Fv. 48 Skånevik - Flesjo

Transkript

1 RAPPORT Fv. 48 Skånevik - Flesjo OPPDRAGSGIVER Statens vegvesen Region vest EMNE Skredfarevurdering DATO / REVISJON: 13. mars 2019 / 00 DOKUMENTKODE: RIGberg-RAP-001

2 Denne rapporten er utarbeidet av Multiconsult i egen regi eller på oppdrag fra kunde. Kundens rettigheter til rapporten er regulert i oppdragsavtalen. Hvis kunden i samsvar med oppdragsavtalen gir tredjepart tilgang til rapporten, har ikke tredjepart andre eller større rettigheter enn det han kan utlede fra kunden. Multiconsult har intet ansvar dersom rapporten eller deler av denne brukes til andre formål, på annen måte eller av andre enn det Multiconsult skriftlig har avtalt eller samtykket til. Deler av rapportens innhold er i tillegg beskyttet av opphavsrett. Kopiering, distribusjon, endring, bearbeidelse eller annen bruk av rapporten kan ikke skje uten avtale med Multiconsult eller eventuell annen opphavsrettshaver RIGberg-RAP januar 2019 / Revisjon 00 Side 2 av 23

3 RAPPORT OPPDRAG Fv. 48 Skånevik - Flesjo DOKUMENTKODE RIGberg-RAP-001 EMNE Skredfarevurdering TILGJENGELIGHET Åpen OPPDRAGSGIVER Statens Vegvesen OPPDRAGSLEDER Turid Gråberg KONTAKTPERSON UTARBEIDET AV Astrid Lemme og Unni Hagen KOORDINATER SONE: 32V ØST: NORD: ANSVARLIG ENHET Bergteknikk Vest GNR./BNR./SNR. - / - / - / Etne SAMMENDRAG På oppdrag fra Statens Vegvesen har Multiconsult vurdert skredfaren langs planlagt vegtrasé på Fv. 48 mellom Skånevik og Flesjo i Etne kommune. Vegstrekningen er omtrent 2,5 km lang. Det er gjort skredfarevurdering av den planlagte vegtraséen iht. Statens Vegvesens «Retningslinjer for risikoakseptkriterier for skred på veg». I tillegg er det utarbeidet faresonekart for planområdet iht. Plan- og bygningsloven, TEK17. For skredfarevurdering av planlagt vegtrasé har vi delt vegstrekningen i to enhetsstrekninger. Våre undersøkelser og tilhørende vurderinger viser at enhetsstrekningene ikke imøtekommer akseptabel skredsannsynlighet. Steinsprang er dimensjonerende skredtype langs store deler av vegstrekningen. Skredfaren er størst langs enhetsstrekning 2 (øst), hvor sideterrenget stedvis er svært bratt og har mange potensielle løsneområder for steinsprang. Ved å utføre sikringstiltak kan skredsannsynligheten reduseres tilstrekkelig til at de to enhetsstrekningene imøtekommer akseptkriteriene for skred på veg. Vi anslår en kostnad på rundt 7,5 millioner kroner for skredsikringstiltakene, men dette anslaget må justeres ved detaljprosjektering. I tillegg kommer sikring av skjæringer og eventuell sikring under anleggsarbeidet Rapport - til utsendelse Astrid Lemme og Unni Hagen Asbjørn Øystese Turid Gråberg REV. DATO BESKRIVELSE UTARBEIDET AV KONTROLLERT AV GODKJENT AV

4 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Innledning... 2 Risikoakseptkriterier for skred på veg...2 Risikoakseptkriterier for skred mot byggverk...2 Undersøkt område og enhetsstrekninger Utførte undersøkelser... 5 Bakgrunnsdata...5 Tidligere utførte undersøkelser...5 Befaring og etterarbeid Områdebeskrivelse... 5 Terrengforhold og vegetasjon...5 Berggrunn og løsmasseforhold...7 Vannveier...8 Skredhendelser...8 Klima Skredfarevurdering Ikke relevante skredtyper Snø- og sørpeskred Jordskred...10 Relevante skredtyper Steinsprang Flomskred...11 Skredfarevurdering av planlagt vegtrasé Enhetsstrekning Enhetsstrekning Skjæringer...16 Skredfarevurdering ihht TEK Anbefalte sikringstiltak og grovt kostnadsoverslag Modelleringsarbeid Konklusjon Referanser Vedlegg Vedlegg A: Modelleringsresultater fra RocFall Vedlegg B: Skredsannsynlighet vegtrasé Vedlegg C: Faresonekart RIGberg-RAP mars 2019 / Revisjon 00 Side 1 av 23

5 1 Innledning Multiconsult er engasjert av Statens Vegvesen for å vurdere skredfaren i forbindelse med reguleringsplan for fv. 48 fra Skånevik til Flesjo i Etne kommune. Foreliggende notat gir en vurdering av skredfare i terrenget langs den aktuelle vegstrekningen. Skredfarevurderingen er gjort etter dagens terreng-, klima- og vegetasjonsforhold. Videre beskrives utførte undersøkelser med tilhørende resultater og vurderinger. Til slutt skisseres forslag til sikringstiltak og et grovt estimat på kostnader for etablering av dem. Risikoakseptkriterier for skred på veg Det er utarbeidet risikoakseptkriterier for skred mot veg (Vegdirektoratet, 2018; Statens Vegvesen 2014). Risikoakseptkriteriene er en tilpasning av bestemmelsene i forhold til skredfare i TEK17 og tar utgangspunkt i bl.a. skredsannsynlighet og dimensjonerende trafikkmengde (ÅDT) langs en gitt enhetsstrekning. Ved planlegging av sikringstiltak fremskrives vegstrekningens ÅDT 20 år. En enhetsstrekning er definert som en veglengde på 1 km med start fra ytterkant av en faresone. Sikkerhetskrav for nominell skredsannsynlighet er vist i Tabell 1. Kravene gjelder for strekninger der trafikken normalt er i flyt. For områder der det tilrettelegges for stans, for eksempel rasteplasser, gjelder sikkerhetskravene i TEK17. Det er ikke observert områder som virker å være tilrettelagt for stans langs den aktuelle vegstrekningen. Tabell 1. Sikkerhetskrav for skredsannsynlighet på veg. De aktuelle vegstrekningene som er vurdert i denne rapporten faller innenfor dimensjonerende trafikkmengde I 2015 var ÅDT for strekningen Skånevik-Prestevågen 1000 med 10 % tunge kjøretøy, mens den for strekningen Prestevågen-Flesjo var 900 med 12% tunge kjøretøy (data tatt ut av NVDB). Siden dette ikke er et prosjekt som er prioritert gjennomført i RTP de neste årene, er åpningsår satt til Med utgangspunkt i gjennomsnittlig antatt trafikkvekst for Hordaland, vil fremskrevet ÅDT bli 2000 på strekningen Skånevik-Prestevågen og 1800 på strekningen Nesvågen-Flesjo. Tabell 2. Forventet ÅDT i Tallene er hentet fra Statens Vegvesen sitt Excel-dokument «Framskriving av ÅDT». Vegstrekning (fv. 48) ÅDT i 2050 Skånevik-Prestevågen 2000 Prestevågen-Flesjo 1800 I Tabell 1 ser vi dermed at akseptabel og tolererbar skredsannsynlighet for vegstrekningene Skånevik- Prestevågen og Prestevågen-Flesjo er henholdsvis 1/50 og 1/20 (rød firkant i Tabell 1). Risikoakseptkriterier for skred mot byggverk Akseptkriterier for skredfare er gitt i Byggeteknisk forskrift (TEK17) 7.3. Kravene for sikkerhet i TEK17 gjelder nye byggverk, samt ved utvidelser og nybygg knyttet til eksisterende byggverk. Kravene vil også gjelde for midlertidige byggverk på anleggsområde RIGberg-RAP mars 2019 / Revisjon 00 Side 2 av 23

6 Byggverk der konsekvensene av skred er særlig store skal plasseres utenfor skredfarlig område. Dette gjelder for eksempel byggverk som er viktig for regional og nasjonal beredskap og krisehåndtering, samt byggverk som er omfattet av storulykkeforskrift. For byggverk i skredfareområde skal kommunen alltid fastsette sikkerhetsklasse. Kommunen må se til at byggverk blir plassert trygt nok i henhold til de tre sikkerhetsklassene S1 S3. Tabell 3. Største tillatte nominelle årlige sannsynlighet for skred, og sekundærvirkninger av skred for byggverk og tilhørende uteareal og tillatte konsekvenser for sikkerhetsklasser i Tabell 1 i 7-3 i TEK17. *) Sikkerheten mot skred er mindre enn kravet i sikkerhetsklasse S1. **) Byggverk som ikke skal plasseres i skredfarlig område fordi konsekvensen av skred, og sekundærvirkningen av skred er særlig stor. Sikkerhetsklasser for byggverk (S) Tillatte konsekvenser for byggverk (K) Største tillatte nominelle årlige sannsynlighet for skred (s) *) 1/100<s 1 S1 Liten 1/1000<s 1/100 S2 Middels 1/5000<s 1/1000 S3 Stor 0<s 1/5000 **) Særlig stor s = 0 I S1 inngår byggverk der skred vil ha liten konsekvens. Dette kan være byggverk der personer normalt ikke oppholder seg. Garasjer, uthus, båtnaust, mindre bygg og lagerbygninger med lite personopphold er eksempler på byggverk som kan inngå i denne sikkerhetsklassen. I S2 inngår byggverk der skred vil føre til middels konsekvenser. Dette kan være byggverk der det normalt oppholder seg maksimum 25 personer, og/eller der det er middels økonomiske eller andre samfunnsmessige konsekvenser. Boligbygg med maksimalt 10 boenheter, arbeids- og publikumsbygg/brakkerigg/overnattingssteder der det normalt oppholder seg mer enn 25 personer, driftsbygninger i landbruket, parkeringshus og havneanlegg er eksempler på byggverk som kan inngå i denne sikkerhetsklassen. I S3 inngår byggverk der skred vil føre til store konsekvenser. Dette kan være byggverk med flere boenheter og personer enn i S2, samt for eksempler skoler, barnehager, sykehjem og lokale beredskapsinstitusjoner. Det er også krav til sikkerhet for tilhørende uteareal, men TEK17 er åpen for at kommunen kan vurdere kravet til sikkerhet basert på eksponeringstid for personer, antall personer som oppholder seg på utearealet. TEK17 åpner for at byggverk i S1-S3 kan oppnå nødvendig sikkerhet ved at det blir gjennomført sikringstiltak. Undersøkt område og enhetsstrekninger Figur 1 viser området til den aktuelle vegstrekningen i Etne kommune. Vegstrekningen er omtrent 2,5 km lang. Vi har delt strekningen i to enhetsstrekninger på bakgrunn av dimensjonerende trafikkmengde. Enhetsstrekning 1 går fra Skånevik til Prestevågen (pelnummer ) på vestsiden av Rindane. Enhetsstrekning 2 går fra Prestevågen til Flesjo (pelnummer ), på østsiden av Rindane. Lengden på de to enhetsstrekningene er henholdsvis 1450 m og 1050 m RIGberg-RAP mars 2019 / Revisjon 00 Side 3 av 23

7 Enhetsstrekning 2 Enhetsstrekning 1 Figur 1. Oversiktskart over det undersøkte området. Planlagt vegtrasé er vist i rødt. Den svarte linjen markerer skillet mellom enhetsstrekning 1 og RIGberg-RAP mars 2019 / Revisjon 00 Side 4 av 23

8 2 Utførte undersøkelser Bakgrunnsdata For vurdering av skredfare har følgende materiale blitt gjennomgått: Skredhendelser og aktsomhetskart fra og Klimadata Flybilder og analyser fra nøyaktig terrengmodell Erfaringer fra lokalkjente Tidligere SVV-rapporter fra området (Eldevik, 2014; Roald, 2014) Tidligere utførte undersøkelser I november 2014 utførte Statens Vegvesen en befaring med formål å kartlegge geologiske og geotekniske utfordringer langs vegstrekningen Skånevik og Håland. På bakgrunn av befaringen ble det utarbeidet individuelle notater for de to fagområdene. Den geologiske rapporten (Eldevik, 2014) konkluderte med at det var fare for steinsprang og -skred, spesielt på strekningen mellom Tungesvik og Nesvågen. På denne strekningen ble det anbefalt å legge vegen lengst mulig unna fjellsiden. Befaring og etterarbeid Multiconsult foretok befaring til fots den 4. september Deltakere på befaringen var ingeniørgeolog Unni Hagen og geolog Astrid Lemme. Hensikten med befaringen var å få oversikt over vegstrekningen, skredavsetninger og potensielle løsneområder i tilstøtende skråninger. Basert på befaringsobservasjoner er det utført modelleringsarbeid med tanke på teoretiske utløpslengder for steinsprang. Se nærmere beskrivelse i kapittel 6. 3 Områdebeskrivelse Terrengforhold og vegetasjon Den aktuelle vegstrekningen er omtrent 2,5 km lang og strekker seg fra østlig del av Skånevik sentrum til Flesjo. Traséen følger i grove trekk den gamle traséen til fv. 48; nordover på vestsiden av fjellryggen Rindane (ca. 325 moh.), nord for Storhaug ovenfor Prestevågen (199 moh.) og sørover langs østsiden av Rindane (Figur 1). Terrenget på vestsiden av Rindane er terrassert med mindre brattskrenter og flate/slake partier, se helningskart i Figur 2. På nord/østsiden av Storhaug er terrenget kupert, med flere mindre brattskrenter som skilles av flater og små rygger. Videre sørover, langs østsiden av Rindane er terrenget brattere, men det er også mindre terrasser. De største, bratte partiene (45-90 ) ligger stort sett i området mellom moh., før terrenget gradvis blir slakere ned mot fjorden. Her er det også tre tydelige forsenkninger/renner i terrenget, blant annet Vågadalen som treffer planlagt veglinje ved pelnummer Terrenget ovenfor planlagt veg er dekket av skog. Nært sentrum finnes det et plantefelt av gran, ellers er det løvskog og blandingsskog i det aktuelle området (Figur 3) RIGberg-RAP mars 2019 / Revisjon 00 Side 5 av 23

9 Figur 2. Terrenghelning i det undersøkte området. Planlagt vegtrasé er vist i svart. Figur 3: Aktuelt område sett i 3D. Bildet er tatt mot sør og er et skjermbilde fra Google Earth. Skånevik sentrum ligger ute mot høyre bildekant, mens Flesjo ligger mot venstre kant RIGberg-RAP mars 2019 / Revisjon 00 Side 6 av 23

10 Berggrunn og løsmasseforhold Berggrunnen i området er kartlagt av NGU i målestokk 1: (Figur 4). Ifølge berggrunnskart består berggrunnen i Skånevik sentrum av diorittisk til granittisk gneis. Videre domineres vestlig del av kartleggingsområdet av basalt, med et innslag av granitt. Østlig del av området består av gabbro/amfibolitt. I felt er det observert mye berg i dagen i skjæringer og bergskrenter. Strøk- og fallmålinger i eksisterende skjæringer viser både stående kileformasjoner og utgående sprekkeplan med fall ut mot vegen langs hele traseen. Det er observert fem til seks systemer av plane sprekker, med sprekkeavstander typisk i størrelsesorden 0,5-2 m. Noen steder er det tettere oppsprukket (sprekkesoner). Rundt pelnummer 1550 er det dels oppsprukket/dels forvitret amfibolitt i bunn (mot vegen). I topp er det mer massiv gabbro med store blokker. Det er ikke gjort en detaljert måling og stedfesting av strukturer, men hovedorientering av sprekkesystemer er vist under. I de fleste skjæringene er det funnet tre sprekkesett, eventuelt med spredte andre sprekker. Ca. 320 /60 NØ (+/- 10 ) Observert langs begge delstrekninger Ca. 200 /70 NV (+/- 30 ) Observert langs begge delstrekninger Ca. 80 /80 S (+/- 10 ) Observert langs begge delstrekninger Ca. 280 /70 NØ (+/- 10 ) Observert langs begge delstrekninger Ca. 140 /40 SV (+/- 10 ) Observert langs Åkrafjorden Ca. 40 /70 SØ (+/- 10 ) Observert langs Åkrafjorden (få) Figur 4. Berggrunnskart over området øst for Skånevik ( RIGberg-RAP mars 2019 / Revisjon 00 Side 7 av 23

11 Løsmassene i området består hovedsakelig av et tynt og usammenhengende morenedekke over berggrunn (Figur 5). Marin grense i området ligger rundt 80 moh. I løsmassekartet vises det at deler av Skånevik sentrum er lagt på hav- og fjordavsetninger og strandavsetninger. Disse avsetningene finnes også i et belte nordover fra Skånevik sentrum, se Figur 5. I felt er det også observert en del uravsetninger, spesielt på østsiden av Rindane. Figur 5: Løsmassekart over området øst for Skånevik ( Vannveier Kartstudier viser en definert bekk som renner i Vågedalen. Helt i starten av vegstrekningen, ved pelnummer 0, renner en bekk under vegen via en kulvert. Terrenget ovenfor kulverten er bebygd. Foruten disse, viser ikke kartet noen definerte bekker i det aktuelle området. Under befaring ble det observert oppbløtt vegetasjon og jordsmonn flere steder i terrenget, blant annet i området der Vågadalen møter vegen, og ved de andre forsenkningene på østsiden av Rindane. Skredhendelser I NVE Atlas er det registrert flere skredhendelser i det aktuelle området (Figur 6). Nesten alle registreringer er på vegen, og de fleste registreringene er gjort i den nordøstvendte skråningen mellom Prestevågen og Flesjo. Steinspranghendelser dominerer, men det er også registrert noen jordskredhendelser, ett isnedfall og en snøskredhendelse fra I vegkart.no er det registrert noen ytterligere hendelser som også er gjennomgått i dette prosjektet RIGberg-RAP mars 2019 / Revisjon 00 Side 8 av 23

12 Figur 6: Skjermbilde fra NVE Atlas som viser punkter der det er registrert skredhendelser. Grå og brune firkanter viser lokasjon for henholdsvis steinsprang og løsmasseskred. Mørk blå firkant representerer isnedfall og lys blå firkant representerer snøskred. Klima Skånevik har generelt et temperert og nedbørsrikt kystklima, med årsnedbør på mm (ekstrapolerte verdier). Nærmeste målestasjon befinner seg i Etne, ca. 7,5 km sør for Skånevik sentrum. Årsnormaler for nedbør og temperatur for Etne er vist i Figur 7. Mesteparten av nedbøren kommer i høst- og vintermånedene og temperaturene ligger generelt over 0 C hele året. Det er generelt lite snø i området. Årsmaksimum for snødybde og snømengde er henholdsvis under 25 cm og under 50 mm vannekvivalent (normalt ca. 50 cm snømengde). Opplysninger om klima er hentet fra Figur 7. Nedbør og temperaturnormaler for Etne II, 8 moh., som har vært i drift fra Kilde: RIGberg-RAP mars 2019 / Revisjon 00 Side 9 av 23

13 4 Skredfarevurdering Ikke relevante skredtyper Snø- og sørpeskred Snørelaterte skred vurderes generelt som lite aktuelle på grunn av milde klimaforhold og tett vegetasjon i terrenghelninger der snøskred potensielt kan initieres. Snøskredhendelsen som er registrert i NVE Atlas skjedde i 1804 og tok et menneskeliv. I databasen står det at det ikke er kjent hvor hendelsen skjedde, så plasseringen av punktet er sannsynligvis ikke eksakt. På tidspunktet da dette snøskredet inntraff er det grunn til å tro at både vegetasjons- og klimaforhold var annerledes enn i dag. Det er ikke identifisert potensielle utløsningsområder for sørpeskred annet enn i forbindelse med kulverter, se kapittel På grunn av snøfattige vintre, samt mangel på løsneområder i terrenget ovenfor vegtraséen, vurderes snø- og sørpeskred som lite sannsynlig Jordskred Det er registrert flere jordskredhendeler langs den undersøkte vegstrekningen i NVE Atlas (Figur 6). I felt ble det observert flere steder der steiner og blokker har løsnet og revet med seg noe jord, som vist i Figur 8. Grunnet tynt løsmassedekke og jordskredhendelsenes plassering i NVE Atlas er det grunn til å tro at flere av disse hendelsene er initiert av mindre steinsprang eller rotveltede trær som drar med seg stein og jord, og ikke jordskred i ordets egentlige forstand. Terrenghelningen i området er i seg selv bratt nok (>27 ) til å utløse jordskred. Her finner vi tett vegetasjon, mangel på løsmasser i bratt terreng, mangel på bekkefar, samt tynt og usammenhengende løsmassedekke over til dels terrassert bergoverflate. Summen av disse forholdene gjør at initiering av løsmasseskred vurderes som lite sannsynlig. A B Figur 8. Mindre steinsprang som har dratt med seg jord og vegetasjon RIGberg-RAP mars 2019 / Revisjon 00 Side 10 av 23

14 Relevante skredtyper Steinsprang Steinsprang vurderes som dimensjonerende skredtype for de fleste skredutsatte vegstrekningene. Stein kan havne på vegen som resultat av steinsprang der stein og blokk løsner fra bratte bergskrenter, men løse blokker i bratt terreng kan også reaktiveres av for eksempel rotvelt, issprenging og vann Flomskred I områder der terrengdepresjoner/renner møter vegen kan det under ekstreme nedbørsmengder gå mindre flomskred. Det er ikke gjort registreringer eller observasjoner som tyder på at denne typen skred har stengt vegen tidligere. Tynt og usammenhengende løsmassedekke samt vegeterte skråninger vil redusere faren for at større mengder løsmasser mobiliseres. Likevel kan den høye nedbørsmengden i området føre til stor avrenning som potensielt kan erodere og transportere løsmasser (og eventuell snø) som er tilgjengelig i rennene. Dersom flomskred eller is/snømasser demmer opp kulverter slik at flomskredmasser sprer seg utover vegen, kan skredene føre til skade og stengning av vegen. Skredfarevurdering av planlagt vegtrasé En visuell framstilling av skredsannsynlighet langs den aktuelle vegstrekningen er vist i Figur 9 og i vedlegg B. Skredfarevurderingen er gjort for den nye vegtraséen og er utarbeidet etter Retningslinjer for risikoakseptkriterier for skred på veg (Statens Vegvesen, 2014). I de følgende to kapitlene vil observasjoner og vurderinger for vegstrekningen bli presentert. Enhetsstrekning 2 Enhetsstrekning 1 Figur 9. Skredsannsynlighet langs den aktuelle vegstrekningen, vist med farger RIGberg-RAP mars 2019 / Revisjon 00 Side 11 av 23

15 4.3.1 Enhetsstrekning 1 Enhetsstrekning 1 strekker seg fra pelnummer Sannsynligheten for skred er lav (<1/500) langs store deler av enhetsstrekning 1. Dette er grunnet lave bergskrenter, terrassert terreng og slake overflater som stedvis gir god demping til eventuelle skred. Det er registrert noen steinsprang langs strekningen, men disse har stort sett løsnet fra vegskjæringer ifølge beskrivelsene av hendelsene. Hendelsene markert som løsmasseskred i NVE Atlas (se skjermbilde i Figur 6) har ikke ført til stengning av vei. I tillegg vil den planlagte omleggingen av vegtraséen redusere risikoen for skred i områdene der de aktuelle hendelsene er plassert. Vår vurdering av vegstrekningene med høyere skredsannsynlighet ( 1/500) er presentert nedenfor. Skråningen øst for pelnummer er delvis bearbeidet av mennesker. Her er det observert hageavfall, en eldre tørrmur, en sti, berg i dagen og en og annen steinblokk. Vegetasjonen i skråningen er relativt ung. I vegkart.no er det registrert en flomskredhendelse på vegstrekket etter mye regn. Skredvolumet skal ha vært lite og vegen ble ikke stengt som følge av hendelsen. Sannsynligheten for at det vil inntreffe steinsprang fra naturlig terreng fra denne skråningen er vurdert til 1/500. Ved pelnummer er sannsynligheten for skred på vegen vurdert til 1/500. Det er observert avløste blokker i skråningen øst for vegstrekket som ved ugunstige forhold kan nå vegbanen. På østsiden av vegen ved pelnummer er det en bratt skråning. Det er ikke observert løse blokker her i felt, men det kan potensielt være bergfragmenter under mose og vegetasjon. I arbeidet med ny veg vil det dannes en skjæring her, og det vil gjenstå bratte partier ovenfor skjæringen. Vi har vurdert at nedfall mot denne delen av vegen vil ha en sannsynlighet på 1/500 per år. Ved pelnummer er det observert avløste blokker i den naturlige skrenten sørøst for eksisterende veg. Mellom skrenten og vegbanen finnes en mindre steinur. En lokal innbygger forteller at det er kommet stein og is i vegbanen her ved flere anledninger de siste årene. Det er ikke meldt om skade på kjøretøy eller mennesker. Tatt i betraktning skrentens relativt lave høyde og begrensede vanntilførsel er det begrenset nedfallsvolum av både stein og is. På dette vegsegmentet er sannsynligheten for skred (begge typer, samlet) vurdert å være 1/5. Den bratte skråningen nord for pelnummer har potensielle løsneområder for steinsprang. Det er også potensielle løsneområder på sørsiden av vegstrekningen. I dagens terreng viser modelleringsresultater fra RocFall (Figur 2 i vedlegg A) at skredblokkene som går lengst vil stoppe i forsenkningen mellom dagens vegtrasé og Ytranesvegen. I etablering av ny vegbane vil forsenkningen delvis fylles, slik at den nye vegen vil ligge nærmere brattskrenten, på nivå med Ytranesvegen. Dette gjør at risikoen for steinsprang fra nordsiden av vegen vil være høyere for den nye vegtraséen enn for dagens trasé i dette området. Fra ca. pelnummer finnes en hylle/avflatning i terrenget på nordsiden av vegen. Det vurderes at eventuelle steinsprang vil stoppe på hyllen. Fra pelnummer er det en bratt skråning på opptil 8 m langs nordsiden av dagens veglinje. Sannsynligheten for skred på strekningen mellom pelnummer vurderes til 1/100. En oppsummering av årlig nominell sannsynlighet for enhetsstrekning 1 er vist i Tabell 4. Samlet årlig nominell sannsynlighet for enhetsstrekningen er 224/1000, det vil si tilnærmet 1/4. Enhetsstrekning 1 imøtekommer dermed ikke akseptabel- og tolererbar skredsannsynlighet gitt i Tabell RIGberg-RAP mars 2019 / Revisjon 00 Side 12 av 23

16 Tabell 4. Årlig nominell sannsynlighet ved ulike vegsegment og samlet årlig nominell sannsynlighet for enhetsstrekning 1. Sannsynligheten langs vegsegment med skredsannsynlighet <1/500 er ikke tatt med i den samlede sannsynligheten. Pelnummer Segment (m) Dimensjonerende skredtype Sannsynlighet Tusendeler Steinsprang 1/ Steinsprang 1/ Steinsprang 1/ Steinsprang og isnedfall 1/ Steinsprang 1/ Summert 1450 Årlig nominell sannsynlighet Ca. 1/ Enhetsstrekning 2 Enhetsstrekning 2 utgjør en veglengde på 1050 meter og er stort sett lokalisert på østsiden av Rindane. Her er det generelt mer stein i terrenget. Bergfragmentene stammer hovedsakelig fra steinsprang, men det finnes også flyttblokker og blokker fra utvasket morene. Det er registrert mange skredhendelser i NVE Atlas og på vegkart.no. Mange av hendelsene er mindre hendelser som har løsnet i vegskjæringer, men det er også flere hendelser som har sitt utspring i skråningen/fjellsiden. Den nye vegtraséen i enhetsstrekning 2 vil være utsatt for skred i større eller mindre grad. Det vises her til vurderinger av de ulike vegstrekningene i følgende avsnitt. I terrenget sørøst for pelnummer , og i terrenget sør for pelnummer , er det flere potensielle løsneområder for steinsprang da det er relativt bratt terreng helt ned til vegen. Skjæring langs deler av strekket øker sannsynligheten for skred ( 1/50) i forhold til dagens veglinje, fordi den nye vegen kommer nærmere overterreng med potensielle løsneområder for steinsprang. Det mest skredutsatte vegsegmentet i enhetsstrekning 2 er mellom pelnummer hvor sannsynligheten mot skred på veg er vurdert til 1/10. Her er det bratte partier med relativt store avløste blokker, avdekket i området fra ca moh., se Figur 10A. Nedenfor de bratte partiene er det observert urmasser med ferske skredblokker, samt flere knekte trær (Figur 10B). Mange blokker har stoppet i skråningen, men det kan ikke utelukkes at større blokker vil nå ned i ny vegtrasé da denne vil gå tettere på brattskrentene enn dagens veglinje. Dette bekreftes av steinsprangmodellering i RocFall, se resultater i Figur 11. Fra pelnummer er sannsynligheten for skred noe mindre grunnet tettere oppsprekkingsgrad i berget og noe lengre avstand mellom vegen og skråningen. I dette området består observerte urmasser av mindre bergfragmenter som ikke har oppnådd høy nok energi til å nå ned til vegen. En viss skredfare ( 1/100) er det likevel da rotvelt kan utløse steinsprang i allerede eksisterende urmasser/løsmasser. Mellom pelnummer vil ny vegtrasé komme nærmere eksisterende brattskrenter enn dagens vegtrasé. Steinsprangmodellering i dette området viser at steinsprang potensielt kan nå ned i skjæringen, og dermed er sannsynligheten stor for at de ikke stopper før de treffer vegen. Sannsynligheten for skred langs denne strekningen er vurdert å være 1/ RIGberg-RAP mars 2019 / Revisjon 00 Side 13 av 23

17 A B Figur 10. A) Bergparti med oppsprekking som danner potensielt store blokker. Bildet er tatt oppover skråningen, mot sørvest. B) Steinsprangavsetninger og knekte trær. Bildet er tatt på skrå nedover skråningen, mot øst RIGberg-RAP mars 2019 / Revisjon 00 Side 14 av 23

18 På strekningen mellom pelnummer er sannsynligheten for skred vurdert til 1/50. Ved ekstreme nedbørsmengder kan det utløses flomskred på strekningen der Vågedalen treffer vegen. Dersom de store nedbørsmengdene kommer i en periode der det er tele i bakken og snø i terrenget kan flomskredene også dra med seg snø. Større skredmasser herfra kan føre til at kulverten tettes, slik at skredmasser kan bre seg utover vegen. Fra pelnummer er det fare for steinsprang fra lokale skrenter, og skredsannsynligheten vurderes å være 1/50. Overterrenget ovenfor planlagt skjæring mellom pelnummer er nokså slakt og det er derfor lite fare for skred (<1/500). I terrenget ovenfor pelnummer er det flere bratte partier som er potensielle utløsningsområder for steinsprang. Her er det registrert ett nedfall av is fra naturlig terreng. I første del av denne strekningen ligger den nye vegtraséen lenger unna skredterrenget enn dagens veglinje. På siste del av strekningen vil det lages en vegskjæring med relativt flatt overterreng. Modellering av steinsprang viser at de fleste blokker som løsner ovenfor denne vegstrekningen vil stoppe før de treffer vegen. Sannsynligheten for skred vurderes å være 1/100. Fra pelnummer blir overterrenget på skjæringen brattere og potensielle steinsprang vurderes å ha større sannsynlighet ( 1/20) for å nå vegen. Fra pelnummer vurderes skredsannsynligheten til 1/50. Modelleringsresultater fra RocFall viser at potensielle steinsprang kan nå vegen. Det ble observert gammel ur ovenfor veien. Rundt pelnummer 2450 møter en terrengdepresjon vegen. I dette området var løsmassedekket oppbløtt på befaringsdagen. Terrengdepresjonen kan samle vann fra et relativt stort dreneringsområde, og det kan utløses flomskred. Der depresjonen møter vegen kan flomskredmasser bre seg utover vegen dersom eventuelle kulverter demmes opp eller fryser til. En oppsummering av årlig nominell sannsynlighet for enhetsstrekning 2 er vist i Tabell 5. Samlet årlig nominell sannsynlighet for enhetsstrekningen er 324/1000, det vil si tilnærmet 1/3. Enhetsstrekning 2 imøtekommer dermed ikke akseptabel- og tolererbar skredsannsynlighet gitt i Tabell 1. Tabell 5. Årlig nominell sannsynlighet ved ulike vegsegment og samlet årlig nominell sannsynlighet for enhetsstrekning 2. Sannsynligheten langs vegsegment med skredsannsynlighet <1/500 er ikke tatt med i den samlede sannsynligheten. Pelenummer Segment (m) Dimensjonerende skredtype Sannsynlighet Tusendeler Steinsprang 1/ Steinsprang 1/ Steinsprang 1/ Steinsprang 1/ Steinsprang 1/ Steinsprang 1/ Steinsprang 1/ Flomskred 1/ Steinsprang 1/ Steinsprang og isnedfall 1/ Steinsprang og flomskred 1/ Steinsprang og flomskred 1/50 20 Summert RIGberg-RAP mars 2019 / Revisjon 00 Side 15 av 23

19 Skjæringer Planlagt vegtrasé vil blant annet føre til - Bergskjæringer høyere enn 10 m (målt fra ferdig veg) - Bergskjæringer med skrånende terreng over skjæring, hvor skredfare og stabilitet må håndteres Ifølge Statens vegvesens Håndbok N200 Vegbygging (2018, s.16) skal denne typen bergskjæringer plasseres i geoteknisk kategori 3. Langs vegtraséen vil flere skjæringer havne i geoteknisk kategori 3. Tabell 6 viser pelnummer og hvorfor disse skjæringene havner i geoteknisk kategori 3. Tabell 6. Skjæringer i geoteknisk kategori 3. Pelnummer Maks. planlagt høyde (m) Årsak Skredfare fra overterreng Høyde > 10 m Høyde > 10 m Høyde > 10 m Skredfare fra overterreng Høyde > 10 m Høyde > 10 m Høyde > 10 m/skredfare fra overterreng Høyde > 10 m/skredfare fra overterreng Høyde > 10 m/skredfare fra overterreng Høyde > 10 m Høyde > 10 m/skredfare fra overterreng Skredfare fra overterreng Skredfarevurdering ihht TEK17 Faresonekart, som er vist i vedlegg C, viser områder som er utsatt for skred med en årlig nominell sannsynlighet 1/100, 1/1000 og 1/5000. Faresonene er basert på skredhistorikk, feltobservasjonene, modelleringsarbeider, samt faglige vurderinger. Dimensjonerende skredtype for mesteparten av området er steinsprang. Områder med skredsannsynlighet 1/100 er svært utsatt for skred med flere potensielle utløsningsområder og relativt hyppige skredhendelser. Områdene med skredsannsynlighet 1/1000 og 1/5000 kan bli rammet av skred ved mer ekstreme tilfeller, dersom større bergpartier løsner eller ved mer ugunstige forhold (bl.a. is i bakken, eller dersom fallende blokker forårsaker klinkekuleeffekt i eksisterende steinur). Vi presiserer at det i praksis kun er faresoner med skredsannsynlighet 1/100 som vil ha noen betydning for vegen langs den aktuelle traséen (jamfør akseptkriteriene beskrevet i kapittel 1.1). Brakkerigger og tilsvarende bygg på eventuelle anleggsområder vil inngå i sikkerhetsklasse S2. Disse tiltakene må derfor ikke plasseres i områder med skredsannsynlighet 1/1000 uten at det utføres sikringstiltak mot skred. I arbeidet er det fokusert på skred som kan ramme vegen. Skredfaren på nedsiden av vegen er derfor ikke kartlagt/vurdert andre steder enn der potensielle løsneområder ligger på oversiden av vegen RIGberg-RAP mars 2019 / Revisjon 00 Side 16 av 23

20 5 Anbefalte sikringstiltak og grovt kostnadsoverslag Den samlede årlige sannsynligheten for skred langs de to enhetsstrekningene imøtekommer ikke hverken akseptabel- eller tolererbar skredsannsynlighet. For å redusere sannsynligheten for skred anbefales det å sette inn tiltak der sannsynligheten for skred er størst. Anbefalte sikringstiltak, grovt kostnadsoverslag og restsannsynlighet for skred for enhetsstrekning 1 og 2 er gitt i henholdsvis Tabell 7 og Tabell 8. Tabell 7. Anbefalt sikringstiltak og grovt kostnadsoverslag for å redusere sannsynligheten for skred langs enhetsstrekning 1. Restsannsynligheten for skred etter utførte sikringstiltak er vist i rødt. ST står for steinsprang, IS står for isnedfall. Pelnr. Segment (m) Dim skred. Sanns. (pr 1000) Tiltak Kostnad (NOK) Restfrekvens ST ST ST ST/IS 200 Skredvoll/nett ST Summert Tabell 7 viser at ved å utføre sikringstiltak vil addert årlig nominell sannsynlighet for enhetsstrekning 1 bli 26/1000, det vil si tilnærmet 1/40. Dermed vil sikringstiltak sørge for at enhetsstrekning 1 imøtekommer kravene for tolererbar skredsannsynlighet, jamfør Tabell 1. Tabell 8. Anbefalte sikringstiltak og grovt kostnadsoverslag for å redusere sannsynligheten for skred langs enhetsstrekning 2. Restsannsynligheten for skred etter utførte sikringstiltak er vist i rødt. ST står for steinsprang, IS står for isnedfall og FL står for flomskred. Pelnr. Segment (m) Dim skred. Sanns. (pr 1000) Tiltak Kostnad (NOK) Restfrekvens ST 20 Betongkant langs topp grøft ST ST 20 Rensk/sikring i skjæring/overterreng (kun i overterreng) ST ST m gjerde, 35 m voll Senke grøft, ev. betongkant langs ST 10 topp grøft ST m anleggsvei/voll, 70 m gjerde (sikring i skråning?) FL 20 Etablere kulvert/flomkulvert + fangbasseng for masser ST 20 Anleggsvei + rensk/sikring i skjæring/overterreng ST ST/IS 8 85 m Anleggsvei/voll RIGberg-RAP mars 2019 / Revisjon 00 Side 17 av 23

21 Pelnr. Segment (m) Dim skred. Sanns. (pr 1000) Tiltak Kostnad (NOK) Restfrekvens ST/FL m gjerde og 30 m anleggsvei/voll Etablere kulvert/flomkulvert + fangbasseng for masser + rensk/sikring i ST/FL 20 skjæring/overterreng Summert Tabell 8 viser at ved å utføre sikringstiltak vil addert årlig nominell sannsynlighet for enhetsstrekning 2 bli 34/1000, det vil si tilnærmet 1/30. Dermed vil sikringstiltak sørge for at enhetsstrekning 2 imøtekommer kravene for tolererbar skredsannsynlighet, jamfør Tabell 1. Samlet kostnadsoverslag for sikringstiltakene nevnt ovenfor er ca. kr ,-. Dette inkluderer ikke bidrag til rigg og drift. 6 Modelleringsarbeid Det er utført modelleringsarbeider med tanke på steinsprang langs utvalgte profiler fra de aktuelle fjellsidene ved hjelp av RocFall 6.0, som er et 2D-simuleringsprogram utviklet av RocScience. For sammenligning av teoretiske utløpslengder ble det også kjørt en enkel modellering av steinsprang i Rockyfor3D, som er en 3D-simuleringsprogram utviklet av EcorisQ. Oppsummering av resultater fra steinsprangmodelleringene er vist i Figur 11. Modelleringsgrunnlag for RocFall er en terrengmodell på 1 m x 1 m, hentet fra Modellert blokkstørrelse, blokkform og blokktetthet er på henholdsvis 1 m 3, «Super ellipse^6 5:6» og 2700 kg/m 3. Underlagsparameterne er justert for best mulig å tilsvare lokale forhold, og det er løsnet 50 blokker for hvert løsneområde. Modelleringene er utført med metode «Rigid body». I Rockyfor3D er modelleringen kjørt ut med 1 m x 1 m terrengmodell uten å definere noen andre parametere enn blokkstørrelse 1 m 3, densitet 2700 kg/m 3, samt rektangulær blokkform. Løsneområdene og underlag blir automatisk definert av programmet ut ifra helningen i terrenget. Modelleringene i RocFall representerer teoretiske skredbaner, med løsnepunkt identifisert under befaring og ved hjelp av flyfoto. I virkeligheten kan steinsprang løsne fra andre steder og bevege seg annerledes, bl.a. sprette fra underlaget, bli knust til mindre biter som tar ulik retning, eller utløse en klinkekule-effekt slik at bergblokker avsatt i urmassene kommer i bevegelse. Det vil alltid være usikkerhet knyttet til resultatene da modellering kun er forenkling av virkeligheten. Usikkerhetene ligger oftest i begrensningene i selve modellen, samt kalibrering av underlagsparametere RIGberg-RAP mars 2019 / Revisjon 00 Side 18 av 23

22 Figur 11. Utvalgte resultater fra modellering av steinsprang. Se også vedlegg A. Resultatene fra modellering av steinsprang i Figur 11 fra både RocFall og Rockyfor3D støtter vurderingene gjort i felt med tanke på utløpslengder for steinsprang. De fleste modellerte steinsprang (oransje punkt ved RocFall-profilene) stopper omtrent der urmassene ble registrert i felt, eller der man kan anta at eldre skredavsetninger fantes, men at disse kan være flyttet ved etablering av veier, boligfelt og andre bruksarealer. De maksimale utløpslengdene (røde punkt) vurderes å representere potensielle utløpslengder ved mer sjeldne, ugunstige forhold. Det går tydelig frem fra resultatene at vegstrekningen på østsiden av Rindane ligger utsatt til for skred. 7 Konklusjon Denne rapporten tar for seg skredfarevurdering av planlagt ny vegtrasé på fv. 48 mellom Skånevik og Flesjo i Etne kommune. Skredfarevurderingen viser at sannsynligheten for skred ikke imøtekommer akseptkriteriene for skred, hverken for enhetsstrekning 1 eller for enhetsstrekning 2. Steinsprang er dimensjonerende skredtype for store deler av vegstrekningen. Skredproblemet er størst langs enhetsstrekning 2, hvor sideterrenget stedvis er veldig bratt og det er mange potensielle løsneområder for skred. Det er i tillegg utarbeidet faresonekart i henhold til TEK17 for planområdet. Ved å utføre sikringstiltak kan både enhetsstrekning 1 og 2 komme innenfor tolererbar skredsannsynlighet. Vi anslår en kostnad på rundt 7,5 millioner kroner for skredsikringstiltakene, men RIGberg-RAP mars 2019 / Revisjon 00 Side 19 av 23

23 dette må justeres ved detaljprosjektering. I tillegg kommer sikring av skjæringer og eventuelt sikring under anleggsarbeidet. 8 Referanser Eldevik, Lene. (2014) «Fv 48 Skånevik Håland: Befaringsnotat. Geologisk vurdering av strekningen». Statens Vegvesen. Roald, Andreas Grov. (2014) « Befaringsnotat fv.48 Skånevik-Håland. Geoteknisk vurdering». Statens Vegvesen Statens Vegvesen. (2014) «Retningslinjer for risikoakseptkriterier for skred på veg». NA-rundskriv 2014/08. Vegdirektoratet. (2018) «Vegbygging». Håndbok N RIGberg-RAP mars 2019 / Revisjon 00 Side 20 av 23