Statens vegvesen. Fv61, Hp 1, Km 8888 Ny Sulesund ferjekai. Skredfarekartlegging.

Transkript

1 Statens vegvesen Skredfarekartlegging til reguleringsplan ny ferjekai Dok. nr. i Sveis: Oppdrag: Sulesund Statens vegvesen Region Midt Plan- og Oppdragsgiver: Dato: prosjekteringsseksjonen Planfase: Reguleringsplan Arkivkode: 461 Ant. vedlegg: 6 Kommune: Sula Vegnr.: Fv61 HP: 1 Km: 8888 UTM 33 ref.: N, E Geoteknisk kategori: 2 Utarbeidet av: Halgeir Dahle Sign.: Kontrollert av: Knut Inge Orset Sign.: Fv61, Hp 1, Km 8888 Ny Sulesund ferjekai. Skredfarekartlegging. 1. Innledning I forbindelse med utarbeidelse av ny reguleringsplan for Fv61, ny ferjekai Sulesund (se figur 1) i Sula kommune er det utført skredfarekartlegging for å vurdere skredfaren. Vurderingene er relatert til Statens vegvesens akseptkriterier til skred på veg samt plan og bygningsloven. Følgende skredfaretyper er farevurdert: Snøskred Steinsprang/steinskred Jordskred Flomskred Isskred Arbeidet har vært utført slik: 1. Forarbeid med sammenstilling av grunnlagsmateriale og identifisering av potensielle løsneområder. Ansvarlig person: Halgeir Dahle 2. Feltarbeidet har vært utført ( og ) i områder angitt på kart og av følgende personer: Halgeir Dahle og Ove Strømme 3. Snøskredsimulering: Knut Inge Orset 4. Etterarbeidet er utført av: Halgeir Dahle Postadresse Telefon: Kontoradresse Fakturaadresse Statens vegvesen Telefaks: Abels gate 5 Statens vegvesen Vegdirektoratet firmapost@vegvesen.no 7030 TRONDHEIM Regnskap Postboks 8142 Dep Båtsfjordveien Oslo Org.nr: VADSØ Telefon: Telefaks:

2 Figur 1. Kart over forslag til ny ferjekai og fjellside ovenfor ny ferjekai. Verneområde innenfor grønt polygon. Ny høyspentlinje er ikke påtegnet i kartet. 2

3 3 Grunnlagsmateriale og tidligere undersøkelser Aktsomhetskart Topografiske kart og terrengmodeller o Terrengmodeller med 10x10m grid o Hellingskart Flyfoto (digitale) Berggrunns- og løsmassekart (ngu.no) Historiske kilder o Skrednett.no o NVDB o Lokalkjente Meteorologiske data fra nærliggende værstasjoner Tidligere skredfarevurderinger i området o NGI (1981): Vurdering av snøskred- og steinsprangfaren mellom Sulesund fergekai og Nøringset på Søre Sula Trafikkforhold ÅDT: 2200 (år 2012) Omkjøringsmulighetene for gjennomgangstrafikk er gode via E39 (Vartdalstranda) Avgrensinger ved rapporten Skredfarekartleggingen er utført med bakgrunn i reguleringsplan for ny ferjekai på Sulesund. Farekartleggingen må derfor ikke benyttes direkte til andre formål uten ny vurdering. 2. Akseptnivå for skred Akseptnivået for skred ved ferjekaier er fastsatt av Plan- og bygningsloven (TEK10). Ferjekaier kommer under sikkerhetsklasse 2 (årlig nominell skredsannsynlighet på 1/1000) eller 3 (årlig nominell skredsannsynlighet på 1/5000), avhengig av personopphold og bruk. Sulesund ferjekai er den nest størst trafikkerte ferjestrekninga i Møre og Romsdal og NVE har definert sikkerhetsklassen til selve kaia, kafeområdet og oppstillingsplassen til å være sikkerhetsklasse 3. Parkeringsarealet kan komme i sikkerhetsklasse 2 dersom det vanskelig lar seg gjøre å sikre til klasse 3. Til sammenligning har vegen fram til ferjekaiområdet et akseptnivå for skred på veg med nominell sannsynlighet <1/50 pr km. 3. Terreng- og klimabeskrivelse Terrenget ovenfor Sulesund ferjekai er relativt bratt og går opp til 639 moh (Sulesundnipen). Ovenfor skoggrensa har terrenget en helling på ca 35 i urmasser, til brattere enn 45 i øvre deler der terrenget er mer preget av gjel og skar (se vedlegg 2). Her er det så bratt at det finnes lite urmasser. Hjel, hamrer og skar fører her til at terrenget har flere hellingsretninger.

4 I skogen og ned til ca 50 moh er terrenghellinga stort sett mellom Der det er fjellhamrer er terrenget brattere, men samtidig slakere i overkant av hammeren. Fra ca 50 moh og ned til sjøen er terrenghelling mellom 20 og 10. Her er skogen mer spredt på grunn av bosettinger og kulturlandskap. Bergarten i området er en tydelig lagdelt gneis. På fjellplatået ved ca 600 moh er det tegn til at deler av fjellsida har deformasjoner i form av innsynkinger i løsmassene (FylkesROSfjellskred, 2011) med mistanke om fare for fjellskred. Sannsynligheten for fjellskred i fjellsida er ikke klarlagt. NGUs løsmassekart viser at terrengoverflaten består av skredmasser, humus og morenemateriale (vedlegg 1). Flere av fjellhamrene i fjellsida viser tegn til ustabilitet i form av åpne sprekker (pers. komm.). På bakgrunn av dette og faren for snøskred er området kartlagt for skredfare av NGI i 1981 (NGI, 1981). Området ligger på kysten og er nedbørrikt. Fra senorge.no kommer det frem at nedbørsnormalen er mellom mm/år. Normal årmaksimum av snødybde er mellom 50 og 150 cm. Tegn etter skred i terrenget er godt synlig på flyfoto rett nord for ferjekaia, se figur 2. Her er det snøskredløp hvor snøskred har gått helt ned til sjøen (1976 og 1977). I 1968 dekte skredet vegen i m bredde (NGI,1981). Flyfoto fra 2006 viser at skredløpet fortsatt er aktivt. Hausten år 1900 gikk det et stort jord og steinskred som skal ha gått ned til sjøen i nærheten av ferjekaia. Omfanget er usikkert (skrednett.no). 4 Figur 2. Fotoretning opp langs kjent snøskredløp nord for ferjekaia.

5 5 4. Skredfareanalyse Kun løsneområder oppstrøms (ovenfor) reguleringsområdet er farevurdert. Vanligvis må de ulike skredtypene ha en gitt terrenghelling før de kan ha et løsneområde (NVE, 2011): Snøskred: Sørpeskred (snø+vann): 5-15 Steinsprang/steinskred/isskred: > Jordskred: >30 Flomskred (jord+vann): > 10 Ut fra terrengforholdene, klima, løsmasser og skredhendelser i fjellsiden er det steinsprang, jordskred og snøskred som synes å være den dominerende skredfaretypen i området. Flomskred og sørpeskred vil være lite sannsynlig siden det ikke er typiske løsneområder eller bekkefar i området. Snøskred og steinsprang er simulert i henholdsvis Elba+ og RocFall og utklipp finnes i vedlegg 3 og 4. Snøskredsimuleringene er utført for skredløpet rett nord for dagens ferjekai. Fra NGIs rapport fra 1981 vurderes det at snøskred vest for det simulerte skredløpet også kan nå sjøen. Steinsprangsimuleringen er for et profil rett nord for nytt venterom og viser at det skal mye til for at steinsprang skal nå sjøen. Det er altså snøskred som er dimensjonerende skredtype innenfor reguleringsplanen. Dette stemmer også godt overens med NGIrapporten fra NGI-rapporten antyder at dagens ferjekai kan nås av snøskred med en årlig sannsynlighet som er større enn 3*10-3 (grense benyttet i daværende plan og bygningslov). I figur 3 er antatt faresone for nåværende krav til sikkerhet mot skred tegnet inn (1/5000). Faresonen uten skredsikring går helt ned til sjøen. Nytt ferjekaiområde vil dermed være utsatt for snøskred med årlig sannsynlighet større enn 1/5000, uten noen form for skredsikring. Andre skredtyper har ikke innvirkning på faresonestørrelsen. Skred av 5000års størrelse forutsetter helt spesielle og ekstreme vær- og snøforhold. Dette vil innebære meget store snømengder kombinert med vind fra nord og nordvest samtidig som det må være svake lag i snødekket. Dette forutsetter snøskredfaregrad 5 (høyeste faregrad, se varsom.no) eller en høy faregrad 4 med helt spesielle betingelser. Dette er en situasjon hvor store deler av dagens vegnett ikke vil være operativt på grunn av uvær og skredfare.

6 6 Figur 3. Faresonekart for årlig nominell sannsynlighet for skred på 1/5000 uten skredsikringstiltak.

7 7 5. Skredsikring Etablering av fangvoll og magasin vil kunne redusere utløpslengdene for et 5000års-skred slik at parkeringsplassen, kiosk- og kaiområdet og mesteparten av oppstillingsplassen vil være trygg. 5000års-skred er store og lar seg vanskelig stoppe helt med etablering av sikringstiltak i tilgjengelig areal sør for verneområdet og nord for lokalveg. En fangvoll som vist i figur 4 antas likevel å redusere skredlengdene slik at 5000års-faresonen ikke omfatter mesteparten av kaiområdet, se faresonekart i vedlegg 5. Ny fangvoll bygges sammen med to eksisterende mindre voller slik at samlet lengde blir ca 360m. Vollen kan for det meste bygges ved å sprenge seg ned og bygge selve vollen med sprengstein. Viktig at støtsiden er bratt (1:3). Østre del av fangvollen må bygges i et område med noe løsmasser i overflaten. Dette er skredmaser etter tidligere snøskred. Mektigheten til løsmassene er ukjent og det bør bores for å klarlegge dette før byggingen starter. I dette området må eventuelt bunnen av magasinet og vollen heves noe eller bygge nordlige vegg av magasinet som mur. Nord for fangvollen er det et verneområde som det ikke kan gjøres inngrep i. En ny kraftlinje kommer i konflikt med østre del av fangvoll og ett fundament (stolper) må muligens flyttes. Plassering av fangvollen i terrenget er vist i vedlegg 5 og 6. Figur 4. Skisse av fangvoll som delvis sprenges ned i berget. 6. Referanser FylkesROS-fjellskred (2011): Risiko- og såbarheitsanalyse for fjellskred i Møre og Romsdal. Tilgjengelig på NGU.no NGI (1981): Vurdering av snøskred- og steinsprangfaren mellom Sulesund fergekai og Nøringset på Søre Sula. Rapportnr , 29 sider og kart. NVE (2011): Kartlegging og vurdering av skredfare i arealplaner. Veileder, 45s. Statens vegvesen (2013): Akseptkriterier for skred på veg. Under arbeid.

8 8 7. Vedleggoversikt - Vedlegg 1. Løsmassekart - Vedlegg 2. Hellingskart - Vedlegg 3. Steinsprangsimulering - Vedlegg 4. Snøskredsimulering - Vedlegg 5. Skredfaresoner - Vedlegg 6. Sikringstiltak, foreslått plassering av fangvoll

9 Vedlegg 1. Løsmassekart 9

10 Vedlegg 2. Hellingskart 10

11 Vedlegg 3. Steinsprangsimulering 11

12 Vedlegg 4. Snøskredsimulering 12

13 13 Vedlegg 5. Skredfaresoner

14 Vedlegg 6. Sikringstiltak, foreslått plassering av fangvoll 14

15