Videregående skole i Indre Fosen

Transkript

1 Indre Fosen kommune/ Trøndelag Fylkeskommune Dato:

2 Oppdragsgiver: Indre Fosen kommune/ Trøndelag Fylkeskommune Oppdragsgivers kontaktperson: Siri Vannebo, Tone Wikstrøm Rådgiver: Norconsult AS, Apotekergaten 14, NO-3187 Horten Oppdragsleder: Randi Storeng Fagansvarlig: Kevin H. Medby Andre nøkkelpersoner: Tore Andre Hermansen J Endelig utgave KHMe ToAHe AsBj A For fagkontroll KHMe Versjon Dato Beskrivelse Utarbeidet Fagkontrollert Godkjent Dette dokumentet er utarbeidet av Norconsult AS som del av det oppdraget som dokumentet omhandler. Opphavsretten tilhører Norconsult AS. Dokumentet må bare benyttes til det formål som oppdragsavtalen beskriver, og må ikke kopieres eller gjøres tilgjengelig på annen måte eller i større utstrekning enn formålet tilsier. Side 2 av 27

3 Sammendrag Med utgangspunkt i forslag til regulering for ny i Vanvikan sentrum, Indre Fosen kommune er det gjennomført en risiko- og sårbarhetsanalyse (). Denne skal etterkomme plan- og bygningslovens krav om r ved all planlegging (jf. 4-3). Planområdet fremstår generelt, med de tiltak som er beskrevet og forutsatt fulgt som lite til moderat sårbart. Det har blitt gjennomført en innledende fareidentifikasjon og sårbarhetsvurdering av de temaer som gjennom fareidentifikasjonen fremsto som relevante. Følgende farer har blitt utredet: Grunnforhold Havnivåstigning, stormflo og bølgepåvirkning Ekstremnedbør Transport av farlig gods VA-anlegg/ slokkevann Tilsiktede handlinger Endrede anløpsforhold for hurtigbåt Av disse fremsto planområdet som moderat sårbart for transport av farlig gods og anløpsforhold hurtigbåt. Det ble derfor utført en risikoanalyse av disse to temaene. Analysen viste akseptabel risiko for transport av farlig gods. For anløpsforhold hurtigbåt er det gjort en konservativ tilnærming gitt stor usikkerhet i grunnlaget. Hendelsen er vurdert å ha høy risiko og tiltak må iverksettes. Risikoreduserende tiltak er derfor identifisert. Det er også, gjennom fareidentifikasjon og sårbarhetsvurdering, identifisert tiltak som det ut fra samfunnssikkerhetshensyn er nødvendig å gjennomføre for å unngå å bygge sårbarhet inn i dette planområdet. Tiltakene er sammenfattet i rapportens kapittel 5. Side 3 av 27

4 Innhold 1 Innledning Bakgrunn Forutsetninger og avgrensninger Begreper og forkortelser Styrende dokumenter Grunnlagsdokumentasjon 7 2 Om analyseobjektet Beskrivelse av analyseområdet Planlagt tiltak 10 3 Metode Innledning Fareidentifikasjon Sårbarhetsvurdering Risikoanalyse 12 Kategorisering av sannsynlighet og konsekvens 12 Vurdering av risiko Sårbarhets- og risikoreduserende tiltak Krav i Byggteknisk forskrift 13 4 Fareidentifikasjon og sårbarhetsvurdering Innledende farekartlegging Vurdering av usikkerhet Sårbarhetsvurdering 17 Sårbarhetsvurdering grunnforhold 17 Sårbarhetsvurdering havnivåstigning, stormflo og bølgepåvirkning 18 Sårbarhetsvurdering ekstremnedbør 19 Sårbarhetsvurdering transpoet av farlig gods 20 Sårbarhetsvurdering VA-anlegg/ slokkevann 20 Sårbarhetsvurdering tilsiktede handlinger 21 Sårbarhetsvurdering endrede anløpsforhold for hurtigbåt 21 5 Konklusjon og oppsummering av tiltak Konklusjon Oppsummering av tiltak 22 6 Vedlegg 1 Risikoanalyse 24 Side 4 av 27

5 1 Innledning 1.1 Bakgrunn Plan- og bygningsloven stiller krav om gjennomføring av risiko- og sårbarhetsanalyser (r) ved all arealplanlegging, jf. 4.3: "Ved utarbeidelse av planer for utbygging skal planmyndigheten påse at risikoog sårbarhetsanalyse gjennomføres for planområdet, eller selv foreta en slik analyse. Analysen skal vise alle risiko- og sårbarhetsforhold som har betydning for om arealet er egnet til utbyggingsformål, og eventuelle endringer i slike forhold som følge av planlagt utbygging. Område med fare, risiko eller sårbarhet avmerkes i planen som hensynssone, jf og Planmyndigheten skal i arealplaner vedta slike bestemmelser om utbyggingen i sonen, herunder forbud, som er nødvendig for å avverge skade og tap." Byggteknisk forskrift (TEK 17) gir sikkerhetskrav til naturpåkjenninger (TEK til 7-4), og det er gitt et generelt krav om at byggverk skal utformes og lokaliseres slik at det er tilfredsstillende sikkerhet mot fremtidige naturpåkjenninger. Videre stiller NVEs retningslinjer «Flaum og skredfare i arealplanar» (rev. 2014) krav om at det ikke skal bygges i utsatte områder. Tilsvarende gir også andre lover og forskrifter krav om sikkerhet mot farer. Blant annet skal det tas hensyn til beregninger om fremtidens klima. Se oversikt over styrende dokumenter i kapittel 1.4. Denne n vurderer og analyserer relevante farer, sårbarheter og risikoforhold ved det aktuelle planområdet, og identifiserer behov for sårbarhets- og risikoreduserende tiltak i forbindelse med fremtidig utvikling av området. Forhold knyttet til forventet fremtidig klima er en integrert del av analysen. 1.2 Forutsetninger og avgrensninger Følgende forutsetninger og avgrensninger er gjeldende for denne analysen: n er en overordnet og kvalitativ grovanalyse. Den er avgrenset til temaet samfunnssikkerhet slik dette brukes av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB). Analysen omfatter farer for tredjeperson, og tap av stabilitet og materielle verdier. Vurderingene i analysen er basert på foreliggende dokumentasjon om prosjektet. Analysen tar for seg forhold knyttet til driftsfasen (ferdig løsning), dersom ikke helt spesielle forhold knyttet til anleggsfasen som vil ha betydning for driftsfasen avdekkes. Analysen omhandler enkelthendelser, ikke flere uavhengige og sammenfallende hendelser. 1.3 Begreper og forkortelser Uttrykk Konsekvens Risiko Risikoanalyse Beskrivelse Mulig følge av en uønsket hendelse. Konsekvenser kan uttrykkes med ord eller som en tallverdi for omfanget av skader på mennesker, tap av stabilitet og/eller materielle verdier. Det vil alltid være usikkerhet knyttet til hva som vil bli konsekvensene. Uttrykk for kombinasjonen av sannsynlighet for og konsekvensen av en uønsket hendelse. Systematisk fremgangsmåte for å beskrive og/eller beregne risiko. Risikoanalysen utføres ved kartlegging av uønskede hendelser, deres årsaker, sannsynlighet og konsekvenser. Side 5 av 27

6 Uttrykk Risikoreduserende tiltak Safety Samfunnssikkerhet Sannsynlighet Security Sårbarhet Ekom DSB NGU NVE SVV DSA Beskrivelse Tiltak som påvirker sannsynligheten for eller konsekvensen av en uønsket hendelse. Risikoreduserende tiltak består av forebyggende tiltak og konsekvensreduserende tiltak. Sikkerhet mot uønskede hendelser som opptrer som følge av en eller flere tilfeldigheter. Evnen samfunnet har til å opprettholde viktige samfunnsfunksjoner og å ivareta borgernes liv, helse og grunnleggende behov under ulike former for påkjenninger. I hvilken grad det er trolig at en hendelse vil kunne inntreffe. Sikkerhet mot uønskede hendelser som er resultat av overlegg og planlegging. Manglende evne hos et analyseobjekt til å motstå virkninger av en uønsket hendelse, og til å gjenopprette sin opprinnelige tilstand eller funksjon etter hendelsen. Elektronisk kommunikasjon. Med EKOM menes all form for elektronisk kommunikasjon og den infrastrukturen som må være tilstede for at kapasitetskrevende tjenester skal fungere. Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Norges geologiske undersøkelse Norges vassdrags- og energidirektorat Statens vegvesen Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet 1.4 Styrende dokumenter Under vises en oversikt over styrende dokumenter som er grunnlag for denne n. Ref. Tittel Dato Utgiver NS 5814:2008 Krav til risikovurderinger 2008 Standard Norge Lov om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven) Forskrift om tekniske krav til byggverk (Byggteknisk forskrift TEK 17). FOR Kommunal- og moderniseringsdepartementet 2017 Kommunal- og moderniseringsdepartementet Veiledning om tekniske krav til byggverk 2017 Direktoratet for byggkvalitet Brann- og eksplosjonsvernloven 2002 Justis- og beredskapsdepartementet Storulykkeforskriften 2016 Justis- og beredskapsdepartementet Forskrift om strålevern og bruk av stråling 2016 Helse- og omsorgsdepartementet Side 6 av 27

7 Ref. Tittel Dato Utgiver Samfunnssikkerhet i kommunens arealplanlegging 2017 Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap NVEs retningslinjer nr : Flaum og skredfare i arealplanar, revidert 22. mai Retningslinjer for Fylkesmannens bruk av innsigelse i plansaker etter plan- og bygningsloven 2014 Norges vassdrags- og energidirektorat 2010 Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap 1.5 Grunnlagsdokumentasjon Under vises en oversikt over grunnlagsdokumenter som er benyttet i arbeidet med denne n Ref. Tittel, beskrivelse Dato Utgiver Planbeskrivelse (foreløpig versjon) Juni 2019 Norconsult på oppdrag for Indre Fosen kommune/ Trøndelag Fylkeskommune Konsekvenser av gjenfylling av havn i Vanvikan Norconsult på oppdrag for Indre Fosen kommune Ny Videregående skole Vanvikan, Geoteknisk vurdering Kommunedelplan for Vanvikan Foreløpig (til offentlig ettersyn (desember 2018-februar 2019) Multiconsult på oppdrag for Indre Fosen kommune 2019 Indre Fosen kommune VA-notat Rambøll på oppdrag for Indre Fosen kommune NVE-veileder nr : Sikkerhet mot kvikkleireskred. Vurdering av områdestabilitet ved arealplanlegging og utbygging i områder med kvikkleire og andre jordarter med sprøbruddegenskaper NVE-veileder nr : Sikkerhet mot skred i bratt terreng. Kartlegging av skredfare i arealplanlegging og byggesak Nasjonale og vesentlige regionale interesser innen NVEs saksområder i arealplanlegging - Grunnlag for innsigelse Norges vassdrags- og energidirektorat 2014 Norges vassdrags- og energidirektorat 2017 Norges vassdrags- og energidirektorat StrålevernInfo 14:2012 Radon i arealplanlegging 2012 Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet Bebyggelse nær høyspenningsanlegg 2017 Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet Havnivåstigning og stormflo samfunnssikkerhet i kommunal planlegging 2016 Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Side 7 av 27

8 Ref. Tittel, beskrivelse Dato Utgiver Sea Level Change for Norway 2015 Kartverket, Nansensenteret og Bjerknessenteret Håndtering av havnivåstigning i kommunal planlegging 2015 Klimatilpasning Norge Klimahjelperen 2015 Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Økt sikkerhet og beredskap i vannforsyningen - Veiledning 2017 Mattilsynet m.fl Trusselvurdering 2019 Politiets sikkerhetstjeneste Fokus Etterretningstjenestens vurdering av sikkerhetsutfordringer 2019 Etterretningstjenesten Offisielle kartdatabaser og statistikk Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, Norges vassdrags- og energidirektorat, Norges geologiske undersøkelse, Statens vegvesen, Miljødirektoratet, Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet, Riksantikvaren, Statens kartverk, m.fl. Side 8 av 27

9 2 Om analyseobjektet 2.1 Beskrivelse av analyseområdet Planområdet ligger i Indre Fosen kommune, vest for hurtigbåtanløpet i Vanvikan sentrum. Vanvikan er et tettsted ved Trondheimsfjorden, sørøst for Fosenhalvøya. Tettstedet ligger 28 km i kjøreavstand fra Leksvik og 19 km fra Rissa sentrum. Planområdet som ble varslet oppstart var på 60 daa. Grensene i sjø og formål ferdsel, VFE, som er regulert i kommunedelplanen Vanvikan er tatt med, slik at planområdet slik det nå foreligger er på ca. 83 daa. Det er ikke foretatt noen reguleringsendringer på formål friluftsområde i sjø og vassdrag. Innenfor planområdet ligger det i dag et bo- og servicesenter for eldre i det som kalles Stranda Fjordsenter. Vanvikan har vokst seg sterk som ei industribygd med flere små og store bedrifter og hvor de fleste er lokalisert i næringshagen på LIV-bygget Sentrum domineres av en del butikker og en restaurant, en skole med 150 elever og et samfunnshus med teater/ kinosal. Like ved sentrum ligger Stranda kirke som ble bygd på slutten av 1800 tallet. Like i nærheten av skolen ligger Vanvikan flerbrukshall. Figur 1 - Bildet viser området som det ble varslet planoppstart av. Kilde: Indre Fosen kommune. Side 9 av 27

10 2.2 Planlagt tiltak Formålet med planarbeidet er å legge til rette for etablering av ny videregående skole i Vanvikan i samsvar med vedtak i Trøndelag fylkestings sak 47/18. Bygging av ny felles videregående skole for Indre Fosen på havna i Vanvikan er en erstatning for dagens skoler i Leksvik og Rissa. Planområdet reguleres hovedsakelig til byggeområde for offentlig/ privat tjenesteyting, BOP. I tillegg er eksisterende næringsbebyggelse på havna, BN, regulert inn med tilhørende parkering, SPA, gang- og sykkelveger i området og kollektivholdeplasser, henholdsvis o_sgs og O_SKH. Deler av sjøområdet reguleres til bruk og vern av vassdrag, VFV, farled VF for hurtigbåtens anløp. Eksisterende molo er regulert som kai, o_sk. Grensene i sjø og formål ferdsel, VFE, som er regulert i kommunedelplanen Vanvikan er tatt med. Det er ikke foretatt noen reguleringsendringer på formål friluftsområde i sjø og vassdrag. Innenfor planområdet ligger det i dag et bo- og servicesenter for eldre i det som kalles Stranda Fjordsenter. Som en konsekvens av planen må dette rives for å få plass til ny skole. Side 10 av 27

11 3 Metode 3.1 Innledning Analysen av risiko for menneskers liv og helse, stabilitet og materielle verdier følger hovedprinsippene i NS 5814:2008 Krav til risikovurderinger (ref ). Analysen følger også retningslinjene i DSBs veiledning Samfunnssikkerhet i kommunens arealplanlegging (ref ). Risiko knyttes til uønskede hendelser, dvs. hendelser som i utgangspunktet ikke skal inntreffe. Det er derfor knyttet usikkerhet til både om hendelsen inntreffer (sannsynlighet) og omfanget (konsekvens) av hendelsen dersom den inntreffer. Vurdering av usikkerhet gjøres basert på det kunnskapsgrunnlaget som legges til grunn for n. Det er gjennomført en innledende farekartlegging hvor relevante farer tas med videre til en sårbarhetsvurdering. Farer som vurderes med moderat eller høy sårbarhet, vurderes i en detaljert risikoanalyse i Vedlegg I. Gjennom fareidentifikasjonen, sårbarhetsanalysen og risikovurderingene, vil det bli fremmet tiltak som foreslås implementert. Disse sårbarhets- og risikoreduserende tiltakene oppsummeres i kapittel Fareidentifikasjon En fare er en kilde til en hendelse, eksempelvis brann, ekstrem vind, ulykke. Farer er ikke stedfestet og kan representere en "gruppe hendelser" med likhetstrekk. En hendelse er konkret, eksempelvis med hensyn til tid, sted og omfang. I kapittel 4.1 gjøres det en systematisk gjennomgang av analyseobjektet i en tabell basert på DSBs veiledning Samfunnssikkerhet i kommunens arealplanlegging (ref ) og andre veiledninger utarbeidet av relevante myndigheter. Det benyttes oppdaterte kartgrunnlag til fareidentifikasjonen. 3.3 Sårbarhetsvurdering De farer som fremstår som relevante gjennom innledende farekartlegging, tas videre til en sårbarhetsvurdering i kapittel 4.3. I denne analysen graderes sårbarhet slik: Sårbarhetskategori Svært sårbart Moderat sårbart Lite sårbart Ikke sårbart Beskrivelse Et vidt spekter av uønskede hendelser kan inntreffe der sikkerheten og områdets funksjonalitet rammes slik at akutt fare oppstår Et vidt spekter av uønskede hendelser kan inntreffe der sikkerheten og områdets funksjonalitet rammes slik at ulempe eller fare oppstår Et vidt spekter av uønskede hendelser kan inntreffe der sikkerheten og områdets funksjonalitet rammes ubetydelig Et vidt spekter av uønskede hendelser kan inntreffe uten at sikkerheten og områdets funksjonalitet rammes Det gjennomføres en detaljert risikoanalyse for farer hvor analyseobjektet fremstår som moderat eller svært sårbart. Sårbarhet kan omtales som det motsatte av robusthet, og sårbarhetsbegrepet brukes når en er opptatt av konsekvensene av en inntruffet hendelse. Side 11 av 27

12 3.4 Risikoanalyse Kategorisering av sannsynlighet og konsekvens De farer som fremstår med forhøyet sårbarhet i kapittel 4.3, tas videre til en detaljert hendelsesbasert risikoanalyse i Vedlegg I. Hvor ofte en uønsket hendelse kan inntreffe, uttrykkes ved hjelp av begrepet sannsynlighet. Konsekvensene er vurdert med hensyn til Liv og helse, Stabilitet og Materielle verdier. Tabell Sannsynlighetskategorier Sannsynlighetskategori Beskrivelse (frekvens) 1. Lite sannsynlig Sjeldnere enn en gang hvert 1000 år 2. Moderat sannsynlig Gjennomsnittlig hvert år 3. Sannsynlig Gjennomsnittlig hvert år 4. Meget sannsynlig Gjennomsnittlig hvert 1-10 år 5. Svært sannsynlig Oftere enn en gang per år Tabell Konsekvenskategorier Konsekvenskategori Beskrivelse 1. Svært liten konsekvens Ingen personskade Ingen skade på eller tap av stabilitet* Materielle skader < kr 2. Liten konsekvens Personskade Ubetydelig skade på eller tap av stabilitet* Materielle skader kr 3. Middels konsekvens Alvorlig personskade Kortvarig skade på eller tap av stabilitet* Materielle skader kr 4. Stor konsekvens Dødelig skade, en person. Skade på eller tap av stabilitet med noe varighet* Store materielle skader kr 5. Meget stor konsekvens Dødelig skade, flere personer Varige skader på eller tap av stabilitet* Svært store materielle skader > kr * Med stabilitet menes svikt i kritiske samfunnsfunksjoner og manglende dekning av grunnleggende behov hos befolkningen. Sannsynlighets- og konsekvensvurdering av hendelser er bygget på erfaring (statistikk), trender (f.eks. klima) og faglig skjønn. Vurdering av risiko De uønskede hendelsene vurderes i forhold til mulige årsaker, sannsynlighet og konsekvens. Risikoreduserende tiltak vil bli vurdert. I en grovanalyse plasseres uønskede hendelser inn i en risikomatrise gitt av hendelsenes sannsynlighet og konsekvens. Side 12 av 27

13 Risikomatrisen har 3 soner: GRØNN GUL RØD Akseptabel risiko - risikoreduserende tiltak er ikke nødvendig, men bør vurderes Akseptabel risiko - risikoreduserende tiltak må vurderes Uakseptabel risiko - risikoreduserende tiltak er nødvendig Akseptkriteriene for risiko er gitt av de fargede sonene i risikomatrisen nedenfor. Tabell Risikomatrise SANNSYNLIGHET 5. Svært sannsynlig 4. Meget sannsynlig 3. Sannsynlig 2. Moderat sannsynlig 1. Lite sannsynlig KONSEKVENS 1. Svært liten 2. Liten 3. Middels 4. Stor 5. Meget stor 3.5 Sårbarhets- og risikoreduserende tiltak Med risikoreduserende tiltak mener vi sannsynlighetsreduserende (forebyggende) eller konsekvensreduserende tiltak (beredskap) som bidrar til å redusere risiko, for eksempel fra rød sone og ned til akseptabel gul eller grønn sone i risikomatrisen. De risikoreduserende tiltakene medfører at klassifisering av risiko for en hendelse forskyves i matrisen. Hendelser i matrisens røde områder risikoreduserende tiltak er nødvendig Hendelser som ligger i det røde området i matrisen, er hendelser (med tilhørende sannsynlighet og konsekvens) vi på grunnlag av kriteriene ikke kan akseptere. Dette er hendelser som må følges opp i form av tiltak. Fortrinnsvis omfatter dette tiltak som retter seg mot årsakene til hendelsen, og på den måten reduserer sannsynligheten for at hendelsen kan inntreffe. Hendelser i matrisens gule områder tiltak bør vurderes Hendelser som befinner seg i det gule området, er hendelser som ikke direkte er en overskridelse av krav eller akseptkriterier, men som krever kontinuerlig fokus på risikostyring. I mange tilfeller er dette hendelser som man ikke kan forhindre, men hvor tiltak bør iverksettes så langt dette er hensiktsmessig ut i fra en kost/nytte-vurdering. Hendelser i matrisens grønne områder akseptabel risiko Hendelser i den grønne sonen i risikomatrisen innebærer akseptabel risiko, dvs. at risiko-reduserende tiltak ikke er nødvendig. Dersom risikoen for disse hendelsene kan reduseres ytterligere uten at dette krever betydelig ressursbruk, bør man imidlertid også vurdere å iverksette tiltak også for disse hendelsene. 3.6 Krav i Byggteknisk forskrift Når det gjelder kriterier for sannsynlighet og konsekvens knyttet til naturhendelser, slik som flom og skred, vil krav besluttet gjennom Byggteknisk forskrift 2017 (TEK17) være gjeldende ved utarbeidelse av planer for utbygging. Veiledningen til TEK 17 gir retningsgivende eksempler på byggverk som kommer inn under de ulike sikkerhetsklassene for flom og skred. Side 13 av 27

14 TEK Sikkerhet mot flom og stormflo (1) Byggverk hvor konsekvensen av en flom er særlig stor, skal ikke plasseres i flomutsatt område. (2) For byggverk i flomutsatt område skal sikkerhetsklasse for flom fastsettes. Byggverk skal plasseres, dimensjoneres eller sikres mot flom slik at største nominelle årlige sannsynlighet i tabellen nedenfor ikke overskrides. I de tilfeller hvor det er fare for liv fastsettes sikkerhetsklasse som for skred, jf Sikkerhetsklasse for flom Konsekvens Største nominelle årlige sannsynlighet F1 liten 1/20 F2 middels 1/200 F3 stor 1/1000 TEK Sikkerhet mot skred (1) Byggverk hvor konsekvensen av et skred, herunder sekundærvirkninger av skred, er særlig stor, skal ikke plasseres i skredfarlig område. (2) For byggverk i skredfareområde skal sikkerhetsklasse for skred fastsettes. Byggverk og tilhørende uteareal skal plasseres, dimensjoneres eller sikres mot skred, herunder sekundærvirkninger av skred, slik at største nominelle årlige sannsynlighet i tabellen nedenfor ikke overskrides. Sikkerhetsklasse for skred Konsekvens Største nominelle årlige sannsynlighet S1 liten 1/100 S2 middels 1/1000 S3 stor 1/5000 Side 14 av 27

15 4 Fareidentifikasjon og sårbarhetsvurdering 4.1 Innledende farekartlegging Nedenfor følger en oversikt over relevante farer for planområdet. Oversikten tar utgangspunkt i DSBs veiledning Samfunnssikkerhet i kommunens arealplanlegging (1.4.8), men tar også for seg forhold som etter faglig skjønn vurderes som relevante for dette analyseobjektet. Tabell 4.1 Oversikt over relevante farer Fare Vurdering NATURBASERTE FARER: naturlige, stedlige farer som gjør arealet sårbart og utsatt for uønskede hendelser Skredfare (snø, is, stein, leire, jord) Ustabil grunn (grunnforhold) Flom i vassdrag (herunder isgang) Havnivåstigning, stormflo og bølgepåvirkning Vind/ekstremnedbør (overvann) Skog- / lyngbrann Radon VIRKSOMHETSBASERT FARE Brann/eksplosjon ved industrianlegg Kjemikalieutslipp og annen akutt forurensning Planområdet strekker seg så vidt inn i det som i NVEs aktsomhetskart er markert som utløpsområde for snøskred. Dette gjelder et område som benyttes som parkeringsplass og fortsatt skal benyttes til det formålet. I tillegg er det en rekke bygninger utenfor planområdet som vil skjerme planområdet for en slik skredhendelse. Det er ikke registrert aktsomhetsområder for andre skredtyper. Temaet vurderes ikke ytterligere. Temaet vurderes. Det er identifisert noen mindre bekker i området som kan flomme opp ved store nedbærsmengder. Ut over det er det ikke lokalisert større vassdrag som medfører en flomfare for området. Temaet vurderes derfor i sammenheng med ekstremnedbør (overvann). Skolen planlegges etablert helt i sjøområdet. Temaet vurderes. Planområdet med tilhørende tiltak vurderes ikke å være spesielt utsatt for vind. Det forutsettes at bygg prosjekteres i forhold til gjeldende vindlaster i området. Temaet ekstremnedbør vurderes. Det ligger ikke skog i relevant nærhet til planområdet og temaet vurderes ikke som relevant. TEK 17 legger til grunn at det ved nybygg kan være radon i grunnen. Tetting og ventilasjon skal dimensjoneres deretter. Krav går fram av 13-5 i TEK 17. Temaet vurderes ikke ytterligere i analysen. Det er ikke slik virksomhet innenfor eller tett på planområdet som kan utgjøre en fare for ny videregående skole. Temaet vurderes ikke ytterligere i analysen. Det ligger ikke anlegg som er potensielle kilder til større kjemikalieutslipp eller annen akutt forurensning på eller i umiddelbar nærhet til planområdet. I anleggsfasen må det være fokus på sikker drift av Side 15 av 27

16 Fare Vurdering maskiner og kjøretøy slik at akutt forurensning fra disse unngås. Temaet vurderes ikke videre her. Transport av farlig gods Det transporteres ifølge DSBs kartinnsynsløsning farlig gods på Fv. 755 som ligger nord for planområdets nordligste grense. Temaet vurderes. Elektromagnetiske felt Dambrudd INFRASTRUKTUR VA-anlegg/-ledningsnett Trafikkforhold Kraftforsyning Drikkevannskilder Fremkommelighet for utrykningskjøretøy Slokkevann for brannvesenet SÅRBARE OBJEKTER Sårbare bygg* Ifølge NVEs kartinnsynsløsning er det ikke høyspentlinjer tett på eller innenfor planområdet. Ved etablering av eventuelle kilder til slike felt, må det påses at årsgjennomsnittet ikke overskriver grenseverdien på 0,4 μt». Temaet vurderes ikke videre her. Det er ikke lokalisert dammer oppstrøms planområdet som utgjør en fare. Temaet vurderes ikke. Temaet vurderes. Det er gjort egen vurdering av temaet trafikk i planbeskrivelsen, temaet vurderes ikke ytterligere her. Utbygging av ny videregående skole i planområdet vurderes ikke å påvirke eksisterende kraftforsyning negativt. Temaet vurderes ikke. Det er ikke lokalisert drikkevannskilder innenfor eller i umiddelbar nærhet av planområdet. Dette gjelder både overflatekilder og grunnvannsbrønner. Det er lokalisert noen grunnvannsbrønner oppstrøms planområdet, og disse vurderes ikke å bli negativt påvirket. Temaet vurderes ikke i analysen. Planområdet ligger tett på Fv. 755 og det vil være god fremkommelighet for utrykningskjøretøy. Temaet vurderes ikke ytterligere i analysen Temaet vurderes sammen med VA-anlegg/ -ledningsnett. Det er i DSBs kartdatabase ikke registrert sårbare bygg i umiddelbar nærhet av planområdet. Som en følge av planen må eksisterende omsorgsboliger flyttes. Det ligger utenfor denne analysen å gjøre vurderinger av hvor disse boligene flyttes og eventuell påvirkning på disse. Temaet vurderes ikke. TILSIKTEDE HANDLINGER: Forhold ved analyseobjektet som gjør det sårbart for tilsiktede handlinger Tilsiktede handlinger SÆRSKILTE FORHOLD VED PLANOMRÅDET Endrede anløpsforhold for hurtigbåt Planen omfatter etablering av ny videregående skole temaet vurderes. Utbygging av planområdet med tilhørende utfylling i sjø kan påvirke seilingsforholdene for hurtigbåten som har kai i området. Temaet vurderes. *"Sårbare bygg" samsvarer med datasettet i kartinnsynsløsningen til DSB og omfatter barnehager, lekeplasser, skoler, sykehus, sykehjem, bo- og behandlingssenter, rehabiliteringsinstitusjoner, andre sykehjem/aldershjem og fengsler. Side 16 av 27

17 4.2 Vurdering av usikkerhet Denne analysen har lagt til grunn eksisterende dokumenter og kunnskap om planområdet. Dersom forutsetningene for analysen endres kan det medføre at de vurderinger som er gjort i n ikke lenger er gyldige, og en revisjon av analysen bør da vurderes. Mangelfulle historiske data og usikre klimaframskrivninger er eksempler på at det kan være usikkerhet knyttet til vurderinger som gjøres i slike kvalitative analyser. Dette tilsier at det ikke er mulig å beregne eller vurdere eksakt sannsynlighet for at en hendelse inntreffer, og konsekvensen av den dersom den inntreffer. Vurderingene er derfor basert på eksisterende kunnskap, erfaring og faglig skjønn, og vil derfor medføre en viss grad av usikkerhet. 4.3 Sårbarhetsvurdering Følgende uønskede hendelser fremsto i fareidentifikasjonen som relevante, og det gjøres en sårbarhetsvurdering av disse: Grunnforhold Havnivåstigning, stormflo og bølgepåvirkning Ekstremnedbør Transport av farlig gods VA-anlegg/ slokkevann Tilsiktede handlinger Endrede anløpsforhold for hurtigbåt Sårbarhetsvurdering grunnforhold I forbindelse med prosjektet og reguleringsplanen har Multiconsult vært engasjert for å gi en geoteknisk vurdering på reguleringsplannivå (ref ). Dette omfattet dokumentasjon på at tiltaket er gjennomførbart og omfatter blant annet vurderinger knyttet til setninger, stabilitet og mulige løsninger for utfylling, fundamentering og plastring. Det er foretatt grunnundersøkelser både på land med hydrauliske borerigg og på sjø med borebåt. Det er utført totalsonderinger, dreietrykksonderinger, prøvetaking og CPTU Områdestabilitet Multiconsult konkluderer med følgende når det gjelder områdestabilitet (ref ): Det er ikke registrert kvikkleire eller sensitiv leire ved de grunnundersøkelsene som nå er utført i og rundt planområdet for ny videregående skole. Statens vegvesen har imidlertid påvist sprøbruddmateriale like nordøst for planområdet. På grunnlag av topografi, avstand og grunnforholdene øst på planområdet vurderes det at planområdet ikke ligger i en eventuell løsne- eller utløpssone. Nevnte forekomst av sprøbruddmateriale påvist av Statens vegvesen, vurderes å være en lokal lomme. Sammenhengende lag inn på planområdet er ikke påvist. I tillegg vurderes det at parkeringsplass anlagt i sjøkanten nedenfor Havnegata, har en stabiliserende effekt samt forhindrer erosjon fra bølgeaktivitet. Med grunnlag i utførte grunnundersøkelser og ovennevnte vurdering, finner vi at det ikke er behov for en nærmere utredning av områdestabilitet i henhold til NVEs retningslinjer.. Side 17 av 27

18 Grunnforhold Når det gjelder de lokale grunnforholdene så er Multiconsult slutninger og konklusjoner gjengitt under (ref ): Ved planområdet er det stor variasjon i løsmassemektighet. Fra berg i dagen til løsmasser bestående av et leirlag med mektighet opp mot 8 m. I strandsonen ligger leirlaget generelt under et sandlag som øker i mektighet med avstand fra land. Verken sprøbruddmateriale eller kvikkleire er påvist. I henhold til mottatte planforslag er det skissert tiltak som medfører utfylling i småbåthavn og utfylling i sjø. For vurdering av gjennomførbarhet ble det utført stabilitetsberegninger basert på dagens situasjon og i henhold til skisserte tiltak. Generelt tilrås det kun direkte fundamentering der hvor fylling etableres på faste masser eller berg. Der hvor det er fare for store differansesetninger tilrås pelefundamentering med spissbærende peler til berg. Det anbefales at det gjøres en helhetlig vurdering basert på kostnader og framdrift, knyttet til beskrevne alternativer for utfylling og valg av fundamenteringsløsninger. Multiconsult vurderer at planlagt utbygging er gjennomførbart, men det medfører større tiltak. Spesielt gjelder dette for en videre utfylling på sjø, som vil medføre store mudringsvolumer. På bakgrunn av supplerende grunnundersøkelser og nye stabilitetsberegninger tilfredsstiller ikke dagens molo sikkerhetskravene ved en udrenert situasjon. En gjenfylling vil medføre drivende krefter og forverre dagens stabilitet ytterligere. Dersom hele området skal kunne benyttes, vurderes reetablering av molo som nødvendig tiltak. Videre planlegging og prosjektering må utføres i nært samarbeid med geotekniker. Gitt Multiconsults vurdering av området, og at de anbefalinger som Multiconsult kommer med i sin rapport hensyntas og følges opp (ref ), så vurderes planområdet som lite til moderat sårbart. Dersom disse forutsetningene ikke følges opp, og en ikke hensyntar Multiconsults tilrådninger, så vurderes planområdet som svært sårbart overfor temaet. Sårbarhetsvurdering havnivåstigning, stormflo og bølgepåvirkning Utbyggingen det legges til rette for er ny videregående skole på en sjønær tomt og således vil området ha en sårbarhet i forhold til forventede klimaendringer og havnivåstigning / stormflo. Beregninger gjort av Kartverket / DSB (ref / ) viser at en må ta høyde for stormflonivåer for dette området som fremgår av figuren under. Forventet endring i havnivå for Vanvikan i 2090 er ifølge opplysninger fra Staten kartverk på 54 cm. Figur 2 - Oversikt over forventet stormflonivå for ulike returintervaller. Kilde: Side 18 av 27

19 Returintervallene for stormflo tilsvarer de ulike sikkerhetsklassene i TEK17 (ref og kap. 3.6). Skolen som denne reguleringsplanen legger til rette for må ha en sikkerhet mot 200-års returintervall (sikkerhetsklasse F2, det betyr at det må sikres mot en stormflo på 290 cm over NN2000. I tillegg kommer en tilleggseffekt av bølgeoppskylling. Kartutsnittet under fra Statens kartverk viser forventet oversvømt areal ved en stormflo med 200-års returintervall og det ikke er gjort terrengendringer/ utfyllinger i området. Figur 3 - Kartutsnittet viser forventet oversvømt areal i 2090 ved stormflo med 200-års returintervall. Vurderinger gjort i forbindelse med kommunedelplan for Vanvikan (ref ) sier følgende: Hvis det etableres bygninger med viktige samfunnsfunksjoner lavere enn 3 m.o.h. vil det være sårbart. Følgen kan i verste tilfelle medføre skade på liv og helse. Basert på dette er det besluttet at ny skole skal etableres på kote 3,5 eller høyere, og planområdet vurderes som lite til moderat sårbart når det gjelder havnivåstigning og stormflo. Sårbarhetsvurdering ekstremnedbør Det er forventet at endringer i klima vil medføre økt hyppighet og intensitet i nedbør. Dette vil kunne påvirke etablerte flomregimer i området. I kommunedelplan for Vanvikan (ref ) er det gjort vurderinger av forventede klimaendringer som påvirker årsnedbøren: I Trøndelag vil vi først og fremst oppleve at det blir mer regn på kortere tid. Det betyr at vi må være spesielt oppmerksomme på regnflom og stormflo. Side 19 av 27

20 Bekker lokalisert i nærheten/ innenfor planområdet har nedslagsfelt på mellom 0,46 4,71 km², og kan karakteriseres som mindre vassdrag. Samlet nedslagsfelt for alle vassdragene er 12,88 m². For mindre vassdrag må man regne med minst 20 % økt flomvassføring i løpet av de neste årene. Kulverter og bruer er særlige kritiske punkt. Prosjektering og utforming av overvannshåndtering må ta hensyn til forventede klimaendringer med styrtregnepisoder og endret nedbørintensitet som beskrevet ovenfor. Det er utarbeidet en egen VA-plan for planområdet (ref 1.5.5) om overvann, og i denne står følgende: Eksisterende overvannsledning planlegges omlagt og føres i samme trase som omlagt spillvannsledning og ut i sjøen. Ny bebyggelse vil være så nær sjø, at overvannshåndtering ikke vil være noe problem. Basert på dette, vurderes planområdet som lite til moderat sårbart for temaet ekstremnedbør inkl. flom i mindre vassdrag og bekker i området. Sårbarhetsvurdering transpoet av farlig gods På fylkesveg, Fv. 755 som ligger rett nord for planområdet transporteres det i henhold til DSBs kartdatabase noe farlig gods. Dataene viser at det transporteres gods i flere ADR-klasser. DSB mottar årlig mellom hendelser som inkluderer farlig gods, 55 hendelser i 2015 (DSBs uhellsstatistikk for 2015), dette tallet omfatter også hendelser med farlig gods på jernbane og ferge. Det er rimelig å anta at hendelser med farlig gods vil forekomme hyppigst i de områdene hvor det fraktes mest gods (rundt de store byene og langs hovedtrafikkårene). I de fleste tilfellene fører en hendelse med farlig gods til akutt utslipp til grunnen og til luft og med små konsekvenser for liv og helse. Andelen hendelser hvor det vil oppstå en brann eller eksplosjon er erfaringsmessig svært lav. Gjennom denne planen legges det ikke til rette for virksomheter som medfører økt transport av farlig gods til eller gjennom området. På grunn av kort avstand fra fylkesvegen og til planområdet vurderes det som moderat sårbart dersom et uhell med farlig gods skulle inntreffe i nærheten til planområdet, og det gjennomføres en risikoanalyse av tema, se vedlegg 1. Sårbarhetsvurdering VA-anlegg/ slokkevann Det er bygd ut kommunalt vann og avløp i Vanvikan og kapasiteten på vann-/ledningsnettet er god. Vannverket og ledningsnettet har kapasitet til normalt vannforbruk for en videregående skole. Det er i dag to vannføringer til tomta. Det er utarbeidet egen VA-plan for området (ref ). Det er lokalisert et stort overvannsledning som krysser tomten. Denne planlegges omlagt og føres i samme trase som omlagt spillvannsledning og ut i sjøen. Når det gjelder slokkevann har dagens situasjon ikke kapasitet til å dekke et krav på 50 l/s. Dette vil likevel bli løst gjennom løsninger som blir etablert i forbindelse med bygging av nytt avløpsrenseanlegg med tilhørende pumpestasjon. Gjennom dette vil det bli etablert tilfredsstillende slokkevannsforsyning i området. Med bakgrunn i denne vurderingen vurderes planområdet som lite sårbart overfor temaet VA-anlegg/ slokkevann. Side 20 av 27

21 Sårbarhetsvurdering tilsiktede handlinger Gjennom planen legges det til rette for etablering av ny videregående skole. Skole og spesielt ungdomsskoler/ videregående skoler er aktuelle objekter for tilsiktede handlinger. Dette gjelder spesielt fra elver på skolen og evt. tidligere elever. Det er likevel viktig å påpeke at det ikke er identifisert noe i gjeldende trusselbilde som medfører en økt sårbarhet for dette planområdet og det planlagte tiltaket. Skoleeier må gjennom sitt prosjekt og den videre prosjekteringen ta stilling til hvilke sikringstiltak som skal bygges inn i skolen samt hvordan uteområder evt. bør sikres. Det ligger utenfor denne analysen å vurdere. Det tilrådes også utarbeidelse av en med tilhørende beredskapsplan knyttet til drift av skolen. Planområdets sårbarhet vurderes som liten i forhold til temaet, spesielt når det vurderes opp mot tredjeperson og stabilitet i samfunnet. Sårbarhetsvurdering endrede anløpsforhold for hurtigbåt For å undersøke effekten av bølger som kommer utenfra og inn i havna ble det brukt en kombinasjon av to numeriske modeller. Den største av disse dekker hele Trondheimsfjorden fra Rødberg til Verdal, og er brukt til å finne ut hvor høye bølgene utenfor Vanvikan er, og hvilken retning de har. Deretter ble det benyttet en mer detaljert modell som har en oppløsning på 2.0 m for å modellere selve havna og området utenfor. Konklusjonene fra bølgevurderingene viser at den foreslåtte utbyggingen vil føre til en større bølgehøyde i det gjenværende bassengets østre og vestre ende. Det er foreløpig usikkert i hvilken grad økningen i den østre enden vil påvirke hurtigbåt-anløpet. Planområdet vurderes som moderat sårbart for temaet og det gjøres en risikoanalyse. Side 21 av 27

22 5 Konklusjon og oppsummering av tiltak 5.1 Konklusjon Planområdet fremstår generelt, med de tiltak som er beskrevet og forutsatt fulgt, som lite til moderat sårbart. Det har blitt gjennomført en innledende fareidentifikasjon og sårbarhetsvurdering av de temaer som gjennom fareidentifikasjonen fremsto som relevante. Følgende farer har blitt utredet: Grunnforhold Havnivåstigning, stormflo og bølgepåvirkning Ekstremnedbør Transport av farlig gods VA-anlegg/ slokkevann Tilsiktede handlinger Endrede anløpsforhold for hurtigbåt Av disse fremsto planområdet som moderat sårbart for transport av farlig gods og anløpsforhold hurtigbåt. Det ble derfor utført en risikoanalyse av disse to temaene. Analysen av viste akseptabel risiko for transport av farlig gods. For anløpsforhold hurtigbåt er det gjort en konservativ tilnærming gitt stor usikkerhet i grunnlaget og hendelsen er vurdert å ha høy risiko og tiltak må iverksettes. Risikoreduserende tiltak er derfor identifisert. Det er også, gjennom fareidentifikasjon og sårbarhetsvurdering, identifisert tiltak som det ut fra samfunnssikkerhetshensyn er nødvendig å gjennomføre for å unngå å bygge sårbarhet inn i dette planområdet. Tiltakene er sammenfattet nedenfor og må følges opp i det videre planarbeidet. 5.2 Oppsummering av tiltak Fare Anløpsforhold hurtigbåt Transport av farlig gods Sårbarhets- og risikoreduserende tiltak Før andregangs behandling av planen må dette være avklart og eventuelle endringer i plankart og bestemmelser må oppdateres på dette punktet. Det må gjøres en videre undersøkelse av dette med den samme modellen som er benyttet så langt i vurderingene. Det må undersøkes om økningen i bølgehøyde kan motvirkes ved å endre bassengformen og samtidig beholde det utfylte arealet. Slike tiltak kan være: fjerne eller flytte den lille «moloen» som ligger i østre ende av hurtigbåtkaia bryte opp den nye fyllingsfronten ved å lage mindre viker eller bukter i indre del av bassenget erstatte deler av fyllingen med konstruksjon på peler Ny videregående skole må etablere egne beredskapsplaner og evakueringsplaner som inkluderer denne type hendelser. Side 22 av 27

23 Ustabil grunn Tiltak identifisert gjennom Multiconsults grunnundersøkelses rapport (ref ) må følges opp. Havnivåstigning Planområdet anlegges på kote +3,5. Akutt forurensning Slokkevann Tilsiktede handling Gjennom anleggsfasen må det være fokus på sikker drift av anleggsmaskiner for å hindre akutt forurensning spesielt til sjø. Herunder bør det identifiseres trygge områder for drivstoffpåfylling og lagring av drivstofftanker. Tiltak for å tilfredsstille krav om slokkevannskapasitet vil bli identifisert og løst gjennom de løsninger som blir etablert i forbindelse med bygging av nytt avløpsrenseanlegg med tilhørende pumpestasjon. Skoleeier må gjennom sitt prosjekt og den videre prosjekteringen ta stilling til hvilke sikringstiltak som skal bygges inn i skolen samt hvordan uteområder evt. bør sikres. Det ligger utenfor denne analysen å vurdere. Det tilrådes også utarbeidelse av en med tilhørende beredskapsplan knyttet til drift av skolen. Side 23 av 27

24 6 Vedlegg 1 Risikoanalyse Hendelse 1 Transport av farlig gods Drøfting av sannsynlighet: Det transporteres ifølge DSBs kartinnsynsløsning farlig gods på Fv. 755 som ligger langs med planområdets nordlige grense. Tiltaket innebærer etablering av ny videregående skole noe som ikke medfører økt transport av farlig gods til/ fra området. DSB mottar på landsbasis årlig mellom hendelser som inkluderer farlig gods, 55 hendelser i 2015 (DSBs uhellsstatistikk for 2015). Indre Fosen kommune hadde ingen registrerte hendelser med farlig gods mellom (DSB). En hendelse som forårsaker en brann/eksplosjon vil kunne påvirke planområdet, og det settes ofte en evakueringsradius på ca. 500 meter ved slike tilfeller. Erfaringsmessig er andelen ulykker med farlig gods der det oppstår brann eller eksplosjon svært lav (2-3 årlige branntilfeller), i de fleste tilfellene fører en hendelse med farlig gods til akutt utslipp til grunnen og til luft. Det er rimelig å anta at hendelser med farlig gods vil forekomme hyppigst i de områder hvor det fraktes mest gods (rundt de store byene og langs hovedtrafikkårene). Basert på historiske data vurderes det som moderat sannsynlig at en hendelse med farlig gods som forårsaker en brann/eksplosjon kan ramme planområdet. Drøfting av konsekvens: Liv og helse: Konsekvens for menneskers liv og helse vurderes i dette tilfellet som stor, dersom en hendelse med transport av farlig gods som forårsaker brann/eksplosjon skulle oppstå. Konsekvens for liv og helse ved ulykker med farlig gods som gir akutt utslipp til grunnen eller luft anses som liten, men faren analyseres ut ifra verstefallsprinsippet i dette tilfellet. Stabilitet: En slik hendelse vil kunne medføre at områder i og utenfor planområdet vil måtte evakueres. Det er normalt at det opprettes evakueringssoner på rundt 500 meter ved slike hendelser. Værforhold kan påvirke utbredelse av evakueringssoner. En slik evakuering vil kunne oppleves som brudd i stabilitet slik dette er definert i kriteriene for analysen. Konsekvens vurderes som middels - kortvarig skade på eller tap av stabilitet (se tabell 3.4-2). Materielle verdier: Det vurderes at det vil være liten konsekvens for materielle verdier i planområdet gitt en hendelse med farlig gods. Side 24 av 27

25 Oppsummering: Sannsynlighet Konsekvens Risiko Verdi Liv og helse X X X Stabilitet X X X Materielle verdier X X X Risikoreduserende tiltak: Ny videregående skole må etablere egne beredskapsplaner og evakueringsplaner som inkluderer denne type hendelser. Side 25 av 27

26 Hendelse 2 Anløpsforhold hurtigbåt Drøfting av sannsynlighet: For å undersøke effekten av bølger som kommer utenfra og inn i havna ble det brukt en kombinasjon av to numeriske modeller. Den største av disse dekker hele Trondheimsfjorden fra Rødberg til Verdal, og er brukt til å finne ut hvor høye bølgene utenfor Vanvikan er, og hvilken retning de har. Deretter ble det benyttet en mer detaljert modell som har en oppløsning på 2.0 m for å modellere selve havna og området utenfor. Konklusjonene fra bølgevurderingene viser at den foreslåtte utbyggingen vil føre til en større bølgehøyde i det gjenværende bassengets østre og vestre ende. Det er tendenser til at det kan oppstå svingninger i bassenget ved enkelte bølgeperioder. Det er foreløpig usikkert i hvilken grad økningen i den østre enden vil påvirke hurtigbåt-anløpet. Det gjøres en konservativ tilnærming her, og sannsynligheten for at anløpsforholdene blir påvirket settes til sannsynlig. Drøfting av konsekvens: Liv og helse: Hendelsen vurderes ikke å medføre konsekvens for liv og helse. Stabilitet: Stabilitet vil kunne påvirkes da dette kan føre til at hurtigbåten ikke kommer til kai og folk mister båttilbudet. Stor konsekvens Materielle verdier: Dersom anløpsforholdene blir påvirket må det gjøres tiltak for å utbedre dette. De materielle konsekvensene vil kunne være stor. Oppsummering: Sannsynlighet Konsekvens Risiko Verdi Liv og helse X X X Stabilitet X X X Materielle verdier X X X Risikoreduserende tiltak: Før andregangs behandling av planen må dette være avklart og eventuelle endringer i plankart og bestemmelser må oppdateres på dette punktet. Det må gjøres en videre undersøkelse av dette med den samme modellen som er benyttet så langt i vurderingene. Side 26 av 27

27 Det må undersøkes om økningen i bølgehøyde kan motvirkes ved å endre bassengformen og samtidig beholde det utfylte arealet. Slike tiltak kan være: o o o fjerne eller flytte den lille «moloen» som ligger i østre ende av hurtigbåtkaia bryte opp den nye fyllingsfronten ved å lage mindre viker eller bukter i indre del av bassenget erstatte deler av fyllingen med konstruksjon på peler Side 27 av 27