Skredfarevurdering Asbjørn Øystese Frode Johannesen Asbjørn Øystese REV. DATO BESKRIVELSE UTARBEIDET AV KONTROLLERT AV GODKJENT AV

Transkript

1 NOTAT OPPDRAG Sandsliparken DOKUMENTKODE RIGberg-NOT-004 EMNE TILGJENGELIGHET Åpen OPPDRAGSGIVER OBOS ANSVARLIG ENHET 2214 Multiconsult ASA KONTAKTPERSON Dagfinn Berland og Kari Olrich Sørebø KOPI SAMMENDRAG I forbindelse med en mulighetsstudie for prosjektet Sandsliparken gnr. 116 bnr. 228 i Bergen kommune har Multiconsult ASA utført en skredfarevurdering og vurdert egnet trasé for en eventuell sti/tråkk fra Sandsliparken mot bybanestopp. Analysen tar ikke hensyn til annen risiko som stien eventuelt måtte være utsatt for. Etter vår vurdering er selve bygningsmassen som er planlagt på tomten ikke utsatt for skred. Mot vannet er det planlagt underetasje på bebyggelsen og at terrenget senkes fra 52 til kote 48,5. Det vil dermed ikke bli opparbeidet fyllinger eller tilsvarende som kan ramme en eventuell sti på nedsiden av tomten. Etter at sprengningsarbeidene er gjennomført på tomten må det kontrolleres at sprengningsarbeidet for selve bygningsmassen ikke har medført økt skredfare for eventuell sti på nedsiden av tomten. Det er flere punkter i skråningen over trasé for stien som vurderes som ustabile. I hovedsak er det avløst berg og enkelte løse bergblokker som kan ramme stien. Det vil i hovedsak være behov for enkel sikring i form av bolter og steinsprangnett. Det vil trolig ikke være behov for å gjøre omfattende endringer av terrenget for å gi plass til en sti, annet enn noe avretting med pukk (eller bygge trapp) i brattere deler av traseen i de sørvest, noe fjerning av urmasser og stedlige løsmasser, fjerning av skog og utlegging av klopper. Bratte, eroderebare løsmasseskråninger kan stabiliseres ved hjelp av plankestengsel. Firma med bergteknisk kompetanse skal bistå i prosjektering av skredforebyggende tiltak. Tilrettelegging for en enkel sti vil ikke kreve at det blir gjort grunnundersøkelser/prøvegraving av terreng langs vannet. Nederst langs vatnet vil det generelt være billigere å legge til rette for sti på berg/fastere løsmasser et par meter over strandlinjen enn i fylling langs vannet. 1 Innledning I forbindelse med en mulighetsstudie for prosjektet Sandsliparken gnr. 116 bnr. 228 i Bergen kommune har Multiconsult ASA utført en skredfarevurdering og vurdert egnet trasé for en eventuell sti/tråkk fra Sandsliparken mot bybanestopp. Foreliggende notat gir en vurdering av stabilitet i berget, løsmasser og snøforhold i skråningene oppfor (øst for) en eventuell sti. Dette notatet beskriver de utførte undersøkelsene og presenterer resultatene med tilhørende vurderinger Skredfarevurdering Asbjørn Øystese Frode Johannesen Asbjørn Øystese REV. DATO BESKRIVELSE UTARBEIDET AV KONTROLLERT AV GODKJENT AV MULTICONSULT Nesttunbrekka Bergen Tlf NO MVA

2 2 Utførte undersøkelser Befaringen ble utført den 18. november 2015 av rådgiver Asbjørn Øystese fra Multiconsult ASA. Prosjektleder i OBOS, Dagfinn Berland var med på befaringen. Befart område ble undersøkt til fots. Temaene i undersøkelsen bestod i hovedsak av: Grunnlag Vurderinger av berget og løsmasseforhold Berggrunn og geologiske strukturer av betydning for skredfare Vann og vannsig Snøforhold For vurdering av skredfare har følgende materiale blitt gjennomgått: Topografisk kart ( Skrednett ( Klimadata ( 3 Topografi, løsmasseforhold og vegetasjon Bygningsmassen er planlagt å ligge sør på det nokså flate toppområdet på Skiftingshaugen, delvis på eksisterende parkeringsplass og delvis i skråningen mot sør. En eventuell sti er av Bergen kommune ønsket etablert/utredet mellom Håvardstunvatnet og den nye bygningsmassen. For bygningsmasse og trasé for sti, se skisser i figur 1 og 2 under. Terrenget hvor en eventuell sti kan bli etablert, fremtoner seg som nokså variert; fra flate myrpartier til skrånende terreng bestående av bratte bergskrenter. Det bratteste terrenget (60-90 ) befinner seg høyt oppe i skråningene og i de sørvestre deler av planområdet. I skråningen nedfor bergskrentene er terrenghelningen mellom 20 og 40. Figur 1. Planområde for Sandsliparken. NGU sitt kvartærgeologiske kart viser at løsmassene i området består av et tynt dekke på bart fjell. Observasjoner i felt bekrefter dette. I felt er det i tillegg observert en del RIGberg-NOT april 2017 / Revisjon 00 Side 2 av 8

3 bergblokker og stein fra tidligere steinsprang helt ned mot Håvardstunvatnet. Disse fragmentene har noe vegetasjon på seg, men det indikerer tidligere steinsprangaktivitet. Helt nederst mot vannet er det torvdekke. Tykkelse på torvdekket er uvisst. I sør er skråningene bevokst med furu og einer, i midtre deler løvskog og lengst nord granskog. 4 Vann- og vassdragsforhold og forhold for flom og ukontrollert vannstrøm Foruten bekken som går langs Skitnedalen så ble det ikke registrert andre vannveier av betydning i området. Ved nedbør vil det komme mye vann ned mot en eventuell sti. Vannsig og annet overflatevann bør derfor tas hånd om av et tilstrekkelig overvannssystem. Der sti vil krysse bekken i Skitnedalen må den planlegges på en slik måte at bekken kan renne uhindret selv ved mye nedbør. Figur 2. Dronefoto over planområdet og skråningene ned mot Håvardstunvannet. Mest gunstig (anbefalt) linje for en eventuell sti i skråningen er markert med en blåstiplet linje. Røde trekanter viser potensielle kildeområder for steinsprang. Gule trekanter viser områder som det trolig må legges ut pukk/grus eller bygges trapp for etablere en farbar sti. Bildet er tatt mot nordøst. 5 Bergartsfordeling og sprekkegeometri Berggrunnen i området tilhører Lindåsdekket. Selve berget i planområdet ligger i anortositt og gabbro som er omdannede bergarter fra proterozoisk tid RIGberg-NOT april 2017 / Revisjon 00 Side 3 av 8

4 Oppsprekking Sprekkene i bergarten er forholdsvis plane. Følgende sprekkesystemer ble registrert i bergmassen, gitt ved sprekkenes strøkretning/fall: 1. N 90 /80 S. Sprekkene avløser bergpartier- og blokker i sider- og bakkant og følger foliasjonen i bergmassen. 2. N 140 /40 SV. Sprekkene er skråningsparallelle i skråningene mot vest og avløser bergpartier- og blokker i underkant. Sprekkeavstand 0,40-0,60 m. 3. N 360 /30 Ø. Sprekkene avløser bergpartier- og blokker i underkant. Sprekkeavstand 0,40-0,60 m. 6 Vurdering av skredfare I følge aktsomhetskartene til NVE ( ligger ikke planområdet innenfor de skisserte utløpsområdene for de ulike skredtypene. Da aktsomhetskartene kun er basert på modellering av terrengdata vil våre vurderinger (etter fysisk feltbefaring) overprøve aktsomhetskartene. I vurderingene våre under belyser vi ikke den planlagte bygningsmassen da det etter vår vurdering er svært liten sannsynlighet for at den kan rammes av skred. Planlagt bebyggelse ligger øverst i terrenget og vil derfor ikke være utsatt for skred. Skredhendelser I skrednettdatabasen til NVE er det ikke registrert noen skredhendelser i området. Snø- og sørpeskred Terrenget i planområdet har liten akkumulasjon av snø vinterstid, det viser blant annet klimastatistikken fra Senorge.no som er utviklet av NVE i samarbeid med met.no og statkart. I følge Senorge.no er maksimal snødybde i området i dager med snø mellom cm. I forhold til terrenggeometrien og lokasjonen til planområdet er det liten sannsynlighet for snøskred. Ifølge klimamodeller vil en økning i årstemperatur i området gi mer nedbør i form av regn, og snøen som kommer vil smelte hurtigere. Mindre sørpeskred er også lite sannsynlig, pga. lite nedbørsfelt og liten snødybde i området. Historisk er snø- og sørpeskred et marginalt problem i denne delen av Hordaland. Steinsprang Bergarten i blotningene som ble observert i det befarte området består av anortositt/gabbro. Bergarten har en moderat fasthet mot erosjon og fremstår som ustabil i de bratte bergskrentene i området pga. enkelte omvandlende soner, bratt terreng, ugunstige sprekkeretninger, fremtidige forvitringsprosesser og tidligere rystelser fra sprengninger i nærheten. Det er fare for utfall av bergblokker og stein fra enkelte partier i skråningen høyt oppe, se røde trekanter i figur 2 og bilde 1 i vedlegg i dette notatet. En del observasjoner av bergblokker og stein i skråningen og helt ned mot Håvardstunvatnet indikerer at det har skjedd hyppige steinsprang i området. Pga RIGberg-NOT april 2017 / Revisjon 00 Side 4 av 8

5 gradienten i skråningen vil sannsynligheten være stor for at stien kan være utsatt for fremtidige steinsprang. Eventuell sprengning for etablering av ny bygningsmasse kan endre stabilitetsforholdene i berget i overkant. Dette kan medføre økt fare for steinsprang. Se tiltak i kapittel 7 på hva som må gjøres av skredforebyggende tiltak. Løsmasseskred Sannsynligheten for løsmasseskred i området er vurdert til å være liten pga. slak terrenghelning (<20 ) i de områdene med tykkere løsmassedekke. I de områdene som er brattere er løsmassetykkelsen mindre og vegetasjonen er med å binde løsmassene. Slik skråningene er i dag vurderes løsmassene som stabile. Etablering av sti vil trolig ikke gi økt fare for utglidninger. Om det må graves i enkelte partier, så kan det være aktuelt å etablere plankestengsel for å hindre eventuelle mindre utglidninger. Etablering av sti Slik bygningsmassen er planlagt, vil det være aktuelt å legge til rette for sti i skråningen mellom Håvardstunvatnet og ny bygningsmasse ved Sandsliåsen. Stien er planlagt å starte nedfor Sandgotehaugen og gå mot vest, så dreie mot nord rundt skråningen sørvest i planområdet, for så å krysse Skitnedalen og til slutt treffe på eksisterende turveg ved Sandsli, se (anbefalt) blåstiplet linje i figur 2. Høydeforskjellen mellom høyeste og laveste punkt på stien vil være ca. 20 m. Det vil trolig ikke være behov for å gjøre omfattende endringer av terrenget for å gi plass til en sti. Noe avretting med pukk og grus kan bli aktuelt i brattere deler av traséen i sørvest. Det kan også være aktuelt å bygge trapp i disse delene av traséen. Det må også fjernes urmasser og graves noe i brattere skråninger med løsmasser for å legge til rette for sti. I våtere deler av traséen og i myrområder kan det legges ut klopper. Der stien krysser bekken i Skitnedalen kan man forsere bekken med å etablere en enkel trebro. Skredforebyggende tiltak Stabilitetsmessig, og i forhold til skredfare vil det være området mellom der stien dreier mot nord og Skitnedalen som vil være utsatt, se røde trekanter på figur 2. For å sikre mot nedfall av stein og bergblokker vil det være mest hensiktsmessig å sikre berget aktivt; dvs. å hindre avløst berg i å løsne ved bruk av bolter, bergbånd og steinsprangnett oppe i skråningen. En passiv løsning ville vært å montere fanggjerde eller etablering av skredvoll nederst i skråningen. For dette området vil ulempene med en passiv løsning være at det tar for mye plass og er mer kostbart. Det er på dette stadiet i prosjektet ikke gjort en inngående vurdering av plassering og dimensjonering av sikringstiltak. Men hovedinntrykket er at det vil bli behov for spredt bolting av avløst berg i de øvre partier av skråningen. I tillegg vil det være behov for steinsprangnett i områder med avløst berg. Det vil typisk være behov for sikring i skråning brattere enn 60. Grunnforhold Dersom man velger å gå for en løsning der stien etableres et par meter høyere enn Håvardstunvatnet ved de nederste partiene, så vil ikke grunnforholdene by på store problemer pga. skrint løsmassedekke og slak terrenghelning RIGberg-NOT april 2017 / Revisjon 00 Side 5 av 8

6 Skog En sti i dette terrenget vil endre noe på det totale landskapsbildet. Noe skog må fjernes for å gi plass til sti og for å hindre nedfall av trær på personer som ferdes på stien. Pga. bratte skrenter på oversiden så må det fjernes mer trær enn for en sti som blir anlagt i flatere områder, da utløpsdistansen for trær er større i bratt terreng og sannsynligheten for rotvelt er større fordi vinden får lettere tak i trærne i bratt terreng. I figur 4 under er det skravert inn de områdene som kan/vil bli berørt av stien (grå skravur), de områdene hvor det må fjernes skog (gult) og de områdene hvor det vil bli aktuelt med sikringstiltak (rødt). Figur 3. Dronefoto over planområdet og skråningene ned mot Håvardstunvannet hvor det er lagt inn med ulike fargekoder for de områder som kan/vil bli berørt ved tilrettelegging for sti. Grå farge er de områder for selve stien, gul farge er områder hvor trær bør fjernes og rød farge er områder hvor det vil bli aktuelt med sikringstiltak. Bildet er tatt mot nordøst. 7 Tiltak/videre arbeider Følgende bør gjennomføres før etablering av sti: Først må skråningen renskes for løst berg. Trær og vegetasjon som er til hinder for sikringsarbeidene må kappes/fjernes. Store eller gamle trær som kan velte må kappes. Avløst berg sikres med bolter, bergbånd og steinsprangnett. Dette sikringsarbeidet skal utføres av kvalifisert bergsikringsentreprenør. Et kostnadsestimat for dette sikringsarbeidet vil kunne beløpe seg på +/- kr 0,5 mill. eksklusiv prosjektering av firma med bergteknisk kompetanse RIGberg-NOT april 2017 / Revisjon 00 Side 6 av 8

7 Følgende må gjennomføres i byggeperioden: Det kan bli behov for montering av plankestengsel/sognemurer for å hindre erosjon av mindre løsmassemektigheter. Følgende observeres og vurderes i bruksfasen: Trær og rotvelt som potensielt kan skade personer som ferdes på stien. Det må føres løpende tilsyn med eventuelle vanninntakspunkter for å unngå at de tettes av utvaskede løsmasser, organisk materiale, is o.l. Inspeksjon og vedlikehold av installert bergsikring og skråningsstabiliserende tiltak. 8 Oppsummering Multiconsult har vurdert at selve bygningsmassen som er planlagt på tomten ikke er utsatt for skred. Videre er det vurdert at eventuell sti mellom Sandsliåsen og Håvardstunvatnet er utsatt for skred i form av steinsprang. Det vil være behov for sikringsarbeider av avløst berg. Totale sikringsarbeider kan beløpe seg på +/- kr 0,5 mill. 9 Referanser NGU. (2012): Kartdatabase på nett [ TEK 10. (2011): Byggteknisk forskrift med veiledning hentet fra [ ]. Vedlegg Vedlegg (I dette dokumentet): Fotobilag RIGberg-NOT april 2017 / Revisjon 00 Side 7 av 8

8 Fotobilag Bilde 1. Sørvest i planområdet hvor det ble observert avløst berg som må sikres før en eventuell sti etableres. Bildet er tatt mot øst. Bilde 2. Det bør tilrettelegges for sti på dette nivået for å unngå fylling i vatnet. Løse bergblokker på bildet stammer fra tidligere sprengninger i overkant. Bildet er tatt mot sør RIGberg-NOT april 2017 / Revisjon 00 Side 8 av 8