Områderegulering for Andenes havn

Transkript

1 Kystverket Områderegulering for Andenes havn ROS-analyse

2 J Endelig utgave KHMe ToAHe A Justert versjon pga. oppdatering tall for fremtidig havnivåstigning. KHMe ToAHe A For fagkontroll KHMe ToAHe Rev. Dato: Beskrivelse Utarbeidet Fagkontroll Godkjent Dette dokumentet er utarbeidet av Norconsult AS som del av det oppdraget som dokumentet omhandler. Opphavsretten tilhører Norconsult. Dokumentet må bare benyttes til det formål som oppdragsavtalen beskriver, og må ikke kopieres eller gjøres tilgjengelig på annen måte eller i større utstrekning enn formålet tilsier. Norconsult AS Pb. 110, NO-3191 Horten Apotekergaten 14, NO-3187 Horten Side 2 av 24

3 Innhold 1 Innledning Bakgrunn Forutsetninger og avgrensninger Begreper og forkortelser Styrende dokumenter Grunnlagsdokumentasjon 7 2 Om analyseobjektet Beskrivelse av analyseområdet Planlagte tiltak 11 3 Metode Innledning Fareidentifikasjon Sårbarhetsvurdering 13 4 Fareidentifikasjon og sårbarhetsvurdering Innledende farekartlegging Sårbarhetsvurdering Sårbarhetsvurdering ustabil grunn Sårbarhetsvurdering havnivåstigning (stormflo/ bølgepåvirkning) Sårbarhetsvurdering brann/ eksplosjon ved industrianlegg Sårbarhetsvurdering kjemikalie utslipp og annen akutt forurensning Sårbarhetsvurdering transport av farlig gods Sårbarhetsvurdering forurensing i grunn Sårbarhetsvurdering trafikksikkerhet 22 5 Konklusjon og oppsummering av tiltak Konklusjon Oppsummering av tiltak Side 3 av 24

4 Sammendrag I forbindelse med områdereguleringsplan for Andenes havn er det gjennomført en risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS-analyse). Denne skal etterkomme planog bygningslovens krav om ROS-analyser ved all planlegging (jf. 4.3). Analysen er tilpasset plannivået områderegulering og er utført som en sårbarhetsanalyse. Planområdet fremstår generelt, med de tiltak som er beskrevet og forutsatt fulgt, som moderat sårbart. Det har blitt gjennomført en innledende fareidentifikasjon, og sårbarhetsvurdering av de temaene som gjennom fareidentifikasjonen fremsto som relevante. Følgende farer har blitt utredet: Ustabil grunn Havnivåstigning (stormflo/ bølgepåvirkning) Brann/ eksplosjon ved industrianlegg Kjemikalie utslipp og annen akutt forurensning Transport av farlig gods Forurensning i grunn Trafikksikkerhet Det er, gjennom fareidentifikasjon og sårbarhetsvurdering identifisert tiltak som det ut fra samfunnssikkerhetshensyn er nødvendig å følge opp i den videre utvikling av området og gjennom kommende detaljreguleringsprosesser. Tiltakene er: Tiltak identifisert gjennom grunnundersøkelser/fjellkartlegging forutsettes fulgt opp i det videre arbeidet med planområdet. Gjøre en nærmere vurdering av ønsket utvikling av området sett opp mot bygningenes sikkerhetsklasser og forventet fremtidig stormflo/ bølgepåvirkning. Videreføre eksisterende hensynssone rundt tankanlegget. Faren for brann og eksplosjon må vurderes i mer detaljert grad når det er kjent hva som skal etableres i området i forbindelse med detaljreguleringsplanene. Faren for akutt forurensning må følges opp og vurderes i detalj dersom det gjennom detaljreguleringsplanen legges til rette for næringsaktivitet som kan medføre fare for akutt forurensning. Dersom det legges til rette for næringsetablering i området som medfører transport av farlig gods til og fra området må dette vurderes og analyseres i henhold til type stoff og mengde gjennom ROS-analyse for detaljreguleringsplanen. Tiltak identifisert i gjennomførte miljøundersøkelser forutsettes fulgt i det videre. Legge til rette for gode trafikkløsninger Side 4 av 24

5 1 Innledning 1.1 BAKGRUNN Plan- og bygningsloven stiller krav om gjennomføring av risiko- og sårbarhetsanalyser (ROSanalyser) ved all arealplanlegging, jf. 4.3: "Ved utarbeidelse av planer for utbygging skal planmyndigheten påse at risiko- og sårbarhetsanalyse gjennomføres for planområdet, eller selv foreta en slik analyse. Analysen skal vise alle risiko- og sårbarhetsforhold som har betydning for om arealet er egnet til utbyggingsformål, og eventuelle endringer i slike forhold som følge av planlagt utbygging. Område med fare, risiko eller sårbarhet avmerkes i planen som hensynssone, jf og Planmyndigheten skal i arealplaner vedta slike bestemmelser om utbyggingen i sonen, herunder forbud, som er nødvendig for å avverge skade og tap." Byggteknisk forskrift (TEK 10) gir sikkerhetskrav i forhold til naturfare (TEK ,2,3 og 4), og det er gitt et generelt krav om at byggverk skal utformes og lokaliseres slik at det er tilfredsstillende sikkerhet mot fremtidige naturfarer. Videre stiller NVEs retningslinjer Flaum og skredfare i arealplaner krav om at det ikke skal bygges i utsatte områder. Tilsvarende gir også andre lover og forskrifter krav om sikkerhet mot farer. Blant annet skal man ta hensyn til beregninger om fremtidens klima. Se oversikt i styrende dokumenter i kapittel 1.4. Denne analysen vurderer og analyserer relevante farer og sårbarheter ved det aktuelle planområdet, og identifiserer behov for sårbarhets- og risikoreduserende tiltak i forbindelse med fremtidig utvikling av området. Analysen er utarbeidet på et overordnet nivå tilpasset plannivået områdeplan. Forhold knyttet til forventet fremtidig klima er en integrert del av analysen. 1.2 FORUTSETNINGER OG AVGRENSNINGER Følgende forutsetninger og avgrensninger er gjeldende for denne analysen: ROS-analysen er en overordnet og kvalitativ grovanalyse. Den er avgrenset til temaet samfunnssikkerhet slik dette brukes av DSB. Analysen omfatter farer for 3. person, ytre miljø og materielle verdier. Vurderingene i analysen er basert på foreliggende dokumentasjon om prosjektet. Analysen tar for seg forhold knyttet til driftsfasen (ferdig løsning), dersom ikke helt spesielle forhold knyttet til anleggsfasen som vil ha betydning for driftsfasen avdekkes. Analysen omhandler enkelthendelser, ikke flere uavhengige og sammenfallende hendelser. Det vil bli stilt krav om detaljregulering av områdene som inngår i planen før utbygging Side 5 av 24

6 1.3 BEGREPER OG FORKORTELSER Tabell 1.3 Begreper og forkortelser Uttrykk Konsekvens Risiko Risikoanalyse Risikoreduserende tiltak Safety Samfunnssikkerhet Sannsynlighet Beskrivelse Mulig følge av en uønsket hendelse. Konsekvenser kan uttrykkes med ord eller som en tallverdi for omfanget av skader på mennesker, miljø eller materielle verdier. Det vil alltid være usikkerhet knyttet til hva som vil bli konsekvensene. Uttrykk for kombinasjonen av sannsynlighet for og konsekvensen av en uønsket hendelse. Systematisk fremgangsmåte for å beskrive og/eller beregne risiko. Risikoanalysen utføres ved kartlegging av uønskede hendelser, deres årsaker, sannsynlighet og konsekvenser. Tiltak som påvirker sannsynligheten foreller konsekvensen av en uønsket hendelse. Risikoreduserende tiltak består av forebyggende tiltak og konsekvensreduserende tiltak. Sikkerhet mot uønskede hendelser som opptrer som følge av en eller flere tilfeldigheter. Evnen samfunnet har til å opprettholde viktige samfunnsfunksjoner, og å ivareta borgernes liv, helse og grunnleggende behov under ulike former for påkjenninger. I hvilken grad det er trolig at en hendelse vil kunne inntreffe. Security Sårbarhet DSB NGU Sikkerhet mot uønskede hendelser som er resultat av overlegg og planlegging. Manglende evne hos et analyseobjekt til å motstå virkninger av en uønsket hendelse, og til å gjenopprette sin opprinnelige tilstand eller funksjon etter hendelsen. Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Norges geologiske undersøkelse NVE Norges vassdrags- og energidirektorat SVV Statens vegvesen Side 6 av 24

7 1.4 STYRENDE DOKUMENTER Tabell 1.4 Styrende dokumenter Ref. Tittel Dato Utgiver NS 5814:2008 Krav til risikovurderinger Forskrift om tekniske krav til byggverk (Byggteknisk forskrift TEK 10). FOR Lov om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven) 2008 Standard Norge 2010 Kommunal- og regionaldepartementet 2008 Miljøverndepartementet Brann- og eksplosjonsvernloven 2002 Justis- og beredskapsdepartementet Storulykkeforskriften 2005 Justis- og beredskapsdepartementet Forskrift om strålevern og bruk av stråling Samfunnssikkerhet i arealplanlegging Samfunnssikkerhet i plan- og bygningsloven NVEs retningslinjer nr : Flaum og skredfare i arealplaner Retningslinjer for Fylkesmannens bruk av innsigelse i plansaker etter plan og bygningsloven StrålevernInfo 14:2012 Radon i arealplanlegging Havnivåstigning. Estimater av framtidig havnivåstigning i norske kystkommuner. Revidert utgave Økt sikkerhet og beredskap i vannforsyningen - Veiledning 2010 Helse- og omsorgsdepartementet 2011 Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap 2011 Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap 2011 Norges vassdrags- og energidirektorat 2010 Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap 2012 Statens strålevern 2009 Klimatilpasning Norge 2009 Mattilsynet m.fl 1.5 GRUNNLAGSDOKUMENTASJON Tabell 1.5 Grunnlagsdokumentasjon Ref. Tittel, beskrivelse Dato Utgiver Planprogram for områderegulering av Andenes havn Planbeskrivelse for områderegulering av Andenes havn (foreløpig) Norconsult på oppdrag for Kystverket Sept. 15 Norconsult på oppdrag for Kystverket Side 7 av 24

8 1.5.3 Forprosjekt Andenes havn (saks nr. 2014/319) Kvalitativ risikoanalyse Andenes Fiskerihavn (Hovedrapport ST ) Notat: Bølgeskjermingsalternativer Andenes Havn Veiledning om tekniske krav til byggverk (Publikasjonsnummer HO- 2/2011) Grunnundersøkelser datarapport. Rapport RIG-RAP Internt notat Norconsult Beregning av nødvendig høyde for fyllinger, Andenes Veileder for kartlegging og vurdering av skredfare i arealplaner Veileder for vurdering av områdestabilitet ved utbygging på kvikkleire og andre jordarter med sprøbruddegenskaper Veileder ROS-analyser i arealplanlegging GIS i samfunnssikkerhet og arealplanlegging Håndtering av havnivåstigning i kommunal planlegging Kystverket Nordland Safetec på oppdrag for Kystverket Norconsult på oppdrag for Kystverket 2011 Direktoratet for byggkvalitet 2015 Multiconsult på oppdrag for Kystverket Norconsult v/ O.F.R. Musch og A.E. Lothe 2011 Norges vassdrags- og energidirektorat 2011 Norges vassdrags- og energidirektorat 2013 Plan- og temadatautvalget i Oslo og Akershus 2011 Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, FM Rogaland, FM Hordaland, FM Sogn og Fjordane, Statens kartverk 2015 Klimatilpasning Norge Klimahjelperen 2015 Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Forvaltningsstrategi om magnetfelt og helse ved høyspentanlegg 2005 Statens strålevern Åpen trusselvurdering 2015 Politiets sikkerhetstjeneste Fokus Etterretningstjenestens vurdering 2015 Etterretningstjenesten Offisielle kartdatabaser og statistikk Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, Norges vassdragsog energidirektorat, Norges geologiske undersøkelse, Statens vegvesen, Miljødirektoratet, Statens Side 8 av 24

9 Temaveiledning: Sikkerheten rundt anlegg som håndterer brannfarlige, reaksjonsfarlige, trykksatte og eksplosjonsfarlige stoffer. Kriterier for akseptabel risiko Veiledning til forskrift 8. juni 2009 om håndtering av brannfarlig, reaksjonsfarlig og trykksatt stoff samt utstyr og anlegg som benyttes ved håndteringen (forskrift om håndtering av farlig stoff) Temaveiledning om innhenting av samtykke (forskrift om håndtering av farlig stoff 17) strålevern, Riksantikvaren, Statens kartverk, m.fl Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap 2010 (versjo n 7) Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap 2010 Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Side 9 av 24

10 2 Om analyseobjektet 2.1 BESKRIVELSE AV ANALYSEOMRÅDET Planområdet omfatter Andenes havn, for planområdets avgrensing henvises det til planbeskrivelsen (ref ). Planområdet omfatter hele havna inklusive moloer og nødvendig sjøog landareal for å sikre en fremtidsrettet utvikling av Andenes havn. Bilde av havneområdet er gjengitt under det er ikke inkludert plangrense på bilde. Figur 1 - Oversikt over Andenes havn. Andenes havn er ei fiskerihavn med funksjoner som industrihavn og trafikkhavn. Havna er organisert som et kommunalt foretak gjennom Andøy havn KF. Havna har status som EØS-havn. Dette innebærer at fartøyer fra EØS-land kan lande fangster for transitt uten omsetningsplikt. Det er i denne vurderingen ikke hensyntatt evt. krav i henhold til ISPS-regelverket. Den type vurderinger må gjrøes på et senre tidspunkt dersom det er aktuelt med etablering av ISPS fasiliteter. Andenes havn er kommunens hovedhavn for fiskeriflåten. Det skal ifølge havneplanen legges til rette for å utvikle et mest mulig komplett servicetilbud for fiskeflåten i havna, samt tiltak som kan styrke havna som EØS-havn. I dette ligger det også at næringsareal og infrastruktur skal utbygges for å legge til rette for vekst i sjørettet virksomhet Side 10 av 24

11 Andenes havn er utsatt for ekstreme værforhold, og med utgangspunkt i de naturgitte forutsetningene har det i årenes løp blitt bygd ut omfattende dekningsverk. Havna fikk sin første molo allerede i 1893, og er i dag et av Nord-Europas større moloanlegg med nærmere 3 km molo. Havna har fergeforbindelse til Senja i sommerhalvåret. Fra oppstarten av ferjeruta i 1996 og frem til 2008, har fergen vært drevet privat. I samband med at fergesambandet og veien frem til fergeleie fikk riksveistatus (nå fylkesvei) overtok Statens Vegvesen i 2008 driften av sambandet. Fylkesvei 976 på vestsiden av Andøy har fått status som Nasjonal turistvei og endepunktet for turistvegen er fergeleie i Andenes havn (Fv.82). Dette er hovedadkomsten til havna fra landsiden. For mer informasjon om østre havn (industrihavna), midtre havn og vestre havn vises det til planbeskrivelsen. 2.2 PLANLAGTE TILTAK Kommunen ønsker å videreutvikle Andenes havn som kommunens hovedhavn for fiskeflåte og industriflåte. Tiltakene skal legge til rette for at Andøy kommune får ei fremtidsrettet havn som legger grunnlag for økt verdiskaping innen sjørettet næringsvirksomhet, for containertransport og servicefunksjoner. Planen omfatter to tiltak; Andøy kommunes tiltak i vestre havn som planlegges og bygges i 2015, samt Kystverkets tiltak for de resterende delene av havna som planlegges utbygd innen Det henvises i hovedsak til planbeskrivelsen (ref ) for detaljert beskrivelse av de to tiltakene planen omfatter. Her gis kun en kort oppsummering, fotomontasjen i figur 2 illustrerer tiltakene. Figur 3 viser plankartet for områdeplanen. Andøy kommunes tiltak: For å avbøte på innseilingsforholdene satte kommunen våren 2015 i gang utdyping av vestre havn med delfinansiering fra Kystverket. Arbeidet omfatter blant anna mudring og sprengning av inntil kubikkmeter masser over et areal på ca kvadratmeter. Massene fra mudringa plasseres i et strandkantdeponi vest for eksisterende industriområde. Ferdig oppfylt vil strandkantdeponiet få et areal på 60 til kvadratmeter og dette skal nyttes til industriområde. Kystverkets tiltak: Utdyping av innseiling til havna samt områder inne i havna. Massene fra utdypingsarbeidene skal benyttes til å fylle opp store områder i havna. Dette er arealer som Andøy kommune vil videreutvikle til næringsvirksomhet. Kystverket fyller opp med mudringsmasser og sikrer fyllingsfronter mot erosjon. Kommunen har ansvaret for å legge toppdekke og etablere nødvendig infrastruktur som veger, vann/avløp og strøm. Arealene reguleres som følger: o Industriområder o Forretning/ industri o Lager/ industri o Kaier o Plastring/ fylling o Moloer o Trafikkareal o Gangveier Side 11 av 24

12 Figur 2 - Visualisering av tiltak i havn Figur 3 Reguleringsplankart endelig kart settes inn ved ferdigstillelse Side 12 av 24

13 3 Metode 3.1 INNLEDNING Analysen av risiko for menneskers liv og helse, ytre miljø og materielle verdier følger hovedprinsippene i NS 5814:2008 Krav til risikovurderinger (ref ). Risiko knyttes til uønskede hendelser, dvs. hendelser som i utgangspunktet ikke skal inntreffe. Det er derfor knyttet usikkerhet til både om hendelsen inntreffer (sannsynlighet) og omfanget (konsekvens) av hendelsen dersom den inntreffer. Analysen følger også retningslinjene i DSBs veiledning Samfunnssikkerhet i arealplanlegging (ref ). Det er gjennomført en innledende farekartlegging hvor relevante farer tas med videre til en sårbarhetsvurdering. Basert på at dette er en områdereguleringsplan og det stilles krav om detaljreguleringsplaner før utbygging, er det ikke gjennomført en detaljert risikoanalyse for aktuelle hendelser. Dette forutsettes og forventes gjennomført på reguleringsplannivå. Bakgrunnen for det er at det på det plannivået vil foreligge detaljkunnskaper om hva som ønskes etablert i planområdet. Gjennom fareidentifikasjonen og sårbarhetsanalysen, vil det kunne bli fremmet tiltak som foreslås implementert. Disse sårbarhets- og risikoreduserende tiltakene oppsummeres i kapittel FAREIDENTIFIKASJON Med fare menes forhold som kan medføre konkrete stedfestede hendelser. En fare er derfor ikke stedfestet og kan representere en gruppe hendelser med likhetstrekk. I kapittel 4.1 gjøres det en systematisk gjennomgang av analyseobjektet i en tabell basert på DSBs veiledning Samfunnssikkerhet i arealplanlegging (ref ) og andre veiledninger utarbeidet av relevante myndigheter. Det benyttes oppdaterte kartgrunnlag til fareidentifikasjonen. 3.3 SÅRBARHETSVURDERING De farer som fremstår som relevante gjennom innledende farekartlegging, tas videre til en sårbarhetsvurdering i kapittel 4.2. I denne analysen graderes sårbarhet slik: Svært sårbart Moderat sårbart Lite sårbart Ikke sårbart Sårbarhet kan omtales som det motsatte av robusthet, og sårbarhetsbegrepet brukes når en er opptatt av konsekvensene av en inntruffet hendelse Side 13 av 24

14 4 Fareidentifikasjon og sårbarhetsvurdering 4.1 INNLEDENDE FAREKARTLEGGING Nedenfor følger en oversikt over relevante farer for planområdet. Oversikten tar utgangspunkt i DSBs veiledning Samfunnssikkerhet i arealplanleggingen, men tar også for seg forhold som etter faglig skjønn vurderes som relevante for dette analyseobjektet. Fare Vurdering NATURBASERTE FARER: naturlige, stedlige farer som gjør arealet sårbart og utsatt for uønskede hendelser Skredfare (snø, is, stein, leire, jord) Ustabil grunn Radon Planområdet vurderes ikke å være utsatt for skredfare. Temaet vurderes ikke videre. Temaet vurderes. TEK 10 sier at det ved nybygg skal legges til grunn at det kan være radon i grunnen. Tetting og ventilasjon skal dimensjoneres deretter. Krav går fram av 13-5 i TEK 10. Flom i vassdrag (herunder isgang) Havnivåstigning (herunder stormflo og bølgeoppskylling) Vind/ekstremnedbør Nye arealer skal fylles opp med masser fra utdyping av sjøarealene. Det forutsettes at krav gitt gjennom TEK10 i forhold til radon blir ivaretatt ved nybygg i området. Temaet vurderes ikke ytterligere. Det er ikke lokalisert vassdrag i eller i umiddelbar nærhet av planområdet. Ikke relevant tema. Temaet vurderes. Det forutsettes at fremtidige bygg prosjekteres i henhold til dimensjonerende vindlaster. Det er gjort egne vurderinger i forhold til bølgepåvirkning for moloer. Ekstremnedbør vurderes ikke å være utfordrende basert på at arealene er et havneanlegg med god og rask avrenning til sjø. Skog- / lyngbrann Temaet vurderes ikke videre. Ikke aktuelt tema Side 14 av 24

15 Fare Vurdering VIRKSOMHETSBASERT FARE Brann/eksplosjon ved industrianlegg Kjemikalieutslipp og annen akutt forurensning Transport av farlig gods Forurensning i grunn Elektromagnetiske felt Støy INFRASTRUKTUR VA-anlegg VA-ledningsnett Trafikksikkerhet Sjøsikkerhet Eksisterende kraftforsyning Temaet vurderes. Temaet vurderes. Temaet vurderes. Temaet vurderes. Det er ikke høyspentledninger eller slike anlegg i området som må hensynstas i forbindelse med planen. Temaet vurderes ikke videre. Det gjøres egne vurderinger knyttet til temaet støy. Det vurderes ikke ytterligere i denne analysen. Det er ikke lokalisert slike anlegg i planområdet som påvirkes negativt av utviklingsplanene. Temaet vurderes ikke videre. I forbindelse med utvikling av områder som blir fylt opp vil kommunen ha ansvar for å etablere nødvendig infrastruktur for vann og avløp. I den forbindelse vil kunne være behov for å gjennomføre sanering av deler av eksisterende ledningsnett i området. Basert på dette vurderes ikke temaet videre i denne analysen. Temaet vurderes. Planforslaget omfatter en del tiltak i sjø som også kan påvirke trafikkforhold ved innseiling til Andenes havn. Det er utført en egen risiko- og sårbarhetsanalyse for dette temaet (ref ). Det henvises derfor til denne og temaet vurderes ikke ytterligere her. Tiltakene vil i liten grad påvirke eksisterende kraftforsyning. Ut fra hva som i fremtiden etableres i området må det gjøres vurderinger i forhold til kapasitet i eksisterende forsyning til området. Det antas at den må oppgraderes med stor næringsutbygging. Det forutsettes at det gjennomføres kabelpåvisning før anleggsarbeid starter. Temaet vurderes ikke ytterligere i denne analysen, men må vurderes nærmere i forbindelse med detaljreguleringsplan. Drikkevannskilder Det er ikke lokalisert overflate kilder eller grunnvannskilder (i henhold til kartdatabasen GRANADA) innenfor eller i nærheten av planområdet. Temaet vurderes ikke videre Side 15 av 24

16 Fare Vurdering Fremkommelighet for utrykningskjøretøy Slokkevann for brannvesenet Nye industriområder vil bli etablert med tilhørende vei infrastruktur, dette vil også sikre fremkommelighet for utrykningskjøretøy iht. krav i TEK Temaet vurderes ikke ytterligere. Det er på nåværende tidspunkt ikke kjent hva som skal etableres på de nye områdene som opparbeides, heller ikke om det vil komme næringsarealer med spesielle krav til slokkevannskapasitet. Krav til slokkevannskapasitet er gitt gjennom TEK , i forbindelse med fremtidig prosjektering av vannforsyning til nye utbyggingsområder forutsettes det at det tas hensyn til dette kravet. Temaet vurderes ikke ytterligere her, men må vurderes i forbindelse med detaljreguleringsplan. SÅRBARE OBJEKTER: Anlegg, bygg, natur og kulturområder som er sårbare Sårbare bygg* Kulturminner Natur Områdereguleringen omfatter i hovedsak utbedringer av innseilingsforhold samt etablering av moloer for å redusere bølgepåvirkning i havneområdet. Det er ikke lokalisert sårbare bygg i dette området. Temaet er ikke relevant. Det gjøres egne undersøkelser og vurderinger av temaet. Det henvises til resultatet av disse og det gjøres derfor ikke ytterligere vurderinger av temaet i denne analysen. Det gjøres egne undersøkelser og vurderinger av temaet. Det henvises til resultatet av disse og det gjøres derfor ikke ytterligere vurderinger av temaet i denne analysen. TILSIKTEDE HANDLINGER: Forhold ved analyseobjektet som gjør det sårbart for tilsiktede handlinger Tilsiktede handlinger Det er ikke vurdert at tiltaket vil kunne være spesielt utsatt for tilsiktede handlinger. Temaet vurderes ikke videre. *"Sårbare bygg" samsvarer med datasettet i kartinnsynsløsningen til DSB og omfatter barnehager, lekeplasser, skoler, sykehus, sykehjem, bo- og behandlingssenter, rehabiliteringsinstitusjoner, andre sykehjem/aldershjem og fengsler. 4.2 SÅRBARHETSVURDERING Følgende uønskede hendelser fremsto i fareidentifikasjonen som relevante, og det gjøres en sårbarhetsvurdering av disse: Ustabil grunn Havnivåstigning (stormflo/ bølgepåvirkning) Brann/ eksplosjon ved industrianlegg Kjemikalie utslipp og annen akutt forurensning Transport av farlig gods Forurensning i grunn Trafikksikkerhet I NS 5814:2008 Krav til risikovurderinger er sårbarhet definert på følgende måte: Side 16 av 24

17 "Manglende evne hos et analyseobjekt til å motstå virkninger av en uønsket hendelse og til å gjenopprette sin opprinnelige tilstand eller funksjon etter hendelsen." I denne analysen graderes sårbarhet slik: Svært sårbart Moderat sårbart Lite sårbart Ikke sårbart Sårbarhetsvurdering ustabil grunn Multiconsult har utført grunnundersøkelser/fjellkartlegging i havna (ref ), denne undersøkelsen konkluderer med: Sjøbunnen er noe kupert og er registrert mellom kote minus 2,2 og kote minus 8,2 Løsmassemektigheten er opp til 4,5 meter Grunnen består i hovedsak av to lag hvor det øvre laget er maks 2 meter tykt og viser liten til middels sonderingsmotstand, antatt sand. Derunder er det et opptil 4 meter tykt lag med meget stor sonderingsmotstand, antatt morene. I 2007 ble det utført en geologisk vurdering av aktuelle lokaliteter for uttak av molostein i nærheten av Andenes. Bakgrunnen for undersøkelsen var å kartlegge om det kunne hentes ut dekningsblokk fra et lokalt brudd, til moloreparasjoner i Andenes havn. I rapporten konkluderes det med at moloblokk opp til 2 m 3 sannsynligvis kan tas ut fra indre havn. Blir tiltaket videreført må det gjennomføres supplerende grunnboringer for å få et grunnlag til nødvendig geoteknisk prosjektering for moloer og opparbeidelse av landområder. Dette er lagt inn i reguleringsbestemmelsene. På denne bakgrunn vurderes ikke planområdet som sårbart overfor ustabil grunn Sårbarhetsvurdering havnivåstigning (stormflo/ bølgepåvirkning) Sikkerhet mot flom og havnivåstigning er regulert av Teknisk forskrift (TEK10) Sikkerhet mot flom og stormflo: (1) Byggverk hvor konsekvensen av en flom er særlig stor, skal ikke plasseres i flomutsatt område. (2) For byggverk i flomutsatt område skal sikkerhetsklasse for flom fastsettes. Byggverk skal plasseres, dimensjoneres eller sikres mot flom slik at største nominelle årlige sannsynlighet i tabellen nedenfor ikke overskrides. I de tilfeller hvor det er fare for liv fastsettes sikkerhetsklasse som for skred, jf. 7-3 (det bemerkes at det ikke er aktuelt her). Tabell 1 - Sikkerhetsklasser for byggverk i flomutsatt område Sikkerhetsklasse for flom Konsekvens Største nominelle årlige sannsynlighet F1 Liten 1/20 F2 Middels 1/200 F3 Stor 1/100 (3) Første og annet ledd gjelder tilsvarende for stormflo. (4) Byggverk skal plasseres eller sikres slik at det ikke oppstår skade ved erosjon Side 17 av 24

18 Sikkerhetsklasse F1 - gjelder tiltak der oversvømmelse har liten konsekvens. Dette omfatter byggverk med lite personopphold og små økonomiske eller andre samfunnsmessige konsekvenser, eksempelvis; garasje, lagerbygning med lite personopphold Sikkerhetsklasse F2 - gjelder tiltak der oversvømmelse har middels konsekvens. Dette omfatter de fleste byggverk beregnet for personopphold, eksempelvis; bolig, fritidsbolig og campinghytte, garasjeanlegg og brakkerigg, skole og barnehage, kontorbygning, industribygg, driftsbygning i landbruket som ikke inngår i sikkerhetsklasse F1 De økonomiske konsekvensene ved skader på byggverket kan være stor, men kritiske samfunnsfunksjoner settes ikke ut av spill. Sikkerhetsklasse F3 gjelder tiltak der oversvømmelse har stor konsekvens. Dette omfatter byggverk for sårbare samfunnsfunksjoner og byggverk der oversvømmelse kan gi stor forurensning på omgivelsene. På nåværende tidspunkt ikke kjent at det skal etableres denne type bygg/ virksomheter i området. Dette er derfor ikke nærmere vurdert i denne analysen, men kan bli aktuelt i ROS-analysen som skal utarbeides på detaljplannivå. Havnivå Andenes Høyeste registrerte stormflo nivå i Andenes havn er 195 cm over NN1954, det tilsvarer en returperiode på 63 år. I forbindelse med dette planarbeidet er det gjort noen vurderinger knyttet til fremtidige stormflonivå med returperiode 20 og 200 år. I denne vurderingen er det sett på nivåer i forhold til forventet levetid på bygg og ulike estimater for fremtidig havnivåstigning. Bakgrunnen for dette er at det er stor usikkerhet knyttet til estimatene av fremtidig havnivåstigning. I tabellen under er det derfor gjengitt to konfidensintervaller, 50 % som anses som det mest sannsynlige og 68 % konfidensintervall som anses som et konservativt anslag. Det bemerkes i denne sammenheng at arealene som er lagt ut til næring er arealer som vil være attraktive for sjørelatert virksomhet. Det antas at det vil bli etablert bygg som vil klassifiseres både under sikkerhetsklasse F1 og F2. Tabell 2 - Oversikt forventet fremtidig stormflonivå returperiode 20 og 200 år, tall i cm over NN1954 År Returperiode 20 år (F1) Returperioden 200 år (F2) 50 % (konfidensintervall) 68 % (konfidensintervall) 50 % (konfidensintervall) % (konfidensintervall) Merknad til tabell: 50 % konfidensintervall = mest sannsynlig, 68 % konfidensintervall = konservativt Sikkerhetsklasse F2 (strengeste nivå her) krever at det gjøres vurderinger knyttet til stormflonivå med returperiode (intervall) på 200 år. Legger vi til grunn det mest sannsynlige fremtidsscenariet ser vi at det for ca. 50 år frem i tid vil inntreffe stormflo opp mot 218 cm over NN1954. Legger vi til grunn den lengste tidsperioden, vel 100 år frem i tid, vil det kunne oppstå stormflo med høyde opp mot 237 cm over NN1954 (ref 1.5.8) Side 18 av 24

19 For å beregne nødvendig høyde ved havnivåstigning, stormflo og bølger er følgende antakelser gjort: Sikkerhetsklasse Planleggingshorisont, år Konfidensintervall (%) Rp stormflo Rp bølger Overskylling (%) F F Tabellen kan forklares med følgende punkter: Planleggingshorisont er antall år fram i tid at beregningen er gyldig Konfidensintervall angir hvor sikkert estimatet på havnivåstigning er; 50 % angir mest sannsynlige verdi Rp er returperiode i år Overskylling er angitt i %, og angir hvor stor andel av bølgene i den dimensjonerende tilstand som tillates å slå over fyllingen. Videre i beregningen er det tatt utgangspunkt i utbyggingsalternativet som vist i figuren under. Figur 4- Fremtidig utbyggingsalternativ lagt til grunn ved beregning av bølger Bølgehøyder er beregnet for punktene 1 7 som vist i figuren på neste side Side 19 av 24

20 Figur 5 - Punkter for beregning av bølgehøyder Resultatet av bølgeberegningene er oppsummert i tabellen under. Punkt merket med stjerner er områder hvor det tilrettelegges for næringsareal gjennom planen. F1 F2 Punkt Stormflo (m) Bølger (m) Stormflo (m) Bølger (m) ikke aktuell 2.37 ikke aktuell 2* ikke aktuell 3* ikke aktuell ikke aktuell 2.37 ikke aktuell 5* * * Side 20 av 24

21 Tabellen viser nødvendig høyde som sikring mot stormflo (m over NN1954), og tilleggshøyden som sikring mot bølger. De punktene som er markert med stjerne er punkter som det gjennom planen legges til rette for næringsutvikling. Gjennom områdereguleringsplanen er det lagt til grunn en kotehøyde på 3 meter (over NN1954) for arealer som fylles ut og klargjøres for næringsaktivitet (ref 1.5.8). Området vurderes som svært sårbart over for temaet, særlig i forhold til bølgepåvirkning. Sikring mot stormflo må utføres som et minimumsnivå for arealet. Kotehøyde på tre meter vil være tilstrekkelig i forhold til stormflo, både for F1 og F2 Sikring mot bølger kan utføres som en voll eller vegg ytterst mot sjøen. For arealer som utbygges etter F2, kan det være aktuelt å utføre en trinnvis utbygging, dvs å heve vollen i takt med observert heving av middelvann, f.eks. hvert 25 år. Det må gjøres særskilte vurderinger knyttet til den enkelte planlagte utbygging/ utvikling av området i forbindelse med detaljreguleringsplanene Sårbarhetsvurdering brann/ eksplosjon ved industrianlegg Det er innenfor planområdet et eksisterende tankanlegg tilhørende forsvaret. De nye planene for området påvirker ikke dette området direkte. Det er allerede i dag etablert hensynssone rundt dette anlegget. Denne videreføres i den nye områdeplanen. Det er i forbindelse med denne analysen ikke utført noen ytterligere undersøkelser eller risikovurderinger knyttet til dette anlegget. Det kan også tenkes at det i fremtiden etableres næringsvirksomhet som benytter gass i større mengder, enten til drift av kjølelager (ammoniakk) eller til annet prosessutstyr eller oppvarming (propan, LNG mv.) Basert på nåværende informasjon om fremtidig utbygging er det ikke identifisert forhold som medfører en økt sårbarhet for brann og eksplosjon i planområdet. Dette er et tema som må vurderes i mer detaljert grad når det er kjent hva som skal etableres i området og i forbindelse med detaljreguleringsplanene. Planområdet vurderes som moderat sårbart overfor temaet Sårbarhetsvurdering kjemikalie utslipp og annen akutt forurensning Ved utbygging av industri/ næringsarealer i sjønære områder er det alltid en fare for at det kan oppstå akutt forurensning og at denne når sjøen. Basert på nåværende informasjon om området foreligger det ikke informasjon om hva som tenkes etablert i området. Dette gjør at temaet er vanskelig å vurdere spesielt i denne analysen. Basert på at det kan bli etablert virksomheter hvor det kan inntreffe uønskede hendelser med akutt forurensning som konsekvens, vurderes planområdet som moderat sårbart overfor temaet. Det kan også inntreffe akuttforurensning fra eksisterende tankanlegg i havneområdet. Temaet må følges opp og vurderes i detalj dersom det gjennom detaljreguleringsplanen legges til rette for næringsaktivitet som kan medføre fare for akutt forurensning Sårbarhetsvurdering transport av farlig gods Basert på kartlegging gjort av DSB er det identifisert at det foregår transport av farlig god i et mindre omfang ut mot havneområdet. Det er heller ikke identifisert fra andre kilder gjennom denne analysen at det er noen spesielle forhold med planområdet som medfører at det er en høy andel farlig gods transporter. Drivstoff til forsvarets tankanlegg ankommer på båt og går i rør videre. DSB mottar årlig mellom hendelser som inkluderer farlig gods, 44 hendelser i 2012 (DSBs uhellsstatistikk for 2012). Dette tallet omfatter også hendelser med farlig gods på jernbane. Det er rimelig å anta at hendelser med farlig gods vil forekomme hyppigst i de områdene hvor det fraktes mest gods (rundt de store byene og langs hovedtrafikkårene). I de fleste tilfellene fører en Side 21 av 24

22 hendelse med farlig gods til akutt utslipp til grunnen og til luft. Andelen hendelser hvor det vil oppstå en brann eller eksplosjon er erfaringsmessig svært lav, og med små konsekvenser for liv og helse. Planområdet vurderes på denne bakgrunn som lite sårbart overfor temaet. Dersom det legges til rette for næringsetablering i området som medfører at denne type transporter øker, må dette vurderes og analyseres i ROS-analysen for detaljreguleringsplanen Sårbarhetsvurdering forurensing i grunn Det er gjennomført flere miljøundersøkelser i Andenes havn. Flere av disse undersøkelsene har identifisert at flere områder innenfor havnen har ulik forurensning. Dette må tas hensyn til i forbindelse med fremtidig utvikling. Det er identifisert nødvendige tiltak gjennom de undersøkelsene som er gjennomført. Det forutsettes at disse tiltakene blir fulgt opp i det videre. Basert på dette vurderes ikke området som sårbart overfor forurenset grunn Sårbarhetsvurdering trafikksikkerhet En utfylling og tilrettelegging av næringsarealer i Andenes havn vil medføre økt trafikk til og fra området. Det må gjennom utbyggingen legges til rette for gode trafikkløsninger også for tungtransport, jf. temaet farlig gods. Basert på at nye næringsområdet etableres på nye utfylte områder vil det være muligheter for å legge til rette for gode trafikkløsninger og planområdet vurderes som lite sårbart overfor temaet. Det forutsettes en nærmere vurdering av trafikksikkerhet i forbindelse med detaljplanleggingen Side 22 av 24

23 5 Konklusjon og oppsummering av tiltak 5.1 KONKLUSJON Planområdet fremstår generelt, med de tiltak som er beskrevet og forutsatt fulgt, som moderat sårbart. Det har blitt gjennomført en innledende fareidentifikasjon og sårbarhetsvurdering av de temaer som gjennom fareidentifikasjonen fremsto som relevante. Følgende farer har blitt utredet: Ustabil grunn Havnivåstigning (stormflo/ bølgepåvirkning) Brann/ eksplosjon ved industrianlegg Kjemikalie utslipp og annen akutt forurensning Transport av farlig gods Forurensning i grunn Trafikksikkerhet Av disse fremstår planområdet som svært sårbart overfor havnivåstigning og moderat sårbart for brann/ eksplosjon industrianlegg og akutt forurensning. Disse temaene må ha et sterkt fokus i forbindelse med detaljreguleringsplaner dersom det ønskes etablert næringsvirksomhet som kan medføre denne type hendelser. Videre bemerkes det at det er gjennomført egne analyser og vurderinger knyttet til temaene grunnforhold og forurensning i grunn som forutsettes fulgt, og som er grunnlag for den sårbarheten som er vurdert for disse temaene. Det er også, gjennom fareidentifikasjon og sårbarhetsvurdering, identifisert tiltak som det ut fra samfunnssikkerhetshensyn er nødvendig å gjennomføre for å unngå å bygge sårbarhet inn i dette planområdet. Tiltakene er sammenfattet nedenfor og må følges opp i det videre planarbeidet. Det bemerkes også at det er utført en risikoanalyse for sikkerhet i forbindelse med sjøtrafikk (ref ) 5.2 OPPSUMMERING AV TILTAK Fare Ustabil grunn Havnivåstigning/ stormflo Brann/ eksplosjon Sårbarhets- og risikoreduserende tiltak Tiltak identifisert gjennom grunnundersøkelser/fjellkartlegging forutsettes fulgt opp i det videre arbeidet med planområdet. Gjøre en nærmere vurdering i forbindelse med detaljreguleringsplan av ønsket utvikling av området sett opp mot bygningenes sikkerhetsklasser og forventet fremtidig stormflo/ bølgepåvirkning. Videreføre eksisterende hensynssone rundt tankanlegget Side 23 av 24

24 ved industrianlegg Kjemikalie utslipp og annen akutt forurensning Transport av farlig gods Forurensning i grunn Trafikksikkerhet Tema må vurderes i mer detaljert grad når det er kjent hva som skal etableres i området i forbindelse med detaljreguleringsplanene. Temaet må følges opp og vurderes i detalj dersom det gjennom detaljreguleringsplanen legges til rette for næringsaktivitet som kan medføre fare for akutt forurensning. Dersom det legges til rette for næringsetablering i området som medfører at denne type transporter øker må dette vurderes og analyseres i henhold til type stoff og mengde gjennom ROS-analyse for detaljreguleringsplanen Tiltak identifisert i gjennomførte miljøundersøkelser forutsettes fulgt i det videre. Legge til rette for gode trafikkløsninger Side 24 av 24