Risiko- og sårbarhetsanalyse

Transkript

1 Seljestad Utbygging AS Risiko- og sårbarhetsanalyse Detaljreguleringsplan Langedalen, del av gnr. 37 bnr. 7, Odda Oppdragsnr.: Dokumentnr.: R06 Versjon: J

2 Oppdragsgiver: Rådgiver: Oppdragsleder: Fagansvarlig: Andre nøkkelpersoner: Seljestad Utbygging AS Norconsult AS, Apotekergaten 14, NO-3187 Horten Eirin Sandstå Kvale Tore Andre Hermansen Anine Jensen J For bruk, oppdatert med vurdering av trafikksikkerhet der skiløyper krysser vei J For bruk, oppdatert med klimarapport, ref ToAHe AnJen EiSan ToAHe AnJen EiSan J For bruk ToAHe AnJen EiSan A Utkast til intern bruk ToAHe Versjon Dato Beskrivelse Utarbeidet Fagkontrollert Godkjent Dette dokumentet er utarbeidet av Norconsult AS som del av det oppdraget som dokumentet omhandler. Opphavsretten tilhører Norconsult. Dokumentet må bare benyttes til det formål som oppdragsavtalen beskriver, og må ikke kopieres eller gjøres tilgjengelig på annen måte eller i større utstrekning enn formålet tilsier Side 2 av 22

3 Sammendrag Med utgangspunkt i forslag til detaljregulering for Langedalen, del av gnr. 37 bnr. 7 i Odda er det gjennomført en risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS-analyse). Denne skal etterkomme plan- og bygningslovens krav om ROS-analyser ved all planlegging (jf. 4-3). Planområdet fremstår generelt, med de tiltak som er beskrevet og forutsatt fulgt, som lite til moderat sårbart. Det har blitt gjennomført en innledende fareidentifikasjon og sårbarhetsvurdering av de temaer som gjennom fareidentifikasjonen fremsto som relevante. Følgende farer har blitt utredet: Skredfare og ustabil grunn Flom i vassdrag Overvann/ekstremnedbør Elektromagnetiske felt/eksisterende kraftforsyning Transport av farlig gods Trafikksikkerhet der skiløyper krysser vei Av disse fremsto planområdet som moderat sårbart for transport av farlig gods, og det ble derfor utført en risikoanalyse. Denne analysen viste at hendelsen er vurdert til å ha akseptabel risiko. Det er også, gjennom fareidentifikasjon og sårbarhetsvurdering, identifisert tiltak som det ut fra samfunnssikkerhetshensyn er nødvendig å gjennomføre for å unngå å bygge sårbarhet inn i dette planområdet. Tiltakene er beskrevet i kapittel 5.2 og må følges opp i det videre planarbeidet Side 3 av 22

4 Innhold Innledning 5 Bakgrunn 5 Forutsetninger og avgrensninger 5 Begreper og forkortelser 6 Styrende dokumenter 6 Grunnlagsdokumentasjon 7 Om analyseobjektet 9 Beskrivelse av analyseområdet 9 Metode 10 Innledning 10 Fareidentifikasjon 10 Risikoanalyse 11 Kategorisering av sannsynlighet og konsekvens 11 Vurdering av risiko og risikoreduserende tiltak 12 Sårbarhets- og risikoreduserende tiltak 12 Fareidentifikasjon og sårbarhetsvurdering 14 Innledende farekartlegging 14 Vurdering av usikkerhet 15 Sårbarhetsvurdering 16 Sårbarhetsvurdering skredfare 16 Sårbarhetsvurdering flom i vassdrag 17 Sårbarhetsvurdering overvann/ekstremnedbør 17 Sårbarhetsvurdering elektromagnetiske felt/eksisterende kraftforsyning 18 Sårbarhetsvurdering transport av farlig gods 19 Sårbarhetsvurdering trafikksikkerhet der skiløyper krysser vei 19 Konklusjon og oppsummering av tiltak 21 Konklusjon 21 Oppsummering av tiltak 21 Vedlegg 1 Risikoanalyse Side 4 av 22

5 Innledning Bakgrunn Plan- og bygningsloven stiller krav om gjennomføring av risiko- og sårbarhetsanalyser (ROS-analyser) ved all arealplanlegging, jf. 4.3: "Ved utarbeidelse av planer for utbygging skal planmyndigheten påse at risiko- og sårbarhetsanalyse gjennomføres for planområdet, eller selv foreta en slik analyse. Analysen skal vise alle risiko- og sårbarhetsforhold som har betydning for om arealet er egnet til utbyggingsformål, og eventuelle endringer i slike forhold som følge av planlagt utbygging. Område med fare, risiko eller sårbarhet avmerkes i planen som hensynssone, jf og Planmyndigheten skal i arealplaner vedta slike bestemmelser om utbyggingen i sonen, herunder forbud, som er nødvendig for å avverge skade og tap." Byggteknisk forskrift (TEK 17) gir sikkerhetskrav til naturpåkjenninger (TEK til 7-4), og det er gitt et generelt krav om at byggverk skal utformes og lokaliseres slik at det er tilfredsstillende sikkerhet mot fremtidige naturpåkjenninger. Videre stiller NVEs retningslinjer «Flaum og skredfare i arealplanar» (rev. 2014) krav om at det ikke skal bygges i utsatte områder. Tilsvarende gir også andre lover og forskrifter krav om sikkerhet mot farer. Blant annet skal det tas hensyn til beregninger om fremtidens klima. Se oversikt over styrende dokumenter i kapittel 1.4. Denne ROS-analysen vurderer og analyserer relevante farer, sårbarheter og risikoforhold ved det aktuelle planområdet, og identifiserer behov for sårbarhets- og risikoreduserende tiltak i forbindelse med fremtidig utvikling av området. Forhold knyttet til forventet fremtidig klima er en integrert del av analysen. Forutsetninger og avgrensninger Følgende forutsetninger og avgrensninger er gjeldende for denne analysen: ROS-analysen er en overordnet og kvalitativ grovanalyse. Den er avgrenset til temaet samfunnssikkerhet slik dette brukes av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB). Analysen omfatter farer for tredjeperson og tap av stabilitet og materielle verdier. Vurderingene i analysen er basert på foreliggende dokumentasjon om prosjektet. Analysen tar for seg forhold knyttet til driftsfasen (ferdig løsning), dersom ikke helt spesielle forhold knyttet til anleggsfasen som vil ha betydning for driftsfasen avdekkes. Analysen omhandler enkelthendelser, ikke flere uavhengige og sammenfallende hendelser Side 5 av 22

6 Begreper og forkortelser Tabell 1.3 Begreper og forkortelser Uttrykk Konsekvens Risiko Risikoanalyse Risikoreduserende tiltak Safety Samfunnssikkerhet Sannsynlighet Security Sårbarhet Ekom DSB NGU NVE SVV Beskrivelse Mulig følge av en uønsket hendelse. Konsekvenser kan uttrykkes med ord eller som en tallverdi for omfanget av skader på mennesker, tap av stabilitet og/eller materielle verdier. Det vil alltid være usikkerhet knyttet til hva som vil bli konsekvensene. Uttrykk for kombinasjonen av sannsynlighet for og konsekvensen av en uønsket hendelse. Systematisk fremgangsmåte for å beskrive og/eller beregne risiko. Risikoanalysen utføres ved kartlegging av uønskede hendelser, deres årsaker, sannsynlighet og konsekvenser. Tiltak som påvirker sannsynligheten for eller konsekvensen av en uønsket hendelse. Risikoreduserende tiltak består av forebyggende tiltak og konsekvensreduserende tiltak. Sikkerhet mot uønskede hendelser som opptrer som følge av en eller flere tilfeldigheter. Evnen samfunnet har til å opprettholde viktige samfunnsfunksjoner og å ivareta borgernes liv, helse og grunnleggende behov under ulike former for påkjenninger. I hvilken grad det er trolig at en hendelse vil kunne inntreffe. Sikkerhet mot uønskede hendelser som er resultat av overlegg og planlegging. Manglende evne hos et analyseobjekt til å motstå virkninger av en uønsket hendelse, og til å gjenopprette sin opprinnelige tilstand eller funksjon etter hendelsen. Elektronisk kommunikasjon. Med EKOM menes all form for elektronisk kommunikasjon og den infrastrukturen som må være tilstede for at kapasitetskrevende tjenester skal fungere. Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Norges geologiske undersøkelse Norges vassdrags- og energidirektorat Statens vegvesen Styrende dokumenter Tabell 1.4 Styrende dokumenter Ref. Tittel Dato Utgiver NS 5814:2008 Krav til risikovurderinger 2008 Standard Norge Lov om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven) 2008 Kommunal- og moderniseringsdepartementet Side 6 av 22

7 Ref. Tittel Dato Utgiver Forskrift om tekniske krav til byggverk (Byggteknisk forskrift TEK 17). FOR Kommunal- og moderniseringsdepartementet Veiledning om tekniske krav til byggverk 2017 Direktoratet for byggkvalitet Brann- og eksplosjonsvernloven 2002 Justis- og beredskapsdepartementet Storulykkeforskriften 2016 Justis- og beredskapsdepartementet Forskrift om strålevern og bruk av stråling 2016 Helse- og omsorgsdepartementet Samfunnssikkerhet i ns arealplanlegging NVEs retningslinjer nr : Flaum og skredfare i arealplanar, revidert 22. mai Retningslinjer for Fylkesmannens bruk av innsigelse i plansaker etter plan- og bygningsloven 2017 Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap 2014 Norges vassdrags- og energidirektorat 2010 Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Grunnlagsdokumentasjon Tabell 1.5 Grunnlagsdokumentasjon Ref. Tittel, beskrivelse Dato Utgiver Planbeskrivelse Foreløpig Norconsult på vegne av Seljestad Utbygging AS Godkjenning av akseptkriterier vedr. ROSanalyser i Odda Odda Klimarapport for Odda, Ullensvang og Jondal Juni 2018 Norsk klimaservicesenter NVE-veileder nr : Sikkerhet mot kvikkleireskred. Vurdering av områdestabilitet ved arealplanlegging og utbygging i områder med kvikkleire og andre jordarter med sprøbruddegenskaper NVE-veileder nr : Sikkerhet mot skred i bratt terreng. Kartlegging av skredfare i arealplanlegging og byggesak Norges vassdrags- og energidirektorat 2014 Norges vassdrags- og energidirektorat Veileder ROS-analyser i arealplanlegging 2013 Plan- og temadatautvalget i Oslo og Akershus StrålevernInfo 14:2012 Radon i arealplanlegging 2012 Statens strålevern Bebyggelse nær høyspenningsanlegg 2017 Statens strålevern Side 7 av 22

8 Ref. Tittel, beskrivelse Dato Utgiver Havnivåstigning og stormflo samfunnssikkerhet i kommunal planlegging 2016 Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Sea Level Change for Norway 2015 Kartverket, Nansensenteret og Bjerknessenteret Håndtering av havnivåstigning i kommunal planlegging 2015 Klimatilpasning Norge Klimahjelperen 2015 Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Økt sikkerhet og beredskap i vannforsyningen - Veiledning 2017 Mattilsynet mfl Trusselvurdering 2018 Politiets sikkerhetstjeneste Fokus Etterretningstjenestens vurdering av aktuelle sikkerhetsutfordringer 2018 Etterretningstjenesten Offisielle kartdatabaser og statistikk Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, Norges vassdrags- og energidirektorat, Norges geologiske undersøkelse, Statens vegvesen, Miljødirektoratet, Statens strålevern, Riksantikvaren, Statens kartverk, m.fl Side 8 av 22

9 Om analyseobjektet Beskrivelse av analyseområdet Planområdet er lokalisert ved overgangen til høyfjellet i Langedalen på Seljestad, vest for E134, ca. 23 km sør for Odda sentrum. Planområdet omfatter ca. 252 daa og det skal bygges fritidsboliger med tilhørende veianlegg, parkeringsplasser og grøntareal. Planforslaget er endring av gjeldende bebyggelsesplan for Solfonn-Langedalen fra Endringen gjelder tilpassing av flere fritidsboliger, endring av område for næring (utleiehytter) til fritidsboliger, sikring av skiløyper, turveier og grøntkorridorer, og bedre terrengtilpassing. Endringsforslaget medfører en justering av grensa mot LNF-området og Spesialområde for naturvern og friluftsliv, noe som utløser krav om konsekvensutredning (KU). Figur 2.1 Planområdet (utvidet med rødstiplet område etter oppstart) Side 9 av 22

10 Metode Innledning Analysen av risiko for menneskers liv og helse, stabilitet og materielle verdier følger hovedprinsippene i NS 5814:2008 Krav til risikovurderinger (ref ). Analysen følger også retningslinjene i DSBs veiledning Samfunnssikkerhet i ns arealplanlegging (ref ). Risiko knyttes til uønskede hendelser, dvs. hendelser som i utgangspunktet ikke skal inntreffe. Det er derfor knyttet usikkerhet til både om hendelsen inntreffer (sannsynlighet) og omfanget (konsekvens) av hendelsen dersom den inntreffer. Vurdering av usikkerhet gjøres basert på det kunnskapsgrunnlaget som legges til grunn for ROS-analysen. Det er gjennomført en innledende farekartlegging hvor relevante farer tas med videre til en sårbarhetsvurdering. Farer som vurderes med moderat eller høy sårbarhet, vurderes i en detaljert risikoanalyse i Vedlegg 1. Gjennom fareidentifikasjonen, sårbarhetsanalysen og risikovurderingene, vil det bli fremmet tiltak som foreslås implementert. Disse sårbarhets- og risikoreduserende tiltakene oppsummeres i kapittel 5.2. Fareidentifikasjon Med fare menes forhold som kan medføre konkrete stedfestede hendelser. En fare er derfor ikke stedfestet og kan representere en gruppe hendelser med likhetstrekk. I kapittel 4.1 gjøres det en systematisk gjennomgang av analyseobjektet i en tabell basert på DSBs veiledning Samfunnssikkerhet i ns arealplanlegging (ref ) og andre veiledninger utarbeidet av relevante myndigheter. Det benyttes oppdaterte kartgrunnlag til fareidentifikasjonen. Sårbarhetsvurdering De farer som fremstår som relevante gjennom innledende farekartlegging, tas videre til en sårbarhetsvurdering i kapittel 4.3. I denne analysen graderes sårbarhet slik: Tabell 3.3 Sårbarhetskategorier Sårbarhetskategori Svært sårbart Moderat sårbart Lite sårbart Ikke sårbart Beskrivelse Et vidt spekter av uønskede hendelser kan inntreffe der sikkerheten og områdets funksjonalitet rammes slik at akutt fare oppstår Et vidt spekter av uønskede hendelser kan inntreffe der sikkerheten og områdets funksjonalitet rammes slik at ulempe eller fare oppstår Et vidt spekter av uønskede hendelser kan inntreffe der sikkerheten og områdets funksjonalitet rammes ubetydelig Et vidt spekter av uønskede hendelser kan inntreffe uten at sikkerheten og områdets funksjonalitet rammes Det gjennomføres en detaljert risikoanalyse for farer hvor analyseobjektet fremstår som moderat eller svært sårbart. Sårbarhet kan omtales som det motsatte av robusthet, og sårbarhetsbegrepet brukes når en er opptatt av konsekvensene av en inntruffet hendelse Side 10 av 22

11 Risikoanalyse Kategorisering av sannsynlighet og konsekvens De farer som fremstår med forhøyet sårbarhet i kapittel 4.2, tas videre til en detaljert hendelsesbasert risikoanalyse i Vedlegg I. Hvor ofte en uønsket hendelse kan inntreffe, uttrykkes ved hjelp av begrepet sannsynlighet. Konsekvensene er vurdert med hensyn til «Liv og helse», «Ytre miljø» og «Materielle verdier». For «Materiell verdi» inngår også samfunnsverdier, slik som brudd i viktige samfunnsfunksjoner. Sannsynlighets- og konsekvensvurdering av hendelser er bygget på erfaring (statistikk), trender (f.eks. klima) og faglig skjønn. Det benyttes sannsynlighets- og konsekvenskategorier fra Odda i denne ROS-analysen (ref ). Tabell Sannsynlighetskategorier fra Odda Tabell Konsekvenskategorier fra Odda Side 11 av 22

12 Vurdering av risiko og risikoreduserende tiltak De uønskede hendelsene vurderes i forhold til mulige årsaker, sannsynlighet og konsekvens. Risikoreduserende tiltak vil bli vurdert. I en grovanalyse plasseres uønskede hendelser inn i en risikomatrise gitt av hendelsenes sannsynlighet og konsekvens. Følgende risikoakseptkriterier er hentet fra Odda, som har tre soner: Tabell Risikomatrise fra Odda Sårbarhets- og risikoreduserende tiltak Med risikoreduserende tiltak mener vi sannsynlighetsreduserende (forebyggende) eller konsekvensreduserende tiltak (beredskap) som bidrar til å redusere risiko, for eksempel fra rød sone og ned til akseptabel gul eller grønn sone i risikomatrisen. De risikoreduserende tiltakene medfører at klassifisering av risiko for en hendelse forskyves i matrisen Side 12 av 22

13 Hendelser i matrisens røde områder risikoreduserende tiltak er nødvendig Hendelser som ligger i det røde området i matrisen, er hendelser (med tilhørende sannsynlighet og konsekvens) vi på grunnlag av kriteriene ikke kan akseptere. Dette er hendelser som må følges opp i form av tiltak. Fortrinnsvis omfatter dette tiltak som retter seg mot årsakene til hendelsen, og på den måten reduserer sannsynligheten for at hendelsen kan inntreffe. Hendelser i matrisens gule områder tiltak bør vurderes Hendelser som befinner seg i det gule området, er hendelser som ikke direkte er en overskridelse av krav eller akseptkriterier, men som krever kontinuerlig fokus på risikostyring. I mange tilfeller er dette hendelser som man ikke kan forhindre, men hvor tiltak bør iverksettes så langt dette er hensiktsmessig ut i fra en kost/nytte-vurdering. Hendelser i matrisens grønne områder akseptabel risiko Hendelser i den grønne sonen i risikomatrisen innebærer akseptabel risiko, dvs. at risiko-reduserende tiltak ikke er nødvendig. Dersom risikoen for disse hendelsene kan reduseres ytterligere uten at dette krever betydelig ressursbruk, bør man imidlertid også vurdere å iverksette tiltak også for disse hendelsene Side 13 av 22

14 Fareidentifikasjon og sårbarhetsvurdering Innledende farekartlegging Nedenfor følger en oversikt over relevante farer for planområdet. Oversikten tar utgangspunkt i DSBs veiledning Samfunnssikkerhet i ns arealplanlegging (1.4.8), men tar også for seg forhold som etter faglig skjønn vurderes som relevante for dette analyseobjektet. Fare Vurdering NATURBASERTE FARER: naturlige, stedlige farer som gjør arealet sårbart og utsatt for uønskede hendelser Skredfare (snø, stein, leire, jord) Ustabil grunn Flom i vassdrag (herunder isgang) Havnivåstigning, stormflo og bølgepåvirkning Vind/ekstremnedbør (overvann) Temaet vurderes. I følge nasjonal løsmassedatabase (NGU) består grunnen av bart fjell (brukes om områder som stort sett mangler løsmasser, mer enn 50 % av arealet er fjell i dagen). Det forutsettes forsvarlig fundamentering. Temaet vurderes ikke videre. Temaet vurderes. Planområdet ligger ikke nært hav/sjø. Temaet vurderes ikke videre. Området er vindutsatt og det forutsettes nødvendig beregning av dimensjonerende vindlaster for planlagte bygg. Forventninger om periodevis ekstremnedbør krever lokale og gode løsninger for håndtering av overvann. Temaet vurderes videre med hensyn på overvann/ekstremnedbør. Skog- /lyngbrann Radon Det er begrenset skog, men det er noe vegetasjon i og omkring planområdet. Det har ifølge statistikk fra DSB ikke vært skogbranner i Odda i perioden Anleggsvirksomhet kan medføre brann i skog og vegetasjon og det forutsettes nødvendig brannberedskap i anleggsperioden. Temaet vurderes ikke videre her. Planområdet ligger i et område med høy aktsomhet for radon (aktsomhetskart fra NGU/Statens strålevern). VIRKSOMHETSBASERT FARE Det forutsettes uansett at tiltak som gir sikkerhet mot inntrengning av radon utføres i henhold til TEK 17 ( 13-5) ved oppføring av nye bygninger for personopphold. Radonkonsentrasjon i inneluft skal ikke overstige 200 Bq/m3. Temaet vurderes ikke videre her. Brann/eksplosjon ved industrianlegg Kjemikalieutslipp og annen akutt forurensning Det ligger ingen slike industrianlegg i eller i nærheten av planområdet. Det er heller ikke planlagt for slik virksomhet i denne planen. Temaet vurderes ikke videre her. Det ligger ikke anlegg som er potensielle kilder til større kjemikalieutslipp eller annen akutt forurensning innenfor eller i umiddelbar nærhet til planområdet. Denne planen åpner heller ikke for etablering av slike Side 14 av 22

15 Fare Transport av farlig gods Elektromagnetiske felt Dambrudd INFRASTRUKTUR VA-anlegg/-ledningsnett Trafikkforhold Eksisterende kraftforsyning Drikkevannskilder Fremkommelighet for utrykningskjøretøy Slokkevann for brannvesenet SÅRBARE OBJEKTER Sårbare bygg* Vurdering virksomheter. I anleggsfasen må det ivaretas sikker drift av maskiner og kjøretøy for å unngå hendelser som fører til akutt forurensning og oljesøl. Temaet vurderes ikke videre her. Det transporteres farlig gods på E134 øst for planområdet. Temaet vurderes videre. Det går en høyspentlinje gjennom planområdet. Temaet vurderes. Planområdet er ikke utsatt for dette, temaet vurderes ikke. Det skal utarbeides en VA-rammeplan i forbindelse med plansaken. Det forutsettes at eksisterende VA-infrastruktur blir hensyntatt i anleggsfasen Temaet vurderes ikke videre her. Trafikkforhold omtales i planbeskrivelsen (ref 1.5.1) og det vises til denne. Når det gjelder trafikksikkerhet knyttet til skiløyper som krysser vei så vurderes dette temaet. Det går en høyspentledning gjennom planområdet. Denne og annen eksisterende kraftforsyning forutsettes hensyntatt i anleggsfasen. Temaet vurderes ikke videre. Det ligger ikke drikkevannskilder innenfor eller i relevant nærhet til planområdet. (GRANADA, Nasjonal grunnvannsdatabase). Temaet vurderes ikke. Byggteknisk forskrift (TEK17) setter krav til fremkommelighet for utrykningskjøretøy, og det forutsettes at dette følges. Temaet vurderes ikke videre her. Byggteknisk forskrift (TEK17) 15-9 setter krav til slokkevann, og det forutsettes at dette følges. Temaet vurderes ikke videre her. Det ligger ingen slike bygg i eller i umiddelbar nærhet til planområdet. Temaet vurderes ikke videre her. TILSIKTEDE HANDLINGER: Forhold ved analyseobjektet som gjør det sårbart for tilsiktede handlinger Tilsiktede handlinger Det er ingen forhold ved analyseobjektet og det som planlegges oppført, sett opp mot gjeldende trusselbilde, som tilsier at det er spesielt utsatt for tilsiktede handlinger. Temaet vurderes ikke videre. *"Sårbare bygg" samsvarer med datasettet i kartinnsynsløsningen til DSB og omfatter barnehager, lekeplasser, skoler, sykehus, sykehjem, bo- og behandlingssenter, rehabiliteringsinstitusjoner, andre sykehjem/aldershjem og fengsler. Vurdering av usikkerhet Denne analysen har lagt til grunn eksisterende dokumenter og kunnskap om planområdet. Dersom forutsetningene for analysen endres kan det medføre at de vurderinger som er gjort i ROS-analysen ikke lenger er gyldige, og en revisjon av analysen bør da vurderes. Mangelfulle historiske data og usikre klimaframskrivninger er eksempler på at det kan være usikkerhet knyttet til vurderinger som gjøres i slike kvalitative analyser. Dette tilsier at det ikke er mulig å beregne eller vurdere eksakt sannsynlighet for at en hendelse inntreffer, og konsekvensen av den dersom den inntreffer Side 15 av 22

16 Vurderingene er derfor basert på eksisterende kunnskap, erfaring og faglig skjønn, og vil derfor medføre en viss grad av usikkerhet. Sårbarhetsvurdering Følgende uønskede hendelser fremsto i fareidentifikasjonen som relevante, og det gjøres en sårbarhetsvurdering av disse: Skredfare og ustabil grunn Flom i vassdrag Overvann/ekstremnedbør Elektromagnetiske felt/eksisterende kraftforsyning Transport av farlig gods Trafikksikkerhet der skiløyper krysser vei Sårbarhetsvurdering skredfare Figur Aktsomhetskart skred (kilde: NGI/NGU) I figuren ovenfor vises Aktsomhetskart snøskred og steinsprang (NGI) med brun skravur. Aktsomhetskart snøskred (NGU) vises med rød skravur, der mørk rød er løsneområdet og lys rød er utløpsområdet. Det er også et aktsomhetsområde for steinsprang i øst, markert med sort skravur. Aktsomhetskart viser områder som basert på en GIS-analyse kan være skredutsatte. Dersom det skal bygges innenfor områdene som er dekket av aktsomhetskart skal reell skredfare utredes i henhold til kravene i byggteknisk forskrift (TEK 17). Slik planområdet er avgrenset er det kun noen mindre aktsomhetsområder for snøskred innenfor planområdet, disse er i helningen ned mot bekken som går gjennom planområdet i syd og to mindre områder i nord. I tillegg ligger vestlig plangrense mot kanten av to utløpsområder for snøskred og Side 16 av 22

17 østlig plangrense mot et løsneområde for både snø- og steinskred, her går utløpsområdet bort fra planområdet. Det er ikke planlagt å etablere bygninger for personopphold i disse områdene og det forutsettes at dette heller ikke gjøres i fremtiden. Planområdet vurderes som lite sårbart for skred gitt at det ikke etableres bygninger for personopphold innenfor områdene som er dekket av aktsomhetskartene for skred. Sårbarhetsvurdering flom i vassdrag Figur Aktsomhetskart flom (kilde: NVE) Figuren ovenfor viser aktsomhetsområder for flom (NVE), dette er et nasjonalt kart på oversiktsnivå som viser hvilke arealer som kan være utsatt for flomfare. Kartet vil aldri kunne bli helt nøyaktig, men er godt nok til å gi en indikasjon på hvor flomfaren bør vurderes nærmere, dersom det er aktuelt med ny utbygging. Utbredelsen av oversvømt område langs elva som går langs planområdets vestre avgrensning vil ikke påvirke bygninger slik de nå er planlagt plassert, og planområdet vurderes som lite til moderat sårbart for flom. Se også sårbarhetsvurdering av overvann/ekstremnedbør. Sårbarhetsvurdering overvann/ekstremnedbør Forventninger om periodevis ekstremnedbør krever lokale og gode løsninger for håndtering av overvann. Det skal utarbeides en VA-rammeplan til planforslaget som beskriver dette. Klimarapport for Odda, Ullensvang og Jondal (ref ) oppsummerer bla. med følgende: Nedbørutviklingen i området viser en generell økning i total nedbør de siste årene. For Odda har årsnedbøren siden år 1900 økt med over 20 %, og med størst økning om høsten og minst om sommeren Side 17 av 22

18 De fleste målestasjonene i sør i Hordaland viser en økning i kraftig 1- og 2-døgns nedbør i årene Framskrivninger for antall dager med kraftig nedbør i området fram til midten av århundret viser en økning på % for året totalt, og % til slutten av århundret. Framskrivninger for endring i nedbørmengde på dager med kraftig nedbør fram til midten av århundret viser økning på 4-8 % for hele året, og 7-14 % fram til slutten av århundret. Framskrivninger for antall dager med kraftig nedbør og nedbørmengde disse dagene viser økning for alle sesongene og året totalt, men minst økning i vårsesongen. For høye utslipp fram til slutten av århundre viser 90-persentilen omkring 200 % økning i antall dager med kraftig nedbør, det vil si en tredobling av antall dager. Økt forekomst av lokal, intens nedbør øker sannsynligheten for flom i tettbygde strøk og i små bratte vassdrag som reagerer raskt på regn. Anbefalt klimapåslag på flomvassføring er 20 eller 40 % for alle nedbørfelt i Hordaland, avhengig av plassering og flomsesong. For regnskyll som varer under 3 timer anbefales inntil videre et klimapåslag på minst 40 %. Det skal utarbeides en VA-rammeplan til planforslaget og gitt at det tas hensyn til tiltak gitt i denne, samt Klimarapport for Odda, Ullensvang og Jondal, så vurderes planområdet som lite sårbart for overvann/ekstremnedbør. Sårbarhetsvurdering elektromagnetiske felt/eksisterende kraftforsyning Det går en høyspentledning gjennom planområdet. Dette er en 300 kv-ledning som Statnett eier, se figur nedenfor. Figur Høyspentlinje 300kV (kilde: NVE) Side 18 av 22

19 Norconsult har hatt dialog med Statnett i denne forbindelse (epost 6. juni 2017) og har fått følgende informasjon: Statnett sin 300 kv ledning har i dette området et byggeforbudsbelte på 10 meter fra ytterste strømførende line, denne grensen måles horisontalt og vinkelrett ut til siden fra ledningen. Hele rettighetsbeltet er 38 meter, dvs. 19 meter fra senter linje og horisontalt ut til begge sider. Skal det legges infrastruktur som veier, kabler, vann og avløp og annen endring av grunnen i ledningstraseen så skal Statnett godkjenne dette. Bransjen har laget en varslingsavstand på 30 meter fra høyspentledninger. Kommer maskiner, kraner, borerigger, betongpumper og høye innretninger innenfor denne avstand så skal eier av ledningen varsles. Statnett vil inngå en sikkerhetsavtale med entreprenører som skal arbeide innenfor de 30 meter. Sprenging av stein og fjell som kan forårsake sprut på ledninger skal ha full dekning, Statnett skal varsles i god tid før slike salver. Når det gjelder elektromagnetiske felt og grenseverdier i dette aktuelle tilfellet så svarer Statnett: For hytter og fritidsboliger gjelder ikke utredningsgrensen på 0,4 ut, dette gjelder for boliger, barnehager og skoler. Det er avsatt en hensynssone for denne høyspentledningen i denne plansaken. Hensynsonen er på 20 meter fra senter linje og horisontalt ut til begge sider. Forutsatt at det tas hensyn til dette ved etablering av bygninger og andre konstruksjoner vurderes planområdet som lite sårbart for eksisterende kraftforsyning og elektromagnetiske felt. Sårbarhetsvurdering transport av farlig gods Det transporteres farlig gods på E134, ca. 200 meter fra planområdets vestlige grense. DSB mottar årlig hendelser med farlig gods. Odda har hatt 2 uhell med farlig gods mellom En hendelse som forårsaker en brann/eksplosjon vil kunne påvirke planområdet, og det settes ofte en evakueringsradius på 500 m ved slike tilfeller. Basert på den korte avstanden til E134, så vurderes planområdet som moderat sårbart for transport av farlig gods og det er derfor utført en hendelsesbasert risikoanalyse i vedlegg 1. Sårbarhetsvurdering trafikksikkerhet der skiløyper krysser vei Det er planlagt skiløyper i planområdet som krysser kjøreveier på tre steder, se figurene 4.3-4, og nedenfor. Ved kryss nr. 1 går skiløype sammen med en internvei i planområdet over en kortere strekning. Siktlinjer her er 8m x 20m. Aktuelt tiltak vil være å sette opp skilt som varsler om skiløpere i veien og nedsatt hastighet. Ved kryss nr. 2 krysser skiløype internveien på en slik måte at skiløpere som kommer fra sørøst har nedoverbakke og kan ha høy fart inn mot krysset. Aktuelle tiltak her vil også være skilting, men i tillegg kan skiløypetrase legges rundt kollen som er markert med rød pil i figuren. Dette vil medføre at skiløpere må senke farten inn mot krysset. Skiløpere som kommer fra nordvest har oppoverbakke og vil dermed ikke ha spesielt høy hastighet inn mot krysset. Siktlinjer i dette krysset er også 8m x 20m. Ved kryss nr. 3 går skiløype i kulvert under veien, og det vurderes ikke nødvendig med tiltak her. Kryss 1 og 3 er etablerte løsninger, mens kryss 2 blir utløst av nytt planforslag Side 19 av 22

20 Forutsatt at foreslåtte tiltak gjennomføres vurderes planområdet som lite sårbart for uønskede hendelser der skiløpere krysser vei. Figur Kryss nr. 1 Figur Kryss nr. 2 rød pil markerer Område der skiløype kan legges i en sving for å redusere hastighet Figur Kryss nr Side 20 av 22

21 Konklusjon og oppsummering av tiltak Konklusjon Planområdet fremstår generelt, med de tiltak som er beskrevet og forutsatt fulgt, som lite til moderat sårbart. Det har blitt gjennomført en innledende fareidentifikasjon og sårbarhetsvurdering av de temaer som gjennom fareidentifikasjonen fremsto som relevante. Følgende farer har blitt utredet: Skredfare og ustabil grunn Flom i vassdrag Overvann/ekstremnedbør Elektromagnetiske felt/eksisterende kraftforsyning Transport av farlig gods Av disse fremsto planområdet som moderat sårbart for transport av farlig gods, og det ble derfor utført en risikoanalyse. Denne analysen viste at hendelsen er vurdert til å ha akseptabel risiko. Det er også, gjennom fareidentifikasjon og sårbarhetsvurdering, identifisert tiltak som det ut fra samfunnssikkerhetshensyn er nødvendig å gjennomføre for å unngå å bygge sårbarhet inn i dette planområdet. Tiltakene er sammenfattet nedenfor og må følges opp i det videre planarbeidet. Oppsummering av tiltak Fare Skred/ustabil grunn Flom i vassdrag Vind og overvann/ ekstremnedbør Skogbrann Elektromagnetiske felt/eksisterende kraftforsyning Fremkommelighet for utrykningskjøretøy Slokkevann for brannvesenet Trafikksikkerhet der skiløyper krysser vei Sårbarhets- og risikoreduserende tiltak Det forutsettes forsvarlig fundamentering og om nødvendig geotekniske undersøkelser. Det forutsettes av bygninger ikke plasseres i aktsomhetsområder for flom. Det forutsettes nødvendig beregning av dimensjonerende vindlaster for planlagte bygg. Etterkomme tiltak gitt i VA-rammeplan og ta hensyn til Klimarapport for Odda, Ullensvang og Jondal. Sikre god brannberedskap i anleggsfasen. Overholde hensynsonen på 20 meter fra senter linje og horisontalt ut til begge sider ved etablering av bygninger og andre konstruksjoner. Etterkomme krav til fremkommelighet for utrykningskjøretøy (TEK ). Etterkomme krav til slokkevann for brannvesenet (TEK ). Skilting og omlegging av skiløypetrase for å redusere hastighet inn mot kryss. Se spesifiserte tiltak i kap Side 21 av 22

22 Vedlegg 1 Risikoanalyse Hendelse 1 - Transport farlig gods hvor det oppstår brann/eksplosjon Det er benyttet risikoakseptkriterier for Odda (ref ) i denne analysen. Drøfting av sannsynlighet: Det transporteres ifølge DSBs kartsinnsynsløsning farlig gods på E134 i alle ADRklassene (13 klasser), bortsett fra klassene 4.2 (selvantennende stoffer), 6.2 (infeksjonsfremmende stoffer) og 7 (radioaktivt materiale). Det er ca. 200 m fra planområdets vestlige grense til E134. DSB mottar årlig hendelser med farlig gods. Odda har hatt 2 uhell med farlig gods mellom En hendelse som forårsaker en brann/eksplosjon vil kunne påvirke planområdet, og det settes ofte en evakueringsradius på 500 m ved slike tilfeller. Erfaringsmessig er andelen ulykker med farlig gods der det oppstår brann eller eksplosjon svært lav (2-3 årlige branntilfeller), i de fleste tilfellene fører en hendelse med farlig gods til akutt utslipp til grunnen og til luft. Det er rimelig å anta at hendelser med farlig gods vil forekomme hyppigst i de områder hvor det fraktes mest gods (rundt de store byene og langs hovedtrafikkårene). Basert på planområdets begrensede geografiske areal og historiske data vurderes sannsynligheten til sjelden (ref. tabell 3.4-1) at en hendelse med farlig gods som forårsaker en brann/eksplosjon kan ramme planområdet. Drøfting av konsekvens: Liv og helse: Konsekvens for menneskers liv og helse vurderes i verste fall som kritisk (ref. tabell 3.4-2) dersom en hendelse med transport av farlig gods som forårsaker brann/eksplosjon skulle oppstå i nærheten av eller i planområdet. Konsekvens for liv og helse ved ulykker med farlig gods som gir akutt utslipp til grunnen eller luft anses som liten, men faren analyseres ut i fra verstefallsprinsippet i dette tilfellet. Ytre miljø: I de fleste tilfellene fører en hendelse med farlig gods til lokalt akutt utslipp til grunnen og til luft, og vurderes i liten grad å påvirke det ytre miljøet. Samlet vurderes dette å ha mindre konsekvens (ref. tabell 3.4-2) for planområdets ytre miljø. Materielle verdier: Det vurderes at det vil være mindre konsekvens (ref. tabell 3.4-2) for materielle verdier i planområdet gitt en hendelse med farlig gods i nærheten av planområdet. Oppsummering: Sannsynlighet Konsekvens Risiko Verdi Liv og helse X X X Ytre miljø X X X Materielle verdier X X X Tiltak: Det er ingen hensiktsmessige risikoreduserende tiltak som kan fremmes utover å ha en god beredskap hos nødetatene, basert på kost/nytte-vurdering Side 22 av 22