Risiko- og sårbarhetsanalyse

Transkript

1 Hamar kommune Risiko- og sårbarhetsanalyse Detaljregulering for kommunale boliger på Klukhagan Oppdragsnr.: Dokumentnr.: ROS Versjon: J

2 Oppdragsgiver: Rådgiver: Oppdragsleder: Fagansvarlig: Andre nøkkelpersoner: Hamar kommune Norconsult AS, Apotekergaten 14, N O-3187 Horten Arnstein Dale Tore Andre Hermansen Anine Jensen J Justering basert på endring av bygningsmasse ToAHe An Jen StRad J For bruk ToAHe An Jen StRad A Utkast til intern bruk ToAHe Versjon Dato Beskrivelse Utarbeidet Fagkontrollert Godkjent Dette dokumentet er utarbeidet av Norconsult AS som del av det oppdraget som dokumentet omhandler. Opphavsretten tilhører Norconsult. Dokumentet må bare benyttes til det formål som oppdragsavtalen beskriver, og må ikke kopieres eller gjøres tilgjengelig på annen måte eller i større utstrekning enn formålet tilsier Side 2 av 21

3 Sammendrag Med utgangspunkt i forslag til detaljregulering for kommunale boliger på Klukhagan er det gjennomført en risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS-analyse). Denne skal etterkomme plan- og bygningslovens krav om ROS-analyser ved all planlegging (jf. 4-3). Planområdet fremstår generelt, med de tiltak som er beskrevet og forutsatt fulgt, som lite til moderat sårbart. Det har blitt gjennomført en innledende fareidentifikasjon og sårbarhetsvurdering av de temaer som gjennom fareidentifikasjonen fremsto som relevante. Følgende farer har blitt utredet: Skogbrann Flyulykke ved Hamar lufthavn Av disse fremsto planområdet som moderat sårbart for skogbrann og flyulykke ved Hamar lufthavn, og det ble derfor utført risikoanalyse av disse temaene. Analysene viste at farene er vurdert til å ha akseptabel risiko. Det er ingen hensiktsmessige risikoreduserende tiltak knyttet til disse hendelsen som kan fremmes ut i fra en kost-/nyttevurdering, utover å ha en forsvarlig beredskap hos nødetatene og skogbrannberedskap. Det er også, gjennom fareidentifikasjon og sårbarhetsvurdering, identifisert tiltak som det ut fra samfunnssikkerhetshensyn er nødvendig å gjennomføre for å unngå å bygge sårbarhet inn i dette planområdet. Tiltakene er sammenfattet nedenfor og må følges opp i det videre planarbeidet. Det er identifisert følgende risikoreduserende tiltak: Det forutsettes forsvarlig fundamentering og om nødvendig geotekniske undersøkelser. Det må etableres gode og fremtidsrettede løsninger for håndtering av overvann og drenering i området. Alt anleggsarbeid øker faren for skogbrann i områder med skog. Det er derfor viktig at brannberedskap sikres under anleggsperioden. Det forutsettes at Statens strålevern sine anbefalinger knyttet til helsefare ved elektromagnetiske felt fra elektriske anlegg etterkommes. Det vil si at det utredes alternative løsninger dersom bygninger for personopphold eksponeres for magnetfelter over 0,4µT gjennomsnittlig over året. Eksisterende kabler og ledninger må kartlegges og hensynstas under anleggsarbeidet. Eksisterende VA-ledninger hensynstas under anleggsarbeidet. Det er en barnehage tett på planområdet som det må tas hensyn til i utbyggingsfasen slik at det ikke oppstår ulykker med barn og ansatte. Etterkomme krav til fremkommelighet for utrykningskjøretøy (TEK ) Se for øvrig Hedmarken Brannvesen sin veiledning for tilgjengelighet for rednings- og slokkemannskaper med opplysninger om nødvendig svingradius og vegbredder for sitt materiell. Etterkomme krav til slokkevann for brannvesenet (TEK ). Hedmarken Brannvesen ber om at det brukes hydranter i stedet for brannkummer som slokkevannsuttak Side 3 av 21

4 I nnhold Innledning 5 Bakgrunn 5 Forutsetninger og avgrensninger 5 Begreper og forkortelser 6 Styrende dokumenter 6 Grunnlagsdokumentasjon 7 Om analyseobjektet 9 Beskrivelse av analyseområdet 9 Metode 10 Innledning 10 Fareidentifikasjon 10 Sårbarhetsvurdering 10 Risikoanalyse 11 Kategorisering av sannsynlighet og konsekvens 11 Vurdering av risiko 12 Sårbarhets- og risikoreduserende tiltak 12 Fareidentifikasjon og sårbarhetsvurdering 14 Innledende farekartlegging 14 Vurdering av usikkerhet 16 Sårbarhetsvurdering 17 Sårbarhetsvurdering skogbrann 17 Sårbarhetsvurdering flyulykke ved Hamar lufthavn 17 Konklusjon og oppsummering av tiltak 18 Konklusjon 18 Oppsummering av tiltak 18 Vedlegg 1 Risikoanalyse Side 4 av 21

5 I nnledning Bakgrunn Plan- og bygningsloven stiller krav om gjennomføring av risiko- og sårbarhetsanalyser (ROS-analyser) ved all arealplanlegging, jf. 4.3: "Ved utarbeidelse av planer for utbygging skal planmyndigheten påse at risiko- og sårbarhetsanalyse gjennomføres for planområdet, eller selv foreta en slik analyse. Analysen skal vise alle risiko- og sårbarhetsforhold som har betydning for om arealet er egnet til utbyggingsformål, og eventuelle endringer i slike forhold som følge av planlagt utbygging. Område med fare, risiko eller sårbarhet avmerkes i planen som hensynssone, jf og Planmyndigheten skal i arealplaner vedta slike bestemmelser om utbyggingen i sonen, herunder forbud, som er nødvendig for å avverge skade og tap." Byggteknisk forskrift (TEK 17) gir sikkerhetskrav til naturpåkjenninger (TEK til 7-4), og det er gitt et generelt krav om at byggverk skal utformes og lokaliseres slik at det er tilfredsstillende sikkerhet mot fremtidige naturpåkjenninger. Videre stiller NVEs retningslinjer «Flaum og skredfare i arealplanar» (rev. 2014) krav om at det ikke skal bygges i utsatte områder. Tilsvarende gir også andre lover og forskrifter krav om sikkerhet mot farer. Blant annet skal det tas hensyn til beregninger om fremtidens klima. Se oversikt over styrende dokumenter i kapittel 1.4. Denne ROS-analysen vurderer og analyserer relevante farer, sårbarheter og risikoforhold ved det aktuelle planområdet, og identifiserer behov for sårbarhets- og risikoreduserende tiltak i forbindelse med fremtidig utvikling av området. Forhold knyttet til forventet fremtidig klima er en integrert del av analysen. Forutsetninger og avgrensninger Følgende forutsetninger og avgrensninger er gjeldende for denne analysen: ROS-analysen er en overordnet og kvalitativ grovanalyse. Den er avgrenset til temaet samfunnssikkerhet slik dette brukes av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB). Analysen omfatter farer for tredjeperson, og tap av stabilitet og materielle verdier. Vurderingene i analysen er basert på foreliggende dokumentasjon om prosjektet. Analysen tar for seg forhold knyttet til driftsfasen (ferdig løsning), dersom ikke helt spesielle forhold knyttet til anleggsfasen som vil ha betydning for driftsfasen avdekkes. Analysen omhandler enkelthendelser, ikke flere uavhengige og sammenfallende hendelser Side 5 av 21

6 Begreper og forkortelser Tabell 1.3 Begreper og forkortelser Uttrykk Konsekvens Beskrivelse Mulig følge av en uønsket hendelse. Konsekvenser kan uttrykkes med ord eller som en tallverdi for omfanget av skader på mennesker, tap av stabilitet og/eller materielle verdier. Det vil alltid være usikkerhet knyttet til hva som vil bli konsekvensene. Risiko Uttrykk for kombinasjonen av sannsynlighet for og konsekvensen av en uønsket hendelse. Risikoanalyse Systematisk fremgangsmåte for å beskrive og/eller beregne risiko. Risikoanalysen utføres ved kartlegging av uønskede hendelser, deres årsaker, sannsynlighet og konsekvenser. Risikoreduserende tiltak Tiltak som påvirker sannsynligheten for eller konsekvensen av en uønsket hendelse. Risikoreduserende tiltak består av forebyggende tiltak og konsekvensreduserende tiltak. Safety Sikkerhet mot uønskede hendelser som opptrer som følge av en eller flere tilfeldigheter. Samfunnssikkerhet Evnen samfunnet har til å opprettholde viktige samfunnsfunksjoner og å ivareta borgernes liv, helse og grunnleggende behov under ulike former for påkjenninger. Sannsynlighet Security Sårbarhet Ekom I hvilken grad det er trolig at en hendelse vil kunne inntreffe. Sikkerhet mot uønskede hendelser som er resultat av overlegg og planlegging. Manglende evne hos et analyseobjekt til å motstå virkninger av en uønsket hendelse, og til å gjenopprette sin opprinnelige tilstand eller funksjon etter hendelsen. Elektronisk kommunikasjon. Med EKOM menes all form for elektronisk kommunikasjon og den infrastrukturen som må være tilstede for at kapasitetskrevende tjenester skal fungere. DSB Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap NGU NVE SVV Norges geologiske undersøkelse Norges vassdrags- og energidirektorat Statens vegvesen Styrende dokumenter Tabell 1.4 Styrende dokumenter Ref. Tittel Dato Utgiver NS 5814:2008 Krav til risikovurderinger 2008 Standard Norge Side 6 av 21

7 Ref. Tittel Dato Utgiver Lov om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven) Forskrift om tekniske krav til byggverk (Byggteknisk forskrift TEK 17). FOR Kommunal- og moderniseringsdepartementet 2017 Kommunal- og moderniseringsdepartementet Veiledning om tekniske krav til byggverk 2017 Direktoratet for byggkvalitet Brann- og eksplosjonsvernloven 2002 Justis- og beredskapsdepartementet Storulykkeforskriften 2016 Justis- og beredskapsdepartementet Forskrift om strålevern og bruk av stråling 2016 Helse- og omsorgsdepartementet Samfunnssikkerhet i kommunens arealplanlegging 2017 Direktoratet for samfunnssikkerhet beredskap Samfunnssikkerhet i plan- og bygningsloven 2011 Direktoratet for samfunnssikkerhet beredskap NVEs retningslinjer nr : Flaum og skredfare i arealplanar, revidert 22. mai Retningslinjer for Fylkesmannens bruk av innsigelse i plansaker etter plan- og bygningsloven og og 2014 Norges vassdrags- og energidirektorat 2010 Direktoratet for samfunnssikkerhet beredskap og Grunnlagsdokumentasjon Tabell 1.5 Grunnlagsdokumentasjon Ref. Tittel, beskrivelse Dato Utgiver Planbeskrivelse foreløpig Norconsult på vegne av Hamar kommune NVE-veileder nr : Sikkerhet mot kvikkleireskred. Vurdering av områdestabilitet ved arealplanlegging og utbygging i områder med kvikkleire og andre jordarter med sprøbruddegenskaper NVE-veileder nr : Sikkerhet mot skred i bratt terreng. Kartlegging av skredfare i arealplanlegging og byggesak Norges vassdrags- og energidirektorat 2014 Norges vassdrags- og energidirektorat StrålevernInfo 14:2012 Radon i arealplanlegging 2012 Statens strålevern Forvaltningsstrategi om magnetfelt og helse ved høyspentanlegg 2005 Statens strålevern Side 7 av 21

8 Ref. Tittel, beskrivelse Dato Utgiver Havnivåstigning og stormflo samfunnssikkerhet i kommunal planlegging 2016 Direktoratet for samfunnssikkerhet beredskap Sea Level Change for Norway 2015 Kartverket, Nansensenteret Bjerknessenteret Håndtering av havnivåstigning i kommunal planlegging 2015 Klimatilpasning Norge Klimahjelperen 2015 Direktoratet for samfunnssikkerhet beredskap Økt sikkerhet og beredskap i vannforsyningen - Veiledning 2017 Mattilsynet m.fl Åpen trusselvurdering 2017 Politiets sikkerhetstjeneste Fokus Etterretningstjenestens vurdering 2017 Etterretningstjenesten Offisielle kartdatabaser og statistikk Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, Norges vassdrags- og energidirektorat, Norges geologiske undersøkelse, Statens vegvesen, Miljødirektoratet, Statens strålevern, Riksantikvaren, Statens kartverk, m.fl. og og og Side 8 av 21

9 Om analyseobjektet Beskrivelse av analyseområdet Planområdet ligger på Volljordet ca. 2 km fra Hamar sentrum. Området avgrense i øst mot Klukhagan barnehage, et friområde mot sør, Elggata mot vest og Hesteskoen mot nord. Planområdet er på ca. 3,4 daa og består av eiendommene gnr/bnr 1/4265 og 1/2677 samt tilliggende veger. Adkomst til planområdet er fra Vognvegen og via Hesteskoen. Planområdet består av uproduktiv skog, stort sett løvskog og en asfaltert parkeringsplass. planområdet ligger en barnehage. Området for øvrig er utbygd med boliger. Inntil Området er regulert til område for boliger og tre boligtomter. Hensikten med planarbeidet er å legge til rette for utbygging av 16 mindre boenheter fordelt på 2 bygg, med 8 boenheter for utleie og 8 boenheter som omsorgsboliger. Figur 2.1 Planområdet er skravert (Kilde: Planinnsyn, Hamar kommune) Side 9 av 21

10 Metode Innledning Analysen av risiko for menneskers liv og helse, stabilitet og materielle verdier følger hovedprinsippene i NS 5814:2008 Krav til risikovurderinger (ref ). Analysen følger også retningslinjene i DSBs veiledning Samfunnssikkerhet i kommunens arealplanlegging (ref ). Risiko knyttes til uønskede hendelser, dvs. hendelser som i utgangspunktet ikke skal inntreffe. Det er derfor knyttet usikkerhet til både om hendelsen inntreffer (sannsynlighet) og omfanget (konsekvens) av hendelsen dersom den inntreffer. Vurdering av usikkerhet gjøres basert på det kunnskapsgrunnlaget som legges til grunn for ROS-analysen. Det er gjennomført en innledende farekartlegging hvor relevante farer tas med videre til en sårbarhetsvurdering. Farer som vurderes med moderat eller høy sårbarhet, vurderes i en detaljert risikoanalyse i Vedlegg 1. Gjennom fareidentifikasjonen, sårbarhetsanalysen og risikovurderingene, vil det bli fremmet tiltak som foreslås implementert. Disse sårbarhets- og risikoreduserende tiltakene oppsummeres i kapittel 5.2. Fareidentifikasjon Med fare menes forhold som kan medføre konkrete stedfestede hendelser. En fare er derfor ikke stedfestet og kan representere en gruppe hendelser med likhetstrekk. I kapittel 4.1 gjøres det en systematisk gjennomgang av analyseobjektet i en tabell basert på DSBs veiledning Samfunnssikkerhet i kommunens arealplanlegging (ref ) og andre veiledninger utarbeidet av relevante myndigheter. Det benyttes oppdaterte kartgrunnlag til fareidentifikasjonen. Sårbarhetsvurdering De farer som fremstår som relevante gjennom innledende farekartlegging, tas videre til en sårbarhetsvurdering i kapittel 4.3. I denne analysen graderes sårbarhet slik: Tabell 3.3 Sårbarhetskategorier Sårbarhetskategori Svært sårbart Moderat sårbart Lite sårbart Ikke sårbart Beskrivelse Et vidt spekter av uønskede hendelser kan inntreffe der sikkerheten og områdets funksjonalitet rammes slik at akutt fare oppstår Et vidt spekter av uønskede hendelser kan inntreffe der sikkerheten og områdets funksjonalitet rammes slik at ulempe eller fare oppstår Et vidt spekter av uønskede hendelser kan inntreffe der sikkerheten og områdets funksjonalitet rammes ubetydelig Et vidt spekter av uønskede hendelser kan inntreffe uten at sikkerheten og områdets funksjonalitet rammes Side 10 av 21

11 Det gjennomføres en detaljert risikoanalyse for farer hvor analyseobjektet svært sårbart. fremstår som moderat eller Sårbarhet kan omtales som det motsatte av robusthet, og sårbarhetsbegrepet av konsekvensene av en inntruffet hendelse. brukes når en er opptatt Risikoanalyse Kategorisering av sannsynlighet og konsekvens De farer som fremstår med forhøyet sårbarhet i kapittel 4.3, tas videre til en detaljert hendelsesbasert risikoanalyse i Vedlegg 1. Hvor ofte en uønsket hendelse kan inntreffe, uttrykkes ved hjelp av begrepet sannsynlighet. Konsekvensene er vurdert med hensyn til Liv og helse, Stabilitet og Materielle verdier. Tabell Sannsynlighetskategorier Sannsynlighetskategori Beskrivelse (frekvens) 1. Lite sannsynlig Sjeldnere enn en gang hvert 1000 år 2. Moderat sannsynlig Gjennomsnittlig hvert år 3. Sannsynlig Gjennomsnittlig hvert år 4. Meget sannsynlig Gjennomsnittlig hvert 1-10 år 5. Svært sannsynlig Oftere enn en gang per år Tabell Konsekvenskategorier Konsekvenskategori Beskrivelse 1. Svært liten konsekvens Ingen personskade Ingen skade på eller tap av stabilitet* Materielle skader < kr 2. Liten konsekvens Personskade Ubetydelig skade på eller tap av stabilitet* Materielle skader kr 3. Middels konsekvens Alvorlig personskade Kortvarig skade på eller tap av stabilitet* Materielle skader kr 4. Stor konsekvens Dødelig skade, en person. Skade på eller tap av stabilitet med noe varighet* Store materielle skader kr 5. Meget stor konsekvens Dødelig skade, flere personer Varige skader på eller tap av stabilitet* Svært store materielle skader > kr * Med stabilitet menes svikt i kritiske samfunnsfunksjoner og manglende dekning av grunnleggende behov hos befolkningen Side 11 av 21

12 Sannsynlighets- og konsekvensvurdering av hendelser er bygget på erfaring (statistikk), trender (f.eks. klima) og faglig skjønn. Vurdering av risiko De uønskede hendelsene vurderes i forhold til mulige årsaker, sannsynlighet og konsekvens. Risikoreduserende tiltak vil bli vurdert. I en grovanalyse plasseres uønskede hendelser inn i en risikomatrise gitt av hendelsenes sannsynlighet og konsekvens. Risikomatrisen har 3 soner: GRØNN Akseptabel risiko - risikoreduserende tiltak er ikke nødvendig, men bør vurderes GUL Akseptabel risiko - risikoreduserende tiltak må vurderes RØD Uakseptabel risiko - risikoreduserende tiltak er nødvendig Akseptkriteriene for risiko er gitt av de fargede sonene i risikomatrisen nedenfor. Tabell Risikomatrise SANNSYNLIGHET 5. Svært sannsynlig 4. Meget sannsynlig 3. Sannsynlig 2. Moderat sannsynlig 1. Lite sannsynlig KONSEKVENS 1. Svært liten 2. Liten 3. Middels 4. Stor 5. Meget stor Sårbarhets- og risikoreduserende tiltak Med risikoreduserende tiltak mener vi sannsynlighetsreduserende (forebyggende) eller konsekvensreduserende tiltak (beredskap) som bidrar til å redusere risiko, for eksempel fra rød sone og ned til akseptabel gul eller grønn sone i risikomatrisen. De risikoreduserende tiltakene medfører at klassifisering av risiko for en hendelse forskyves i matrisen. Hendelser i matrisens røde områder risikoreduserende tiltak er nødvendig Hendelser som ligger i det røde området i matrisen, er hendelser (med tilhørende sannsynlighet og konsekvens) vi på grunnlag av kriteriene ikke kan akseptere. Dette er hendelser som må følges opp i form av tiltak. Fortrinnsvis omfatter dette tiltak som retter seg mot årsakene til hendelsen, og på den måten reduserer sannsynligheten for at hendelsen kan inntreffe. Hendelser i matrisens gule områder tiltak bør vurderes Hendelser som befinner seg i det gule området, er hendelser som ikke direkte er en overskridelse av krav eller akseptkriterier, men som krever kontinuerlig fokus på risikostyring. I mange tilfeller er dette hendelser som man ikke kan forhindre, men hvor tiltak bør iverksettes så langt dette er hensiktsmessig ut i fra en kost/nytte-vurdering. Hendelser i matrisens grønne områder akseptabel risiko Side 12 av 21

13 Hendelser i den grønne sonen i risikomatrisen innebærer akseptabel risiko, dvs. at risiko-reduserende tiltak ikke er nødvendig. Dersom risikoen for disse hendelsene kan reduseres ytterligere uten at dette krever betydelig ressursbruk, bør man imidlertid også vurdere å iverksette tiltak også for disse hendelsene Side 13 av 21

14 Fareidentifikasjon og sårbarhetsvurdering Innledende farekartlegging Nedenfor følger en oversikt over relevante farer for planområdet. Oversikten tar utgangspunkt i DSBs veiledning Samfunnssikkerhet i kommunens arealplanlegging (1.4.8), men tar også for seg forhold som etter faglig skjønn vurderes som relevante for dette analyseobjektet. Fare Vurdering NATURBASERTE FARER: naturlige, stedlige farer som gjør arealet sårbart og utsatt for uønskede hendelser Skredfare (snø, is, stein, leire, jord) Det er ikke registrert aktsomhetsområder for skred eller faresoner for kvikkleire i området (NVE/NGI) Temaet vurderes ikke videre, men det vises til vurderingen av temaet ustabil grunn. Ustabil grunn Morenemateriale, sammenhengende dekke, stedvis med stor mektighet. Materiale plukket opp, transportert og avsatt av isbreer, vanligvis hardt sammenpakket, dårlig sortert og kan inneholde alt fra leir til stein og blokk. Moreneavsetninger med tykkelse fra 0,5 m til flere ti-talls meter. Det er få eller ingen fjellblotninger i området. (NGU, Nasjonal løsmassedatabase). Det er ikke gjort geotekniske undersøkelser i planområdet, men brønnboringer i nærområdet viser at morenedekket er av ca. 3 m tykkelse. Det vurderes at grunnforholdene ikke medfører stabilitetsmessige utfordringer. (ref ). Det forutsettes forsvarlig fundamentering og om nødvendig geotekniske undersøkelser. Temaet vurderes ikke videre her. Flom i vassdrag (herunder isgang) Havnivåstigning, stormflo og bølgepåvirkning Vind/ekstremnedbør (overvann) Det er ingen vassdrag i området. Temaet vurderes ikke videre. Planområdet ligger ikke sjønært. Temaet vurderes ikke videre. Planområdet er ikke spesielt utsatt for vind som kan forårsake fare for liv og materielle verdier. Forventninger om fremtidens klima viser at det trolig blir mer nedbør i Norge, og da særlig i form av periodevis ekstremnedbør. Dette krever lokale og gode løsninger for håndtering av overvann. Nedbørsvann skal håndteres lokalt med fordrøyning, fordamping og infiltrasjon, se for øvrig planbeskrivelse (ref ). Temaet vurderes ikke videre her. Skog- / lyngbrann Det ligger et skogsområde øst for planområdet. Temaet vurderes. Radon Planområdet ligger hovedsakelig i et område med moderat til lav aktsomhet for radon, det er et lite område i sørøstre hjørnet av planområdet som er registret med usikker aktsomhet (aktsomhetskart NGU/Statens strålevern). fra Det forutsettes uansett at tiltak som gir sikkerhet mot inntrengning av radon utføres i henhold til TEK 17 ( 13-5) ved oppføring av nye b ygninger Side 14 av 21

15 Fare VIRKSOMHETSBASERT FARE Brann/eksplosjon ved industrianlegg Kjemikalieutslipp og annen akutt forurensning Vurdering for personopphold. Radonkonsentrasjon i inneluft skal ikke overstige 200 Bq/m3. Temaet vurderes ikke videre her. Det ligger ingen industrianlegg med potensial til større brann/eksplosjon i eller i nærheten av planområdet. Temaet vurderes ikke videre her. Det ligger ikke anlegg som er potensielle kilder til større kjemikalieutslipp eller annen akutt forurensning på eller i umiddelbar nærhet til planområdet. Temaet vurderes ikke videre her. Transport av farlig gods Det transporteres ikke farlig gods i relevant nærhet til planområdet. Temaet vurderes ikke. Elektromagnetiske felt Eidsiva Nett AS har ledningsnett i bakken (lavspentkabel og 11 kv-kabel) og en nettstasjon i planområdet. Magnetfeltet rett over en jordkabel vil som regel være sterkere enn feltet ved bakken under en tilsvarende luftledning. Nivået kan være opptil 10 ganger høyere. Feltstyrken er avhengig av hvordan fasene er lagt. Feltet fra en jordkabel avtar raskere med avstanden enn for en luftledning. Det forutsettes at Statens strålevern sine anbefalinger knyttet til helsefare ved elektromagnetiske felt fra elektriske anlegg etterkommes. Det vil si at det utredes alternative løsninger dersom bygninger for personopphold eksponeres for magnetfelter over 0,4µT gjennomsnittlig over året. Temaet vurderes ikke videre her. Dambrudd Planområdet er ikke utsatt for dette, t emaet vurderes ikke. INFRASTRUKTUR VA-anlegg/-ledningsnett Området er tilknyttet offentlig vann og avløp. Ledningsnettet følger stort sett gatestrukturen. Det ligger også ledningsnett for overvann i området. Ifølge kommuneplanen og Standard abonnementsvilkår for vann og avløp i Hamar kommune er det ikke tillatt å komme nærmere enn 4 meter fra senter av vann- og avløpsanlegg med bygninger eller konstruksjoner (ref ). Trafikkforhold Det forutsettes at eksisterende VA-ledninger hensynstas under anleggsarbeidet. Temaet vurderes ikke videre her. Den planlagte utbyggingen med maks 16 boenheter vil ikke øke belastningen på vegen nevneverdig. Det er ikke gjennomgående biltrafikk i boligområdet og det er skjermet for unødig trafikk. Trafikken i området vil derfor hovedsakelig være beboere i området og tjenestebiler. Imidlertid vil en av dagens parkeringsplasser for barnehagen fjernes i forbindelse med utbyggingen. Dette kan medføre noe økt trafikk inn til den gjenværende parkeringsplassen og langs Solplassvegen. Som et trafikksikkerhetstiltak planlegges det etablert fortau langs friområdet langs Solplassveien. Det vises for øvrig til planbeskrivelsen, ref Det må i utbyggingsfasen tas hensyn til barnehagen som ligger tett på planområdet, se temaet sårbare bygg. Temaet vurderes ikke videre her. Eksisterende kraftforsyning Eidsiva Nett AS har ledningsnett i bakken (lavspentkabel og 11 kv-kabel) og en nettstasjon i planområdet. Eksisterende kabler og nettstasjon må hensynstas under anleggsarbeidet. Temaet vurderes ikke videre her Side 15 av 21

16 Fare Drikkevannskilder Fremkommelighet for utrykningskjøretøy Slokkevann for brannvesenet SÅRBARE OBJEKTER Sårbare bygg* Vurdering Det ligger ikke drikkevannskilder i eller i nærheten av planområdet, men det er registrert en energibrønn innenfor planområdet. (GRANADA, Nasjonal grunnvannsdatabase). Temaet vurderes ikke videre. Byggteknisk forskrift (TEK17) setter krav til fremkommelighet for utrykningskjøretøy, og det forutsettes at dette følges. Se for øvrig Hedmarken Brannvesen sin veiledning for tilgjengelighet for rednings- og slokkemannskaper med opplysninger om nødvendig svingradius og vegbredder for sitt materiell. Temaet vurderes ikke videre her. Byggteknisk forskrift (TEK17) 15-9 setter krav til slokkevann, og det forutsettes at dette følges. Hedmarken Brannvesen ber om at det brukes hydranter i stedet for brannkummer som slokkevannsuttak. Temaet vurderes ikke videre her. Planområdet grenser til en barnehage i øst. Det må tas spesielt hensyn til denne i anleggsperioden, slik at det ikke oppstår ulykker med barn eller ansatte. Det bør utarbeides rutiner for trafikk/stor anleggsaktivitet i de tider hvor barn leveres/hentes, og barn ferdes i området. Se også temaet trafikkforhold. Temaet vurderes ikke videre her. TILSIKTEDE HANDLINGER: Forhold ved analyseobjektet handlinger som gjør det sårbart for tilsiktede Tilsiktede handlinger Det er ingen forhold ved analyseobjektet og det som planlegges oppført, sett opp mot gjeldende trusselbilde, som tilsier at det er spesielt utsatt for tilsiktede handlinger. Temaet vurderes ikke. Spesielle forhold ved planområdet Nærhet til flyplass Hamar Lufthavn ligger ca. 600 meter nordøst for planområdet. Temaet vurderes. *"Sårbare bygg" samsvarer med datasettet i kartinnsynsløsningen til DSB og omfatter barnehager, lekeplasser, skoler, sykehus, sykehjem, bo- og behandlingssenter, rehabiliteringsinstitusjoner, andre sykehjem/aldershjem og fengsler. Vurdering av usikkerhet Denne analysen har lagt til grunn eksisterende dokumenter og kunnskap om planområdet. Dersom forutsetningene for analysen endres kan medføre at de vurderinger som er gjort i ROS-analysen ikke lenger er gyldige, og en revisjon av analysen bør da vurderes. Mangelfulle historiske data og usikre klimaframskrivninger er eksempler på at det kan være usikkerhet knyttet til vurderinger som gjøres i slike kvalitative analyser. Det er flere av de vurderte hendelsene og temaene som det er usikkerhet knyttet til. Dette er som følge av at det er lite historiske data og erfaring som tilsier at det er mulig å beregne eller vurdere eksakt sannsynlighet for at en hendelse inntreffer, og konsekvensen av den dersom den inntreffer. Vurderingene er derfor basert på eksisterende kunnskap, erfaring og faglig skjønn, og vil derfor medføre en viss grad av usikkerhet Side 16 av 21

17 Sårbarhetsvurdering Følgende uønskede hendelser fremsto i fareidentifikasjonen som relevante, og det gjøres en sårbarhetsvurdering av disse: Skogbrann Flyulykke ved Hamar lufthavn Sårbarhetsvurdering skogbrann Det ligger et skogområde rett øst for planområdet. Alt anleggsarbeid øker faren for skogbrann i områder med skog. Basert på dette vurderes planområdet som moderat sårbart for skogbrann og det utføres en risikoanalyse, se vedlegg 1. Sårbarhetsvurdering flyulykke ved Hamar lufthavn Hamar Lufthavn ligger ca. 600 meter nordøst for planområdet. Dette er en allmenn flyplass uten tårntjeneste. Flyplassen driftes av Innlandet Luftsportsenter AS som eies av brukerne HAGL fallskjermklubb og Hedmark Flyklubb. Flyplassen er åpen for flyging 24 timer i døgnet med unntak søndag mellom kl. 10:30-12:30 lokal tid. Planområdet vurderes med sin nære beliggenhet til flyplassen som moderat sårbart for en flyulykke og det utføres en risikoanalyse, se vedlegg Side 17 av 21

18 Konklusjon og oppsummering av tiltak Konklusjon Planområdet fremstår generelt, med de tiltak som er beskrevet og forutsatt fulgt, som lite til moderat sårbart. Det har blitt gjennomført en innledende fareidentifikasjon og sårbarhetsvurdering av de temaer som gjennom fareidentifikasjonen fremsto som relevante. Følgende farer har blitt utredet: Skogbrann Flyulykke ved Hamar lufthavn Av disse fremsto planområdet som moderat sårbart for skogbrann og flyulykke ved Hamar lufthavn, og det ble derfor utført risikoanalyse av disse temaene. Analysene viste at farene er vurdert til å ha akseptabel risiko. Det er ingen hensiktsmessige risikoreduserende tiltak knyttet til disse hendelsen som kan fremmes ut i fra en kost-/nyttevurdering, utover å ha en forsvarlig beredskap hos nødetatene og skogbrannberedskap. Det er også, gjennom fareidentifikasjon og sårbarhetsvurdering, identifisert tiltak som det ut fra samfunnssikkerhetshensyn er nødvendig å gjennomføre for å unngå å bygge sårbarhet inn i dette planområdet. Tiltakene er sammenfattet nedenfor og må følges opp i det videre planarbeidet. Oppsummering av tiltak Fare Sårbarhets - og risikore duserende tiltak Ustabil grunn Overvann Skogbrann Elektromagnetiske felt Eksisterende kraftforsyning VA-anlegg/-ledningsnett Trafikkforhold og sårbare bygg Fremkommelighet for utrykningskjøretøy Det forutsettes forsvarlig fundamentering og om nødvendig geotekniske undersøkelser. Det må etableres gode og fremtidsrettede løsninger for håndtering av overvann og drenering i området. Alt anleggsarbeid øker faren for skogbrann i områder med skog. Det er derfor viktig at brannberedskap sikres i anleggsperioden. Det forutsettes at Statens strålevern sine anbefalinger knyttet til helsefare ved elektromagnetiske felt fra elektriske anlegg etterkommes. Det vil si at det utredes alternative løsninger dersom bygninger for personopphold eksponeres for magnetfelter over 0,4µT gjennomsnittlig over året. Eksisterende kabler og ledninger må kartlegges og hensynstas under anleggsarbeidet. Eksisterende VA-ledninger hensynstas under anleggsarbeidet. Det er en barnehage tett på planområdet som det må tas hensyn til i utbyggingsfasen slik at det ikke oppstår ulykker med barn og ansatte. Etterkomme krav til fremkommelighet for utrykningskjøretøy (TEK ) Se for øvrig Hedmarken Brannvesen sin veiledning for Side 18 av 21

19 Slokkevann for brannvesenet tilgjengelighet for rednings- og slokkemannskaper med opplysninger om nødvendig svingradius og vegbredder for sitt materiell. Etterkomme krav til slokkevann for brannvesenet (TEK ). Hedmarken Brannvesen ber om at det brukes hydranter i stedet for brannkummer som slokkevannsuttak Side 19 av 21

20 Vedlegg 1 Risikoanalyse Hendelse 1 - Skogbrann Drøfting av sannsynlighet: Det har ifølge statistikk fra DSB i perioden ikke registrert skogbranner i Hamar kommune. Nitti prosent av alle skogbranner er forårsaket av menneskelig aktivitet som uaktsomhet ved bålbrenning, skogsdrift og anleggsvirksomhet, eller ildspåsettelse. Det vurderes som moderat sannsynlig at en skogbrann kan ramme planområdet og tilstøtende områder. Drøfting av konsekvens: Liv og helse: En skogbrann vurderes å ha middels konsekvens for liv og helse for personer som omfattes av tiltaket. Stabilitet: Konsekvens knyttet til tap av stabilitet, herunder svikt i kritiske samfunnsfunksjoner eller manglende dekning av grunnleggende behov hos befolkningen vurderes som liten. Materielle verdier: En skogbrann har potensial til å påføre til dels store tap av produktiv skog, bygninger, kjøretøy, infrastruktur, mv. i nærheten av planområdet. I tillegg kommer samfunnskostnader til slokkearbeid. Konsekvensen vurderes som middels. Oppsummering: Sannsynlighet Konsekvens Risiko Verdi Liv og helse X X X Stabilitet X X X Materielle verdier X X X Tiltak: Alt anleggsarbeid brannberedskap øker faren for skogbrann i områder med skog. Det er derfor viktig at sikres i anleggsperioden Side 20 av 21

21 Hendelse 2 Flyulykke knyttet til Hamar lufthavn Drøfting av sannsynlighet: Hamar lufthavn er en allmenn flyplass uten tårntjeneste. Flyplassen driftes av Innlandet Luftsportsenter AS som eies av brukerne HAGL fallskjermklubb og Hedmark flyklubb. Flyplassen er åpen for flyging 24 timer i døgnet med unntak søndag mellom kl. 10:30-12:30 lokal tid. Det er egne regler i forbindelse med landingsrunder, seilflyslep og fallskjermhopping. Det er fly med lav egenvekt som bruker flyplassen. Planområdet ligger vest for rullebanen og dermed ikke direkte i traseen for take-off eller landing (nord-sør retning). Avhengig av vindretning kan såkalt "base leg" fra vest ved landing mot nord passere over eller nær planområdet. Det vurderes som lite sannsynlig at en flyulykke knyttet til Hamar lufthavn skal ramme planområdet. Drøfting av konsekvens: Liv og helse: Det er blant annet planlagt omsorgsboliger i planområdet, dvs. at det vil være personer tilstede i boligene store deler av døgnet. Et havari med småfly vurderes å kunne gi meget stor konsekvens for liv og helse dersom det rammer planområdet. Stabilitet: En uønsket hendelse i forbindelse med aktivitet knyttet til flyplassen vurderes til å kunne medføre liten konsekvens for stabilitet i samfunnet. Materielle verdier: Hendelsen vurderes å kunne gi middels konsekvens verdier. for materielle Oppsummering: Sannsynlighet Konsekvens Risiko Verdi Liv og helse X X X Stabilitet X X X Materielle verdier X X X Side 21 av 21