Geologisk vurdering. Skredfare. Strand. Volda kommune. Side1 av 23. November 2013

Transkript

1 Geologisk vurdering Skredfare Strand Volda kommune November 2013 Side1 av 23

2 Side 2 av 23

3 INNHOLD 1. Innledning Krav/metodikk Kartanalyse Massestabilitet 7 5. Berggrunn Steinsprang Meteorologiske data Snøskred Oppsummering Konklusjon 21 Referanser Vedlegg: Sikkerhetsklasser for skred Side 3 av 23

4 1. Innledning Strand er i den nye kommunedelplanen for Volda sentrum tatt inn som boligområde B60. Eierne ønsker å utarbeide detaljplan for boligbygging på eiendommen i samsvar med kommunedelplanen. Planområdet skal nyttes til boligformål med tilhørende infrastruktur samt grøntareal og lekeareal. Sør for Gamlevegen (der løda står) planlegges konsentrert utbygging, mens arealet nord for Gamlevegen vil bli planlagt med frittliggende småhusbebyggelse. Tilkomst til nedre del av feltet vil bli tatt fra Gamlevegen, og til øverste delen fra Nordalsvegen. NVE viser til hvor planområdet fremstår som potensielt fareområde for skred. «Det må då hyrast inn fagleg kompetanse som kan gi ei nærare vurdering av denne skredfaren. Det må definerast faresonegrenser i samsvar med TEK10, og desse sonene må synast som omsynssoner med tilhøyrande preventive føresegner i planen.» Feltbefaring er utført sammen med kjentmann Trond Klepp og planlegger Svein Holmen. Det foreligger to eksisterende geologiske rapporter fra området: Notat 1 Gamlevegen 48 (Vedlegg 1) Notat 2 Gamlevegen 54 (Vedlegg 2) Deler av planområdet som omfattes av de eksisterende rapportene er ikke tatt med i denne vurderingen. NGUs aktsomhetskart viser ingen steinsprangfare. Dette er likevel vurdert, da disse karta dårlig fanger opp isolerte skrenter under 20 meter (skrednett.no). NGUs aktsomhetskart for snøskred viser utløpsområde i planområdet. NGUs løsmassekart viser at området er dekket av en tynn morene. NGUs kart over marin grense viser at deler av planområdet fra Gamlevegen og ned mot eksisterende veg E 39 ligger under marin grense. Side 4 av 23

5 Figur 1: Planskisse Strand (utarbeidet av Svein Holmen). Figur 2: Planområdet ved Strand sett fra lufta. Side 5 av 23

6 2. Krav/metodikk Vurdering og konklusjon i denne rapporten responderer kravene som stilles i NVE sine Retningslinjer nr. 2/2011, som omhandler forhold rundt Flaum- og skredfare i arealplanar. Krav til tryggleik for byggverk og tilhøyrande uteareal mot naturpåkjenningar er gitt i byggteknisk forskrift (TEK10). Tryggleikskrava er nærmare beskrivne og tolka i rettleiinga til forskrifta på heimesidene til Statens bygningstekniske etat ( Når ein planlegg areal med sikte på utbygging, må det takast omsyn til tryggleikskrava, først og fremst ved å unngå utbygging i område som ikkje har god nok tryggleik mot naturfarar. Dersom kommunen likevel vel å planleggje utbygging i fareutsette område, må kommunen vurdere korleis ein kan oppnå god nok tryggleik for busetnaden, og gi føresegner som tek vare på tryggleiken, f.eks. krav om risikoreduserande tiltak. Eventuelle sikringstiltak må dimensjonerast slik at tryggleikskrava i byggteknisk forskrift blir oppfylte. Konklusjonene bygger på en vurdering etter NGU sine aktsomhetskart for steinsprang, aktsomhetskart snøskred, løsmassekart, fly/satellittfoto, grunnkart, befaring i felt med planlegger Svein Holmen og med kjentmann Trond Klepp. 3. Kartanalyse En kart og- terrenganalyse basert på grunnkart og satellittdata er utført i planlegging av feltarbeidet. Den geologiske utfordringen er verifisering av sikkerhet i skråningen avmerket med feltene 1, 2 og 3 samt sjekke massestabilitet i areal avsatt under marin grense (A). Figur 3: Satellittbilde Det meste av arealet som skal bebygges ligger på dyrket eng. Fjellsiden til øst, merket 1,2 og 3, består av gammel ur, med gressvekster og mose og en god del gammel løvskog bestående av bjørk og hassel. Side 6 av 23

7 4. Massestabilitet / kvartærgeologiske kart /Marin grense Kvartærgeologiske kart beskriver løsmassedekket og gir informasjon om bl.a. type og mektighet av løsmasser og overflateformer (blant annet eldre skredløp og skredavsetninger). Type løsmasser gir indikasjon om stabiliteten. Stor løsmassetykkelse indikerer mulighet for store skred med lengre utløp. Figur 4: Løsmassekartet som viser tynn morene over hele planområdet. Marin grense (MG) går opp til nivå Gamlevegen og litt på oppsiden av den. Det bør også tas høyde for at registrering av MG stedvis kan være beheftet med noe usikkerhet, og at dekning vil variere. Usikkerheten på punktene vil sjelden overstige 10 m i høyde. Side 7 av 23

8 Nord for Gamlevegen Område ved Gamlevegen 54 og østover er tidligere vurdert (1) med følgende konklusjon: «Ved eksisterende skogtilhøve er jord- og snøskredfaren tolka til å vere innenfor krava i byggteknisk forskrift 7-3, som er største nominelle sannsyn på 1/5000 for fleirmannsbustadar (Byggteknisk forskrift, 2010; Statens byggtekniske etat, 2010). Området nord for Gamlevegen er karakterisert av ei skråning med om ca. 22 helling. Skråningen er uten blottinger av fjell og flater mer ut 50 meter over Gamlevegen. Ingen skog i skråningen og det er ikke observert elver i denne delen av feltet i området. På oppsiden av denne ligger en vei, vider oppover byggefelt og dyrket eng.» Figur 5: Bilde fra planområdet som viser skråningen opp fra Gamlevegen 54 Det finnes ingen tegn til tidligere jord- eller snøskred i denne delen av planområdet. Det meste av planområdet er kultivert og det ligger en rydningsrøys opp for huset på Gamlevegen 54 og en ur oppe på flaten. I den bratte skråningen mot øst vil vegetasjon redusere skredfaren. Underlaget er gammel ur og terrenget er ruglete og med mindre vegetasjon. Ingen tegn til skred i fjellskråningen. Side 8 av 23

9 Sør for Gamlevegen (merket A på fig.3) Ut fra MG kan en forvente marine avsetninger fra Gamlevegen og ned mot dagens havnivå. Ofte ble marine avsetninger erodert bort etter regresjonen. De er bearbeidet og utvasket, med liten mektighet på grunnfjellet og med et humuslag på toppen. Området ligger godt forankret på oppsiden av E 39 med fjell i dagen i vestlige og østlige margin. Området er flatt, har begrenset sedimentmektighet og all bebyggelse vi forankres i fast fjell. Statens vegvesen har ikke arkivert informasjon fra grunnen ifm. vegbygging av E 39. Det er ikke registrert ustabilitet i noen masser ifm. vegprosjekter eller i ettertid av disse. Skredfaren som påvirker denne delen av planområdet tolkes til å være innenfor kravene i byggteknisk forskrift 7-3, som er største nominelle sannsynlighet på 1/5000 for flermannsboliger (Byggteknisk forskrift, 2010; Statens byggtekniske etat, 2010). Figur 6: Området mellom Gamlevegen og dagens E 39. (Foto: Svein Holmen) Side 9 av 23

10 5. Berggrunn Den dominerende bergartstypen i området består av diorittisk til granittisk gneis. Bergarten domineres av glimmergneis, viser skifrighet med en tydelig spalting langs foliasjonsplanene. Orientering av foliasjonsplanet varierer, i hovedsak finner en strøket N-S orientering. Planet har fall mot øst, dvs. inn i skråninga. Dette gir et regime hvor samspillet mellom tyngdekraften og dip til foliasjonsplan holder blokkene på plass. Flere sprekkesystemer gir blokker en rektangulær form, og et nokså umiddelbart tap av bevegelsesenergi ved utspring. Utløpsdistansen er begrenset og mye materiale observeres like ved utspringsstedet. Figur 7: Berggrunns kart Side 10 av 23

11 6. Steinsprang NGU sine aktsomhetskart viser ikke noe definert utløpsområde for steinsprang i planarealet. Dette er likevel vurdert, da disse karta i liten grad fanger opp isolerte skrenter under 20 meter (skrednett.no). Området merket 1, 2 og 3 i figur 3 er bratt med fare for steinsprang på utsatte steder. Bergarten er en glimmergneis, en skifrig bergart som lett spalter opp langs foliasjonsplanene. Retninga til foliasjonsplanet til bergarten varierer, men strøket går hovedsakelig parallelt med skråningen. Dette fører til at eventuelle blokker som løsner kan skli ut og nedover skråningen i stedet for å rulle/hoppe, og vil raskt miste energi til underlaget. Andre steder gjør retningen til foliasjonsplanet at løse blokker hviler på hverandre i stedet for å gli ut. Figur 8: Aktsomhetskart steinsprang (med utgangspunkt i NGU sine aktsomhetskart) Side 11 av 23

12 Terassehus, rute 1 i figur 3 Figur 9 viser området ved garasje ved Gamlevegen, merket med rosa sirkel på løsmassekartet. Her finnes spor etter marin abrasjon. Dette er erosjon av fjellet som lå på nivå med marin grense eller så langt opp som stormfloen rakk. «Utviklingen av strandlinjen i fast fjell indikerer den store betydningen et kaldt klima hadde ved dannelsen, hvor sjøis og frostprosesser var sterkt medvirkende faktorer under abrasjonsprosessen i strandsonen» (Blikra & Longva, 1995). Terrassehuset skal bygges inn mot fjellet. Denne fjellsiden ligger rett på strøkretningen, med en dip mot SØ. Dette gir en del blokkdannelse i denne enden av fjellsiden/lia, vist på bildene under. Side 12 av 23

13 Figur 10 viser løse blokker langs foliasjonsplanet, opp til høyre mange mindre og løse blokker. Figur 11: Blokker som ligger løse i foliasjonsplanet Steinsprang Kildeområdene har liten høyde og dermed lav fallenergi. Dette gjør at stein og blokker som løsner får liten bevegelse, og trolig sklir nedover skråningen. Det er ikke observert ferske spor etter utspring, men det ustabile partiet vil over tid være utspringsområde for steinsprang. Side 13 av 23

14 Figur 12 viser ustabilt fjell i område vest for terrassehuset. Foliasjonsplan og sprekkemønster sannsynliggjør at flere blokker vil springe ut med det første. Figur 13 viser blokk som nylig har sprunget ut og lagt seg i ura under. Denne fjellknausen ligger på oppsiden av innkjørselsveien til byggefeltet, som nærmeste nabo til terrassehuset, og må renskes og sikres med evt. bolting. I området på oppsiden og på vestsiden av det planlagte terrassehuset vurderes årlig nominelt sannsynlighet for utløp av steinsprang til å være langt høyere enn 1:5000. Side 14 av 23

15 Sikringstiltak vil i dette tilfellet være å rense fjellet og bolte fast evt. blokker som står tilbake. Med dette utført vil denne delen av planområdet ligge innenfor kravene i byggteknisk forskrift (3) 7-3, som er største nominelle sannsynlighet på 1/5000 for flermannsboliger(byggteknisk forskrift, 2010; Statens byggtekniske etat, 2010). Tomt 11, rute 2 i figur 3 Figur 14 Bergblotninger på oppsiden av tomt 11 Området som er undersøkt tidligere og beskrives i Notat 1 fra GeoVest Haugland (1), er en skråning i område fra eksisterende bygg Gamlevegen 48 og opp mot Lønnevegen (nordøst). Helningen varierer, bergblottinger på oppsiden av tomten fremstår som stabile. Skråningen er dekket av et tynt morenelag med tett løvskog av vesentlig bjørk og hassel. Opp mot Lønnevegen blir skråningen slakkere og utspringspunkter er ikke observert. Side 15 av 23

16 Øvrige skråning, rute 3 i figur 3 Potensielle utspringspunkter finnes opp mot toppen av siden. Foliasjone i fjellet domineres av en østlig dip, slik at fjellet «lener» seg inn i siden. Bildet under viser type blotninger som finnes. Figur 15 Eksempel på blotning høyt opp i siden Skredmaterialet er dekt av kraftig mosevekst og vegetasjon, noe som tyder på at det har ligget stabilt over lang tid. Ingen ferske bruddflater er observert. Mesteparten av skredmaterialet stammer sannsynlig fra tidlig etter nedsmeltingen av siste istid for rundt år siden, da skredaktiviteten var høy. Side 16 av 23

17 Steinsprang langs foten av fjellet Figur 16 viser steiner langs nedre margin av skråningen. Disse ligger i marginen av det kultiverte landskapet. Noen er ryddet dit under kultiveringen, og noen har rullet ned fra siden. Ingen nyere tilkomst av steiner er observert. Figur 17 viser vegen opp til tomt 11 Vegen opp til tomt 11 danner en barriere mot evt.utspring. Planområdet på nedsiden av vegen ligger innenfor kravene i byggteknisk forskrift (3) 7-3, som er største nominelle sannsynlighet på 1/1000 for enmannsboliger(byggteknisk forskrift, 2010; Statens byggtekniske etat, 2010). Side 17 av 23

18 Tomt 10 Påtoppenav skråningenligger to stø re steinersomer plasserti områdetdesenereårene. Steinene er trolig mentå virke stabiliserendepåmassenedeligger i, menrepresentereren betydeligfarefor et steinsprangsomkannånedtil områdetvedtomt 10 i denforeløpige planskissen. Tomt 10 ligger ogsånæreinn til denbratteredelenav fjellskråningenmedhelningsvinklerpå over40 grader. Tomt 10 tilfredsstillerikke kravenei byggtekniskforskrift (3) 7-3, somer største nominelle sannsynlighetpå1/1000for enmannsboliger(byggteknisk forskrift, 2010;Statensbyggtekniskeetat,2010). Figur 18 visersteinenpåtoppenav skråningen Side18 av 23

19 7. Meteorologiske data Lokaliteten har et vanlig vestlandsk kystklima med begrenset ansamling av snø i fjellsiden. Siden er orientert mot vest og disponert for syd-vestlige luftstrømmer med våt snø. Ingen forhold for skavldannelse på toppen, hvor siden ligger i le for bebyggelse. 8. Snøskred NGU sine aktsomhetskart viser at tomten ligger i definert utløpsområde for snøskred. Figur 19: Aktsomhetskart snøskred Kjentmann Trond Klepp kjenner ikke til snøskred/jordskred i dette området. Det er generelt lite snø i området og det er ingen arealer eller formasjoner på toppen av fjellsiden for ansamling som kan utløse skred. Det er ikke funnet beskrivelser eller gitt muntlige fremstillinger av skred. Ingen hendelser er registrert i skrednett sin historikk. Vegetasjonen mellom fjellsiden og planområdet virker stabiliserende på snømasser og er upåvirket av skredaktivitet. Ingen geomorfologiske trekk indikerer skred etter siste istid. Ved opprettholdelse av eksisterende vegetasjon er jord- og snøskredfaren tolka til å være innenfor kravene i byggteknisk forskrift 7-3, som er største nominelle sannsynlighet på 1/1000 for eneboliger (Byggteknisk forskrift, 2010; Statens byggtekniske etat, 2010). Side 19 av 23

20 9. Oppsummering Geologisk befaring er utført sammen med planlegger Svein Holmen og kjentmann Trond Klepp. Kart og terrengstudier er gjennomført i forkant og etterkant av befaringen. Planområdet ligger i eksisterende bebyggelse som har vært bebodd gjennom mange generasjoner. Ingen kjenner til skredaktivitet, og ingen synlige tegn etter nylig skredaktivitet er observert, hverken i landskapsformer eller på vegetasjon. Skredmaterialet i skråninga er dekket av kraftig mosevekst og vegetasjon, noe som tyder på stabilitet over lang tid. Det er ikke observert ferske steinsprang og heller ingen ferske bruddflater i de potensielle kildeområdene. Mesteparten av skredmaterialet stammer trolig fra tidlig etter nedsmeltingen av siste istid for rundt år siden, da skredaktiviteten var høy. Steinen på toppen av fjellskråningen, ref. fig 18, må fjernes. Snøskred forekommer ikke i dette området. Geografisk orientering, geomorfologi og vegetasjon, sammen med klima, gjør at siden betraktes som sikker for jord og snøskred. Terrassehus: Sørlige margin av siden er påvirket av marin abrasjon, fremstår oppsprukket og med fare for steinsprang. Lavt relieff, men likevel en fare i en bebyggelse. Området hvor tomten for terrassehuset er planlagt må renskes og sikres før bygging. Det samme gjelder området vest for terrassehuset. Området for tomten og tilhørende areal tolkes til å være innenfor kravene i byggteknisk forskrift 7-3, som er største nominelle sannsynlighet på 1/5000 for flermannsboliger (Byggteknisk forskrift, 2010; Statens byggtekniske etat, 2010).kravet i Tek 10 med mindre en en hendelse pr år. Tomt 11: Området for tomt 11 på oppsiden av terrassehuset er tiltenkt enebolig tolkes til å være innenfor kravene i byggteknisk forskrift 7-3, som er største nominelle sannsynlighet på 1/1000 for eneboliger (Byggteknisk forskrift, 2010; Statens byggtekniske etat, 2010).og tilfredsstiller kravene i Tek 10 med mindre enn en hendelse pr 1000 år. Tomt 10: Tomten tilfredsstiller ikke kravene i Tek 10. Omsynsone Området øst for den planlagte veien gjennom feltet og inn til tomt 11, samt området øst for veien og opp mot toppen av siden,d må defineres som omsynssone. Omsynssonen bør defineres noen meter inn på det kultiverte arealet. Tomt 1-9: Området vest for fjellskråningen og nord for Gamlevegen tolkes til å være innenfor kravene i byggteknisk forskrift 7-3, som er største nominelle sannsynlighet på 1/1000 for eneboliger (Byggteknisk forskrift, 2010; Statens byggtekniske etat, 2010). Side 20 av 23

21 Område A, mellom E 39 og Gamlvegen: Område A på figur 3, mellom Gamlevegen og dagens E 39 tolkes til å være innenfor kravene i byggteknisk forskrift 7-3, som er største nominelle sannsynlighet på 1/5000 for flermannsboliger (Byggteknisk forskrift, 2010; Statens byggtekniske etat, 2010). 13. Konklusjon Rapporten omfatter vurdering av Strand-feltet ut fra massestabilitet, fare for steinsprang og fare for snøskred. Konklusjonen bygger på vurdering av aktsomhetskart steinsprang, snøskred, løsmassekart, topografiske kart, flybilder, geologiske vurdering i felt og til sist historisk informasjon som inkluderer samtale med kjentmann Trond Klepp. Fra en geofaglig vurdering er nominell sannsynlighet for at en eller flere av de nevnte geofarer skal inntreffe mot byggverk i det definerte planområdet med tilhørende uteareal tilfredsstillende relatert til TEK Fra et geofaglig ståsted kan planarealet, med ivaretakelse av de bemerkninger som er gjort, anbefales for tiltenkte formål. Side 21 av 23

22 Referanser 1. GeoVest - Haugland Gamlevegen 48, Volda Skredfarevurdering Notat1, GeoVest - Haugland Gamlevegen 54, Volda Skredfarevurdering Notat 2, Byggteknisk forskrift, Forskrift om krav til byggverk og produkter til byggverk. Fastsatt ved kgl. Res. 26. mars 2010 nr 489 med hjemmel i lov 27. juni 2008 nr 71. Tilgjengeleg frå: Lest: Side 22 av 23

23 Vedlegg 1 Sikkerhetsklasser for skred Veiledning REN til forskrift om krav til byggverk (TEK) 3. utgave 7-32 Sikkerhet mot naturpåkjenninger 5. Sikkerhet mot skred Retningsgivende eksempler på bygninger som kommer inn under de ulike sikkerhetsklassene for skred: Sikkerhetsklasse 1 Sikkerhetsklasse 2 Sikkerhetsklasse 3 Sikkerhetsklasse 4 Tiltak med liten konsekvens. Dette omfatter byggverk med lite personopphold, f.eks. mindre garasjer, båtnaust, lager- skur med lite personopphold og brygger for sport og fritid. Tiltak med middels konsekvens. Dette omfatter f.eks. små hus og tilsvarende bygg for næringsdrift, hytter, driftsbygninger i landbruket samt mindre kaier og havneanlegg. Tiltak med stor konsekvens. Dette omfatter andre bygg. Tiltak med svært stor konsekvens. Disse bygningene skal ikke plasseres i skredfarlig område. Forskrift om tekniske krav til byggverk (Byggteknisk forskrift) 7-3. Sikkerhet mot skred Tabell: Sikkerhetsklasser ved plassering av byggverk i skredfareområde Sikkerhetsklasse for skred Konsekvens Største nominelle årlige sannsynlighet S1 liten 1/100 S2 middels 1/1000 S3 stor 1/5000 Side 23 av 23