale for stor spredningsfare. Planområdet er sårbart for brann i trehusbebyggelse og det utføres derfor en risikoanalyse, se vedlegg 1. Det forutsettes at byggteknisk forskrift (TEK10) krav til fremkommelighet for utrykningskjøretøy, samt at tilgang til slokkevann for brannvesen i henhold til TEK og forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn 4-3 og 5-4. Sårbarhetsvurdering båtkollisjon i kaier Det er stor skipstrafikk (blant annet Langesund-Hirtshals DK) langs kysten utenfor planområdet, samt at det gjennom detaljreguleringen av dampskipskaiene tilrettelegger for besøkende med fritidsbåter. Den store trafikken, spesielt på sommerhalvåret vil øke sårbarheten for kollisjon med kaier. Planområdet vurderes som moderat sårbart for båtkollisjon med kaier, og tema risikoanalyseres. Sårbarhetsvurdering drukningsulykke Omreguleringen av Langesund kaier vil tilrettelegge for gående på kaiene, samt bruk kaiene til kultur, konsert- og festivalarena (se figur 2.3 ny utforming). Det skal etableres soldekk med nedtrapping, n:\516\12\ \5 arbeidsdokumenter\61 ros-analyse\ros-analyse langesund kaier_j03.docx Side 18 av 24

19 samt sittekant på Søndre dampskipskai, og besøksplass for småbåter fra Nordre dampskipskai. Det skal og tilrettelegges for eventuell fergeaktivitet fra Nordre kai. Basert på perspektivet for ny utforming (figur 2.3) vil kaiene helle fra torget og ned mot sjø. Det er ingen generelle krav eller regler for sikkerhetsutstyr ved småbåthavner eller kaiene. Grunnet utforming av kaier med helling vil dampskipskaiene kunne være sårbart for trillende barnevogner eller barn på sykkel som kan falle i sjø. Ved glatt kaie vil også kaiene være sårbart for fall i sjø. Basert på dette anbefales det at det etableres risikoreduserende tiltak i form av sikring mellom kaier og sjø. Sikringen kan gjennomføres på ulike måter, eksempelvis gjennom stoppkant, vaiergjerde med indre og ytre sone, eller mer estetisk gjennom steiner/ blomsterkasser langs kaikant. Dersom det inntreffer en hendelse hvor en faller i sjø, bør det etableres konsekvensreduserende tiltak i form av leidere med jevne mellomrom, samt livbøyer og redningsstasjoner i tilknytning til kaien. Forutsatt etablering av risikoreduserende tiltak, og konsekvensreduserende tiltak vurderes Langesund dampskipskaier å være lite til moderat sårbart for drukningsulykker. Det gjennomføres derfor ikke en risikoanalyse av hendelsen. Beredskapskai Dampskipskaien i Langesund er et viktig knutepunkt for beredskapen til brannvesenet og Telemark IUA ved uønskede hendelser på sjøen. Det er en kjent lokasjon for alle beredskapsaktører, samt samvirkeaktører, med god adkomst til materiell, ressurser og et sted hvor det er mulig for større båter å legge til kai for å bli lenset av brannvesenet. Basert på opplysninger gitt oss i forbindelse med planarbeidet vil ikke rehabiliteringen av Søndre dampskipskai komme i konflikt med kaiens beredskapsfunksjon bortsett fra de periodene det er festivaler og arrangementer på området. Dette vil være i begrensede perioder. Et tiltak som vil redusere sårbarheten for konflikt med kaiens beredskapsfunksjon er at kommunen/brannvesenet tar en vurdering i forkant av alle arrangementer før tillatelse gis, hvor de ser på hvordan arrangementene planlegger å rigge seg for å evt. ikke hindre brannvesenets og IUA s bruk av området. Det bør også planlegges midlertidige beredskapskaier som kan benyttes i perioden, dersom det inntreffer en ulykke på sjø (f.eks. ferjekaien for store ferjer til Danmark) og Søndre dampskipskai ikke er tilgjengelig. n:\516\12\ \5 arbeidsdokumenter\61 ros-analyse\ros-analyse langesund kaier_j03.docx Side 19 av 24

20 Konklusjon og oppsummering av tiltak Konklusjon Planområdet fremstår generelt, med de tiltak som er beskrevet og forutsatt fulgt, som lite til moderat sårbart. Det har blitt gjennomført en innledende fareidentifikasjon og sårbarhetsvurdering av de temaer som gjennom fareidentifikasjonen fremsto som relevante. Følgende farer har blitt utredet: Havnivåstigning Transport farlig gods Kulturminner Brann i trehusbebyggelse Båtkollisjon i kaier Drukningsulykke Av disse fremsto planområdet som moderat sårbart for transport farlig gods, brann i trehusbebyggelse båtkollisjon i kaier, og det ble derfor utført en risikoanalyse. Analysen av transport farlig gods og båtkollisjon i kaier viste akseptabel risiko, mens stor brann i trehusbebyggelse viste uakseptabel risiko for liv og helse, og det er formulert risikoreduserende tiltak: 1) Gjennomføre branntilsyn og feiing i bygninger, 2) sikre at brannvesen er tilstrekkelig dimensjonert og kort utrykningstid ved eventuell brann. Analysen av brann i trehusbebyggelse viste akseptabel risiko for ytre miljø og materielle verdier. Det er også, gjennom fareidentifikasjon og sårbarhetsvurdering, identifisert tiltak som det ut fra samfunnssikkerhetshensyn er nødvendig å gjennomføre for å unngå å bygge sårbarhet inn i dette planområdet. Tiltakene er sammenfattet nedenfor og må følges opp i det videre planarbeidet. Oppsummering av tiltak Fare Havnivåstigning Vind/ekstremnedbør Kjemikalieutslipp og annen akutt forurensing VA-anlegg/VAledningsnett Eksisterende kraftforsyning Kulturminner Natur Sårbarhets- og risikoreduserende tiltak Vurdere behov for byggtekniske tiltak (f.eks heving av kai) for å hindre skade ved eventuell stormflo. Det forutsettes at bygget prosjekteres i henhold til dimensjonerende vindlaster. Det må under anleggsarbeidet ivaretas sikker drift av maskiner og kjøretøy for å unngå utslipp og akutt forurensing. Eksisterende VA-anlegg/-ledningsnett må kartlegges og hensynstas under anleggsarbeidet og i reguleringsplanen. Det forutsettes at det gjennomføres kabelpåvisning før eventuelle gravearbeider starter. Eksisterende kulturminner i nærhet til planområdet må hensynstas, samt at ved eventuelle funn av kulturminner skal arbeidet stanses og Fylkeskommunen kontaktes. Truede- og ansvarsarter må hensynstas under anleggsarbeidet, samt hindre i størst mulig grad utslipp fra båttrafikk som kan ha negativ konsekvens for arter i området tilknyttet planområdet i sjø. n:\516\12\ \5 arbeidsdokumenter\61 ros-analyse\ros-analyse langesund kaier_j03.docx Side 20 av 24

21 Brann i trehusbebyggelse Gjennomføre branntilsyn og feiing. Sikre tilstrekkelig dimensjonert brannvesen, samt kort utrykningstid ved eventuell brann. Drukningsulykke Beredskapskai Etablere risikoreduserende tiltak i form av barrierer mellom kaikant og sjø, samt konsekvensreduserende tiltak med leidere og redningsstasjoner med livbøyer. Kommunen må før de gir tillatelse til arrangementer se på hvordan arrangementet planlegger å rigge seg for å evt. ikke hindre brannvesenets bruk av område. Kommunen bør også sammen med brannvesenet vurdere å planlegge i forkant av hvert arrangement, hvilke områder som kan benyttes som midlertidig beredskapskai dersom Søndre dampskipskai ikke er tilgjengelig. n:\516\12\ \5 arbeidsdokumenter\61 ros-analyse\ros-analyse langesund kaier_j03.docx Side 21 av 24

22 Vedlegg 1 Risikoanalyse Hendelse 1 Uhell transport farlig gods hvor det oppstår brann/eksplosjon Drøfting av sannsynlighet: På Kirkeveien og på torget transporteres det farlig gods i mange ADR-klasser. Gjennom planen legges det ikke til rette for virksomheter som vil medføre transport av farlig gods til og fra området. En hendelse med farlig gods som forårsaker en brann/eksplosjon vil kunne påvirke planområdet. Det settes ofte en evakueringsradius på 500 m. ved slike tilfeller. Erfaringsmessig er andelen ulykker med farlig gods der det oppstår brann eller eksplosjon svært lav (2-3 årlige branntilfeller i Norge), i de fleste tilfellene fører en hendelse med farlig gods til akutt utslipp til grunnen og til luft. Det er rimelig å anta at hendelser med farlig gods vil forekomme hyppigst i de områder hvor det fraktes mest gods (rundt de store byene og langs hovedtrafikkårene). Sannsynligheten for en ulykke med farlig gods som medfører konsekvens for planområdet vurderes som moderat sannsynlig. Drøfting av konsekvens: Liv og helse: Konsekvens for menneskers liv og helse vurderes i verste fall som stor dersom en hendelse med transport av farlig gods som forårsaker brann/eksplosjon skulle oppstå i nærheten av planområdet. Konsekvens for liv og helse ved ulykker med farlig gods som gir akutt utslipp til grunnen eller luft anses som liten, men faren analyseres ut i fra verstefallsprinsippet i dette tilfellet. Ytre miljø: Hendelser med transport av farlig gods vil i liten grad medføre konsekvens for ytre miljø i planområdet. Materielle verdier: Det vurderes at det vil være middels konsekvens for materielle verdier i planområdet gitt en hendelse med farlig gods i nærheten av planområdet. Oppsummering: Sannsynlighet Konsekvens Risiko Verdi Liv og helse X X X Ytre miljø X X X Materielle verdier X X X n:\516\12\ \5 arbeidsdokumenter\61 ros-analyse\ros-analyse langesund kaier_j03.docx Side 22 av 24

23 Hendelse 2 Stor brann i trehusbebyggelse med fare for brannsmitte Drøfting av sannsynlighet: Planområdet er registrert av DSB (kartinnsynsløsning) som tett verneverdig trehusbebyggelse med brannfareområder. Helhetlig kommunal ROS-analyse for Bamble kommune (2014) drøfter planområdet for å ha stor spredningsfare. Brannstatistikk for Bamble kommune (DSB) viser at det mellom har vært gjennomsnittlig 13 bygningsbranner årlig i kommunen. Planlagte tiltak for Langesund kaier vil ikke øke faren for brann i trehusbebyggelse. Det vurderes som sannsynlig at planområdet kan rammes av brann i trehusbebyggelse. Drøfting av konsekvens: Liv og helse: Konsekvensen for liv og helse ved stor bygningsbrann med spredningspotensiale er vurdert til å ha stor konsekvens for liv og helse. Ytre miljø: Stor brann i trehusbebyggelse er vurdert til å ha liten konsekvens, og kun lokale skader på ytre miljø. Materielle verdier: En stor brann med fare for brannsmitte i et verneverdig område har middels konsekvens for materielle verdier. Oppsummering: Sannsynlighet Konsekvens Risiko Verdi Liv og helse X X X Ytre miljø X X X Materielle verdier X X X n:\516\12\ \5 arbeidsdokumenter\61 ros-analyse\ros-analyse langesund kaier_j03.docx Side 23 av 24

24 Hendelse 3 båtkollisjon i kaier Drøfting av sannsynlighet: Sannsynligheten for sammenstøt er i stor grad avhengig av i hvilken grad alle som benytter farvannet følger regelverket for ferdsel til sjøs. Større fartøy, som ferja til Danmark har begrenset mulighet for å styre unna, og seilbåter vil være spesielt utsatt fordi det kan oppstå situasjoner der ingen av partene vil være i stand til å forhindre sammenstøt. Årsaker kan være dårlig vær, feilnavigering, manglende erfaring med ferdsel til sjøs, påvirkning av rusmidler, mv. Det vil være større sannsynlighet på sommerhalvåret grunnet økning av fritidsbåter i planområdet. Drøfting av konsekvens: Liv og helse: I nærheten av planområdet i sjø vurderes hastigheten til båter å være relativt lav og konsekvensen for liv og helse blir dermed begrenset. Konsekvens for liv og helse ved kollisjon vurderes å kunne bli middels. Ytre miljø: Det kan ved kollisjon oppstå lekkasje av drivstoff, og den begrensede størrelsen på båter som vil være innenfor planområdets del i sjø vil kunne gi uheldige konsekvenser for arter. Det vurderes at det er liten konsekvens for ytre miljø. Materielle verdier: Konsekvens for materielle verdier vil hovedsakelig være knyttet til eventuell redningsaksjon, samt skade på kai og båt. Konsekvens vurderes som middels. Oppsummering: Sannsynlighet Konsekvens Risiko Verdi Liv og helse X X X Ytre miljø X X X Materielle verdier X X X n:\516\12\ \5 arbeidsdokumenter\61 ros-analyse\ros-analyse langesund kaier_j03.docx Side 24 av 24