Nummer og navn Nesbyen, skredfarevurdering for sykkelsti Nummer Utført av

Transkript

1 Notat Oppdragsgiver Navn HR Prosjekt AS Oppdrag Dokument Nummer og navn Nesbyen, skredfarevurdering for sykkelsti Nummer Utført av Nils Arne K. Walberg Kontaktperson Rino F. Jensen Oppdragsleder Nils Arne K. Walberg Dato Kontrollert av Sondre Lunde Tur- og sykkelsti fra Nesbyen sentrum til Syningen Skredfaglig vurdering Sammendrag HR Prosjekt AS har engasjert Skred AS for å utføre en skredfarekartlegging for planlagt sykkelsti mellom Nesbyen sentrum og Syningen, Nes kommune. Deler av traséen ligger innenfor aktsomhetskartene for snøskred, steinsprang, jord- og flomskred. Risikoakseptkriterier er utarbeidet med bakgrunn i Statens vegvesen sine retningslinjer for risikoakseptkriterier på vei, men er tilpasset for prosjektet. Akseptabel risiko for en enhetsstrekning på 100 m er definert som en årlig nominell sannsynlighet for skred lik 1/20. Lokasjon for oppføring av skogsværer/hytter er kartlagt etter retningslinjer i Byggteknisk forskrift (TEK 17). Alle typer skred i bratt terreng er vurdert. Planlagt trasé tilfredsstiller risikoakseptkriteriene lagt til grunn i vurderingen. Enkelte deler av planområde er vurdert til tolererbar strekningsrisiko, men selve sykkelstien er allerede planlagt å gå utenom disse sonene. Alle planlagte lokasjoner for hytter tilfredsstiller kravene for sikkerhetsklasse S2 i TEK 17. Analyser og observasjoner under befaringen avdekket at håndtering av flom i små bekkeløp og stor overflateavrenning i bratte skråninger er en svært aktuell problemstilling i det vurderte området. Utformingen av sykkelstien og drenering bør ta høyde for dette for å minske behovet for vedlikehold. Skred AS kan være behjelpelig med videre arbeid relatert til flom- og overvannshåndtering. Skred AS, Baklivegen 27, 3570 Ål Avdelinger: Oslo, Tromsø, Kongsberg, Voss, Trondheim, Ål Foretaksregisteret: NO MVA Konto nr.: T: E: post@skred.as W:

2 Innhold 1 Innledning Bakgrunn Mål Befaring Forbehold Krav til sikkerhet mot skred og risikoakseptkriterier Plan- og bygningsloven Statens vegvesens retningslinjer for risikoakseptkriterier Diskusjon Valg av risikoakseptkriterier Beskrivelse av aktuelle skredtyper Snøskred og sørpeskred Skred i fast fjell Løsmasseskred Isnedfall Beskrivelse av området Topografi Geologi og geomorfologi Vegetasjon Registrerte skredhendelser Tidligere rapporter Eksisterende skredsikringstiltak Vurdering av skredfare og konsekvenser Generell vurdering av skredfare Snøskred Sørpeskred Løsmasseskred Skred i fast fjell Isnedfall Annet håndtering av bekker og overvann Konsekvens- og risikovurdering Vurdering av område Vurdering av område Vurdering av område Vurdering av område Vurdering av hytter Konklusjon Referanser HR Prosjekt AS 2/28

3 Figurer Figur 1: Kartutsnitt over planlagt sykkelsti mellom Nesbyen og Syningen Figur 2: Sporlogg og veipunkter fra befaring Figur 3: Risikomatrise for skred langs en veistrekning. Grønn, gul og rød angir akseptnivå (Statens vegvesen, 2014) Figur 4: Kart med beregnet terrenghelning i dalsiden ved det vurderte området Figur 5: Flyfoto fra viser flere jord- og flomskred i område nær Nesbyen sentrum ( 17 Figur 6: Skyggekart over område 1. Stien passerer flere eldre jord- og flomskred Figur 7: Skyggekart over område 2. Stien strekker seg parallelt med en lang fjellskjæring Figur 8: Stillbilde fra dronefilm. Bratt fjellknaus rett ovenfor veien der stien kommer opp fra hytte Figur 9: Dronefoto over Leirbrøtbekken og fjellskrenten som strekker seg parallelt med turstien Figur 10: Område 3. Stien passerer her flere bratte områder hvor det av praktiske hensyn kunne vært hensiktsmessig å flytte stien noe Figur 11: Skyggekart av område Figur 12: Skredfare- og risikovurdering av planlagt sykkesti Figur 13: Skredfare- og risikovurdering, detaljkart Tabeller Tabell 1: Veipunkter fra befaring... 6 Tabell 2: Sikkerhetsklasser ved plassering av byggverk i skredfareområde. Fra veileder til byggteknisk forskrift, TEK17 (DiBK, 2018) HR Prosjekt AS 3/28

4 1 Innledning 1.1 Bakgrunn Stiftelsen Norges flotteste sykkelopplevelse ( arbeider for en kombinert tur- og sykkelsti for allmenn bruk fra Nesbyen sentrum til Syningen. Stien skal være et tilbud både til organisert og egenorganisert idrett, herunder til bruk for familier på tur ol. Stien skal i praksis brukes begge veier av både gående og syklende. Planlagt trasé går fra dalbunnen og opp på snaufjellet i en høyde på mer enn moh. Deler av traseen går derfor igjennom til dels bratte områder og områder som ligger innenfor NVEs aktsomhetskart for snøskred, steinsprang, jord- og flomskred. I den forbindelse har HR Prosjekt AS engasjert Skred AS for å gjøre en skredfaglig vurdering av planlagt trasé. Det er også planlagt å sette opp et antall hytter/skogshusvære langs den planlagte turstien. Vi er forelagt 7 foreslåtte plasseringer av disse. Da det er skissert at disse muligens skal benyttes til overnatting / utleie er skredfaren for disse kartlagt i henhold til retningslinjer i TEK17. HR Prosjekt AS 4/28

5 Figur 1: Kartutsnitt over planlagt sykkelsti mellom Nesbyen og Syningen. 1.2 Mål Skred AS er bedt om å utføre en skredfarevurdering for området vist i Figur 1. Dagens krav til sikkerhet mot skred skal legges til grunn for vurderingene. 1.3 Befaring Befaring av de bratteste område nærmest Nesbyen sentrum ble utført av Nils Arne Walberg, Skred AS, 21. november Det var skyet vær, lite vind og barfrost. Noe snø på bakken i høyereliggende områder. På ettermiddagen sank skydekket slik at det ikke ble mulig å fly drone i de høyereliggende områdene. HR Prosjekt AS 5/28

6 Tabell 1: Veipunkter fra befaring Veipunkt Notat WP 86 Store blokker, litt kantet og rundet. Morene. WP 87 WP 88 WP 89 WP 90 WP 91 WP 92 WP 93 WP 94 WP 95 WP 96 WP 97 WP 98 WP 99 WP 100 WP 101 WP 102 WP 103 Hytte 1. Åpen plass på kolle. Fast fjell. Bratt skrent i underkant. Grøft Bekk På vei nedenfor skrent hm. Ur nedenfor. Noe morene- og noe steinsprangblokker. Ikke tegn på aktive avsetninger. Ingen løse steiner, glatt sva. Ganske bratt, snø glir av, men noen forsenkninger. Skog. Siktevinkel topp ur 30, topp fjell ca. 40. Nordvendt. Bekk. Overløp ned langs oversiden av vei. Tydelig erosjon. Kulvert ca. 80 cm. Mye grovt materiale, men noe finere spylt ut av kulvert på nedsiden av vei (grov grus). Tydelig erosjon i vei også på oversiden, i underkant av liten moreneskråning. Bratt skjæring i fjell. 10 hm. Mulig snøutglidning. Ikke løst. Stikryss. Elv tett inntil, flomproblematikk? Krysse oppover, sti til venstre. Under skråning på "sti". God avstand. Lite løst. Kulvert, renner vann. Noe løst materiale. Erosjon rundt kulvert. Bratt opp i bakkant, fjellskrent. Bekk trolig til venstre (opp). Røde bånd. Morene. Oppbygd gammel vei. 10 m fra bekk. Bekk på sva. Lokasjon ca. 30 m fra bekk. Bånd fra venstre. Htte 2- Timanhytta. Flatt. Bekk rett ved, ca. 2 m overdekning. Skog, mosekledt. Morene. Eksempel, see bilde. Utsiktspunkt. Bratt. Bekk. Antas litt utenfor sti. Ikke finmateriale i bekk, utvasket? Bratt WP 104 Se 103. WP 105 WP 106 WP 107 WP 108 WP 109 WP 110 WP 111 WP 112 WP 113 Myr. Litt utsikt. Rødt bånd. Rødt bånd. Stor blokk, antatt morene. Underkant bratt, nordvendt skråning. Steinsprangur+morene. Ytterkant ur. Ingen ferske spor, tett skog. Ser ikke løsneområdet. Ytterkant ur. Rødt bånd. Bekk Bekk WP 114 Ytterkant myr. Ca. hytte nr. 5 WP 115 WP 116 Bratt skrent. Skog. Etter brattskrent til høyre. Ikke problem. WP 117 Myr. Passert punktfor hytte 6. WP 118 WP 119 WP 120 WP 121 WP 122 Lite røys. Gammelt. Liten skrent, holde litt avstand. Stopp. Kolle. To mindre topper mot VSV. Mulig snøskred og stein. Oppsprukket, ur i forsenkning. Mulig snøskred, men mye for bratt. Veldig grovt materiale i forsenkninger. Myr Liten kløft med bekk (lyd), vann renner i grunnen. Morene. Bekk, bilde. HR Prosjekt AS 6/28

7 Figur 2: Sporlogg og veipunkter fra befaring. 1.4 Forbehold Informasjon om tidligere skredhendelser er viktige for vurdering av skredfare. Dersom det kommer mer informasjon om tidligere skred, bør det tas med i betraktningene. Vurderingene er gjort ut fra terreng og vegetasjon slik det ble observert på befaring, på tilgjengelige flyfoto, og på kotegrunnlag. Hvis terreng eller vegetasjon endres betydelig, kan det ha betydning for skredforholdene. Da anbefales det å utføre en ny vurdering. HR Prosjekt AS 7/28

8 2 Krav til sikkerhet mot skred og risikoakseptkriterier Det er ingen nasjonale krav til sikkerhet for slike sykkel-/turveier. Det er opp til kommunene å vurdere aktuelle krav til sikkerhet i ulike byggesaker, og det antas at dette også gjelder i denne saken. Det er likevel flere krav og retningslinjer som antas relevante for dette prosjektet; bl.a. Planog bygningsloven, samt Statens vegvesen sine retningslinjer for risikoakseptkriterier for skred på veg. 2.1 Plan- og bygningsloven Plan- og bygningsloven 28-1 stiller krav om tilstrekkelig sikkerhet mot fare for nybygg og tilbygg: «Grunn kan bare bebygges, eller eiendom opprettes eller endres, dersom det er tilstrekkelig sikkerhet mot fare eller vesentlig ulempe som følge av natur- eller miljøforhold. Det samme gjelder for grunn som utsettes for fare eller vesentlig ulempe som følge av tiltak.» Byggteknisk forskrift TEK definerer krav til sikkerhet mot skred for nybygg og tilhørende uteareal (Tabell 2). Sannsynligheten i Tabell 1 angir den årlige sannsynligheten for skredskader av betydning, dvs. skred med intensitet som kan medføre fare for liv og helse og/eller større materielle skader. I veilederen til TEK17 gis retningsgivende eksempler på byggverk som kommer inn under de ulike sikkerhetsklassene for skred (DiBK, 2018). Tabell 2: Sikkerhetsklasser ved plassering av byggverk i skredfareområde. Fra veileder til byggteknisk forskrift, TEK17 (DiBK, 2018). Sikkerhetsklasse for skred Konsekvens Største nominelle årlige sannsynlighet S1 Liten 1/100 S2 Middels 1/1000 S3 Stor 1/5000 I sikkerhetsklasse S1 inngår byggverk der det normalt ikke oppholder seg personer og der det er små økonomiske eller andre samfunnsmessige konsekvenser. Mindre brygger og lagerbygninger med lite personopphold er nevnt som eksempler. Sikkerhetsklasse S2 omfatter tiltak der et skred vil føre til middels konsekvenser. Dette kan eksempelvis være byggverk der det normalt oppholder seg maksimum 25 personer og/eller der det er middels økonomiske eller andre samfunnsmessige konsekvenser. Driftsbygninger i landbruket samt parkeringshus og havneanlegg er nevnt som eksempler. Sikkerhetsklasse S3 omfatter tiltak der et skred vil føre til store konsekvenser. Dette kan eksempelvis være byggverk der det normalt oppholder seg mer enn 25 personer og/eller der det er store økonomiske eller andre samfunnsmessige konsekvenser. Eksempler på byggverk som kan inngå i denne sikkerhetsklassen er: HR Prosjekt AS 8/28

9 - eneboliger i kjede/rekkehus/boligblokk/fritidsbolig med mer enn 10 boenheter - arbeids- og publikumsbygg/brakkerigg/overnattingssted hvor det normalt oppholder seg mer enn 25 personer - skole, barnehage, sykehjem og lokal beredskapsinstitusjon Kravet til sikkerhet for uteareal tilhørende bygninger, skal i utgangspunktet være lik kravet til bygningen. Allikevel åpner lovverket for å redusere sikkerhetsnivået til uteareal med en klasse, dersom dette vil gi tilfredsstillende sikkerhet for tilhørende uteareal. Momenter som må vurderes i denne sammenheng er blant annet eksponeringstiden for personer og antall personer som oppholder seg på utearealet. 2.2 Statens vegvesens retningslinjer for risikoakseptkriterier Statens vegvesen har egne retningslinjer for risikoakseptkriterier for skred på veg (Statens vegvesen, 2014). Her beskrives risikoakseptkriterier for vei ut fra konsekvens og sannsynlighet. Konsekvens er i dette tilfelle relatert til trafikkmengde (ÅDT). Sannsynlighet er gitt som årlig nominell sannsynlighet for skred per enhetsstrekning, hvor en enhetsstrekning tilsvarer 1 km vei som ligger utsatt til for skred. Risikoakseptkriteriene til Statens vegvesen vekter ikke personskader som følge av en skredhendelse, da konsekvensen er knyttet opp mot ÅDT. Retningslinjene forutsetter normal trafikkflyt gjennom skredområdene, og der det ikke er tilrettelagt plasser for stans i de skredutsatte områdene. For rasteplasser ol. foreslås det at sikkerhetsbestemmelsene i TEK 17 følges ut fra grad av personopphold. HR Prosjekt AS 9/28

10 Figur 3: Risikomatrise for skred langs en veistrekning. Grønn, gul og rød angir akseptnivå (Statens vegvesen, 2014). 2.3 Diskusjon Verken Plan- og bygningsloven eller Statens vegvesen sine retningslinjer dekker spesifikt en slik tursti. Plan- og bygningsloven gjelder bygninger og tilhørende uteareal, og vil være gjeldende dersom det f.eks. bygges en overnattingshytte på veien. Risikoakseptkriteriene til Statens vegvesen ligger derfor nærmere å være gjeldende dersom man ser på opplevelsesveien som en transportåre, men forutsetter normal trafikkflyt og at det ikke er lagt til rette for stans i skredutsatte områder. Dette er sannsynligvis ikke tilfellet, eller ønske, for en tursti. Sammenliknet med risikoakseptkriteriene til Statens vegvesen (2014) vil personer som går og sykler langs opplevelsesveien være mer sårbare da de har lengre oppholdstid i skredutsatte områder og mindre fysisk beskyttelse ved en eventuell hendelse. Vi anbefaler å legge risikoakseptkriteriene et sted mellom Statens vegvesen sine retningslinjer og Plan- og bygningsloven. Man kan tilpasse retningslinjene til Statens vegvesen, f.eks. ved å endre lengde på enhetsstrekningen eller endre sannsynlighetsklassene mot lavere sannsynligheter for skred. Alternativt kan man velge å stille samme krav som for sikkerhetsklasse S1 eller S2 i TEK17. HR Prosjekt AS 10/28

11 2.4 Valg av risikoakseptkriterier Vårt forslag, og som grunnlag for vurderingene i denne rapporten er følgende: Sykkelsti / turvei: Hytter: Enhetsstrekning:100 m Årlig nominell sannsynlighet for skred per enhetsstrekning: 1 / 20 TEK 17, sikkerhetsklasse S2 For sykkelstien er dette noe mer konservativt enn SVV sine retningslinjer, med antagelse i at antall daglige brukere i gjennomsnitt er mindre enn 200 stk (tilsvarende ÅDT). Valget begrunner vi med lavere hastighet for de reisende som fører til lengre oppholdstid i på hver lokasjon langs veinettet, samt at et skred sannsynligvis får større konsekvenser om det treffer en person på sykkel eller til fots kontra en person i et tyngre kjøretøy. HR Prosjekt AS 11/28

12 3 Beskrivelse av aktuelle skredtyper 3.1 Snøskred og sørpeskred Snøskred kan inndeles i løssnøskred og flakskred. Løssnøskred utløses i snø med lav fasthet, som gjerne starter med en liten lokal utglidning. Etter hvert som nye snøkorn blir revet med utvider skredet seg og kan få en pæreform. Flakskred oppstår når en større del av snødekket løsner som et flak langs et glideplan. Det er flakskred som har størst skadepotensiale. Store snøskred løsner vanligvis der terrenget er mellom grader bratt. Der det er brattere enn dette glir snøen stadig ut slik at det ikke dannes større skred. Snøskred kan skape skredvind med kraft til å utrette stor skade. Sørpeskred er en strøm med vannmettede snømasser. Sørpeskred følger som oftest forsenkninger i terrenget, og oppstår når dreneringen i grunnen er dårlig, som for eksempel på grunn av tele og is. Sørpeskred kan utløses i slakt terreng, for eksempel når kraftig snøfall blir etterfulgt av regn og mildvær. Sørpeskred kan også utløses når varme gir intens snøsmelting. Skredmassene har høy tetthet og skred med lite volum kan gi stor skade. Det er ikke utarbeidet aktsomhetskart for sørpeskred. 3.2 Skred i fast fjell Når en eller flere steinblokker løsner og faller, spretter, ruller, eller sklir nedover en skråning benyttes begrepene steinsprang (volum <100 m 3 ) og steinskred (volum m 3 ). Steinsprang og steinskred løsner oftest i bratte fjellparti der terrenghelningen er større enn Fjellskred er store og svært sjeldne skred (> m 3 ) fra ustabile fjellparti, og skiller seg fra steinskred med større volum og større mobilitet. Ødeleggelsene er som regel totale i et område som blir truffet av et fjellskred. 3.3 Løsmasseskred Jordskred starter med en plutselig utglidning i vannmettede løsmasser og blir som regel utløst i skråninger som er brattere enn Man kan skille mellom kanaliserte og ikkekanaliserte jordskred. Et kanalisert jordskred skaper en kanal i løsmassene som kan fungere som skredbane for nye skred. Skredmasser kan bli avsatt og danne langsgående rygger parallelt med kanalen. Når terrenget flater ut blir skredmassene avsatt i en tungeform. Over tid kan flere slike skred bygge en vifte av skredavsetninger. I et ikke-kanalisert jordskred flytter massene seg nedover langs en sone som gradvis kan bli bredere. Mindre jordskred kan oppstå i slakere terreng med finkorna, vannmettet jord og leire, gjerne på dyrka mark eller i naturlig terrasseformede skråninger i terrenget. Flomskred er raske, vannrike, flomlignende skred som følger elve- og bekkeløp, raviner, gjel eller skar, ofte uten permanent vannføring. Helningen i utløsningsområdet kan være ned mot 10. Skredmassene kan bli avsatt som langsgående rygger på siden av skredløpet, og oftest i en stor vifte nederst, der de groveste massene ligger ved roten av vifta og finere masser blir avsatt utover vifta. Massene i et flomskred kan komme fra store og små HR Prosjekt AS 12/28

13 flomskred langsetter flomløpet, undergraving av sideskråninger og erosjon i løpet, eller i kombinasjon med sørpeskred. 3.4 Isnedfall Isnedfall er nedfall av en eller flere isblokker fra en bratt fjellside eller skjæring. HR Prosjekt AS 13/28

14 4 Beskrivelse av området Kartleggingsområde strekker seg fra sportsplassen nær Nesbyen sentrum, over fjellpartiet ved Sjåfunatten og til Synningen. 4.1 Topografi Fra sportsplassen nær Nesbyen sentrum stiger terrenget jevnt sørover parallelt med Leirbrøtbekken opp mot Bjørnaskard. I hele dette partiet er området avgrenset av en bratt skrent på m mot vest. Ved Bjørnaskard svinger stien vestover opp Føndalen og passerer på nordsiden av en bratt skrent, ca. 750 moh. Terrenget stiger jevnt sørover, før stien svinger rett vest ved kote 850 moh. Herifra følger stien stort sett slake partier og myrdrag vestover opp på fjellplatået, med enkelte små skrenter og høydedrag. Stien passerer nord for Grånatten (1115 moh.) Ved Storeskardtjern går stien sør for og på oversiden en større fjellside og derifra ned mot hyttefeltene ved Nesbyen alpinsenter. Terrenganalysen er basert på en terrengmodell med horisontal oppløsning på 1,0 m x 1,0 m, bygget fra laserdata innfanget i 2018 av Terratec i forbindelse med deres arbeid med laserskanning for nasjonal detaljert høydemodell; prosjektnavn «NDH Flå-Nes 5pkt 2018». Kart med terrenghelning beregnet fra terrengmodellen er vist i Figur Geologi og geomorfologi Berggrunnen i dalsiden er kartlagt i målestokk 1: (Ragnhildstveit & Broch, 1988) og består ifølge NGUs berggrunnsdatabase av migmatitt og gneis i øst hvor det er en bratt fjellside ned mot Hallingdalselva. Oppe på det slakere fjellplatået består bergarten av hovedsakelig kvartsitt med innslag av gabbro og amfibolitt (NGU, 2018a). Kvartsitt er en hard metamorf bergart som i vesentlig grad består av kvarts. Ifølge NGU løsmassekart (NGU, 2018b), kartlagt i 1: , dalføret opp langs Leirbrøtbekken av morenemateriale. Tykkest er løsmassedekke i de lavereliggende delen av fjellsiden, mens mektigheten blir mindre ettersom man stiger opp og vekk fra hoveddalføret (Rukkedalen). Fjellområde mellom Bjørnskard og Syningen består for det meste av bart fjell med tynt morenedekke samt torv og myr i forsenkninger i terrenget. Det er også markert noe skredmateriale i underkant av skråninger. 4.3 Vegetasjon Store deler av fjellsiden og fjellområde er dekket av granskog, men enkelte fjellknauser har lite eller ingen vegetasjon. Rundt tjern og i forsenkninger med stor vanntilførsel er det myr og torv. 4.4 Registrerte skredhendelser I Nasjonal skreddatabase (NVE, 2018) er det ikke registret hendelser i tilknytning til planområdet. 4.5 Tidligere rapporter Skred AS har tidligere utført flere skredfarekartlegginger i Nesbyen og ved Nesbyen alpinsenter, men ingen i direkte tilknytning til det vurderte området i dette arbeidet. Skred HR Prosjekt AS 14/28

15 AS jobber også med en skredfarekartlegging for utvalgte områder i Nes kommune på oppdrag fra NVE. Denne vil leveres i Figur 4: Kart med beregnet terrenghelning i dalsiden ved det vurderte området. 4.6 Eksisterende skredsikringstiltak Det er ikke registrert sikringstiltak mot skred i NVE Atlas. HR Prosjekt AS 15/28

16 5 Vurdering av skredfare og konsekvenser 5.1 Generell vurdering av skredfare Snøskred Hele den nordvendte dalsiden opp langs Leirbrøtbekken og store deler av planområdet er dekket av tett granskog, med unntak av enkelte myrpartier på fjellplatået og enkelte bratte fjellknauser. Det er ikke observert tydelige skredbaner, skredskadet skog eller skog skadet av snøsig, verken under befaring eller ved terreng- og flyfotoanalyse. Det er en del mindre fjellskrenter i området som er brattere enn 30. Enkelte av disse har tynt eller lite vegetasjonsdekke, spesielt oppe på fjellplatået. Mindre utglidninger og snøras fra disse skrentene kan forekomme, spesielt i forbindelse med stor pålagring fra kraftige snøfall og vind, men utbredelsen av disse skredene vil være begrenset. Dersom større, sammenhengende partier med terrenghelning brattere enn 30 utsettes for flatehogst kan det oppstå nye, potensielle løsneområder for snøskred. Da kan det bli behov for en ny vurdering. Ved hogst i terrenget anbefales det å følge retningslinjene i utgitte veiledere om vernskog, skogsveier og skredfare utgitt av Fergus et al. (2011) og NGI (2015) Sørpeskred Sørpeskred kan oppstå under ulike terreng- og hydrologiske forhold, og utløses etter forskjellige mekanismer. I likhet med andre skred styrt av høyt vanninnhold (flomskred) har sørpeskred tendens til å følge forsenkede terrengpartier som bekkeløp og raviner. Sørpeskred utløses som regel i perioden sen høst til sen vår, så fremt det er snødekke oppe i fjellet. Planområde har noen partier hvor sørpeskred kan utløses som følge av stor snøsmelting om våren eller store nedbørsmengder som regn på et tykt snødekke. Dette gjelder de litt slakere forsenkningene og myrpartiene i de øvre områdene. I tillegg kan det ikke utelukkes at det kan gå sørpeskred ned Leirbrøtbekken, men på grunn av at store deler av planområdet er dekket av tett granskog reduseres sannsynligheten for utløsning av sørpeskred betraktelig Løsmasseskred Ifølge NGU sitt løsmassekart og observasjoner fra befaringen er store deler av området dekket av morene. Løsmasseskred er en kjent problematikk i området rundt Nesbyen, først og fremst i forbindelse med langvarig og intens nedbør som regn og/eller snøsmelting. Løsmasseskred løsner som regel i området hvor det akkumuleres mye vann i dalsiden, og skogsbilveier med manglende/defekt drenering er en hyppig utløsningsårsak. Faren for jord- og flomskred antas størst i den nordlige og nedre delen av sykkelstien, fra sportsplassen og vestover forbi hoppbakken. Her er det flere raviner og skredsår i dalsiden som vitner om tidligere skredaktivitet. Flyfoto fra 1962 ( til i dag indikerer flere større jordskred i dalsiden, og hoppbakken er anlagt i en skredbane fra et eldre jordskred (før 1962). Faren for løsmasseskred er generelt størst mellom sen vår og sen høst, spesielt under store nedbørsmengder og snøsmelting. HR Prosjekt AS 16/28

17 Figur 5: Flyfoto fra viser flere jord- og flomskred i område nær Nesbyen sentrum ( På befaringen ble det observert områder med morenemateriale i hele skråningen parallelt med Leirbrøtbekken og opp på platået, men det antas at mektigheten her er noe mindre enn nedre deler, noe også skyggekartet indikerer. Leirbrøtbekken rant flere steder på bart fjell, og det er generelt en del områder med bart fjell og tynt vegetasjonsdekke. Det ble ikke observert områder med erosjon langs bekken eller skredsår i terrenget Skred i fast fjell Fjellområdet stien går igjennom har en del vertikale til nær- vertikale fjellskrenter som er potensielle kildeområder for steinsprang. Skrentene har generelt begrenset høydeforskjell, m, men enkelte av skrentene er meter høye. På befaringen ble det registrert steinsprangur og ansamling av steinsprangblokker nedenfor flere av de større skrentene inntil og i nærheten av planområdet. Mesteparten av utfallet fra de bratte skrentene, spesielt fra de lave, vil stoppe rett i underkant av skrentene, men for de større fjellsidene kan det ikke utelukkes at enkelte blokker kan ha lengre utløp. Det ble ikke observert ferske steinsprangblokker under befaringen, eller skader på trær som kunne relateres til steinsprang. I enkelte områder var avsetningene en kombinasjon av morene- og steinsprangblokker. I de områdene hvor løsneområdene var synlig var det lite til moderat oppsprekking av bergartene. Noen av de større fjellsidene utenfor planområdet var dekket av tett skog, og det var derfor ikke mulig å vurdere løsneområdene. Steinsprang er hovedsakelig en problemstilling langs en mer enn 800 m lang brattskrent opp parallelt med Leirbrøtbekken, men her kan man i stor grad legge stien på tilstrekkelig avstand fra skrenten, noe det er lagt opp til i planforslaget. For øvrig er det flere mindre skrenter og høydedrag langs hele stien, men utfall fra disse vurderes som lite sannsynlig og kan lett omgås ved å legge stien litt ut fra bergveggen. HR Prosjekt AS 17/28

18 Steinsprang kan forekomme hele året, men aktiviteten forventes å være størst i forbindelse med fryse- og tineprosesser vår og høst, samt ved store nedbørsmengder Isnedfall Nedfall av is er en problemstilling rett i underkant av bratte skrenter hvor det høst- og vinterstid renner vann som kan fryse og bygge opp tykke islag. Disse kan sprekke opp og løsne, spesielt under vårsmeltingen eller mildvær vinterstid. Først og fremst vil dette være et lokalt problem dersom turveien anlegges rett under bratte skrenter, noe det ikke er lagt opp til Annet håndtering av bekker og overvann Enkle hydrologiske analyser og observasjoner under befaringen avdekket at håndtering av flom i små bekkeløp og stor overflateavrenning i bratte skråninger er en svært aktuell problemstilling i den vurderte området. Avhengig av omfanget av sykkelveien vil dimensjonering og planlegging av drenering, stikkrenner, kulverter og mindre broer være viktig for å opprettholde levetiden og redusere erosjonsskader på sykkelveien. 5.2 Konsekvens- og risikovurdering Vurdering av område 1 Området 1 strekker seg fra sportsplassen, parallelt med og på oversiden av Rukkeldalsveien til området rundt hoppbakken. Området er preget av tidvis tykt morenedekke, og det er flere tydelige skredsår i terrenget som den planlagte turstien vil krysse, anslagsvis 5-7 skredbaner etter jord- og flomskred. Skredbanene er aktive i den grad at det har gått skred der de siste årene, men det ble ikke observert pågående erosjon. Store deler av området er dekket av skog, noe som binder jordmassene og reduserer sannsynligheten for utløsning av løsmasseskred. Befaringen og flyfoto viser at store deler av området rundt hoppbakken er hogd de siste 20 årene, men at skogen nå gror igjen. Hogst kan øke sjansen for løsmasseskred i bratte områder. Sannsynligheten for utløsning av løsmasseskred i dette området vurderes i intervallet som 1/100-1/150 per skredbane. Sannsynligheten for utløsning er størst øst for hoppanlegget, i den naturlige skråningen. I forhold til tiden man oppholder seg i dette området vurderes risikoen som akseptabel for hele området. HR Prosjekt AS 18/28

19 Figur 6: Skyggekart over område 1(stiplet). Stien passerer flere eldre jord- og flomskred Vurdering av område 2 Området 2 strekker seg fra der stien kommer opp på eksisterende grusvei sør for område 1 og ca. 850 m sørover parallelt med Leirbrøtbekken. HR Prosjekt AS 19/28

20 Figur 7: Skyggekart over område 2 (stiplet). Stien strekker seg parallelt med en lang fjellskjæring. I dette området strekker det seg en langsgående fjellskrent som kan være potensielt løsneområde for steinsprang, mindre snøutglidninger og isnedfall. Skråningen er høyest akkurat der stien kommer opp på grusveien, hvor det ble anslått en høydeforskjell på ca m. Bergarten var her lite oppsprukket, og sannsynligheten for steinsprang er lav. Mindre utglidninger av snø kan forekomme ved store nedbørsmengder, og det anbefales ikke å bygge stien nærmere fjellskrenten enn eksisterende vei. HR Prosjekt AS 20/28

21 Figur 8: Stillbilde fra dronefilm. Bratt fjellknaus rett ovenfor veien der stien kommer opp fra hytte 1. Oppover dalsiden reduseres høydeforskjellen til skrenten, og området er dekket av tett skog. Dronebilder viser at det er lite oppsprekking i bergartene. Sannsynligheten for steinsprang og isnedfall vurderes her som liten og til å være begrenset til lokalt inntil fjellskrenten. Fra et risikoperspektiv vurderes område til å ha akseptabel risiko på grunn av lav sannsynlighet for utfall, men det anbefales å holde en avstand på m fra foten av skråningen. Det renner til tider mye vann i Leirbrøtbekken, og det ble under befaringen observert spor etter erosjon og massetransport i grøfta langsetter veien. Selv om bekken har et definert bekkeløp er det sannsynlig at det vil ha flere forgreininger i perioder med høy vannføring. HR Prosjekt AS 21/28

22 Figur 9: Dronefoto over Leirbrøtbekken og fjellskrenten som strekker seg parallelt med turstien Vurdering av område 3 I området 3 går stien opp Føndalen etter å ha passert Bjørnaskard. Her krysser stien seg opp to bratte, skogkledte områder. Steinsprang fra fjellsiden i sør kan forekomme, men det ble ikke observert ferske blokker. Tett skog reduserer også utløpsdistansen til eventuelle mindre blokker. Skissert sti går her igjennom enkelte partier brattere enn 30, som man kan vurdere om kan flyttes til slakere, nærliggende terreng. En positiv bieffekt av dette er at stien i det østlige punktet kommer lenger unna den bratte fjellsiden. HR Prosjekt AS 22/28

23 Figur 10: Område 3. Stien passerer her flere bratte områder hvor det kunne vært hensiktsmessig å flytte stien noe Vurdering av område 4 I området 4 passerer stien på nordsiden av noen bratte skrenter med en høydeforskjell på m. Her er det tydelig steinur, og det anbefales å legge stien i ytterkant av ura der dette er praktisk mulig. Figur 11: Skyggekart av område Vurdering av hytter Hyttene er vurdert i henhold til TEK 17 på bakgrunn av at de muligens skulle bygges som overnattingshytter. Hyttene er vurdert som punktobjekter ut fra oppgitt plassering. Hytte 1- HR Prosjekt AS 23/28

24 3 ligger innenfor minst et av NVE sine aktsomhetskart for skred. Hytte 4-7 gjør ikke dette, men plasseringen er likevel vurdert da akstomhetskartene er basert på en grovere terrengmodell som ikke tar hensyn til mindre skråninger. Alle hyttene er vurdert til å tilfredsstillekravene for S2 i TEK Hytte 1: Denne ligger på en fjellknaus med utsikt over Nesbyen (WP 87). Det er fast fjell på lokasjonen, og på nedsiden går det en bratt fjellskrent. Hytta ligger innenfor aktsomhetskartet for snøskred, men lang avstand til potensielle løsneområder og tett skogdekke i fjellsiden gjør at sannsynligheten for snøskred mot hytta vurderes som mindre enn 1/ Hytte 2: Hytta er plassert ved eksisterende stikryss. Hytta ligger i flatt terreng med tett skog, og ca m høydeforskjell mellom plassering og Leirbrøtbekken. På grunn av tett skogdekke og svært bratte løsneområder er ikke snøskred sannsynlig. Utløsning av jord- og flomskred, samt sørpeskred vurderes som lite sannsynlig på bakgrunn av løsmasse- og vegetasjonsforhold observert under befaringen. - Hytte 3: Ligger i slakt terreng på fast fjell, uten lokale skrenter på oversiden. Hytta ligger innenfor aktsomhetskartet for snøskred, men lang avstand til potensielle løsneområder og tett skogdekke i fjellsiden gjør at sannsynligheten for utløsning av snøskred med utløp mot hytta vurderes som mindre enn 1/ Hytte 4: Ligger på en liten fjellrygg langs eksisterende sti. Det er en del mindre skrenter mot nord som vil si på nedsiden av hytta, uten fallretning mot hytta. Hytta ligger på fjell. - Hytte 5: Hytta ligger på sørsiden av en liten kolle inntil en myr på ca. 875 moh. Det er ingen bratte skrenter på oversiden av hytta, og området er generelt flatt. Hytta ligger i god avstand fra mindre skrenter på motsatt siden av myra. - Hytte 6: Hytta ligger på østsiden av en myr, i flatt terreng og med god avstand til skrentene mot sør. - Hytte 7: Ligger på et mindre fjellparti ca moh. Hytta ligger på oversiden av en bratt, nordvendt fjellskrent (15 m), som dermed ikke har fallretning mot hytta. Skrenten er av fast fjell, og det er generelt fast fjell i området. HR Prosjekt AS 24/28

25 6 Konklusjon Planlagt trasé for sykkelsti mellom Nesbyen sentrum og Syningen er vurdert med hensyn på fare for skred. Alle typer skred i bratt terreng er vurdert. Risikoakseptkriterier er utarbeidet med bakgrunn i Statens vegvesen sine retningslinjer for risikoakseptkriterier på vei, men er tilpasset prosjektet. Akseptabel risiko for en enhetsstrekning på 100 m er definert som en årlig nominell sannsynlighet for skred lik 1/20. Lokasjon for oppføring av skogsværer/hytter er kartlagt etter retningslinjer i Byggteknisk forskrift (TEK 17). Sykkelstien er gjennomgående plassert i terreng som vurderes som lite skredutsatt. Område 1 vurderes som mest skredutsatt, med flere dokumenterte jord- og flomskredhendelser, men sannsynligheten for utløsning vurderes til å være så liten at risikoen er akseptabel. Det er flere bratte fjellskrenter i, eller nært inntil, planområdet. Sannsynligheten for steinsprang fra disse vurderes generelt som lav på bakgrunn i lite oppsprekking og mangel på ferske avsetninger. Isnedfall har ofte begrenset rekkevidde, og stien vurderes til å ligge i tilstrekkelig avstand. Alle typer skred i bratt terreng er vurdert. Planlagt trasé tilfredsstiller risikoakseptkriteriene lagt til grunn i vurderingen. Enkelte deler av planområde er vurdert til tolererbar strekningsrisiko, men selve sykkelstien er allerede planlagt å gå utenom disse sonene, med ett unntak vi antar er tegnet inn feil i kartet. Alle planlagte lokasjoner for hytter tilfredsstiller kravene for sikkerhetsklasse S2 i TEK 17. Analyser og observasjoner under befaringen avdekket at håndtering av flom i små bekkeløp og stor overflateavrenning i bratte skråninger er en svært aktuell problemstilling i det vurderte området. Utformingen av sykkelstien og drenering bør ta høyde for dette for å minske behovet for vedlikehold og skade på stien. Skred AS kan være behjelpelig med videre arbeid relatert til flom- og overvannshåndtering. HR Prosjekt AS 25/28

26 Figur 12: Skredfare- og risikovurdering av planlagt sykkesti. HR Prosjekt AS 26/28

27 Figur 13: Skredfare- og risikovurdering, detaljkart. HR Prosjekt AS 27/28

28 7 Referanser DiBK. (2018). Byggteknisk forskrift med veiledning (TEK17). Hentet fra Fergus, T., Høydal, Ø., Johnsrud, T.-E., Sandersen, F., & Schanche, S. (2011). Skogsveger og skredfare - veileder. NGI. (2015). Forslag til kriterier for vernskog mot skred. NGI Rapport R. Rev. nr.: 1 / 19. mars NGU. (2018a). Nasjonal beggrunnsdatabase. Hentet fra NGU. (2018b). Nasjonal løsmassedatabase. Hentet fra NVE. (2018). NVE Atlas. Hentet fra Ragnhildstveit, J., & Broch, O. (1988). Berggrunnskart Gol : sort/hvitt. Norges geologiske undersøkelse. Statens vegvesen. (2014). Retningslinjer for risikoakseptkriterier på veg, NA-rundskriv 2014/08. HR Prosjekt AS 28/28