Reguleringsplan for Jordalen hoppanlegg

Transkript

1 Gålå Idrettsanlegg AS Reguleringsplan for Jordalen hoppanlegg Overvanns- og skredfarevurdering Oppdragsnr.: Dokumentnr.: 01 Versjon: E

2 Oppdragsgiver: Gålå Idrettsanlegg AS Oppdragsgivers kontaktperson: Asbjørn Stensrud Rådgiver: Norconsult AS, Skansen 2E, NO-2670 Otta Oppdragsleder: Ola Aspeslåen Fagansvarlig: Hydrologi: Steinar Myrabø Andre nøkkelpersoner: Janne Trøstaker E Endelig rapport JaTro StMyr/KTLof JaTro C For gjennomgang JaTro StMyr/KTLof JaTro A Fagkontroll JaTro StMyr/KTLof JaTro Versjon Dato Beskrivelse Utarbeidet Fagkontrollert Godkjent Dette dokumentet er utarbeidet av Norconsult AS som del av det oppdraget som dokumentet omhandler. Opphavsretten tilhører Norconsult. Dokumentet må bare benyttes til det formål som oppdragsavtalen beskriver, og må ikke kopieres eller gjøres tilgjengelig på annen måte eller i større utstrekning enn formålet tilsier Side 2 av 21

3 Innhold Innledning 4 Bakgrunn 4 Gjeldende retningslinjer 5 Grunnlagsmateriale 5 Aktsomhetskart 5 Berggrunn og løsmasser 7 Utførte undersøkelser/befaringer 9 Områdebeskrivelse 10 Områdebeskrivelse 10 Vannveger 13 Snø 16 Vurdering av skredfare 18 Steinsprang/steinskred 18 Flomskred 18 Jordskred 18 Snøskred 18 Oppsummering 19 Referanser Side 3 av 21

4 Innledning Bakgrunn I forbindelse med utarbeiding av reguleringsplan for Jordalen hoppanlegg, har en sett behov for å utrede området for skred, da planområdet er innenfor aktsomhetsområde for jord- og flomskred og snøskred. Denne rapporten sammenstiller gjennomgang av grunnlagsmateriale, feltobservasjoner, og vurdering av overvann og skredfare (Jf. TEK17 7-3). Figur 1. Oversiktskart over planområdet, med grovt omriss av hoveddelen av reguleringsplanområdet (Norgeskart, 2017). Reguleringsplan for Jordalen innebærer regulering av planområdet til kombinert formål landbruks-, natur- og friluftsformål samt reinsdrift og idrettsanlegg. Planområdet er tenkt brukt til normal landbruksdrift i sommerhalvåret og idrettsaktivitet i hoppsesong, primært vinterstid Side 4 av 21

5 Gjeldende retningslinjer Krav til sikkerhet som skal legges til grunn ved regulering og bygging i skredfareområder er gitt i forskriften «Veiledning om tekniske krav til byggverk» (TEK 17) 7-3 (Direktoratet for byggkvalitet, 2014), med hjemmel i Plan- og bygningsloven (Pbl.) 28-1 og Rapport nr. 2 «Flom- og skredfare i arealplaner» fra Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) gir retningslinjer for hvordan offentlig aktsomhetskart og faresonekart kan brukes til å identifisere skredfareområder. I henhold til TEK 17 skal byggverk og tilhørende uteareal plasseres, dimensjoneres eller sikres mot skred slik at krav til nominell årlig sannsynlighet ikke overskrider kravet til sikkerhetsklassen som tiltaket tilhører, se Tabell 1. Forskriften beskriver retningsgivende eksempler til bestemmelse av sikkerhetsklasse. Tabell 1: Sikkerhetsklasser ved plassering av byggverk i skredfareområde Sikkerhetsklasse for skred Konsekvens Største nominelle årlige sannsynlighet S1 liten 1/100 S2 middels 1/1000 S3 stor 1/5000 I TEK 17 er følgende retningslinjer gitt for bestemmelse av sikkerhetsklasse (utdrag): Sikkerhetsklasse S1 omfatter tiltak der et skred vil ha liten konsekvens. Dette kan eksempelvis være byggverk der det normalt ikke oppholder seg personer og der det er små økonomiske eller andre samfunnsmessige konsekvenser. Reguleringsplanen legger opp til etablering av utenomhusanlegg (hoppbakker), og ikke bygg for varig opphold. Med dette som utgangspunkt, ble det ved henvendelse til Fylkesmannen sagt at sikkerhetsklasse S1 er tilstrekkelig for planområdet. Dette er derfor lagt til grunn for videre skredfarevurdering. Grunnlagsmateriale Følgende grunnlagsmateriale er benyttet i utarbeidelse av rapporten: - Aktsomhetskart jord- og flomskred, snøskred, steinsprang (NVE, 2017) - Berggrunns- og løsmassekart (NGU, 2017) - Bratthetskart (NVE, 2017) Aktsomhetskart Planområdet er innenfor NVE sitt aktsomhetsområde for jord- og flomskred, og snøskred, se figur 2 og 3. Planområdet ligger ikke innenfor aktsomhetsområde for steinsprang Side 5 av 21

6 Figur 2. Oversiktskart som viser hele planområdet, med aktsomhetsområder for snøskred og jord- og flomskred Side 6 av 21

7 Figur 3. Utsnitt av hoveddelen av planområdet, med aktsomhetsområder for snøskred og jord- og flomskred. Planlagte hoppbakker er også illustrert (med svarte linjer). Berggrunn og løsmasser Berggrunnen i planområdet består av grå sandstein og skifer/fyllitt, ifølge berggrunnskart fra Norges geologiske undersøkelse (NGU, 2017). NGUs løsmassekart angir området til å være dekt av tynn og tykk morene, og tynt humus/torvdekke. Ved befaring og kartstudier ser en at området i stor grad er dekt av tynn morene (se figur 4 og 5) Side 7 av 21

8 Figur 4. Bilde av løsmasser tatt i kjørespor i hogstfeltet. A4-ark som referanse. Figur 5. Løsmassekart (NGU, 2017). Omtrentlig avgrensning av planområdet vist med blått Side 8 av 21

9 Historiske registrerte hendelser Det er ikke registrert hendelser i området i NVE sin skreddatabase (NVE, 2017). Utførte undersøkelser/befaringer Feltarbeid i forbindelse med vurderingene i denne rapporten bestod av befaring i og rundt planområdet (se figur 7), for observasjon og registrering. Befaringer ble utført av geograf Janne Trøstaker. Faglige vurderinger er ellers gjort i samarbeid med hydrolog Steinar Myrabø, og ingeniørgeolog Kristian T. Loftesnes. Det ble utført en mindre befaring , hvor hogstområdet vest for planområdet ble befart. Det hadde regnet noe i dagene før, og det var sol og rundt 15 ºC på selve befaringsdagen. En mer grundig befaring ble utført , hvor store deler av lia i og rundt planområdet i Jordalen ble befart. Vegen inn til Nedre Vinstra kraftstasjon ble også befart, og stikkrenner observert og kartlagt. Det hadde regnet flere dager i forveien, og natten før befaringen , og befaringsdagen hadde lett regn og tåke, og rundt 12 C. Området var fuktig, og vannveiene tydelige, og forholdene lå dermed godt til rett for å vurdere faren for jord- og flomskred, samt potensielle vannveger ved mye nedbør Side 9 av 21

10 Områdebeskrivelse Områdebeskrivelse Jordalen ligger som en mindre dalformasjon i sørvest-nordøst retning på vestsiden av Gudbrandsdalen, i Nord-Fron kommune. Jordalen består av beiteområder og jorder i en slak dalbunn, før det skråner oppover med skogkledde lier på siden. Det er en kort og bratt li nord-vest, og en større li som er en del av Baukålshaugen, som ligger sør-sørøst og opp for planområdet. Planområdet består av nordvendt helling mot det slakere landbruksterrenget, som gjør området relativt skyggefullt. Nye og gamle flyfoto (Norgeibilder) viser endringer i vegetasjonen, som følge av skogbruk i området. Utsnittene viser planområdet og Baukålshaugen i 2004 og 2015 (figur 6 og figur 7). Hogstfeltet vest for (og delvis inne i) planområdet som vises i figur 7 fra 2015, ble befart En ser at det har kommet opp mye vegetasjon på Baukålshaugen i løpet av 11 år. Figur 6. Ortofoto over området i 2004 (Norgeibilder, 2017). Grovt omriss av plangrense i blått Side 10 av 21

11 Figur 7. Ortofoto over området i 2015 (Norgeibilder, 2017). Grovt omriss av plangrense i blått. Befart område markert med rødt. Befaringen bekrefter (sammen med flyfotoene), at planområdet og tilgrensende terreng i stor grad består av tett granskog (figur 8). Hogstfeltet gav anledning til å se mer av terrengformene i området (figur 9) Side 11 av 21

12 Figur 8. Tett granskog i feltområdet, med lite variert bunnvegetasjon. Figur 9. Hogstfelt vest for planområdet, planområdet heller ned til venstre i bildet, i gjenstående skog Side 12 av 21

13 Vannveger Kart over området (figur 10) viser ikke bekker eller vannveger i planområdet. Det går imidlertid en bekk fra området som dukker opp på nedsiden av jordene ved Myrvang. FKB-data viser bekker med helårs vannføring, og kartet vil dermed ikke vise bekker som kun har vannføring i deler av året. Befaring ble utført under fuktige forhold med jord som var nokså mettet med vann, og det ble observert enkelte mindre vannveger i feltområdet. Det er likevel trolig at disse bare er vannførende i perioder av året med en del nedbør, og disse renner ikke mot reguleringsområdet. Det ble blant annet observert en mindre bekk langs den tydelige ryggformasjonen like vest for planområdet (avmerket i figur 10). Denne var liten av størrelse, selv etter regnvær, og det er trolig ikke helårsvannføring i denne bekken. Figur 10. Oversiktskart over planområdet. Det er få registrerte bekker i FKB-data i området ved Jordalen. Planområdet vist grovt i blått. Grønn sirkel viser område med observert erosjon i vegkant. Veg inn til Nedre Vinstra Kraftverk markert med rødt, stikkrenner markert som små sirkler på veglinja. Lilla strek viser grovt hvor en mindre bekk ble observert under befaring. Hele området som ble befart har tynt løsmassedekke, med moselag og tett granskog over. Gran har et relativt flatt rotmønster, og klarer seg med lite jord, noe området har preg av. Det er et tynt løsmassedekke, og skogen og øvrig vegetasjon spiller en viktig rolle i opptrekk av vann. Oppover mot Baukålshaugen, på oversiden av vegen inn mot Nedre Vinstra Kraftstasjon (markert med rødt i figur 10), har det som nevnt tidligere vært hogd. Dette ses blant annet på flyfoto, figur 6. Som vi kan se av nyere flyfoto, figur 7, har det vokst opp igjen skog i området, noe som er positivt for oppbinding av Side 13 av 21

14 vann i trær, og forankring av snødekke. Det er heller ikke særlig bratt på oversiden av vegen inn til kraftverket, og det var lite vann å observere i grøfter og stikkrenner. Veg, grøfter og stikkrenner virket å være godt vedlikeholdt inn mot kraftverket (markert med rødt i figur 10). Noen små «pytter» med stående vann ble observert i hogstområdet, og virket å være forårsaket av litt dypere kjørespor etter hogst. Dette understreker viktigheten av å unngå kjørespor i terrenget, noe som også må unngås i anleggsfasen og ved hogst. Figur 11 viser et parti av en (av flere mulige) adkomstveg inn til planområdet, som har blitt erodert kraftig (vist med grønt i figur 10). Dette kan tyde på at området ble utsatt for noe av nedbøren som kom og gjorde flere skader særlig i Sør-Fron kommune. Enkelte steder i Gudbrandsdalen ble det målt 70 mm nedbør i løpet av et døgn, og ny E6 gjennom Gudbrandsdalen ble stengt i 8 timer da elva Skurdalsåa truet vegen (GD, 2017). Terrenget i feltområdet ellers bar ikke preg av erosjon, og virker å ha tålt nedbøren bra, selv om det ikke er sikre observasjoner på hvor mye nedbør området har fått, da nærmeste målestasjon er Venabu. Nedbørshendelsen var også svært lokal, og rammet spesielt hardt i Sør-Fron kommune. Figur 11. Erosjon langs veg sørvest for planområdet. Avmerket omtrentlig område hvor det var erodert i figur 10, med grønn sirkel Side 14 av 21

15 Veger og vannveier virker ikke til å føre ekstra vann inn i området, da terrengformene hindrer vannet å drenere ned mot Jordalen. Vann kommer i hovedsak fra Baukålshaugen og nedover, se figur 12 med anslått nedbørsfelt, som også støttes av flomvegsmodell (InnlandsGIS, 2017) vist i figur 13. Det er liten sannsynlighet for at det samles vann i planområdet, både naturlig og pga. menneskelig påvirkning. Den største faren for mye kanalisert vann, evt. med massetransport, inn i området ved mye intens nedbør er fra veigrafta til veien som kommer inn i Jordalen fra sør-vest. Det anbefales derfor å legge stikkrenner på 600 mm for å avskjære eventuell avrenning i veggrøft, plassering angitt omtrentlig i figur 12. Figur 12. Antatt grense for avrenningsfelt tegnet i blått, og anbefalt plassering av stikkrenne markert med rødt Side 15 av 21

16 Figur 13. Grovt omriss av planområdet avmerket i rødt. Flomveger i blått viser modellert avrenning (på bakgrunn av en noe grov høydemodell). Snø Gudbrandsdalen har generelt relativt beskjedne snømengder er siste hydrologiske år og viser maksimum snødybde med en vannekvivalent på mm (figur 14). Terrenget i planområdet som er innenfor aktsomhetsområde for snøskred vil trolig bli noe modifisert ved bygging av hoppbakkene (se figur 3). Dette, i tillegg til at store deler av planområdet stort sett vil være preparert (maskinkjørt), gjør at det vil bli lite løs snø tilgjengelig. Tett vegetasjon reduserer sannsynligheten for at det dannes større løsneområdet for snøskred. Nordvendt helling gjør området skyggefullt, og snøen kan bli liggende noe lengre. Dette kan også gi en mer gradvis smelteprosess om våren. Figur 15 hentet fra NVE viser bratthet i området, sammen med aktsomhetsområdet for snøskred Side 16 av 21

17 Figur 14. Maksimum snødybde for det hydrologiske året 2014 (senorge.no), viser en vannekvivalent på mm. Jordalen avmerket med grønn sirkel. Figur 15. NVE bratthetskart for snøskred, og aktsomhetsområde for snøskred (NVE, Side 17 av 21

18 Vurdering av skredfare Steinsprang/steinskred Det er ikke registrert aktsomhetsområde for steinsprang som kan påvirke planområdet, og det var ingen tegn til steinsprang ved befaring. Det vurderes at området ikke er utsatt for steinsprang, og oppfyller dermed krav for sikkerhetsklasse S1. Flomskred Flomskred er hurtig, vannrikt og flomlignende skred som utløses der det kan samles mye vann i elveeller bekkeløp, i flombekker i ravinedaler og tydelige forsenkninger med tilgang til mye løsmasser (NVE, 2014). Det er ikke klart definerte vannveier i planområdet og lite tilgang på løsmasser, og det vurderes derfor at det er liten fare for flomskred. Det anses dermed som at krav for sikkerhetsklasse S1 er oppfylt. Jordskred Jordskred er en utglidning av vannmettede løsmasser i bratte skråninger, og deles grovt sett inn i kanaliserte og ikke-kanaliserte jordskred (NVE, 2014). Aktsomhetskartet viser jord- og flomskredfare i nedre deler av skråningen, der hvor det er planlagt bygging av hoppbakker (figur 3). Jordskred kan utløses når terrenget er brattere enn 25-30º. Det ble ikke observert særlig med vann i feltområdet ved befaring, selv etter periode med mye regn, og ingen erosjonstegn selv etter det kraftige regnværet som gjorde store skader i Sør-Fron den Dette kan tyde på at området takler nedbør godt, og at det er lite sannsynlighet for jordskred slik det står i dag. Vegen inn til Nedre Vinstra Kraftstasjon virker å være godt vedlikeholdt med tanke på grøfter og stikkrenner. Vann fra stikkrenner går ut i terrenget rundt ved naturlige dreneringsveger, og leder ikke vann direkte mot planområdet. Når skogen i planområdet planlegges hogd, vil dette kunne påvirke skredfaren. All skog og vegetasjon påvirker vanninnhold i løsmasser og sprekker i fjell, og vil i de fleste tilfeller redusere skredfare (NGI, 2012). Planområdet er imidlertid planlagt brukt til landbruksformål i sommerhalvåret, og vil bli vegetasjonskledd med gress. Harde flater begrenser seg til selve hopp-konstruksjonen. Dette vil trolig ikke gi overflateavrenning av betydning. Det er viktig at avrenningsforholdene endres minst mulig i forhold til i dag, og vegetasjonsdekke er påkrevd. Veger kan ha en helning som gir hurtig avrenning, derfor er det viktig å tilpasse og vedlikeholde disse, med gode grøfter og tilstrekkelig størrelse på stikkrenner, som også leder avrenningen dit vannet ville gått i naturlig tilstand. Det er vesentlig at det ikke kommer tilskudd av vann inn i feltområdet fra omkringliggende områder, og at det ikke fører til skader i planområdet eller i nedstrøms områder. Det vurderes til å være tilstrekkelig sikkerhet mot jordskred i henhold til sikkerhetsklasse S1. Snø- og sørpeskred Snøskred utløses vanligvis i terreng med helning mellom 30º og 50º. I slake skråninger (30-35 ) må det komme 1-2 meter snø i løpet av to til tre døgn før det oppstår ustabile forhold. I en bratt fjellside er 0,5 meter snø nok til å utløse snøskred (NVE, 2014). Sørpeskred består av vannmettet snø, og følger Side 18 av 21

19 vanligvis de samme baner som flomskred. Det blir gjerne utløst fra relativt slake områder hvor det samler seg mye vann. Det kan også utløses ved kraftig regnvær eller intens snøsmelting (NVE, 2014). Skog i potensielle løsneområder for snøskred vil ofte redusere skredfaren, og kan også virke bremsende i skredbane og redusere skredutløp. Skogen har en forankringseffekt, og påvirker også mikroklimaet som kan hindre omvandling i snødekket, i tillegg til at det bidrar til at det ikke akkumuleres store snømengder. Trærne kan også hindre fokksnø ved at skogen beskytter mot vinden (NGI, 2012). Det er ikke observert tegn til tidligere skred i feltområdet. Av hensyn til terrenghelning, at det ikke er tegn til tidligere skredaktivitet i området, samt at terrenget er dekket av tett granskog, vurderes det at det ikke vil kunne akkumuleres store nok snømengder i dette området for å danne større snøskred. Denne vurderingen er gjort etter dagens situasjon med hensyn til vegetasjon, som har et positivt bidrag til å redusere faren for skred. Det forutsetts at det ikke utføres snauhogst i lia over planområdet. Hogst av skog over planområdet bør eventuelt gjøres ved oppdeling i mindre hogstfelt og revegetering. At terrenget er skyggefullt og ikke har tydelige vannveier eller områder for oppstuving av vann, gjør at det ikke er særlig fare for sørpeskred i området, selv om det potensielt kan utløses ved intenst regnvær. Vegen inn til de planlagte hoppbakkene har også et lite område markert med snøskredfare. Det er tett granskog i en relativt kort skråning, og det er også berghammere her som er for bratte til å samle snø. Det vurderes å være like liten sannsynlighet for snøskred her som sør-sørøstsiden av jordet Endringer ved hogst påvirker snøskredfaren, og bør som nevnt begrenses. Eksempelvis anbefales det å la alt som er innenfor befart område (figur 7) bli stående. Terrengendringer ved bygging av hoppbakkene og tilhørende infrastruktur, samt at det i stor grad vil blir preparert snø i planområdet, gjør at det er lite sannsynlighet for snøskred. De planlagte hoppbakkene går helt opp til utløsningsområdene i aktsomhetskartet (figur 3), og bygging av bakkene vil trolig endre terrenget, og også slik redusere skredfaren. Det vurderes til å være tilstrekkelig sikkerhet mot snø- og sørpeskred i reguleringsområdet i henhold til sikkerhetsklasse S1. Oppsummering På bakgrunn av befaring og gjennomgang av grunnlagsmateriale vurderes det at reguleringsområdet for Jordalen ut fra dagens situasjon oppfyller krav til sikkerhet mot skred for sikkerhetsklasse S1 i henhold til TEK 17. Ved utbygging og endring av planområdet må det tas hensyn til skredfare. Det anbefales å utarbeide en overvannsplan i forbindelse med byggesøknad, som håndterer overvann både i anleggsfase og ferdigstilt arbeid. Denne overvannsplanen må ha som hensikt å gjøre minst mulig endringer i dagens avrenning, og ha kontroll på avrenningen, slik at en ikke får vann på avveie. Veg fra hoppanlegget og sør til FV401 bør om mulig oppgradere stikkrenner og ha gode grøfter, for å sikre at det ikke kommer mer vann inn i feltområdet. Vann kan følge veger og få mye fart, og dermed erodere kraftig. Det anbefales at det legges ned en stikkrenne på 600 mm ca. i området avmerket i figur 12, for å avskjære eventuelt vann som følger vegen. Hogst må skje når det er tele i bakken, for å unngå kjørespor og annen terrengskade. Det anbefales ekstra forsiktighet i vårløsning og smelteperioder, da jordskred er særlig vanlig om våren når jord kan skli på telen (NVE, 2014). Dette gjelder generelt, men særlig i anleggsperioden. For øvrig anbefales det å la så mye skog som mulig stå igjen. Det forutsetts at det ikke utføres snauhogst i lia over planområdet, noe som bør tas opp i overordnet plan, som kommuneplan. Snauhogst kan føre til økt skredfare. Skogen må gjerne pleies, med uttynning og fjerning av store trær nær hoppbakken. Tett skog som blir hogd kan være ekstra utsatt for rotvelt, da de har tilpasset seg mer skjermede forhold enn i hogstkant. Det anbefales å ta ut trær nært planområdet over hogstklasse Side 19 av 21

20 5, trær i hogstklasse 3 og 4 antas å kunne tilpasse seg nye forhold. Hogst av skog over planområdet bør eventuelt gjøres ved oppdeling i mindre hogstfelt og revegetering Side 20 av 21

21 Referanser GD.no (2017) Stengte E6 i åtte timer som følge av voldsomt nedbør , hentet NGI (2012) Skog og skred Forslag til kriterier for vernskog mot skred. Norges Geotekniske Institutt NGU (2017). Norges Geologiske Undersøkelse. Hentet fra Kart og data - Berggrunnskart og løsmassekart: NVE (2014). Sikkerhet mot skred i bratt terreng. Kartlegging av skredfare i arealplanlegging og byggesak. Norges vassdrag- og energidirektorat. NVE (2017) Aktsomhetskart skred, hentet fra Nedlastning av fagdata fra NVE: NVE (2017) NVE Bratthetskart: SeNorge (2017) (NVE, met.no og SK) Side 21 av 21