Litt ROS må til men ikkje ukritisk!

Transkript

1 Litt ROS må til men ikkje ukritisk! Kva krav og forventingar ligg føre med omsyn til metode og akseptkriteria? Ei kort innføring ved fylkesberedskapssjef Arve Meidell 1

2 Innleiing (1) Det finst mange ulike metodar for gjennomføring av risikoanalysar. Vi tilrår at de nyttar grovanalyse (ROS-analyse) som metode, jf. "NS 5814:2008 Krav til risikovurderinger", sjå for bestilling. NS 5814 krev at akseptkriteria fastsetjast før arbeidet med risikovurderingane tek til. Jf. forskrift om kommunal beredskapsplikt, html, 2 skal ROS-analysen forankrast i kommunestyret. Dette gjeld og akseptkriteria! 2. Helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse Kommunen skal gjennomføre en helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse, herunder kartlegge, systematisere og vurdere sannsynligheten for uønskede hendelser som kan inntreffe i kommunen og hvordan disse kan påvirke kommunen. Den helhetlige risiko- og sårbarhetsanalysen skal forankres i kommunestyret. 2

3 Innleiing (2) Vi nemner òg St. meld. Nr. 17 ( ) Samfunnssikkerhet Veien til et mindre sårbart samfunn html?id= kap. 1.1 kor det står: "Ordføreren skal påse at lokalsamfunnet og det lokale tjenestetilbudet er trygt " Fastsetjing av akseptkriteria betyr ikkje at ein seier det er greitt med tap og skadar, men at ein har eit medvite forhold til risiko og at ein erkjenner at ting kan skje. Kommunen sine akseptkriteria må vere i samsvar med gjeldande lovog forskriftsverk. Det er viktig å skilje mellom visjon og akseptkriteria! Der kommunen sjølv står fritt til å fastsetje grensene er det viktig at dette vert gjort innanfor allment aksepterte grenser. 3

4 Plan- og bygningslova Samfunnssikkerhet og risiko- og sårbarhetsanalyse Ved utarbeidelse av planer for utbygging skal planmyndigheten påse at risiko- og sårbarhetsanalyse gjennomføres for planområdet, eller selv foreta slik analyse. Analysen skal vise alle risiko- og sårbarhetsforhold som har betydning for om arealet er egnet til utbyggingsformål, og eventuelle endringer i slike forhold som følge av planlagt utbygging. Område med fare, risiko eller sårbarhet avmerkes i planen som hensynssone, jf og Planmyndigheten skal i arealplaner vedta slike bestemmelser om utbyggingen i sonen, herunder forbud, som er nødvendig for å avverge skade og tap. Kongen kan gi forskrift om risiko- og sårbarhetsanalyser. 4

5 OBS! Lov om kommunal beredskapsplikt, sivile beskyttelsestiltak og Sivilforsvaret Kommunane må utarbeide ROS-analysar òg for eksisterande arealbruk innan !!! 5

6 Stegvis inndeling av arbeidet med fastsetjing av akseptkriteria 1. Inndeling i frekvensklassar (gradar av sannsyn) 2. Inndeling i konsekvensklassar 3. Definisjon av akseptabel risiko 4. Politisk godkjenning av akseptkriteria Sjekk først om det finst krav i lov- og forskriftsverk, viss ja bruk desse, ev. strengare krav. Viss nei, foreslå eigne krav. 6

7 Forskrift om tekniske krav til byggverk (1) Generelle krav om sikkerhet mot naturpåkjenninger (1) Byggverk skal plasseres, prosjekteres og utføres slik at det oppnås tilfredsstillende sikkerhet mot skade eller vesentlig ulempe fra naturpåkjenninger. (2) Tiltak skal prosjekteres og utføres slik at byggverk, byggegrunn og tilstøtende terreng ikke utsettes for fare for skade eller vesentlig ulempe som følge av tiltaket. 7

8 Forskrift om tekniske krav til byggverk (2) 8

9 Forskrift om tekniske krav til byggverk (3) 9

10 Rettleiing til Forskrift om tekniske krav til byggverk (1) Sikkerhetsklasse F1 Sikkerhetsklasse F1 gjelder tiltak der oversvømmelse har liten konsekvens. Dette omfatter byggverk med lite personopphold og små økonomiske eller andre samfunnsmessige konsekvenser, f.eks. garasjer og lagerbygninger uten fast bemanning. Sikkerhetsklasse F2 Sikkerhetsklasse F2 gjelder tiltak der oversvømmelse har middels konsekvens. Dette omfatter de fleste byggverk beregnet for personopphold, f.eks. boliger, industri, kontor, fritidsboliger, driftsbygninger i landbruket som ikke inngår i sikkerhetsklasse F1, skoler og barnehager. De økonomiske konsekvensene ved skader på byggverket kan være stor, men kritiske samfunnsfunksjoner settes ikke ut av spill. Sikkerhetsklasse F3 Sikkerhetsklasse F3 gjelder tiltak der oversvømmelse har stor konsekvens. Dette omfatter byggverk for sårbare samfunnsfunksjoner og byggverk der oversvømmelse kan gi stor forurensning på omgivelsene, eksempelvis: byggverk for særlig sårbare grupper av befolkningen, f.eks. sykehjem og lignende byggverk som skal fungere i lokale beredskapssituasjoner, f.eks. sykehus, brannvesen, politistasjoner, sivilforsvarsanlegg og infrastruktur av stor samfunnsmessig betydning. For byggverk som har regional eller nasjonal betydning i beredskapssituasjoner gjelder 7-2 første ledd avfallsdeponier der oversvømmelse kan gi forurensningfare. For deponier som omfattes av storulykkeforskriften gjelder 7-2 første ledd. Hurtigvoksende flom av typen flomskred hvor det vil være fare for liv, omfattes av

11 Rettleiing til Forskrift om tekniske krav til byggverk (2) Sikkerhetsklasse S1 Sikkerhetsklasse S1 omfatter tiltak der et skred vil ha liten konsekvens. Dette kan eksempelvis være byggverk der det normalt ikke oppholder seg personer og der det er små økonomiske eller andre samfunnsmessige konsekvenser. Eksempler på byggverk som kan inngå i denne sikkerhetsklassen er mindre garasjer, båtnaust, boder, lagerskur med lite personopphold og mindre brygger for sport og fritid. Sikkerhetsklasse S2 Sikkerhetsklasse S2 omfatter tiltak der et skred vil føre til middels konsekvenser. Dette kan eksempelvis være byggverk der det normalt oppholder seg anslagsvis maksimum 10 personer og/eller der det er middels økonomiske eller andre samfunnsmessige konsekvenser. Eksempler på byggverk som kan inngå i denne sikkerhetsklassen er enebolig, tomannsbolig, fritidsbolig med inntil to boenheter, små bygg for næringsdrift, mindre driftsbygninger i landbruket, samt mindre kaier og havneanlegg. For bygninger som inngår i sikkerhetsklasse 2 kan kravet til sikkerhet for tilhørende uteareal reduseres til sikkerhetsnivået som er angitt for sikkerhetsklasse S1 (1/100). Dette fordi eksponeringstiden for personer og dermed faren for liv og helse normalt vil være vesentlig lavere utenfor bygningene. 11

12 Rettleiing til Forskrift om tekniske krav til byggverk (3) Sikkerhetsklasse S3 Sikkerhetsklasse S3 omfatter tiltak der konsekvensen av en skredhendelse er stor. I dette ligger det eksempelvis byggverk der det normalt oppholder seg anslagsvis over 10 personer og/eller der det er store økonomiske eller andre samfunnsmessige konsekvenser. Eksempler på byggverk som kan inngå i denne sikkerhetsklassen er eneboliger i kjede/rekkehus med tre enheter eller mer, boligblokker, brakkerigger, næringsbygg, større driftsbygninger, skoler, barnehager, lokale beredskapsinstitusjoner, overnattingssteder og publikumsbygg. 12

13 Rettleiing til Forskrift om tekniske krav til byggverk (4) OBS! Byggverk hvor konsekvensen av flom og/eller skred, herunder også sekundærvirkninger av flom/skred, er særlig stor, skal ikke plasseres i utsatt område. Eksempel: bygninger som har nasjonal eller regional betydning for beredskap og krisehåndtering, slik som regionsykehus, regionale/nasjonale beredskapsinstitusjoner og lignende. Kravet gjelder videre byggverk for virksomheter som omfattes av storulykkeforskriften (virksomheter med anlegg der det fremstilles, brukes, håndteres eller lagres farlige stoffer). Kravet i denne bestemmelsen kan bare tilfredsstilles ved å plassere byggverket utenfor risikoutsatt område! 13

14 Rettleiing til Forskrift om tekniske krav til byggverk (5) 14

15 Inndeling i frekvensklassar Tryggleiksklasse: Frekvens Sannsyn Skred og flaum Særs sannsynleg S1 Meir enn ei hending kvart 20. år Mykje sannsynleg S2 Mindre enn ei hending kvart 20. år, men meir enn ei hending kvart 100. år F1 Sannsynleg S3 Mindre enn ei hending kvart 100. år, men meir enn ei hending kvart 200. år S1 Noko sannsynleg S4 Mindre enn ei hending kvart 200. år, men meir enn ei hending kvart år F2 Lite sannsynleg S5 Mindre enn ei hending kvart år, men meir enn ei hending kvart år F3, S2 Usannsynleg S6 Mindre enn ei hending kvart år S3 15

16 Inndeling i konsekvensklassar Konsekvens Liv og helse Miljø Materielle verdiar Tryggleiksklasse: Skred og flaum Ubetydeleg K1 Få og avgrensa personskadar F1, S1 Liten Ein viss fare Alvorlig Kritisk Katastrofalt K2 Personskade kan skje, fråver avgrensa til bruk av eigenmelding K3 Personskader som medfører sjukemelding og lengre fråvær K4 Alvorlege (varige) personskadar og inntil 3 omkomne K5 Inntil 10 døde, og/eller inntil 20 alvorleg skadde K6 10 døde eller meir, og/eller meir enn 20 alvorleg skadde Ingen eller få og svært avgrensa miljøskadar og/eller forureining av omgjevnad Små skadar på miljøet, og som vert utbetra av naturen sjølv etter relativt kort tid Miljøskadar av stort omfang og middels alvorsgrad, eller skadar av lite omfang, men høg alvorsgrad Store og alvorlege miljøskadar som det tek tid å utbetre (dvs. fleire tiår) Langvarig og i verste fall varig alvorleg skade på miljøet Varige og alvorlige miljøskadar av stort omfang Små eller ingen skadar på materiell, utstyr og andre økonomiske verdiar. Skadar avgrensa oppover til kr ,- Produksjonsstopp < 1 uke Mindre lokal skade på materiell, utstyr og andre økonomiske verdiar. Skadar avgrensa oppover til kr ,- Produksjonsstopp < 1 månad Alvorlig skade på materiell, utstyr og andre økonomiske verdiar. Skadar avgrensa oppover til kr ,- Produksjonsstans > 1 månad Tap av, og/eller kritisk skade på materiell, utstyr og andre økonomiske verdiar. Skader avgrensa oppover til kr ,- Produksjonsstans > 3 månader Fullstendig øydelegging av materiell, utstyr og andre økonomiske verdiar. Skadar avgrensa oppover til kr ,- Produksjonsstans > 1 år Fullstendig øydelegging av materiell, utstyr og andre økonomiske verdiar. Skadar for meir enn kr ,- Varig produksjonsstans F1, S1 F1, S1 F2, S2 (3 personar er gjennomsnitt i einebustad) F3, S2, S3 F3, S3 16

17 Så til matrisen 17

18 Fastsetjing av akseptabel risiko Sjølve fastsetjinga av kva som er akseptabel risiko skjer ved fargelegging av matrisa. (Òg her må ein ta utgangspunkt i det som er fastsett i t.d. TEK10.) Raudt område Gult område Grønt område Inneber uakseptabel risiko. Risikoreduserande tiltak må gjennomførast før ev. utnytting, alternativt skal det utførast meir detaljerte ROS-analysar for eventuelt å avkrefte risikonivået. ALARP-sone, dvs. tiltak skal gjennomførast for å redusere risikoen så mykje som råd. (ALARP = As Low As Reasonable Practicable) Det vil ofte vere naturleg å leggje ein kost-nytteanalyse til grunn for vurdering kva risikoreduserande tiltak som skal gjennomførast. I utgangspunktet akseptabel risiko, men ytterlegare risikoreduserande tiltak skal gjennomførast når det er mogleg ut frå økonomiske og praktiske vurderingar. 18

19 Fastsetjing av akseptabel risiko 19

20 Stega i sjølve analysearbeidet FAREIDENTIFIKASJON ESTIMERE FREKVENS ESTIMERE KONSEKVENS BEREGNE RISIKO SAMMENLIGNE MED AKSEPTKRITERIER VURDERE RISIKO- REDUSERENDE TILTAK 20

21 ROS og KU For dei planar som er omfatta av krav til konsekvensutgreiing vil ROS-analysen vere ein del av utgreiinga. Det er ønskjeleg at ROS-analysen ikkje vert utført etter at ein har bestemt seg for eit alternativ, men at den vert ein del av grunnlaget for prioritering mellom ulike alternativ. 21

22 Konsekvensar for arealbruk Synleggjer risiko og sårbarheit i analyseområdet ROS-analyse Nokre område vil vere innanfor akseptabel risiko, andre vil innehalde risiko som er uakseptabel Trygge område Område med risiko I område med uakseptabel risiko kan risikoen reduserast ved gjennomføring av risikoreduserande tiltak, (førebyggjande eller skadereduserande), ev. setjast av som omsynssone i kartet Tiltak Omsynssone Kan nyttast til utbygging Kan nyttast til utbygging Kan ikkje nyttast til utbygging 22

23 Analysen skal vurdere Alle risikotilhøve innanfor planområdet Alle risikotilhøve utanfor planområde som kan ha innverknad på planområdet Om planen tilfører ein auka eller ny risiko til planområdet Om planen tilfører ein auka eller ny risiko til området utanfor planområdet God risikostyring handlar om å vera etterpåklok på førehand og fareidentifikasjonen er ein særs viktig del av risikoanalysen. Det som ikkje vert identifisert som ein fare blir aldri risikovurdert. 23

24 Omsynssoner og føresegner Omsynssoner Risikoutsette område og særleg sårbare område/objekt bør (skal) merkast som omsynssone i kartet, jf. PBL 11-8 og Vidare kan det setjast føresegner som forbyr eller set vilkår for tiltak og/eller verksemd innanfor omsynssoner, jf Føresegner Det er viktig å sikre naudsynt oppfølging av avdekt risiko i ROS-analysen. Krav til gjennomføring av risikoreduserande tiltak må difor innarbeidast i føresegnene til arealplanen slik at dei har rettsverknad. NB! Rekkefølgjekrav. 24

25 Nokre avsluttande kommentarar Arbeid med ROS-analysar i arealplansamanheng krev tverrfagleg samarbeid! både internt og eksternt! Nokre viktige ingrediensar for eit godt resultat: Metodekunnskap (ROS-metodikk) Fagkunnskap: Geologi, hydrologi, meteorologi, miljø, plan, helse, brann, kriminalitet, trafikktryggleik, infrastruktureigarar, lokalkunnskap osb. Inviter difor med aktørar som politi, brannvesen, helsevesen osb. for å sikre breidde og kvalitet i arbeidet. Hugs særleg spesialkompetanse (til dømes geolog) når det er naudsynt! Fråver av tidlegare hendingar, t.d. skred, betyr ikkje at området er risikofritt! 25