Skredfarevurdering Asbjørn Øystese Jann Atle Jensen Asbjørn Øystese REV. DATO BESKRIVELSE UTARBEIDET AV KONTROLLERT AV GODKJENT AV

Transkript

1 NOTAT OPPDRAG Sædalen DOKUMENTKODE NOT-001- Skredfarevurdering EMNE ROS-analyse med hensyn på skred TILGJENGELIGHET Åpen OPPDRAGSGIVER OPPDRAGSLEDER KONTAKTPERSON SAKSBEH Asbjørn Øystese KOPI ANSVARLIG ENHET 2214 Bergen Bergteknikk SAMMENDRAG I forbindelse med områdeplan for Sædalen i Bergen kommune, har Multiconsult AS utført en risiko- og sårbarhetsanalyse med hensyn på skred fra skråningene i Skytedalen. Undersøkelsene og analysen omfatter i hovedsak skredhendelser fra naturlig terreng og tar ikke hensyn til annen risiko som området eventuelt måtte være utsatt for. I henhold til TEK 10 gjelder sikkerhetsklasse 3 for boligblokker og sikkerhetsklasse 2 for mindre enheter med hensyn på skred. I korte trekk er den nordlige delen av Skytedalen mest utsatt for steinsprang fra bergskrenter og mindre løsmasseskred/-utglidninger, mens den sørlige delen av planområdet er utsatt for spredte steinsprang. Faresonekartet i vedlegg B definerer hvor det vil måtte gjøres avbøtende tiltak i forhold til planlagt bygningsmasse i planområdet. Avstanden fra skråningene til planlagt bebyggelse vil derfor avgjøre hvor mye som det må sikres i mot. Vi vurderer at det undersøkte planområdet oppfyller kravene til sikkerhet, dersom sikringstiltakene listet opp i kapittel 9 blir gjennomført. Videre fraråder vi at det drives hogst av trær og vegetasjon i skråningene ut over det som må til for å etablere skredforebyggende tiltak og bygningsmasse. Firma med ingeniørgeologisk kompetanse skal prosjektere sikringen som omtales i kapittel 9. Firma med geoteknisk kompetanse skal vurdere stabiliteten av løsmassene på byggegrunn. Vi anbefaler at det blir gjort grunnundersøkelser, spesielt i myrterreng og eventuelt prøvegraving i skråninger. Vi presiserer at dersom det skal utføres sprengning av berg for å gi plass til planlagt bygningsmasse så må det gjøres egne bergtekniske vurderinger. De nysprengte skjæringene kan kreve sikring. Denne sikringen skal prosjekteres av firma med bergteknisk kompetanse. Sikring av utsprengt berg i byggegroper skal være ferdig installert og kontrollert av ingeniørgeolog før bygging. Andre tiltak som bør følges er beskrevet i kapittel Innledning I forbindelse med områdeplan for Sædalen i Bergen kommune har Multiconsult AS utført en risiko- og sårbarhetsanalyse med hensyn skred fra naturlig terreng fra skråningene i Skytedalen, se figur 1 i denne rapporten og bilder i vedlegg A. Foreliggende notat gir en vurdering av stabilitet av bergskrentene og løsmassene i skråningene. Dette notatet beskriver de utførte undersøkelsene og presenterer resultatene og tilhørende vurderinger Skredfarevurdering Asbjørn Øystese Jann Atle Jensen Asbjørn Øystese REV. DATO BESKRIVELSE UTARBEIDET AV KONTROLLERT AV GODKJENT AV MULTICONSULT Nesttunbrekka Nesttun Tlf multiconsult.no NO MVA

2 2. Utførte undersøkelser Befaringen ble utført av rådgiver Asbjørn Øystese fra Multiconsult AS. Skråningene ble grundig undersøkt til fots. Temaene i undersøkelsen bestod i hovedsak av: 1. Berggrunn og geologiske strukturer av betydning for skredfare. 2. Løsmasseforhold av betydning for skredfare. 3. Registrering av vann- og vassdragsforhold. 4. Tilstand og omfang av eksisterende vegetasjon Figur 1. Oversiktskart av Skytedalen, vektlagte skråninger, 1-3, med økt sannsynlighet for skred (røde ellipser) og skråningsprofiler, 1-8 hvor det er utført steinsprangsimuleringer langs NOT-001-Skredfarevurdering 28. november 2013 / Revisjon 00 Side 2 av 18

3 Grunnlag For vurdering av skredfare har også følgende materiale blitt gjennomgått: Topografisk kart ( Klimadata ( Skrednett ( 3. Topografi, løsmasseforhold og vegetasjon Skytedalen ligger i det nordøstre hjørnet av Sædalen bydel i Bergen kommune. De befarte skråningene området kan deles inn i to deler: Den sørlige skråningen som stiger opp fra den store myra opp mot Løypinsbrotet (204 m o.h.) og den nordlige skråningen som stiger opp fra Austlibekken opp mot Løypingsberget på ca. 300 m o.h. Store Løypingsdalen skiller disse fjell-/åsryggene. NGU sitt kvartærgeologiske kart viser at løsmassene i de flate myrområdene og nederst i bekkedalene skal bestå av tynn morene, ellers tynt dekke og bart fjell. Dette er også i tråd med observasjoner i felt. Observasjoner viser også at en liten del av løsmassene i området består av skredavsetninger, se bilde 1, 5 og 7 i vedlegg A. Sædalen ligger over marin grense (MG) som er mellom kote 50 og 60 i Bergen. Skråningen opp mot Løypingsberget Skråningen stiger fra m o.h. og har en helning fra med unntak av mindre loddrette bergskrenter og en større markert bergskrent, se bilde 3 i vedlegg A. Bergskrenten er lokalisert i område 1 i figur 1. Bergskrenten er meter høy og 40 meter lang. I nedkant av denne bergskrenten ble det observert flere steinsprangavsetninger. Formen på fragmentene er kantete. Flere blokker er ikke bevokst med vegetasjon, hvilket tilsier nylige nedfall. En blokk har også utløst et mindre løsmasseskred, se bilde 7 i vedlegg A. Løsmassedekket er i store deler av skråningen tynt og usammenhengende, bortsett fra på flatere partier og i de nedre delene av skråningen. Løsmassedekket er tynnere i skråningen lengst sør på ryggen ned fra Løypingsberget (område 2 i figur 1). Her er observeres et par steinsprangavsetninger. Trærne i skråningene, som hovedsakelig består av løvskog, er lite bøyd og bærer ikke preg av noe sig i løsmassedekket, bortsett fra skråningen under den store bergskrenten hvor finstoffinnholdet i løsmassene er høyere. Rotsystemet fra trærne og vegetasjonen i skråningen har en stabiliserende effekt på det tynne løsmassedekket i skråningen. Men der trærne står direkte på det bratte berget kan røtter sprenge i berget. Skråningen opp mot Løypingsbrotet Skråningen, se område 3 i figur 1, stiger fra m o.h. og har en helning fra Et par loddrette bergpartier observeres. Det ble observert spredte steinsprang- og blokkskredavsetninger nederst i skråningen. Trærne i skråningene, som hovedsakelig består av løvskog, er lite bøyd og bærer ikke preg av noe sig i løsmassedekket NOT-001-Skredfarevurdering 28. november 2013 / Revisjon 00 Side 3 av 18

4 4. Vann- og vassdragsforhold og forhold for flom og ukontrollert vannstrøm Det ble registrert 2 bekker i Skytedalen: Austlibekken som har sitt kildeområde fra Søre Gløvrevatnet og en bekk som drenerer vann fra Store Løypingsdalen, se bilde 8 i vedlegg A. Bekkene samles vest for myrområdet i Skytedalen. Under perioder med mye nedbør kan det konsentreres en god del vann i de flatere partiene i bekkedalene og i myrområdet. Bekkene og annet overflatevann skal tas hånd om av tilstrekkelig overvannssystem. Firma med VA-kompetanse skal prosjektere overvannssystemet. Vi viser til egne hydrologiske vurderinger i områdeplanen. 5. Bergartsfordeling og sprekkegeometri Berggrunnen i området tilhører Ulriken gneiskompleks som er sterkt deformert og forskifret i den kaledonske fjellkjededannelsen for om lag 400 mill. år siden. Bergarten i skråningen består av glimmergneis ( Oppsprekking Sprekkene i bergmassen er forholdsvis plane, har moderat ruhetsgrad, fører lite vann og har noe sprekkebelegg. Følgende tre hovedsprekkesystemer ble registrert i bergmassen: 1. N /50-70 SSØ. Dette sprekkesystemet følger foliasjonen i bergmassen. Sprekkene avløser bergpartier i frem- og bakkant og berg kan løsne som følge av Toppling, dvs. at overhengende berg kan velte ut fordi det mangler støtte i fremkant. Avstanden mellom sprekkene i sprekkesonene er mellom 0,05-0,30 m. 2. N /90. Vertikalt sprekkesett som avløser blokker og flak i bakkant. Avstanden mellom sprekkene i sprekkesonene er mellom 0,20-0,50 meter. 3. N 230 /40-50 NNV. Skråningsparallelt sprekkesett hvor sprekkene har utgående ut av i berget og avløser blokker og flak i frem- og bakkant. Avstanden mellom sprekkene er mellom 0,15-0,50 meter. Disse tre sprekkesystemene danner stedvis kiler. 6. Vurdering av skredfare I følge aktsomhetskartene til Skrednett ( se figur 2 i vedlegg B, ligger skråningene ved område 1 og 2 i figur 1 innenfor de skisserte utløpsområdene for steinsprang og snøskred. Da disse aktsomhetskartene ikke baserer seg på feltvurderinger, men kun på digitale terrengdata, vil våre vurderinger overprøve aktsomhetskartet og danne grunnlag for et faresonekart, se figur 1 i vedlegg B. 6.1 Registrerte skredhendelser I skrednettdatabasen til NGU er det ikke registrert noen skredhendelser i området. Observasjoner i felt viser derimot at det har gått steinsprang i området, se kap NOT-001-Skredfarevurdering 28. november 2013 / Revisjon 00 Side 4 av 18

5 6.2 Snøskred og sørpeskred Skråningene i Skytedalen har lite akkumulasjon av snø på vinterstid, det viser blant annet klimastatistikken fra værstasjonen på Stend for Meteorologisk institutt. Befart område ved Skytedalen har omtrent det samme klima som ved Stend. I følge senorge.no er normal snødybde ved Skytedalen i dagene med snø mellom 25 og 50 cm snø. Dette er generelt for lite snø til å initiere snøskred. Terrenget i området er av en slik karakter at det ikke vil danne seg snøskavler i retning området hvor det skal bebygges. De fremherskende vinder er fra sørvest og vil i tilfelle skavldannelse gi snøskavler mot nordøst, bort fra planområdet. I følge klimamodeller vil en økning i årstemperatur i området gi mer nedbør i form av regn, og snøen som kommer vil smelte hurtigere. I tillegg er skråningene flere steder så bratt og korte at det ikke vil samle seg nok snø til å initiere snøskred. Dersom noen vintre er mer snørike vil tett skog i partiene med slakere terrenghelning minske sannsynligheten for at snøskred skal kunne utløses. Av denne grunn er det viktig at skogen beholdes i skråningene oppfor tomtene. Det rådende klimaet med lite snø og milde vintre medfører dermed liten sannsynlighet for snøskred i området. Det er ikke gjort observasjoner som tyder på snø- eller sørpeskredskadet vegetasjon. Sørpeskred er lite sannsynlig, pga. liten snødybde i området. Historisk er snø- og sørpeskred et marginalt problem i denne delen av Hordaland. 6.3 Steinsprang Bergarten i blotningene som ble observert i undersøkelsesområdet består av glimmergneis. Bergarten har en moderat fasthet mot erosjon, men pga. bratt terreng, ugunstig oppsprekking og erosjonsprosesser er berget ustabilt i bergskrentene i skråningene, se bilde 1-7 i vedlegg A. Sannsynligheten for steinsprang er størst ved område 1 i figur 1. Man kan også få en sekundærvirking ved at steiner og blokker treffer ur- og forvitringsmasser og gjøre disse ustabile og utløser mindre skred, se bilde 7 i vedlegg A. Fremtidig vann-, rot- og frostsprengning vil bidra til å øke ustabiliteten. Skredfaren mot bebygde områder vil være avhengig av byggenes plassering i forhold til skråningene. 6.4 Løsmasseskred Sannsynligheten for løsmasseskred/-utglidning anses som moderat fra skråningen nord i Skytedalen ved område 1 i figur 1. Utløpsområdet for løsmasseskred/-utgliding vil i dette området være mindre enn eller lik utløpsområdet for steinsprang, se faresonekartet i figur 1 i vedlegg B. I området ellers anses sannsynligheten for løsmasseskred som liten pga. tynt løsmassedekke og lav terrenghelning (opp i mot 30 ) over størstedelen av det løsmassedekte området. 6.5 Isskred Det vil under vinterlige forhold kunne danne seg noe is på bergskrentene i skråningene og som under fryse-/tineprosesser kan gi nedfall. Vi har vurdert at denne skredtypen ikke vil gi alvorlige konsekvenser ut i fra studier av terrengformene i området NOT-001-Skredfarevurdering 28. november 2013 / Revisjon 00 Side 5 av 18

6 7. Simuleringer I vurderingene er sannsynligheten for både steinsprang og løsmasseskred vurdert. Den største steinsprangfaren er fra bergskrentene ved område 1. Løsmassene i skråningene er brattere enn 27, men mindre enn 33. Sannsynligheten for løsmasseskred/-utglidning fra skråningen ved område 1 er til stede. Utløpsdistansene for slike skred antas uansett å være mindre enn eller lik utløpsdistansen for steinskred i de samme områdene, da massene har høyere friksjon mellom fragmentene enn ved f.eks. leirskred. I rapporten har det blitt utført steinsprangsimuleringer langs utvalgte terrengprofiler ved hjelp av dataprogrammet RocFall fra firmaet RocScience, se skråningsprofil 1-8 i vedlegg B. Simuleringene viser at steinsprang kan ha utløpsområde ut stykke ut på de flate områdene i nedkant av skråningene. Dette er også i tråd med observasjoner av skredavsetninger og vurderinger i felt. Simuleringene og vurderinger i felt har dannet grunnlaget for faresonekartet i figur 1 i vedlegg B. 8. Risikovurdering med hensyn på skred Undersøkelsene og analysen omfatter skred fra naturlig terreng. Risiko med hensyn til ulike typer skred mot bygningsmasser er gitt som en funksjon av sannsynligheten for at ulike skredhendelser finner sted, og konsekvensen av dem dersom de skulle inntreffe. En foreslått plan for avbøtende tiltak tar utgangspunkt i gjeldende akseptkriterier for skredrisiko slik disse er formulert i Plan- og bygningsloven med tilhørende Teknisk forskrift, TEK Uønskede hendelser som følge av skred og vann På grunnlag av befaring og vurderinger i området er følgende uønskede hendelser vurdert som aktuelle fra skråningene bak tomtene i boligprosjektet: 1. Steinsprang og blokkskred (i størrelsesorden fra 0,1 m 3 til 30 m 3 ) fra bergskrentene ved område 1, 2 og 3 i figur 1 på grunn av rotsprengning, is- og vanntrykk i sprekker i berget. 2. Løsmasseskred/-utglidning fra skråningen ved område 1 i figur 1. Nummereringen av disse hendelsene vil bli benyttet videre i resten av denne risikoanalysen NOT-001-Skredfarevurdering 28. november 2013 / Revisjon 00 Side 6 av 18

7 8.2 Sikkerhetsklasser, konsekvenser og sannsynlighet for skred Sikkerhetsklasser for byggverk (S) Tillatte konsekvenser for byggverk (K) Største tillatte nominelle årlige sannsynlighet for skred (s) *) 1/100<s 1 S1 Liten 1/1000<s 1/100 S2 Middels 1/5000<s 1/1000 S3 Stor 0<s 1/5000 **) Særlig stor s = 0 Tabell 1: Største tillatte nominelle årlige sannsynlighet for skred, og sekundærvirkninger av skred for byggverk og tilhørende uteareal og tillatte konsekvenser for sikkerhetsklasser i Tabell 1 i 7-3 i TEK 10. *) Sikkerheten mot skred er mindre enn kravet i sikkerhetsklasse S1, jfr. tabell 2.**) Byggverk som ikke skal plasseres i skredfarlig område fordi konsekvensen av skred, og sekundærvirkningen av skred er særlig stor, jfr. tabell 3. REGISTRERTE SANNSYNLIGE SKREDHENDELSER Uønsket hendelse Beskrivelse Nominell årlig sannsynlighet 1 Steinsprang og blokkskred fra bergskrentene, område /1000<s 1/100 2 Løsmasseskred/-utglidning. 1/1000<s 1/100 Tabell 2: Registrerte sannsynlige uønskede hendelser SIKKERHETSKLASSER OG BEHOV FOR SIKRINGSTILTAK NOMINELL ÅRLIG SANNSYNLIGHET FOR SKRED SIKKERHETSKLASSER (KONSEKVENSER) S1 (Liten) S2 (Middels) S3 (Stor) **) 1/100<s 1 Svært stor *) 1/1000<s 1/100 Stor 1, 2 1, 2 1/5000<s 1/1000 Middels 0<s 1/5000 Liten s = 0 Ingen **) Ingen sikringstiltak: Sikringstiltak må gjennomføres: Tabell 3: Behov for sikringstiltak eller ikke for de sannsynlige uønskede hendelsene ut fra nominell årlig sannsynlighet for skred, herunder sekundærvirkninger av skred og sikkerhetsklassen for byggverket NOT-001-Skredfarevurdering 28. november 2013 / Revisjon 00 Side 7 av 18

8 Inndelingene er gjort i samsvar med gjeldende utgave av Plan- og bygningsloven, 28 og teknisk forskrift; TEK 10. I følge TEK 10 vil den planlagte bygningsmassen i området inngå i sikkerhetsklasse 2 og 3. Vi presiserer at det kun er naturgitt skredfare som inngår i tabellene 1-3 ovenfor. I rapporten tar vi høyde for at tiltak som vi beskriver (se videre tiltak kapittel 9) ikke utgjør noen skredfare, så fremt tiltaket blir gjennomført som beskrevet. Etablering av bygningsmassen i området vil trolig innebære sprengning av berg. Vi presiserer at det må gjøres egne bergtekniske vurderinger av nysprengt berg. Tilsvarende gjelder for graving av skråninger i løsmasser. 9. Videre tiltak I dette kapittelet er det foreslått tiltak som er nødvendig for å møte kravene til sikkerhet med hensyn på skred for området. 9.1 Følgende bør gjennomføres før bygging: Sikring av bergpartier i bergskrenter ved område 1, 2 og 3 ved hjelp av rensk, bolter, fjellbånd og steinsprangnett. Det kan også bli behov for at bergsikringsentreprenør må utføres rensk og sikring ved andre partier i området. Men dette blir i mindre omfang enn ved område 1, 2 og 3. Avstanden fra planlagte bygg til skråningene vil avgjøre hvor mye sikring som det er behov for. Faresonekartet i vedlegg B vil være førende for hvor det må gjøres tiltak. Sikringen skal prosjekteres av firma med bergteknisk kompetanse. Sikringsarbeidet vil skje ved hjelp av taulag eller mobilkran/lift om det er tilkomst. Dersom det blir planlagt for bygg lengst nord i Skytedalen kan det bli aktuelt å etablere en skredvoll. Er skredvollen riktig dimensjonert kan den stå i mot både steinsprang og løsmasseskred/-utglidinger. Tilkomstveier faller ikke inn under Plan- og bygningslovens bestemmelser i TEK 10, men vi vil likevel anbefale sikring av skråninger med skredfare langs tilkomstvei. Hvor mye av skråningene som skal sikres avhenger av avstanden til tilkomstvei og hvilket nivå veien ligger på. Etablering av et tilstrekkelig overvannssystem som bør planlegges av firma med VAkompetanse. Generelt vil vi fraråde hogst av skog og annen vegetasjon i skråningene, bortsett fra hogst av store, falleferdige og soppangrepne trær og trær som er til hinder for sikringstiltak, veier og bygningsmasse. Prøvegraving/grunnundersøkelse på byggegrunn og i områder hvor det skal flyttes på stedlige løsmasser, graves i eller disse skal belastes, og undersøke løsmasseforholdene med hensyn på stabilitet og bæreevne. Geotekniker skal bistå i dette arbeidet. 9.2 Følgende må gjennomføres i byggeperioden: Grøfter i planområdet bør graves dype nok for å kunne ta unna nok vann ved ekstrem nedbør. Graveskråninger må legges stabilt og plastres mot erosjon. Tak- og overvann og vann fra overliggende terreng må ikke føres ut mot skråninger slik at skredfaren økes NOT-001-Skredfarevurdering 28. november 2013 / Revisjon 00 Side 8 av 18

9 Sikring av byggegroper og eventuelt sprengte skjæringer (inkl. løsmasseskjæringer). Sikringen skal prosjekteres av firma med ingeniørgeologisk kompetanse. Etter sprengning bør også sikringen i brattskrentene i overkant kontrolleres før videre arbeid. Stabile og godt drenerende fyllinger. Fyllinger kan vurderes brukt som fordrøyningsmagasiner. Generelt vil vi fraråde hogst av skog og annen vegetasjon i skråningene bortsett fra hogst av store, falleferdige og soppangrepne trær og trær som er til hinder for sikringstiltak og bygningsmasse. 9.3 Følgende observeres og vurderes i bruksfasen: Trær og rotvelt som potensielt kan skade bebyggelse og beboere. Generelt vil vi fraråde hogst av skog og annen vegetasjon i skråningene, bortsett fra hogst av store, falleferdige og soppangrepne trær og trær. Løse blokker og gjenstander i skråningen og bergskrentene. Det må føres løpende tilsyn med vanninntakspunktene for stikkrenner og kummer for å unngå at de tettes av utvaskede løsmasser, organisk materiale, is o.l. Inspeksjon og vedlikehold av installert bergsikring og andre skredforebyggende tiltak. Bygningsmassen som vil bli oppført her ved Skytedalen forventes å bli benyttet i lang tid. Dersom eventuelle fremtidige klimaendringer medfører endret sannsynlighet for skredhendelser, må sikringstiltak vurderes på nytt av kompetent personell. 10. Oppsummering Vi vurderer at det undersøkte området ved Skytedalen oppfyller kravene til sikkerhet, dersom sikringstiltakene beskrevet i kapittel 9 blir gjennomført. I henhold til TEK 10 vil faresonekartet i vedlegg B definere hvor det er fare for skred og vil være førende for hvor det må gjøres skredforebyggende tiltak. Skredforebyggende tiltak vil hovedsakelig dreie seg om rensk, installering av bolter og fjellbånd, montering av steinsprangnett, samt drenering og kontroll med vannstrømmer, se tiltak i kapittel 9. Bergsikringen skal prosjekteres av firma med ingeniørgeologisk kompetanse. Planlagte tilkomstveier faller ikke inn under Plan- og bygningslovens bestemmelser, men det anbefales å sikre skredfarlige skråninger som ligger nært tilkomstveiene. 11. Referanser NGU. (2012): Kartdatabase på nett [ TEK 10. (2011): Byggteknisk forskrift med veiledning hentet fra Vedlegg (i dette dokumentet) Vedlegg A: Fotobilag Vedlegg B: Faresone-, aktsomhetskart og simuleringer NOT-001-Skredfarevurdering 28. november 2013 / Revisjon 00 Side 9 av 18

10 Vedlegg A Bilde 1. Steinsprangavsetninger i skråningen ved område 1, se figur 1 i notatet. Bildet er tatt mot sør. Bilde 2. Avløst bergparti i bergskrent ved område 1, nord i Skytedalen, se figur 1 i notatet. Bildet er tatt mot sør NOT-001-Skredfarevurdering 28. november 2013 / Revisjon 00 Side 10 av 18

11 Bilde 3. Dominerende bergskrent ved område 1, nord i Skytedalen, se figur 1 i notatet. Bildet er tatt mot øst. Bilde 4. Bergskrent ved område 3, sør i Skytedalen, se figur 1 i notatet. Bildet er tatt mot nordøst NOT-001-Skredfarevurdering 28. november 2013 / Revisjon 00 Side 11 av 18

12 Bilde 5. Skredblokk i skråningen ved område 3, sør i Skytedalen, se figur 1 i notatet. Bildet er tatt mot sør. Bilde 6. Stabil bergskrent ved område 2, nord for Store Løypingsdalen, se figur 1 i notatet. Bildet er tatt mot øst NOT-001-Skredfarevurdering 28. november 2013 / Revisjon 00 Side 12 av 18

13 Bilde 7. Blokkutfall og mindre løsmasseutglidning ved område 1, se figur 1 i notatet. Bildet er tatt mot øst. Bilde 8. Bekk nederst i Store Løypingsdalen, mellom område 2 og 3, se figur 1 i notatet. Bildet er tatt mot nord NOT-001-Skredfarevurdering 28. november 2013 / Revisjon 00 Side 13 av 18

14 Vedlegg B Figur 1. Faresonekart med hensyn på steinsprang for Skytedalen NOT-001-Skredfarevurdering 28. november 2013 / Revisjon 00 Side 14 av 18

15 Figur 2. Aktsomhetskart med hensyn på steinsprang og snøskred for Skytedalen. Kartet er hentet fra NOT-001-Skredfarevurdering 28. november 2013 / Revisjon 00 Side 15 av 18

16 Steinsprangsimuleringer langs skråningsprofil 1-8 Profil 1. Lengst nord i Skytedalen, ved område 1, se figur 1 i notatet. Profil 2. Nord i Skytedalen, ved område 1, se figur 1 i notatet. Profil 3. Nord i Skytedalen, ved område 1, se figur 1 i notatet NOT-001-Skredfarevurdering 28. november 2013 / Revisjon 00 Side 16 av 18

17 Profil 4. Nord for Store Løypingsdalen, ved område 2, se figur 1 i notatet. Profil 5. Rett nord for Store Løypingsdalen, ved område 2, se figur 1 i notatet. Profil 6. Rett sør for Store Løypingsdalen, ved område 3, se figur 1 i notatet NOT-001-Skredfarevurdering 28. november 2013 / Revisjon 00 Side 17 av 18

18 Profil 7. Sør for Store Løypingsdalen, ved område 3, se figur 1 i notatet. Profil 8. Lengst sør i Skytedalen, ved område 3, se figur 1 i notatet NOT-001-Skredfarevurdering 28. november 2013 / Revisjon 00 Side 18 av 18