NOTAT. 1 Innledning. 2 Grunnlag og befaring SAMMENDRAG

Transkript

1 NOTAT OPPDRAG Liavegen boliger og blokkbebyggelse DOKUMENTKODE RIGberg-NOT001 EMNE TILGJENGELIGHET Åpen OPPDRAGSGIVER BOB eiendomsutvikling AS OPPDRAGSLEDER/SAKSBEHANDLER KONTAKTPERSON Kenneth Mikkelsen Mariia Pihlainen KOPI Anja Vik v/ Ard arealplan as ANSVARLIG ENHET 2214 Bergen Bergteknikk SAMMENDRAG I forbindelse med regulering av planområdet Liavegen i Åsane bydel, gnr./bnr. 207/59 m.fl. i Bergen kommune, har Multiconsult ASA utført en skredfarevurdering av det aktuelle området. Undersøkelsene og analysen omfatter i hovedsak skredhendelser fra naturlig terreng og tar ikke hensyn til andre risiko som planområdet måtte være utsatt for. Undersøkelsene viser at det ikke er sannsynlig at skred vil nå planområdet i forhold til kravene i TEK10. Det kan forekomme uønskede hendelser ved uttak av masser i planområdet. Slike hendelser er ikke klassifisert som skredfare fra naturlig terreng, og forutsatt forsiktig prosjektering vil tiltakene i planområdet ikke øke skredfaren i området. Se videre kapittel 7 for anbefalte tiltak. Sikringstiltakene i planområdet skal prosjekteres av et firma med bergteknisk kompetanse. 1 Innledning I forbindelse med utarbeidelse av reguleringsplan for området mellom Flaktveitvegen og Liavegen i Åsane har Multiconsult ASA utført en skredfarevurdering mot dette området (se figur 1). Det er planlagt blokkbebyggelse i området. Risiko med hensyn til ulike typer skred er en funksjon av sannsynligheten for at ulike skredhendelser finner sted, og konsekvensen av dem dersom de skulle inntreffe. En foreslått plan for avbøtende tiltak tar utgangspunkt i gjeldende akseptkriterier for skredrisiko slik disse er formulert i Plan- og bygningsloven med tilhørende teknisk forskrift, TEK 10. Det er tidligere gjort en risiko- og sårbarhetsanalyse for skred utført av Multiconsult, «612247, Liaparken boliger reguleringsplan», datert 19. februar Vurderingene er revidert for å beskrive dagens situasjon i terrenget og for å møte de gjeldende krav i TEK De utførte undersøkelsene, samt tilhørende vurderinger og resultatene er beskrevet her. 2 Grunnlag og befaring For vurdering av skredfare har følgende materiale blitt gjennomgått: - Topografisk kart ( - Klimadata ( - Skrednett ( Befaringen ble utført 19. februar 2016 av geolog Mariia Pihlainen fra Multiconsult ASA. Området ble undersøkt til fots Skrefarevurdering, klar til utsendelse Mariia Pihlainen Asbjørn Øystese Mariia Pihlainen REV. DATO BESKRIVELSE UTARBEIDET AV KONTROLLERT AV GODKJENT AV MULTICONSULT Nesttunbrekka Nesttun Tlf NO MVA

2 Temaene i undersøkelsen bestod i hovedsak av: Vurdering av berget og løsmasseforhold Berggrunn og geologiske strukturer av betydning for skredfare Vann- og vassdragsforhold Tilstand og omfang av eksisterende vegetasjon Figur 1. Flybilde over planområdet markert med gul farge. Brattere bergpartier i skråningen øst for planområdet er omringet med en rød stiplet linje. (Flybilde: norgeskart.no) 3 Geologi og grunnforhold Topografi og vegetasjon og løsmasseforhold Planområdet ligger i Åsane bydel, i skrånende terreng mellom Liavegen (kote 90) og Flaktveitvegen (kote 103). Terrenget har en skråningsvinkel på ca. 30. I den nordre delen av området er det eneboliger, mens den sørlige delen er ubebygd terreng. Stedvis stikker det fram bart fjell. Det vokser hovedsakelig løvtrær på området. I området på oversiden av Flaktveitvegen, som ikke er en del av selve planområdet, ligger det en markant utsprengt fjellskjæring på oversiden av vegen. Skjæringen har en høyde på ca. 4-5 m og er 90 i forhold til vegen. Ovenfor denne skråner terrenget i nord ca. 30 opp til kote 120, hvoretter terrenget blir brattere (50-60 ) opp til kote 140. I dette bratte partiet er det stedvis bart fjell. Fra kote 140 og videre oppover flater terrenget ut igjen til en helning på ca. 20. Området lenger sør på oppsiden av Flaktveitvegen ved Liastølen er det etablert eneboliger RIGberg-NOT mars 2016 / Revisjon 00 Side 2 av 11

3 På løsmassekartet fra NGU er det markert tynn morene i området ved den søndre enden av Liavatnet. I resten av skråningen opp mot vegen er det angitt bart fjell stedvis med løsmasser. Ved befaringen ble det registrert løsmasser i hele området. Det ble observert tynne morenemasser og blandete fyllingsmasser av ukjent mektighet i nordlige delen av planområdet. En del av løsmassene som ble registrert i sørlige deler ser ut til å bestå av grove steinurmasser og et relativt tynt dekke av jord. Tykkelsen på jordlaget ser ut til variere ganske mye. I forsenkninger og søkk i terrenget kan det være lagret noe mer løsmasser enn ellers i området. I tilstøtende skråning øst for planområdet er det observert tynt jorddekke på berg/grove steinmasser. Området er tettvokst med skog og annet vegetasjon (busker, mose). Bergartsfordeling og sprekkegeometri Bergrunnen i området tilhører Lindåsdekket, som består av omdannede bergarter fra proterozoisk tid, stedvis også omdannet under den kaledonske fjellkjededannelsen. Bergarten i området er monzonitt som er en dypbergart av lokal utbredelse innen et område dominert av gneis. Målinger av strøk og fall i sprengt fjellskjæring på oversiden av Flaktveitvegen indikerer at strøket er 340 NNV og fallet 70 NØ. Lokale variasjoner kan forekomme i planområdet nedenfor, men det var vanskelig å foreta slike målinger på fjellblotningene her på grunn av at de er mosegrodd. Vann og vassdragsforhold Befaringene ble gjennomført etter en periode med mye nedbør og området var relativt bløtt. Det kunne imidlertid ikke observeres tydelige vanndreneringsspor, myrer eller bekker i verken i planområdet eller i det undersøkte området på oversiden av Flaktveitvegen. Enkelte partier var imidlertid markant våtere (for det meste i flatere terreng) enn andre. Vann kan også dreneres via urmasser under det øvre jordlaget. Overflatevannet skal tas hånd om av et tilstrekkelig overvannssystem. 4 Vurdering av skredfare Tidligere skredhendelser og aktsomhetskart I følge aktsomhetskartene til NVE ( ligger vestlige deler av planområdet innenfor de skisserte utløpsområdene for steinsprang og snøskred. Aktsomhetskartene til NVE er teoretiske kart som er basert på en grov terrengmodell uten befaring på stedet, og som tar ikke hensyn til skog eller klimatiske forhold, geomorfologi, sannsynlighet eller gjentaksintervall. Det er ikke noen registrerte skredhendelser i selve planområdet, men på Flaktveitvegen øst for planområdet har Statens vegvesen registrert et steinsprang, mest sannsynlig fra skjæringen på oppsiden av vegen. Skadeomfanget er ukjent, men antakeligvis berørte antakeligvis kun vegen. Snø- og sørpeskred Skråningene ved Liavegen og omegn har lite akkumulasjon av snø på vinterstid, det viser blant annet klimastatistikken fra værstasjoner i området. Ifølge klimamodeller vil en økning i årstemperatur i området gi mer nedbør i form av regn, og snøen som kommer vil smelte hurtigere. Sørpeskred er også lite sannsynlig, pga. lite nedbørsfelt, liten snødybde og mangel på naturlige vannveier i området. Historisk er snø- og sørpeskred et marginalt problem i denne delen av Hordaland RIGberg-NOT mars 2016 / Revisjon 00 Side 3 av 11

4 Løsmasseskred (jord- og flomskred) Skråningen øst for planområdet på oppsiden av Flaktveitvegen utenfor bebygd område er tettvokst med skog med tynt jordmasselag på bart fjell/grove masser. Vegetasjonen er med på å binde løsmassene, og skråningen er stort sett for bratt for å samle større mengder vann. Dreneringen ser ut til å skje stort sett gjennom grovere steinmasser under jordlaget. Det er ikke observert sig i løsmassene i den bratte skråningen øst for planområdet. Observasjonene i terrenget øst for planområdet bekrefter at det er liten sannsynlighet for løsmasseskred/-utglidninger mot planområdet. Det kan forekomme mindre utglidninger av jord og trær mot Flaktveitvegen, men pga. bredden på vegen vil evt. utglidninger stoppe på vegen. I selve planområdet er det varierende mengder løsmasser som består i hovedsak av grovere morenemasser/fyllmasser og tynt jordlag. Mesteparten ligger i slakere terreng, og i skråningene vil vegetasjon hindre erosjon av løsmassene. Trærne i skråningene i planområdet har ikke bøyde stammer, noe som er et vanlig tegn på at det er lite eller ingen bevegelse i løsmassene de står i. Det er ikke observert tegn til potensiell utvikling (riss, sprekker i løsmassedekket) eller rester/spor etter tidligere løsmasseskred. Den naturlige dreneringen virker også til å være god innen planområdet. Helningen i skråningene er stort sett under 30 grader, men noen kortere partier >30. På grunn av observasjonene og vurdereringene er det liten fare for naturlig utløst jordskred i eller mot planområdet. Mangel på naturlige vannveier eller observert vannsig i området utelukker også potensiale for flomskred. Steinsprang I skråningen øst for nordlige deler av planområdet ligger det en del steile bergpartier som er noe oppsprukket (bilder 8-10). Det er tydelig at fryse- og tine prosesser påvirker berget her, og på grunn av den steile skråningen kan evt. nedfall, ifølge simuleringer potensielt få nok fart til å rulle over vegen mot planområdet. De fleste evt. steinsprang vil imidlertid stoppe ved vegen, eller senest ved gjerdet og betongkanten mellom vegen og planområdet. Se modellering av steinsprang i neste kapittel. I tillegg vurderes berget i det potensielle løsneområdet til å være nokså stabilt, og skråningen som er tettvokst med skog og annet vegetasjon vil være med å hindre/bremse evt. steinsprang. Etter våre vurdering er årlig nominell sannsynlighet for at steinsprang fra skråningen øst for planområdet ville nå planområdet <1/5000. Resten av skråningen mot øst på oppsiden av Flaktveitvegen er bebygd område og der er det ikke fare for steinsprang mot det aktuelle planområdet. Samme gjelder for evt. steinsprang fra skjæringen ved Flaktveitvegen, der selve vegen vil fungere som barriere mot planområdet. I selve planområdet, særlig i sørlige deler, er det noen større enkelte bergblokker som ligger i skråningen (bilde 6 og 7). Det er veldig lite sannsynlig at disse skulle komme i bevegelse av naturlig grunn slik forholdene er i dag, og er dermed ikke inkludert som fare for steinsprang fra naturlig terreng. Det vurderes som mer sannsynlig at det kan bli problemer angående disse løse bergblokkene pga. menneskelig inngrep i terrenget ved byggefasen. Se anbefalte tiltak i kapittel 7. 5 Simulering av steinsprang Som et supplement til feltregistreringene, og for bedre å kunne vurdere risiko og forløpet av eventuelle steinsprang, er det gjort simulering av steinsprang langs tre utvalgte profiler, se figur 2. Utløsningsområdene ligger i potensielt ustabile lokaliteter i skråningen øst for planområdet (oversiden av Flaktveitvegen). Det er benyttet dataprogrammet RocFall som er utviklet av Rocscience Inc. Dette er et statistisk analyseprogram, spesielt beregnet på risikoanalyse av steinsprang i bratte skråninger. Programmet beregner steinsprangets energi, hastighet og bane langs hele skråningsprofilet, samt steinsprangets endepunkt. Steinblokkene som er simulert er tillagt vekt i området 500 kg til 1 tonn. Egenskaper i RIGberg-NOT mars 2016 / Revisjon 00 Side 4 av 11

5 underlaget er best mulig justert for å tilsvare terrenget, men simuleringer er alltid en forenklet versjon av virkeligheten (for eksempel skogen eller det eksisterende gjerdet og betongkant ved vegen er ikke med i simuleringene, og formen på steinene er mer avrundet enn det de er i virkeligheten i den aktuelle skråningen). Simuleringene viser at mesteparten av steinsprang vil havne på Flaktveitvegen, men noe kan rulle nedenfor vegen, dvs. inne i planområdet (se figur 3). Energien til slike blokker vil imidlertid ikke være veldig stor (<50kJ) ifølge simuleringene. Figur 2. Lokasjoner til de tre utvalgte profiler benyttet i simulering av steinsprang mot planområdet. Figur 3. Resultatene fra utførte simuleringer viser at evt. steinsprang kan rulle over vegen og nå deler av planområdet. Her er simuleringen langs profil 2, som er vurdert å være mest representativ til en reel situasjon RIGberg-NOT mars 2016 / Revisjon 00 Side 5 av 11

6 6 Risikovurdering med hensyn på skred Risiko med hensyn til ulike typer skred mot bygningsmasser er gitt som en funksjon av sannsynlighet for at ulike skredhendelser finner sted, og konsekvensen av dem dersom de skulle inntreffe. En foreslått plan for avbøtende tiltak tar utgangspunkt i gjeldende akseptkriterier for skredrisiko slik disse er formulert i Plan- og bygningsloven med tilhørende tekniske forskrifter (TEK10). I følge TEK 10 vil planlagte bygninger i planområdet inngå i sikkerhetsklasse S3. Uønskede hendelser som følge av skred og vann Etter våre vurderinger og iht. TEK10 er det ikke sannsynlig at skred vil nå planområdet fra naturlig terreng. Slik forholdene er i dag er det lite sannsynlig at steinsprang ville nå planområdet. 7 Anbefalte tiltak Våre vurderinger viser at det ikke er behov for sikringstiltak i eller overkant av planområdet før bygging av leilighetene kan begynne. Forslag til tiltak og sikring i forbindelse med grunnarbeidene Vi anbefaler geotekniske grunnundersøkelser for å fastslå løsmassenes beskaffenhet, mektighet og fordeling i planområdet. Det vil mest sannsynlig bli utført sprengningsarbeid ved etablering av byggetomt. Ved sprengningen må rystelsesgrenser på nærmeste bygg fastsettes i henhold til NS8141. Hver salve må dekkes til med skytematter for å unngå steinsprut. Før oppstart av anleggsarbeidene anbefales det at det utføres fotodokumentasjon av murer og fundamenteringer på naboeiendommene, i tillegg til bygningsbesiktigelser. For å unngå unødige ekstra kostnader bør grunnarbeidene og sprengningsarbeidene for byggegrunn planlegges nøye og utføres skånsomt. Det ligger en del potensielt ustabilde bergblokker og løsmasser i planområdet. Ved etablering av byggetomt må løse enkelte blokker og urmasser fjernes eller stabiliseres i den utstrekningen grunnarbeider på planområdet gjør dette nødvendig. Det må også påses at alle løsmasser, inkl. fyllinger er stabile og godt drenerte. For å unngå utglidning og utvelting av blokker og bergparti i utsprengte skjæringer skal geolog tilkalles forut for og etter sprengningsarbeidene for å vurdere stabiliteten i og over skjæringene i anleggsperioden. Det kan bli aktuelt å sikre skjæringene etter sprengning. Aktuelle sikringstiltak vurderes og prosjekteres fortløpende av geolog gjennom byggeperioden. Annet Det må tas hensyn til drenering av overflatevann i planområdet. Overflatevannet skal tas hånd om av et tilstrekkelig overvannssystem. 8 Oppsummering Etter våre vurderinger og iht. TEK10 er det lite sannsynlig at skred fra naturlig terreng ville ramme planområdet. Vi baserer våre vurderinger slik situasjonen i terrenget og vegetasjonen er i dag. Etablering av byggegrop og evt. sprengning i området kan blottlegge berg, og endre stabilitetsforholdene også i naturlige berg- og løsmasseskråninger. Utsprengt berg må prosjekteres av firma med bergteknisk kompetanse. Vedlegg: bildevedlegg (i dette dokumentet) RIGberg-NOT mars 2016 / Revisjon 00 Side 6 av 11

7 Bilde 1. Deler av planområdet sett mot sørøst. Bilde 2. Flaktveitvegen øst for planområdet. Bildet er tatt mot sør, og viser sørøstligste delen av planområdet. Etter våre vurderinger vil vegen fungere som barriere mot evt. steinsprang fra skjæringen og skråningen øst for planområdet RIGberg-NOT mars 2016 / Revisjon 00 Side 7 av 11

8 Bilde 3. En del av vegskjæringen på oversiden av Flaktveitvegen. Bildet er tatt mot nord. Bilde 4. Løsmasser i nordlige deler av planområdet. Bildet er tatt ca. mot sør RIGberg-NOT mars 2016 / Revisjon 00 Side 8 av 11

9 Bilde 5. Område med løsmasser i midtre/sørlige deler av planområdet. Bildet er tatt mot øst. Bilde 6. Eksempel av bergblotninger fra planområdet, som må fjernes/sikres ved grunnarbeidene RIGberg-NOT mars 2016 / Revisjon 00 Side 9 av 11

10 Bilde 7. Eksempel av bergblotninger i planområdet som må fjernes/sikres i forbindelse med grunnarbeidene. Bilde 8. Den bratte bergskråningen øst for planområdet i nord RIGberg-NOT mars 2016 / Revisjon 00 Side 10 av 11

11 Bilde 9. Det er en del overflatevann som renner i skråningen øst for planområdet. Fryse/tineprosesser er tydelig aktive, og kan potensielt løsne ut berg. Bilde 10. Eksempler av bergblotninger i skråningen på oversiden av Flaktveitvegen og nordlige deler av planområdet RIGberg-NOT mars 2016 / Revisjon 00 Side 11 av 11