Er "dårleg klima" eller "dårleg planlegging" den største utfordringa?

Transkript

1 Er "dårleg klima" eller "dårleg " den største utfordringa? Klimatilpassingskonferansen Sogndal, mai 2016 Halvor Dannevig, forsker, PhD Forskar, Vestlandsforsking

2

3 Naturfarer, klimaendringer og sårbarhet - Naturfarerisiko skapes av samfunnet. Beck 1986, Wisner et al Vi er avhengig av abstrakte modeller for å gjøre risikoen begripelig men usikkerheten består. Den store bølgen Katsushika Hokusai

4 AREALKLIM-prosjektet FoU-partnere Finansielle partnere

5 Kva har vi prøvd å finne ut? 1. Kva skjedde i dei historiske naturskadehendingane? Vêr og naturskade Status for arealplanen 2. Kvifor skjedde det? Dårlig vêr?(vêrhending innafor naturleg variasjon i dagens klima) Klimaendring? (vêrhending utafor naturleg variasjon i dagens klima) Dårlig? 3. Korleis arbeider lokalt og regionalt nivå i dag? Analyse av naturskaderisiko og klimaendringar Lokal klimatilpassing i areala Regionalt nivå si oppfølging av kommunane 4. Lærdomar Betre hjå kommune og fylke Kurs i handtering av naturfare og klimatilpassing i areala

6 Gransking av 10 historiske naturskadehendingar

7 Hattestad terrasse, Bergen. Ekstremværet Kristin Foto: NRK

8 Nordfjordeid under Dagmar orkanen Foto: NRK

9 Historiske hendingar «kven» hadde skylda? Innafor dagens klimavariabilitet God Dårleg Skade kunne truleg ikkje vore redusert gjennom betre 10 skadehendingar Utafor dagens klimavariabilitet God Dårleg Skade kunne truleg vore redusert gjennom betre

10 Historiske hendingar «kven» hadde skylda? 6-7 Innafor dagens klimavariabilitet God Dårleg Skade kunne truleg ikkje vore redusert gjennom betre skadehendingar 3-4 Utafor dagens klimavariabilitet God Dårleg Skade kunne truleg vore redusert gjennom betre 8-9

11 Planleggingsideal for førebygging av naturskade Utbyggingsinteresser Datagrunnlag Lovverk Offentleg rådgiving Risikovurdering Planlegging Innleigd konsulent Motsegn / kontroll Iverksetting (plan og/eller sikring) Trygge område

12 AP2: Historiske erfaringar Datagrunnlag Lovverk Offentleg rådgiving Risikovurdering Planlegging Innleigd konsulent Motsegn / kontroll Iverksetting (plan og/eller sikring) Utbyggingsinteresser Naturskadehending

13 Gradvis styrka m.o.t. å krevje vurdering av naturfare Svak på vurdering av naturfare; klimaendringar ikkje tema Utbyggingsinteresser Fleire døme på at naturfare ikkje er vurdert Fleire døme på utbygging utan plan Datagrunnlag Dårleg tilgjengeleg og manglande kunnskap om bruk av relevante data Lovverk Risikovurdering Offentleg rådgiving Motsegn / kontroll Planlegging Iverksetting (plan og/eller sikring) Innleigd konsulent Kommunane opplever det er dyrt å leige inn konsulent til geofarevurdering Naturfare lite fokusert Naturskadehending

14 Hvordan planlegges det i dag? Dialog med fem kommunar Kommune/fylke Type plan Plantittel Naturskadeproblematikk Stavanger (Rogaland) Områdeplan Jåttå Nord Overvasshandtering, ekstremnedbør, stormflo Fjell (Hordaland) Reguleringsplan Pollhaugen Overvasshandtering, ekstremnedbør Leikanger (Sogn og Fjordane) Risiko- og sårbarhetsanalys e ROS-analyse Leikanger kommune Flaum- og jordskred, ekstremnedbør, skogsveg, flatehogst Eid (Sogn og Fjordane) Naustdal (Sogn og Fjordane) Risiko- og sårbarhetsanalys e ROS-analyse Nordfjordeid Områdeplan Sæla - Fjordlandsbyen Stormflo, havnivåstiging Sørpeskred, steinsprang, stormflo, havnivåstiging

15 Kritiske faktorar Utbyggingsinteresser Datagrunnlag Lovverk Offentleg rådgiving Risikovurdering Planlegging Innleigd konsulent Motsegn / kontroll Iverksetting (plan og/eller sikring) Naturskaderisiko

16

17 Uklart korleis handtere spørsmålet om naturfare opp mot eksisterande infrastruktur Fylkeskommunen og Fylkesmannen vert lite nytta av kommunane Mangel på gode og sikre areal med dagens etterspurnad etter areal Utbyggingsinteresser Dårleg tilgjengeleg og manglande kunnskap om bruk av relevante data Datagrunnlag Lovverk Offentleg rådgiving Motsegn / kontroll Store fylkesvise forskjellar Liten plankapasitet i småkommunar Risikovurdering Planlegging Iverksetting (plan og/eller sikring) Naturskaderisiko Innleigd konsulent Meir privat regulerings som gjev trong for auke i bestillarkompetanse i kommunane. Svak på klimaendring Lokal kunnskap manglar og varierande klimakunnskap

18 Lite systematikk i bruk av lokal/historisk kunnskap ved naturfarekartlegging Nivå på 200 års flom i Vangsvatnet, Voss, før og etter inkludering av historiske flomdata. (Modifisert fra Engeland 2015)

19 Andre funn frå analyse av dagens praksis Praksis er vesentleg betre enn det vi avdekka i dei historiske granskingane. Noen hull i kunnskapsgrunnlaget: t.d overvann og havnivåstiging. Fleire av kommunane manglar både kapasitet og bestillarkompetanse. Tilstrekkeleg aktive overordna styresmakter eit suksesskriterie Gunstig at kommunen gjer naturfareavklaringar på høgast mulig plannivå (kommunedelplanar og områdeplanar i kommunal regi)

20 De regionale aktørene som grensearbeidere - Oversetter, forhandler og kommuniserer mellom lokal forvaltning og Science Boundary organisation Policy (Guston 2001)

21 Oppsummering Dårlig større trussel enn klimaendringer. Uavklart hva vi gjør med eksisterende naturfareutsatt bebyggelse Klimatilpasning lavt på agendaen, motsegn viktig virkemiddel. Regionale myndigheter kan spille en sterkere rolle som grensearbeidere gjøre klimatilpasning til et håndgripelig forvaltningstema

22 Dokumentasjon frå AREALKLIM Aa, A. R., S. Bondevik (2013) Jord- og flaumskred dei siste åra. Notat. Høgskulen i Sogn og Fjordane, Sogndal. Aa, A.R., Bondevik, S. (2013): Kva kommunane sjølve kan gjere i arbeidet med skredfarevurdering. HSFnotat. Sogndal: Høgskulen i Sogn og Fjordane. Bondevik, S., Aa, A.R. (2013): Skred utløyst under uvêret Loke 14. november HSF-notat. Sogndal: Høgskulen i Sogn og Fjordane. Bondevik, S., Aa, A.R., Medgard, T.H., Osland, O.S. (2013): Skredet på Kjelsneset ein ny utløysingsmekanisme for jordskred? HSF-notat. Sogndal: Høgskulen i Sogn og Fjordane. Dannevig, H., Aall, C., The regional level as boundary organization? An analysis of climate change adaptation governance in Norway. Environmental Science & Policy 54, doi: /j.envsci Dannevig, H. Groven, K. Aall, C. Brevik, R. (2013): Kva kan vi lære av historiske naturskadehendingar for betre tilpassing til klimaendringar? VF-rapport 8/2013. Sogndal: Vestlandsforskingegging Dannevig, H., Aall, C., Groven, K. Brevik, R. (2014): Er dagens kommunale areal i stand til å sikre samfunnet mot klimaendringar? VF-rapport 10/2014. Sogndal: Vestlandsforsking Groven, K. (2013): Skredfare på Tenål i Vik. Historisk naturskadecase i AREALKLIM-prosjektet. VF-notat 3/2013. Sogndal: Vestlandsforsking. Groven, K. (2013): Tuftadalen i Balestrand. Historisk naturskadecase i AREALKLIM-prosjektet. VF-notat 2/2013. Sogndal: Vestlandsforsking Miles, M. (2014): Klima geofare koblinger og fremtidige klimaendringer. Internt notat BS1. Bergen: Uni Research Climate/Bjerknessentret. Prosjektet si nettside: