Er dagens kommunale arealplanlegging i stand til å sikre samfunnet mot klimaendringar?

Transkript

1 ! Vestlandsforskingsrapport nr. 10/2014 Er dagens kommunale arealplanlegging i stand til å sikre samfunnet mot klimaendringar? HalvorDannevig,CarloAall,KyrreGroven,RagnarBrevik 1 Vestlandsforsking,Pb163,6851Sogndal Tlf.: Faks:

2 Vestlandsforskingsrapport Tittel: Erdagenskommunalearealplanleggingistandtilåsikresamfunnet motklimaendringar? Rapportnummer: 10/2014 Dato: Gradering:Open Prosjekttittel: ArealplanleggingogberedskapforframtidasklimaUAREALKLIM Tal sider: Prosjektnummer:6275 Forskarar: HalvorDannevig,CarloAall,KyrreGroven,RagnarBrevik Prosjektansvarleg: CarloAall Oppdragsgivar: RegionaltforskingsfondVestlandet,NVE,Hordaland fylkeskommune,sognogfjordanefylkeskommuneogstatens naturskadefond Emneord: Naturfare,klimarelatert naturskade,arealplanlegging, byggesak,skadeførebygging Samandrag Resultatfråanalyseavfempågåandeplanprosessareranalysertmedtankepåkorleisspørsmåletom førebyggingavnaturskadeogtilpassingtilklimaendringarerhandtert.desseanalysanevert samanliknamedresultatafråanalysaneavdeihistoriskenaturskadehendinganeforåfåsvarpåom kommunaridagarbeiderpåeinbetremåteenntidligareidetåførebyggjenaturskadehendingar. Andre publikasjonar frå prosjektet Aa,A.R.,S.Bondevik(2013)!Jord&!og!flaumskred!dei!siste!10.000!åra.!Notat.!Høgskulen!i!Sogn!og! Fjordane,!Sogndal. Aa,A.R.,Bondevik,S.(2013):Kva!kommunane!sjølve!kan!gjere!i!arbeidet!med!skredfarevurdering.HSFU notat.sogndal:høgskulenisognogfjordane. Bondevik,S.,Aa,A.R.(2013):Skred!utløyst!under!uvêret!Loke!14.!november!2005.HSFUnotat.Sogndal: HøgskuleniSognogFjordane. Bondevik,S.,Aa,A.R.,Medgard,T.H.,Osland,O.S.(2013):Skredet!på!Kjelsneset!!ein!ny! utløysingsmekanisme!for!jordskred?hsfunotat.sogndal:høgskulenisognogfjordane. Groven,K.(2013):Skredfare!på!Tenål!i!Vik.!Historisk!naturskadecase!i!AREALKLIM&prosjektet.VFUnotat 3/2013.Sogndal:Vestlandsforsking. Groven,K.(2013):Tuftadalen!i!Balestrand.!Historisk!naturskadecase!i!AREALKLIM&prosjektet.VFUnotat 2/2013.Sogndal:Vestlandsforsking Miles,M.(2014):Klima geofare!koblinger!og!fremtidige!klimaendringer.interntnotatbs1.bergen:uni ResearchClimate/Bjerknessentret. Dannevig,H.Groven,K.Aall,C.Brevik,R.(2013):Kvakanvilæreavhistoriskenaturskadehendingarfor betretilpassingtilklimaendringar?vfurapport8/2013.sogndal:vestlandsforsking ISBN: Pris: 100kroner 2

3 Forord DennerapportenereindelavdokumentasjonenfråprosjektetArealplanleggingogberedskapfor framtidasklima(arealklim).prosjektetereitsamarbeidmellomvestlandsforsking,høgskuleni SognogFjordaneogUNIResearchBjerknessenteret. Måletmedprosjekteteråsettekommunanebetreistandtilåførebyggeuønsktekonsekvensarav klimaendringar.idennerapportenharvisamladokumentasjonenfråfempågåandeplanprosessari kommunarpåvestlandetogeiundersøkingavfylkesmannsembetasogfylkeskommunasarbeidmed åvegleie,støtteogkontrollerekommunaneiarbeidetmedklimatilpassingognaturskadeførebuing. Sogndal, HalvorDannevig (prosjektleiar) CarloAall (faglegrettleiar) 3

4 Innhald Samandrag!...!6 Summary!...!8 Innleiing!...!9 Områdeplan!Jåttå!Nord!i!Stavanger!kommune!...!Feil!Bokmerkeerikkedefinert. Plantypeogplanprosess...Feil!!Bokmerke!er!ikke!definert. Denaktuellenaturfareproblematikken...Feil!!Bokmerke!er!ikke!definert. Innspelfråoverordnastyresmakt...Feil!!Bokmerke!er!ikke!definert. Faglegeinnspelfråprosjektettilplanprosessen...Feil!!Bokmerke!er!ikke!definert. Drøftingavplanprosessenogutfall...Feil!!Bokmerke!er!ikke!definert. Reguleringsplan!for!Pollhaugen!i!Fjell!kommune!...!19 Plantypeogplanprosessen...19 Denaktuellenaturfareproblematikken...20 Innspelfråoverordnastyresmakt...20 Faglegeinnspelfråprosjektettilplanprosessen...20 Drøftingavplanprosessenogutfall...22 Heilskapleg!risikoG!og!sårbarheitsanalyse!(ROS)!for!Leikanger!kommune!...!24 Plantypeogplanprosess...24 Denaktuellenaturfareproblematikken...24 Innspelfråoverordnastyresmakt...25 Faglegeinnspelfråprosjektettilplanprosessen...26 Drøftingavplanprosessenogutfall...42 ROS!for!havnivåstiging!og!stormflo!i!Eid!kommune!...!43 Plantypeogplanprosess...43 Denaktuellenaturfareproblematikken...43 Innspelfråoverordnastyresmakt...43 Faglegeinnspelfråprosjektettilplanprosessen...43 Drøftingavplanprosessenogutfall...46 Områdeplan!Sæla!«Fjordlandsbyen»!!i!Naustdal!kommune!...!47 Planprosessen...47 Denaktuellenaturfareproblematikken...47 Innspelfråoverordnastyresmakt...48 Faglegeinnspelfråprosjektettilplanprosessen...48 Drøftingavplanprosessenogutfall

5 Kartlegging!av!korleis!fylkesnivået!følgjer!opp!kommunane!sitt!arbeid!med!klimatilpassing!...!51 OmtaleavfylkeskommunensogFylkesmannensarbeidmedarealplanleggingogklimatilpassing.51 Arenaerogprosessarforrettleiingogkunnskapsformidlinginnaforklimatilpassingog arealplanlegging...52 Lærdommar!...!56 Suksessfaktorar...56 Utfordringar...58 Kjelder!...!62!! 5

6 Samandrag DennerapportensamanfatterresultatafråAREALKLIMUprosjektetstredjearbeidspakke(AP3).IAP3 ønskteviåfølgjeeitutvalpågåandeplanprosessar(jf.tabell!2)foråstudereikvagraddagens planleggingspraksisharendrasegihøvetildetvifannianalysenavdeihistoriske naturskadehendingane(jf.tabell!1).samstundesvardeteitmålåformidletildessekommunane erfaringarogfunnfråap2somkommunanekunnehanytteavideiplanprosessanesomvart innlemmaiarealklim.følgjandespørsmålersøktbesvartidennerapporten: Korleisvurdererkommunanerisikoforvêrrelatertnaturfare?Ideihistoriske naturskadehendinganesomvartanalysertiap2,vardetfleireeksempelpåatrisikofornaturfare ikkjevarvurdertidetheile. Korleisvurdererkommunanetilgangenpånaudsyntkunnskapforåinkludereomsyntil klimaendringarivurderingaavrisikoforvêrrelatertnaturfare? Korleisvurdererkommunanedenstatlegeogfylkeskommunaleoppfølgingaavarbeidet lokaltmedåførebyggevêrrelatertnaturfareogåtaomsyntilforventningaromklimaendringar? Ikvagradvertomsynettilåførebyggevêrrelatertenaturskadehendingarprioritertpolitiski kommunaneoppmotutbyggingsomsyn? Korleisfungererlovverketnårdetgjeldåleggjetilretteforatkommunanekanførebygge vêrrelatertnaturfareogtaomsyntilforventaklimaendringargjennomarealplanlegging?idei historiskenaturskadehendinganeanalysertiap2vardetfleireeksempelpåatdatidaslovverkikkje fangaoppnokreavdeiaktuellenaturskadeutfordringanekommunanestooverfor. Eitfellestrekkfordeiplanprosessaneviharstudert,eratdeialleharhandsamaspørsmåletom naturfareogklimaendringarpåeinlangtgrundigaremåteenndeiplananesomvarrepresentertei deihistoriskegranskingane.arealplanenibådestavangerognaustdalkanisåmåteseiaståvere føregangseksempelpåkorleiskommunanebørarbeidemeddessespørsmåla. Praksiservesentleg betre enndetviavdekkaideihistoriskegranskingane. Noen hull ikunnskapsgrunnlaget:t.dovervannoghavnivåstiging. Fleireavkommunanemanglarbådekapasitetogbestillarkompetanse. Fremdelesingensystematikkibrukavlokalkunnskap. Tilstrekkelegaktiveoverordnastyresmaktereitsuksesskriterie Gunstigatkommunengjernaturfareavklaringarpåhøgastmuligplannivå (kommunedelplanarogområdeplanarikommunalregi) VåreanalysarillustrertelikevelnokreutfordringarknytttilbådearealplanleggingogROSUanalysar:! Endringikommunanesirollefråutførartilbestillaravplanlegging Vurderingavklimasårbarheiterkrevjande Klimatilpassingerkrevjande Arbeidihøvetileksisterandeinfrastrukturerkrevjande MangelpåeignaarealfornyutbyggingpåVestlandet 6

7 Framleismanglarilovgrunnlagogregelverk Framleishólikunnskapsgrunnlag Knappheitpåkompetanseogkapasitet Ujamnrettleiingogtilsynfråoverordnastyresmakt 7

8 Summary* Thisreportpresentstheresultsfromworkingpackagetree(WP3)oftheAREALKLIMUproject.InWP3 westudiedfiveongoingspatialplanningprocessesinmunicipalitiesinwesternnorway(seetable1). Theseincludedzoningplans,municipalspatialsubUplansandriskandvulnerabilityassesments.We wantedtoassesswetherthemunicipalspatialplanningpracticeshadchangeinrespecttothedegree andextenttohowitincorporatednaturalhazardandclimatechangeriskasssesments.furthermore, thegoalwastocontributewithinsightsbasedonthefirstpartoftheproject.weassessedthe followingpoints: 1) Howdomunicipalitiesassessnaturalhazardsandclimatechangerisksinconjunction withspatialplanning? 2) Howdomunicipalitiesassesstheavailabilityofrelevantknowledgeandguidancein assessingnaturalhazardsandclimatechangerisks? 3) Howdomunicipalitiesassessthesupportandguidancefromregionalauthorities? 4) Towhatweightandprioritydomunicipalpoliticiansgivemitigationofnaturalhazards andclimatechangerisks,comparedtodevelopmentconcerns? 5) Towhatextentdothecurrentlegalspatialplanningframeworkprovidefortakingnatural hazardandclimatechangerisksintoaccountinspatialplanning? Wefoundthatthecurrentspatialplanningpracticesgivesnaturalhazardandclimatechangerisk mitigationamuchhigherprioritythaninthecasesstudiedinwp2(historicalnaturalhazards accidents).thisisaconsequenceofrevisionsintheplanningandbuildingact.inparticulardothe municipalitiesofnaustdalandstavangerstandoutasleadersintakingmeasurestoreducenatural hazardandclimatechangerisksthroughtheirspatialplanning. Thelegalframeworkforclimatechangeadaptationstilldoesnotspecifymeasuresforhowto takeaccountforsealevelrise,urbanfloodingandinundationinspatialplanning Thereisstillnosystematicuseoflocalknowledgeaboutnaturalhazardsinplanning processes. Severalmunicipalitieslackcapacitytoworkwithclimatechangeadaptationandnatural hazardmitigation,aswellascompetenceforacquirerelevantassessmentsfromexternal partnersontheseissues. ActiveandhandsUonregionalauthoritiesisasuccesscriteria Itmakesformorecomprehensiveandprobablyqualitativelybetterworkifmunicipalties carryoutriskassesmentsforclimatechangerisksandnaturalhazardsanddefineadaptation measuresatthehighestpossiblespatialplanlevel,municipalsubuplanthatis,insteadof pushingthesetasksdownatthedeveloperatzoningplanlevelorbuildingapplicationlevel. * 8

9 Innleiing* AREALKLIMUprosjektetharsomformålåstyrkevilkåraforførebyggingavvêrrelatertenaturskadarpå fysiskinfrastrukturgjennomregionaloglokalarealplanleggingilysavklimaendringar.prosjektetvil gjeredettevedåsystematisereoganalyserenylegeerfaringaromvêrrelatertenaturskadehendingar påfysiskinfrastruktur.kunnskapenskalnyttasttilå(a)styrkerettleiingaomkorleisdenkommunale ogfylkeskommunalearealplanleggingakanførebyggeklimarelatertnaturskadepåfysisk infrastruktur,(b)styrkeinnhaldetiundervisningsoppleggomnaturskade,klimaendringarog arealplanleggingvedhøgskulenisognogfjordaneoghøgskolenibergen,og(c)publiserei vitskaplegetidsskrift.prosjektetvertgjennomførtifemarbeidspakkar(ap).dennerapporten omfattarerfaringanefråap3!a!og!b(jf.figurenunder). Figur 1 AREALKLIM-prosjektet IAP2bleidetgjennførtstudieavialt10historiskenaturskadehendingar(jf.tabellenpånesteside). KonklusjonanefråAP2eroppsumerteifigurenunder,derstiplalineroglysblåfargeillustrereravvik frådetsomer«godplanlegging». Figur 2 Svikt i norma for «god planlegging» i ti studerte naturskadehendingar (Dannevig mfl, 2013). 9

10 Funnaillustrertifigur2kanoppsummerastslik: Hovuddelenavhendingane(6U7av10)omhandlavêrsituasjonarsomfellinnafornaturleg variasjonav«dagensklima»medan3u4kanvereeksempelpå«klimaendringar». Fordeiflestehendingane(8U9av10)kunne«betreplanlegging»gjennomførtitrådmed dagenslovverkogretningslinertrulegredusertskadaneivesentleggrad.imangeavtilfella vardetmangelfullelleringarisikovurderingavfarefornaturskade. Statlegrådgivingogmotsegn/kontrollervarierandeiinnhaldoggrad,ogmangelpåslikkan fornokreavhendinganeveremedåforklareatskadeharoppstått. DataUogkunnskapsgrunnlagomvurderingavnaturfarerisikovertifleiretilfelleopplevdsom mangelfullellervanskelegtilgjengeleg. Detervarierandepolitiskviljeikommunanetilåprioriterevernmotnaturfareihøvetil utbyggingsinteresser. Lovgrunnlagethardeisistetiåraendrasegtilistadigaukandegradågjekommunaneverktøy foråførebyggevêrrelatertenaturskadeogtaomsyntilforventaklimaendringar. Detaljerteanalysaravvêretforeiavekstremvêrhendingane Lokei2005 tyderpåatdeter manglandekunnskapomutløysingsmekanismarforjordskredknytttilekstremnedbør;m.a.tyder desseanalysanepåatjordskredkanskjemedmindreterrenghellingenndetsomidagvertrekna somgrenseverdi,dvs.22grader(bondevikmfl,2013).analysaravhistoriskeklimadataviservidareat klimaetm.a.forklimaparameteren«ekstremnedbør»harendrasegomlaglikemykjedeisiste100 årasomklimamodellanespårvilskjedeineste100åra,mendeterførebelsikkjegrunnlagforåseie omdeihistoriskeendringaneerutslagavnaturlegvariasjonelleromdetteerstartenpå Tabell 1 Historiske naturskadehendingar analysert i AP2 Kommune Hending Tidspunkt Typevêr Naturskadehending Sokndal Delaravkommunen 5.U6, Ekstremnedbør Flaumielv (Rogaland) overfløymd Bergen Hatlestadterrasse,tap Kristin,ekstremnedbør Vassmettajordskred (Hordaland) avmenneskeliv Sund Øydelagtnausto.a «Inga»,litenUsterkstorm Vind,stormflo (Hordaland) Voss (Hordaland) Evakueringav bustaderpå Brekkereino Loke,ekstremnedbør Jord/flaumskred Luster(Sogn ogfjordane) Stryn(Sogn ogfjordane) Balestrand (Sognog Fjordane) Nordfjordeid (Sognog Fjordane) Vik(Sognog Fjordane) Midsund (Møreog Romsdal) Steinsprangi bustadområdet «Røslebakkane» Fleiregonger,1990 talet (ikkjeknytttileikonkret ekstremvêrhending) Steinsprangutløyst avfryse/tine episodar Skadarvedflaumskred Loke,ekstremnedbør Flaumskred Tuftadalen,hustattav sørpeskred,2omkom Stormflooverfløymde delaraveidsentrum Tenål,fleirebustadhus bygdrettvedelvmed flaumskredfare Nyebustadfeltutsett forsteinsprangetc. Utvaskingavveg Intenstregnogsmeltingi tørrsnø Sørpeskred Orkanen«Dagmar» Stormflo Risiko,sisteskredi 1897 (ikkjeknytttileikonkret ekstremvêrhending) Flaumskred Ekstremnedbør Jordskred 10

11 menneskeskapteklimaendringar(miles,2014).viveitaltsåikkjeomdeiframtidigeendringanekjem «påtoppen»avdeiendringanesomalterobservert. IAP3ønskteviåfølgjeeitutvalpågåandeplanprosessar(jf.Tabell!2)foråstudereikvagraddagens planleggingspraksisharendrasegihøvetildetvifannianalysenavdeihistoriske naturskadehendingane(jf.tabell!1).samstundesvardeteitmålåformidletildessekommunane erfaringarogfunnfråap2somkommunanekunnehanytteavideiplanprosessanesomvart innlemmaiarealklim. VedoppstartavAREALKLIMUprosjektetbavideiregionalepartnaraneiprosjektetomåføreslå kommunarogpågåandeplanprosessarsomkunnevereaktuelleåinvitereinniarealklim.vipeikte påatdetteburdevereplanprosessarsomentengavføringarfordenlokalearealplanlegginga(t.d. risikouogsårbarheitsanalysarellerkommuneplanen)ellervarstørrearealplanprosessarderogså vêrrelatertnaturskaderisikovareitviktigtema.tabellenpånestesideviserkvaplanprosessarvitil sluttsatigjenmed.detvarvidareeitpoengatdetteskullevereplanprosessarsomvariein oppstartfase,nokosomhargjortatfåavprosessaneharrektåbliavsluttainnanforprosjektperioden tilarealklim. Tabell 2 Pågåande planprosessar som har tatt del i AREALKLIM. Kommune/fylke Typeplan Plantittel Naturskadeproblematikk Stavanger(Rogaland) Områdeplan JåttåNord Overvasshandtering,ekstremnedbør, stormflo Fjell(Hordaland) Reguleringsplan Pollhaugen Overvasshandtering,ekstremnedbør Leikanger(Sognog Fjordane) RisikoUogsårbarheitsU analyse(ros) ROSUanalyse Leikangerkommune Jordskred,ekstremnedbør,skogsveg, flatehogst Eid(SognogFjordane) RisikoUogsårbarheitsU analyse(ros) ROSUanalyse Nordfjordeid Stormflo,havnivåstiging Naustdal(Sognog Fjordane) Kommunedelplan SælaU «Fjordlandsbyen» Sørpeskred,steinsprang,stormflo, havnivåstiging Detharkomenyekravtilarealplanleggingaikommunane.DennyeplanUogbygningslovastyrker samfunnsberedskapsaspektetiarealplanleggingavedåstillekravtilobligatoriskerisikouog sårbarheitsanalysar(ros)idenkommunalearealplanlegginga.desseanalysaneskalmellomanna fangeoppisegsårbarheitforeitendraklima.dettekanbidratilbevisstgjeringrundt naturskadeproblematikk.samtidigvilikkjebrukaveisjekklisteisolertsett,somerdetrosu metodikkenbyggerpå,nødvendigvisføretilendringavpraksis.vidareførerklimaendringaneog samfunnsendringanetilnyeutfordringar.deiverktøyasomkommunanekanbrukeved arealplanlegginginkludererrosuskjematilrådditemarettleiarfrådsbogaktsemdskartfrånve/ngu. Detfinstingenfastlagtmetodikkforkorleisvurderingaravmoglegekonsekvensaravklimaendringar skalinnarbeidastirosuarbeidet.ingenavdessefangarnødvendigvisoppdenlokalekunnskapenom historiskenaturskadeforholdsomeksistererilokalmiljøet.samtidigoppleverkommunaneat aktsemdskartetskaperunødvendigeavgrensingar,ettersomområdesomikkjeerskredutsetteiein deltilfelleerplassertinnanforaktsemdsområde.fleirestudiarharvistatvellykkaklimatilpassinger avhengigavatlokalkunnskapvertkombinertmedvitskaplegkunnskap(hovelsrudetal2010, Armitageetal2008etc). 11

12 Typeoggradavintervensjonfråprosjektetsisideharvariertmellomdeiulikeplanprosessane.Det somharvorefellesforalleprosessaneeratnøkkelpersonarikommuneadministrasjonenhardeltatt påårssamlinganeiarealklimogfåttløpandeinformasjonomfunniprosjektetogellesrelevant fagkunnskapformidlagjennomprosjektetsiheimeside 1.Utoverdetteerfølgjandeaktivitetar gjennomførtfråforskaranesiside ilittulikgradogmeduliktinnhald(jf.omtaleforkvarav planprosessaneinestekapittel): TelefonUogepostkontaktmedsakshandsamarikommunen Møteikommunenmedsentraleaktørarikommuneadministrasjonen Deltakingpåsynfaringifelt Framstillingavnotatmedeigneanalysar Framstillingavnotatmedtilrådingomtiltak Eitintervjumednøkkelinformantar(jf.spørsmålslisteivedlegg). Vidareharvigjennomførtintervjuavsaksansvarlegforklimatilpassingifylkeskommunenoghos Fylkesmannenideifirevestlandsfylkaforåkartleggekorleisdeifølgjeroppkommunanesittarbeid medklimatilpassing.intervjuguideervistivedlegg. IAP3harvitattutgangspunktifunnafråAP2(jf.figur2)oganalysertomdagensplanprosessarskil segfråsvakheiteneviharobservertideihistoriskeplanprosessane.viharsærlegstudertdesse forholda: Korleisvurdererkommunanerisikoforvêrrelatertnaturfare?Ideihistoriske naturskadehendinganesomvartanalysertiap2,vardetfleireeksempelpåatrisikofor naturfareikkjevarvurdertidetheile. Korleisvurdererkommunanetilgangenpånaudsyntkunnskapforåinkludereomsyntil klimaendringarivurderingaavrisikoforvêrrelatertnaturfare? Korleisvurdererkommunanedenstatlegeogfylkeskommunaleoppfølgingaavarbeidet lokaltmedåførebyggevêrrelatertnaturfareogåtaomsyntilforventningarom klimaendringar? Ikvagradvertomsynettilåførebyggevêrrelatertenaturskadehendingarprioritertpolitiski kommunaneoppmotutbyggingsomsyn? Korleisfungererlovverketnårdetgjeldåleggjetilretteforatkommunanekanførebygge vêrrelatertnaturfareogtaomsyntilforventaklimaendringargjennomarealplanlegging?idei historiskenaturskadehendinganeanalysertiap2vardetfleireeksempelpåatdatidaslovverk ikkjefangaoppnokreavdeiaktuellenaturskadeutfordringanekommunanestooverfor. Vidarevilvidokumenterekvakonkreteplantiltakkommunaneharsettiverkforåførebygge vêrrelatertenaturskadehendingar,ogikvagradomsynettilklimaendringarerinnarbeiddislike tiltak Wenche Østensen Clarke, arealplanleggar, intervju Stavangerkommune(2014).Kommuneplan2014U2029Høringsutkast.Stavanger.

13 Områdeplan*Jåttå*Nord*i*Stavanger*kommune* Plantype*og*planprosess* JåttåNordereitlandbruksområdesomharblittomregulerttilbustadermedtilhøyrandefriområde ogtenesteyting.områdeplanen,somvartvedtattijuni2014,leggopptilutbyggingavmellom800og 1050nyebustader,idrettspark,idrettshallar,nysjukeheimogbarnehage,matbutikk,ulike servicetilbodogreligiøseforsamlingslokale.pågrunnavavgrensakapasitetieksisterande leidningsnett,varbrukavlokalovervasshandteringlagtinnsomeinpremissforplanarbeidet.dette ertenktløystgjennomeinkombinasjonavgjennomgåandegrøntstruktur,lukkafordrøyingsmagasin ogeventueltopneovervassløysingar.! ArbeidetmedområdeplanforJåttåNordstartaoppvednyttår2012.Etterhøyringav planprogrammetvartdettestadfestaijuni2012.inovember2012varplanentilførstegongspolitisk behandlingikommunalstyretforbyutvikling,somsendteplanentilbakeforjusteringsærlegmed siktepååaukearealutnyttinga(størrebyggehøgdidelaravplanområdet).omarbeiddplanvartlagt framfornyførstegangsbehandlingikommunalstyretforbyutviklingiapril2013.dervartdetm.a. vedtattatdettilandregongsbehandlingskulleutgreiasteitalternativsomopnaforåbevareto eksisterandebustadhussomidetopprinnelegeforslagetskulleløysastinnforågjeplasstil grøntstrukturogsentraltleikefelt.planforslagetlågutetiloffentlegettersyniaprilujuni2013.to motsegnerfråfylkeskommunenogfylkesmannenvarttrektetterdrøftingsmøteogjusteringar. PlanenvartendelegvedtattavStavangerbystyre16.juni2014. Den*aktuelle*naturfareproblematikken* DetplanlagteutbyggingsområdetpåJåttåNorderidagjordbruksområdemedeitfallpåomlagti prosent.vedutbyggingaukarandelentetteflatervesentleg,ogdettepåverkaravrenningsforholda. Naturfareniområdeterderforsærlegknytttilovervatn.Avløpsnettetnedstraumsersåkalla kombinertsystem,dvs.atovervatn(avrenningfrånedbørogsnøsmelting)blirtransportertisame røyrsomkloakk/spillvatn.eksisterandeavløpsnettharikkjekapasitettilåhandterestørremengder overvatnennidag,ogderforerdetbestemtatutbyggingapåjåttånordikkjeskalgiaukaavrenning tildetoffentlegenettet.detskaleinoppnågjennomlokalovervasshandtering,nærarebestemt infiltreringgjennomgrøneflaterogbyggingavfordrøyingsmagasinsomvilsleppeovervatninnpå rørsystempåeinkontrollertmåte.planområdetvartutgreiddforovervatnavnorconsultogdhi ASi2012somresultatavrisikoUogsårbarheitsanalyse. 13

14 Figur 3 Plankart for Jåttå Nord (versjonen som vart utlagt til offentleg ettersyn). Grøntstruktur for avskjering av overvatn frå overliggande terreng er markert på plankartet. Det gjeld også eigedommane Skogsbakken 22 og 24, som likevel ikkje blir innløyst for å gje plass til grønt-/leikeareal (kjelde: Stavanger kommune). Langsgåandegrøntstrukturarereitgrunnleggandetrekkvedplanen.Desseermeintåfungeresom einslags takrenner somskalskjereavogfangeoppovervatnsomkjeminniområdetfrå landbruksarealetlengeroppe(sjåfigur3).grøntstruktureninedredelaravområdetvilromme fordrøyingsbassengsomavplassomsynkjemtilåverenedgravne,lukkastrukturar.vidarevildet verefleirefotballbanarsomkansettastundervatniperiodarmedflaumogslikfungeresom fordrøyingsbasseng.deterogsålagtopptilatdenøvrigegrøntstrukturenskalkunneinnehaldeopne overvassløysingar.planleggarenfortelatliteledigarealoghellandeterrengtalerforatdetteisåfall 14

15 mesttrulegblirsnakkomopnebekkeløp. 2 Overvassløysinganeerikkjedetaljprosjektert,men grunnprinsippaerutgreiddeoggodkjente. DeitoeigedommaneSkogsbakken22og24skulleetterhøyringsforslagetløysastinnforågjeplasstil sentraltleikeområdeoggrøntkorridor.etterønskefråjåttåutbyggingsselskapoggrunneigaranevart planenendrapådettepuntket,slikatdeitobustadhusaskalfåstå.isaksutgreiingaråddedirektøren forkulturogbyutviklingtilateinheldtfastvedplanenomåeksproprierehusa,fordieinellesvilfåei breiddepåfriområdetnedmotberre10meter,somerforlitetilågjeplasstilbådeturveg,sykkelsti ogleikeareal.detinneberatdetsentraleleikefeltetmåflyttasttileindelavgrøntarealasomelles kunnevorebrukttilopneovervassløysingar.isaksutgreiingastårdet: Det gir langt mindre fleksibilitet mht. Plassering av fordrøyningsmagasiner for overvannet, og reduserer muligheten for vann i dagen som estetisk element. Dersom boligene beholdes, må sentralt lekefelt legges innenfor friområde F4, som er det mest egnede arealet med hensyn til størrelse. Bystyretvedtoklikevelåbevarebustadhusaoginnsnevredengrønekorridorenpådettepunktet. Somdelavendelegpolitiskbehandling16.juni2014vedtokbystyretbestemmingarforområdeplan forjåttånord.eitavrekkefølgekravagårutpåatoverordnavauplanmåverepåplassførdetkan fremjastdetaljreguleringfordelfelt.underfellesbestemmingarerdetslåttfastatovervatnskal handterastlokaltinnanforkvartdelfeltogleiastuttilfellesovervasshandteringigrøntstrukturen. Vidareerdetuttrykteitønske,menikkjeeitkrav,omatovervasshandteringaskalskjevedhjelpav opneløysingar: Åpen overvannshåndtering og lokal infiltrasjon skal vurderes. Større fordrøyningsbasseng i grønnstrukturen skal utføres som rørmagasin eller tilsvarende. Det skal legges opp til åpen overvannshåndtering i grønnstrukturen dersom planlagte aktiviteter tillater dette arealmessig.(...) Innspel*frå*overordna*styresmakt* HøyringsframleggetvartmøttmedmotsegnfråRogalandfylkeskommunepgamanglandesikringav automatiskfredakulturminne.motsegnavarttrektijanuar2014etteratkommunenlaframrevidert planmedutvidaomsynssoneforkulturminneogjusteringaravplankartogbestemmingar. Fylkesmannenslandbruksavdelingrettamotsegnmotomdisponeringavdelaravplanområdetfrå idretttilbustadogtenesteyting,nokosominnebarbustadfelttettinntilgardsbruk.imars2014vart motsegnatrektetteratplanframleggetvarjustertmedein10mbreivegetasjonsskjermmotdet aktuellelandbruksarealetog40mbreisonetilidrettsformål. IsihøyringsfråsegnskreivFylkesmanneniRogalanddetteomovervasshandtering: Dersom formålet med overvannshåndteringen er fordrøyning, bør flere damanlegg anlegges høyere opp i planområdet, som skissert i overvannsrapporten. Anbefaler åpne løsninger for overvannet. Reguleringsbestemmelsene må konkretisere behovet for åpen overvannshåndtering og lokal infiltrasjon, ellers vil fordrøyning i magasiner under bakken utvilsomt bli valgt i detaljplan. 2 Wenche Østensen Clarke, arealplanleggar, intervju

16 Faglege*innspel*frå*prosjektet*til*planprosessen* DetharvorekontaktmellomAREALKLIMogStavangerkommuneviatelefonogepostmed beredskapsavdelingaikommunen,iformavmøte/intervjumedplanleggar(sakshandsamarforjåttå Nord)ogGISUansvarlegikommunen,oggjennomoversendingavtofaglegenotatfråAREALKLIM. TemaforkontaktenmellomprosjektetogStavangerkommuneharsærlegvorebrukenav klimafaktorvedberekningavdimensjonerandeovervassmengdforåtahøgdeforframtidig nedbørauke.fråvårkontaktikommunenvardetytraønskeomeivurderingavklimafaktor1,2som ernedfeltivaunormalenforstavanger.14.oktober2013fekkkommunenoversendteitnotatfrå MartinMiles,Bjerknessenteret,medtittelen KvalitetsvurderingavVAUnormaleniStavanger.Med bakgrunnitretilgjengeligeklimaframskrivingargavmilesuttrykkforat20prosentaukei normalnedbøren,slikvaunormalenleggtilgrunn,verkarrimeleg.kortidetterskreivcarloaallved Vestlandsforskingeitutfyllandenotatmedtittelen Kommentartilnotatet«KvalitetsvurderingavVAU normalenistavanger»framartindatertoktober2013.derproblematisereraallvaletavklimafaktor 1,2medbakgrunniklimascenarioframstiltiKSinfrastrukturUprosjektet,somviserateitøvreanslag fornormalnedbøri2050viser+22prosentforhaustnedbørenog+28prosentforvårnedbøren samanliknamednormalperioden1960u1990. StavangerhareinVAUnormsomerutviklamedutgangspunktiNorsk!Vannsinmal,ogerfellesfor15 avkommunaneirogaland.vedlegg9gjeldovervasshandtering,ogsetfunksjonskravtil dimensjonerandenedbør(50uårsnedbørderoversvømmingvilgisværtstore økonomiske/samfunnsmessigekonsekvensar,10uårsnedbørilandbruksuogutmarksområde,og20u årsnedbøralleandreplassar).ivedlegg9erdetogsåfastsetteinklimafaktor: Foråtahøydeforde ventedeklimaendringeneskalfrekvensenfraivfukurvenemultipliseresmedenfaktorpå1,2.vidare erdetfastsettkvaberekningsmetodarsomskalleggasttilgrunnveddimensjoneringav overvassystem,deravrenningskoeffisientenforuliketyparoverflatererviktigforkorstore dimensjonarsomskalnyttast.bjørnzimmerjakobsen,leiarforforvaltningsseksjonenivassuog avløpsverketistavangerkommune,peikarpåatnyeberekningsmetodarsomvartinnførtmed revidertvaunormmidtpå2000utaletførtetilstoresprangidimensjoneringskrav,ogatklimafaktoren kjempåtoppenavdette.oppdimensjoneringavnetteterikkjeeienkelløysingpåklimasårbarheit. Deterutfordringarknytttilbådekostnad,plassibakken,sjølvreinsingsevnevednormalvassføringog detfaktumateinuansettikkjeklarerådimensjonereavløpstorenoktilåtaunnadeistørste nedbørtoppane.jakobsenuttrykkeratavløpssystemetistavangerstortsetterrobustoggodt utbygd,menateinønskjeråbrukerestkapasiteteninettettilåtahøgdeforklimautviklinga,heller ennålanyeutbyggararfåbelastenettetytterlegare.derforblirdetstiltkravomlokal overvasshandteringvednyutbyggingogfortetting. Drøfting*av*planprosessen*og*utfall* CasetJåttåNordaleinegirikkjeeitutfyllandebildeavarbeidetmednaturskadeførebyggingog klimatilpassingistavangerkommune.nokolundeparalleltmedplanprosessenijåttåhardetforegått eitarbeidmedrevideringavkommuneplanensarealdel,somharvorepåoffentleghøyring.derblir detinnarbeiddsombestemmelsekravomatdetvedførstegongsbehandlingavalle reguleringsplanarskalleggastframrammeplanforvatnogavløp,derm.a.overvasshandteringog alternativeflaumvegarskalgåfram.detblirogsåinnførtbestemmelseomatdetskalsettastav 16

17 tilstrekkeligareal forovervasshandtering,infiltrasjontilgrunnenogvegetasjon.vidareblirdet innførtretningslinerderdetblirtilråddatdetforfellesuteopphaldsareal/leikearealblirsikraareal forovervasshandteringitrådmednormfor blågrønfaktor.denneindikererkoreignagrunnener tilåhandtereovervatn,dertetteflater(asfalt)fårverdien0,gjennomtrengelege/vegeterteflater medgodabsorbsjonsevnefåreinverdinærmareellerlik1,ogvassoverflatefårverdien1. AREALKLIMsinkontaktpersoniStavangerkommune,HugoKindvedberedskapsavdelinga,seierat utarbeidingaavområdeplanforjåttånordpåmangemåtarharvoreeitpilotprosjektnårdetgjeldå tainnovervassomsynpåeinsystematiskmåteiplanprosessen.kindseierdetslik: Systematisk overvassplanlegging har ikkje vore vanleg i tidlegare planprosesar. Dette drar vi med oss inn i andre områdeplanar, som i områdeplan for Hundvåg og Madla/Revheim. Det blir tatt meir tak i overvass-spørsmål i planprosessar no enn tidlegare. På Hundvåg vil prinsippa for blågrøn faktor bli tatt til følge, sjølv om retningslinene for dette i KPA ikkje er formelt vedtatt enno. Overvatnereitviktigsårbarheitstemavedatvatnpåavvegekanskapefarlegesituasjonarogføretil storematerielleskadar.vedfortettingiurbaneområdeerdetvanlegatnyebyggblirkoplapådet eksisterandeavløpsnettet.dersomdetteskjerutanatdetblirsettinntiltakforlokalfordrøying,vil aukenitetteflaterkunneføretilkapasitetsproblemiavløpsnettetnedstraums,med tilbakeslagsskadar,oversvømtinfrastrukturogureiningsomresultat.lokalovervasshandteringvil vereeitbidragtilåredusereslikeproblem.detkangjerastvedhjelpavlukkafordrøyingsløysingar, somlikevelmanglarnokreavfordelaneopneovervassløysingarharknytttilreinsingavovervatn, aukabiologiskmangfaldogbetrenærmiljø/rekreasjonsverdiar. Stavangerkommuneharopplevdsterkfolkeaukegjennom50år,medrekordhøgvekstpå1,8 prosentiperioden2006u2010.dersomfolketalsprognosaneslårtil,blirdeteintredelfleire innbyggarariløpetavkommuneplanperioden2014u Denneutviklinga,kombinertmedpressa bustadmarknad,gjeratdeterbehovformangenyebustader.ettersomkommunenaltersterkt utbygd,planleggkommunenatdetteskalskjegjennomsamarbeidmednabokommunarogfortetting ogurbaniseringavdenallereieutbygdebyen.framleggettilkommuneplanfor2014u2029leggtil grunnatutbyggingaførstogfremstskalskjelangsdeiviktigekollektivtrafikkuårene. EivurderingavutfalletavplanprosessenframmotvedtakavområdeplanforJåttåNord,måta omsyntildeiutfordringanesomernemntovanfor.dennordaustlegedelenavdetopprinnelege planområdetligginnanfor500metergangavstandfråjernbanehaldeplassenjåttå,ogkvalifisereri følgjeframleggettilnykommuneplantildobbeltsåhøgutnyttingsgradsomdetgjeldande kommuneplan(2010u2025)leggopptil(aukefrå100til200prosentbra).delaravjåttånord(nær Karusellen )ertattutavområdeplanen,ogvilseinarebliregulertmedtettblokkbebyggelseitråd medretningslineneikomandekommuneplan. Fråadministrasjonensisidehardetblittlagtnedeitviktigarbeidiåleggetilretteforlokal overvasshandtering.detgjeldsærlegdenbevisstebrukenavgrøntstrukturarlangshøgdekotenemed siktepååfangeoppovervatnfråterrenglengeroppe.sjølvomdetharblittvedtattbestemmingar somoppmodartilbrukavopneovervassløysingar,erdetlitetrulegatdettevilfånokosærleg omfangijåttånord.altihøyringsutkastetvardetlagtopptilateinvesentlegdelavfordrøyinga 3 Stavangerkommune(2014).Kommuneplan2014U2029Høringsutkast.Stavanger. 17

18 skulleskjevedhjelpavtrenedgravnemagasinpåover5.000m 3.Medpolitiskkravomhøg arealutnyttingogbystyrevedtakomåskjermetobustadhussomvarplanlagtinnløysttilgrøntareal, serdetuttilatsjansenforåfårealisertopneovervassløysingarpåjåttånordharblittytterlegare redusert.dettetrengikkjeveretilhinderforovervassløysingarsomsikrarkapasitetpåavløpsnettet ogtilpassingtilmeirintensnedbøriframtida.lukkafordrøyingsbasseng,evt.ikombinasjonmed grønetak,permabledekkeogvegetasjon,kansikredenfordrøyingseffektensomeinhereruteetter. Casetillustrererlikeveldeistoreutfordringanevedåleggetilretteforopneovervassløysingar og fordelanedettekunnehagittforbiolgoiskmangfald,vasskvalitetognærmiljø ikombinasjonmed kraftigurbaniseringogfortettingipressområdesomstavanger. * 18

19 Reguleringsplan*for*Pollhaugen*i*Fjell*kommune* Plantype*og*planprosessen* DettecasetomtalardetaljreguleringsplanenforPollhaugenpåLitlesotraiFjellkommune(jffigur undermedkartutsnitt).planenerutarbeiddogfremjaavprivateaktørar.tiltakshavararerlarspaul Foldnes,JanTerjeFjellogArveSletten;planenerutarbeiddavRambøll. Figur 4 Kart med kunngjort planområde (kjelde: Fjell kommune). Planområdeterpå55dekar.Formåletmedplaneneråleggjetilretteforkonsentrert bustadutbyggingogfortettingaveksisterandebustadmiljø(fjellkommune2014a). Reguleringsplanenleggopptileiomfattandefortettingsamanliknameddagenssituasjon.Iden sørlegedelenavplanområdeterdetidagnokrefrittliggandebustader,medandetinordikkjeer utbygd.planenopnarforatdetkanetablerasttilsaman79bustadeiningar:sjulågblokkermedtil saman57einingarog22nyefrittliggandebustadeiningar(sjusomfortettingisørog15idei noverandeubygdeområdainord).idenaktuellekommunedelplanenerdetteområdetavsetttil framtidigtettbygdbyggeområdeforbustadermedkravomheilskaplegreguleringsplan. 19

20 Reguleringsområdetgrensarinordmoteitområdesomerregulertforbustader(Rambøll2013a), menderdetennoikkjeerplanlagtutbygging. Planarbeidetvartvarslastartaopp5.juli2012.Førsteplanutkast(planomtalederm.a.ROSUanalyse følgtesomvedlegg)vartlagtframavrambøllijanuar2013.rosuanalysenvartkommentertog bearbeiddavkommunenisamarbeidmedvestlandsforskingiapril2014.førstegongshandsamingi Komitéforplanogutvikling(KPU)fannstadijuli2014.Reguleringsplanenlågutetilhøyringhausten 2014,medhøyringsfrist4.oktober 4.Detkominnfirehøyringsuttalar.20.januar2015varplanentil sluttbehandlingikpu,sominnstiltetilkommunestyretågodkjenneplanenmednokreendringar. KommunestyretvedtokdetaljreguleringsplanforPollhaugenbustadområdepåFoldnesimøte19. februar2015. Den*aktuelle*naturfareproblematikken* OvervatnharvoreeiutfordringfleirestaderinærleikenavplanområdetpåPollhaugen,mellomanna HjelteryggenogvedArefjordvatnet.Dettekangjegrunntilåfrykteatutbyggingogfortettingsjølv underdagensklimaforholdkanføretilutfordringarknytttilhandteringavoverflatevantogkanskje flaum.medbakgrunnitilgjengelegenedbørframskrivingarsomm.a.gårutpåatvåruog haustnedbøreniregionenkanventaståaukekraftig,vilslikeutfordringarkunnebliendastørrei framtida. Detserikkjeuttilåvereandrenaturfarersomeintrengåtaomsyntilinnanforplanområdet.ROSU analysenomtaleratdetikkjeerregistrertsteinskred/steinsprangogsnøu/isskrediplanområdet (Rambøll2013b). Innspel*frå*overordna*styresmakt* FylkesmanneniHordalandkommedrutinemessigmerknadtilvarselomoppstart.Dennevarav generellkarakterogvistetilkravsomliggilovverket.fylkesmannenhaddeingenmerknaderdå planenlågutepåhøyring,oggjordesåleisikkjenytteavdethøvethøyringsinstituttetgirtilåfungere somrettleiarorgan. Faglege*innspel*frå*prosjektet*til*planprosessen* ProsjektetharleverttohovudbidragtilplanprosesseniFjellkommune.Deteineertilbakemeldingar påplanomtalenogrosuanalysenfrå2013,ogdetandreerklimaframskrivingarforfjellkommune. ROSUanalysen,slikhanvarutformaidetførsteplanutkastet,inneheldteinsummariskomtaleav klimaendring(rambøll2013b).dennegjekkutpåatklimaendirngarkanføretilmeirekstremvêrog havstiging,menattiltakikkjeernaudsyntinokonavtilfella.vidarevarthendinganeeller situasjonane«nedbørsutsett»og«vassforsyningogavlaupsnett»nemnt,menvurdertsomikkje aktuelle.nedbørvartavvistsomsårbarheitstemamedtilvisingtilatområdetikkjeersærlegutsett fornedbør«ihøvetilvestlandetgenerelt».kommentarenknytttilvaslofastatnyebygningarog

21 anleggmåknytasttilvaunettet.handsamingavovervatnvartikkjeomtalaidenopprinnelege versjonenavrosuanalysen. TilbakemeldinganepåplanomtalenogROSUanalysenlavektpåovervasshandsamingog klimaendringar.vipåpeikteatplanomtalenmanglautgreiingavovervasshandhandsaming,ogstilte spørsmålomdettevarnokokommunenburdegjere.tilbakemeldinganelavidarevektpåatdeter mykjelærdomåhentefråtidlegarehendingarknytttilovervatn,sliksompåhjelteryggen.prosjektet spelaòginnatrosuanalysenvarsværtkortfattanårdetgjaldtklimaendringar,ogatdetervanskeleg åseiekvasomliggbakvurderingane(atdetteikkjeeraktueltogatingentiltakernaudsynte).dette erproblematisknåreinveitatvåruoghaustnedbørenkankometilåaukekraftigiåraframoverogat dettekanpåverkerisikobiletetnårdetgjeldovervasshandsaminga. ProsjektetlagaitilleggeitnotatmedklimaframskrivingarforFjellkommune.Hovudkonklusjoneni notatetvaratdeterviktigåvereklaroveratøvreognedregrenseiframskrivingavnedbøri prinsippeterlikesannsynleg.detertildømesliketrulegateinfår38prosentfleiredagar(nedre grense)medekstremvårnedbøri2050som98prosentfleiredagar(øvregrense).einpraktisk konsekvensavdenneinnsiktaeratrobustklimatilpassingbørtahøgdeforbådedenøvreognedre verdien.detåveljeberreéin antendeterdenøvre,nedreellereitgjennomsnitt vilkunneføretil feiltilpassing. Vidarevistenotatetfølgjandeutviklingstrekknårdetgjaldtframskrivingaravnedbøri2050 samanliknamednormalperioden1961u1990(jffigurenunder): Einkanventeatårsnedbørenaukarmed5U10prosent,ogatdetblirstoreårstidsvariasjonar Deterlikesannsynlegatnedbørenomsommarenogomvinterenvilaukesomathanvil minke VårUoghaustnedbørenerventaåauke,trulegmedmellom10og30prosent Taldagarmedekstremnedbørerventaåauke,spesieltomvårenoghausten. Figur 5 Endring i normalnedbør i 2050 mot normalperioden Figurenunderviserforventaendringariekstremnedbør.Ekstremnedbørerherforståttsomdei tilfelladernedbørenerhøgareenndei1%dagenemeddenhistoriskhøgstedøgnverdienfornedbør. Deimeirdetaljerteogspesifikkedelkonklusjonanenårdetgjeldekstremnedbører(måltsom endringarital!dagarmedekstremnedbør): 21

22 Ekstremnedbørenergenereltventaåauke,menmedstore!variasjonarmellomnedreog øvreanslagogmellomårstider. Påårsbasiserdetventaattaldagarmedekstremnedbørvilaukemed+11%til+43%. Omsommarenerdetlikesannsynlegmedeinreduksjonitaldagarmedekstremnedbør (+26%)someinauke(+42%). Forrestenavåret vinter,våroghaust erdetventaeinauke.detnedreanslagetfordette erhøvesvis+2%,+38%og+21%.detlikesannsynligeøvreanslageter+91%,+98%og+56%. Figur 6 Endring i ekstremnedbør i 2050 mot normalperioden , tal dagar med nedbør over 99%-prosentilen. Drøfting*av*planprosessen*og*utfall* Somomtaltovanforinneheldtdetprivatereguleringsplanutkastetfråjanuar2013inga realitetshandteringavverkenovervasshandteringellersårbarheitforklimaendringar.detteståri kontrasttilatfjellkommuneeromfattaaveifellesvaunormforkommunaneibergensregionen,der deterslåttfast:«overvannskalistørstmuliggradhåndtereslokaltmedkunbegrensettilførseltil overvannssystem.detinnebæreratalternativetransportsystemerskalvelgesdersomforholdene liggertilrettefordet»(dihva2013a).deilokalebestemminganeleggvektpåmellomannadessetre punkta: BrukavovervassnormvedleggB3skalleggasttilgrunnforhandteringavovervatn. BerekningavovervassmengderskalgjerastisamsvarmedvedleggB3retningslinjerfor overvasshandtering Veddimensjoneringskaldettakastspesieltomsyntilframtidigutnyttingavarealog avrenningstilhøveiområdet.detteskalivaretakastvedatdetblirutarbeiddeinvau rammeplanforheileutbyggingsområdet. OvervassnormvedleggB3(DIHVA2013b)slårfastatkommunaneveddimensjoneringavovervassU ogfellessystemmåtahøgdeformoglegeframtidigeendringari: tilknyttaareal(utvidanedbørfelt) 22

23 andeltetteflater(aukaurbanisering) klima(aukanedbørmengder). Kommunaneskalbrukeeinklimafaktorsomeindelavformelenforåberekneovervassmengder. Retningslineneslårfastat«somklimafaktorskalnyttastK=1,4,dvs.ateintarhøgdeforomlag40% framtidignedbørauke»(dihva2013b). SomresultatavdenomarbeiddeROSUanalysen,vartdetisisteutgåveavreguleringsføresegnenefor Pollhaugenlagtinntrepunktsomomhandlarhandteringavovervatn(Fjellkommune2014b): 1. Naudflaumvegskalplanleggastisambandmedvegaroginfrastruktur.Omnaudsyntskaldet etablerastfordrøyingsbasseng/overvassbassengundereittellerfleirerenovasjonsbygg.ein skalunngååkomprimeregrunnderdetikkjeernaudsynt. 2. Valavjordtypeogtilsåingskalutførastutfråinfiltrasjonsomsyn.Detskalvurderastbrukav ikkjeutetteoverflatedekkeistadenforasfalt. 3. Avrenningfråtetteflaterskalleiasttilterreng,infiltrasjonsflaterellerfordrøyingsmagasin,jf. kommunensvaunorm. Planleggjarenikommunenharisinkommentarpeiktpåatdenneplanprosessenikkjevaroptimal medtankepååstuderekorleiseinkantaomsyntilnaturfareiarealplanlegging,menmeinerlikevel atdetteereitgodtcasefordidetviserutfordringanemedutarbeidingavprivatereguleringsplanar derkommunensitmeddetendelegeansvaretnårplanenblirvedtatt.planleggarenmeiner erfaringaneviseratdetkrevmykjeoppfølgingogressursarfråkommunenforåsikreatnaturfaren blirtilstrekkelegbelystogtekeomsyntil,ogatcasetillustrereratdetkanvereuklartkvensomhar ansvaret.sjølvomkommunenerplaneigarogharendelegansvar,erdetfrådeiraståstadnaturlegå reknemedatdeisomerfagkunnighargjorteitgrundigarbeidnårplanenvertlevertinnførstegong. Nårdetgjeldoverføringsverdifråerfaringaneknytttilovervasshandteringogklimatilpassingfrå denneplanprosessentilandreplanprosessar,harkommunenallereietattinndømepåføresegnerfor overvasshandteringimalenforhandsamingavreguleringsplanarogutarbeidingavkommuneplanar. Sålangthardeiikkjekomenårdetgjeldhandteringavklimatilpassing(altsååtahøgdeforauka nedbøridettetilfellet).planleggarensaknargodedømepåkorleisklimatilpassingblirhandtertpå reguleringsplanunivåogerfaringarfråklimatilpassingislikeplanprosessar. * 23

24 Heilskapleg*risikoC*og*sårbarheitsanalyse*(ROS)*for* Leikanger*kommune* Plantype*og*planprosess* Leikangerkommunevedtoki2009einheilskaplegberedskapsplanmedtilhøyrandeROSUanalysefor følgjandetema:brannileikangersjukeheim;ureiningavdrikkevatnet(leikangervassverk); trafikkulykkemedalvorlegkonsekvens;sviktistraumtilførslaover20timar;sviktidatauog telefonsamband;ogkidnappingavbarniskuleellerbarnehage.fylkesmannenisognogfjordane peikteisihøyringsuttaletilplanenpåatkommunenikkjehaddevurdertrisikoknytttil klimaendringar.pådennebakgrunnenvedtokkommunestyretundergodkjenningaav beredskapsplanenateinskulletainnhendinga«flaumogklimaendringar»vedrevisjonavplanen. Isak13/409den omoppstartavnyheilskaplegROSUanalyseforLeikangervartdet vedtekeatdetskullegjennomførasteinrosuanalysefortemaetskredogflaummedsærlegvektpåå avklarerisikoknytttilklimaendringar. Ansvaretforgjennomføringavarbeidetikommunenvartlagttilberedskapsrådet.Derdeltek,itillegg tilordførarogrepresentantarfråulikeetatarikommunen,representantarforpolitiet,sognekraftog beredskapsavdelingavedfylkesmannenisognogfjordane. Den*aktuelle*naturfareproblematikken* Deterekstremnedbørmedpåfølgjandefarefornedbørsflaumogjordskredogverknaderav forventningaromklimaendringarsomerrelevantieinarealklimusamanheng.kartetunderviser Leikangerkommunemedinnteiknahistoriskeskredhendingar(hentafrå Figur 7 Historiske skredhendingar i Leikanger 24

25 Innspel*frå*overordna*styresmakt* Den gjennomførteFylkesmannentilsynavkommunalberedskapspliktiLeikanger kommune.tilsynetavdekkafireavvik,dvs.brotpålovellerforskrift.dessevar(hentafrå«rapport ettertilsynmedkommunalberedskapspliktileikangerkommune,4.juni2014»): 25

26 Den sendekommunentilFylkesmanneneinplanforlukkingavavvika,dersisteavviker planlagtlukka Faglege*innspel*frå*prosjektet*til*planprosessen* Iepostdagsett fekkLeikangerkommunetilbodomåtadeliAREALKLIMUprosjektet.I epostfråkommunen tokkommunenimottilbodet,meddessepresiseringane: Leikanger kommune ønskjer å ta i mot tilbodet frå Vestlandforsking om fagleg bistand og rettleiing med Ros-analyse på tema «Skred og flaum knytt til klima». Vi ser for oss: Eit fagleg notat om moglege konkrete klimarisiko-tema som er relevant for Leikanger Vestlandforsking deltar i beredskapsrådet med presentasjon/gjennomgang av nemnde tema, gjerne med framlegg til disposisjon av endeleg Ros-analyse Kommentar og innspel til utkast til Ros-analyse. Til orientering har vi lagt framdriftsplan med revisjon av Samfunnsdelen til kommuneplanen med ferdigstilling før 1 juni For ROS-analysene har vi sett dato for ferdigstilling til 1 mai Vi er innstilt på å stille opp i eit kort møte for å avklare innhald, omfang og framdrift nærare. InvolveringafråAREALKLIMUprosjektetharvoreslik: 1. Oversendingavinterntnotatnr1dagsett :«InnspeltilLeikangerkommunesitt arbeidmedrosuanalysepåtemaetskredogflaumknytttilklima». 2. MøtemellomVestlandsforskingogrådmanneniLeikangerkommunederinnhaldetinotatet frå ,ogeioppfølgingavdettefråvestlandsforskingsiside,vartdiskutert.på møtetvarteineinigeomatvestlandsforskingskullekomemedeitnyttnotatderaktuelle oppfølgjandetiltakskulledrøftast. 3. Oversendingavinterntnotatnr2dagsett :«Førebyggingavfareforbekkeflaum ogjordskred risikovurderingknytttilklimaendringar». 4. Framleggingavkonklusjonaneideitooversendtenotataimøtemedberedskapsrådeti Leikangerkommuneden IntervjuavkommunenomkvanyttedeiharhattavinnspelafråAREALKLIMUprosjektetog synspunktpåkommunanesinevilkårforåførebyggenaturskadehendingarinovember2014. Detomtaltetilsynetskjeddealtsåetteratinnspelafråprosjektetvaravslutta.Idetvidareomtalarvi innhaldetideitointernenotata,førvigårovertileivurderingavutfalletavdenkommunale prosessen(rosuanalysen)ogdrøftingavinnhaldogutfalletavrosuprosessen. Innspel'til'vurdering'av'fare'for'flaum'og'skred'knytt'til'klimaendringar'(notat'1)' Vurdering'av'dagens'klima'i'Leikanger' IprosjektetInfraRiskharNGIm.fl.studertkvaklimafaktorarsompåverkarnaturskadehendingar,i kvagradklimaetharblittmeirekstremt(itydinga;kanutløysenaturskadehendingar)deisistefemti åra(frå1957til2010),ogikvagradklimaetkanventaståbliendameirekstremt. HovudkonklusjonenfråInfraRiskUprosjekteteratdagensklimaharblittmeir«intenst»,ogatdette 26

27 harråkavestlandetsærlegsterkt 5.Figurenunderillustrererdetteforholdet.Figurenvisertoavfleire indikatorarforekstremvêr;nemlegendringavtalårlegehendingarmedfemudøgnsnedbørover 40mmiløpetavperioden1957U2010,ogendringiomfangavsterkvindiløpetavperioden1961U 2010.Forindikatorensomgjeldnedbørviserfigureneinaukepå20U40prosentforheilelandet, medandenregionensognliggiharhatteinaukepåoppmot50prosent.aukenerstørstpå Sørvestlandet.Tilsvarandetrendvisersegforindikatorenvind(figurenunder)ogforårsnedbør,ulike måtaråmåleekstremnedbør,oghendingarmedpasseringavfryse/tinepunktet. +6G8%! Figur 8 Endring av tal årlege hendingar med fem-døgns nedbør over 40 mm i løpet av perioden (til venstre) og omfang av sterk vind i løpet av perioden (til høgre) 6 Vurdering'av'morgondagens'klima'i'Leikanger' IeitarbeidforKSFoUharBjerknessenteretlagaklimaframskrivingarspesieltrettainnmotdei klimaparametranesomvertsettpåsomsærlegviktigeforkommunanesittarbeidmed klimatilpassing 7.Eitviktigpoenghereratdesseframskrivingane,imotsetningtilt.d.dei framskrivinganesomkanlastastnedfrå framskrivingarfråulike(oglikegode)klimamodellarlagaavulikeinternasjonaleforskingsinstutt.i stadenforåpresentereeitgjennomsnittmellomiprinsippetlikesannsynlegeøvreognedreverdiar, såpresentereraltsåframskrivinganegjortforksfouogsådei(likesannsynlege)øvreognedre verdiane.underpresentererviresultatafråm.a.detteprosjektetforføgjandeparametrarsomkan vererelevanteforrosuanalysenileikanger: Sjå 27

28 normalnedbør ekstremnedbør snømengd fordelingavnedbørstyparomvinteren fryseu/tinehendingar vind. Figurenunderviserforventaendringarinormalnedbørmåltimm.Herserviatviframmot2050kan venteeinrelativtlitenauke(mellom6og11prosent)idensamla!årsnedbøren!forleikanger.omvi splittaropppådeiulikeårstidene,blirbiletetnokoannleis.dåviserfigurenatvikanventeossein aukepåmellom11og29prosentomvåren,ogmellom12og21prosentomhausten.elleskanvi ventemellom15prosentreduksjonog2prosentaukeomsommaren,ogmellom7prosent reduksjonog18prosentaukeomvinteren. Haust! 12% 9% U15% Sommar! 2% Vår! 11% 18% Nedreverdi Øvreverdi U7% Vinter! 18% ÅRSGJENNOMSNITT! 6% 5% U20% U10% 0% 10% 20% 30% Figur 9 Prosentvis venta endring i mm normalnedbør i 2050 samanlikna med perioden for region 6 i Noreg (Vestlandet, medrekna Sogn) Figurenunderviserforventaendringariekstremnedbør.Ekstremnedbørerherdefinertsomein døgnnedbørsomersåstorathanbliroverskridenberreéinavhundredagar(99prosentilen).herser viatdetframmot2050erlikesannsynlegåventeeinaukepå12prosentsom68prosentitaldagar! med!ekstremnedbørforleikanger.detkanskjemestdramatiskemedtankepåfareforflaumogskred erlikevelforventninganeforvåruoghaustnedbør.herviserfigurenatvikanventeosseinaukepå mellom23og117prosentitaldagarmedekstremnedbøromvåren,ogeinaukepåmellom21og83 prosentomhausten. 28

29 Haust! 21% 62% Sommar! 11% 68% Vår! 23% Vinter! 3% 53% 94% Nedreverdi Øvreverdi ÅRSGJENNOMSNITT! 12% 56% 0% 20% 40% 60% 80% 100%120% Figur 10 Prosentvis venta endring i dagar med ekstremnedbør i 2050 samanlikna med perioden for region 6 i Norge (Vestlandet, medrekna Sogn) TrulegviltaldagarmedsnødekkeblivesentlegredusertiLeikangerframmot2100,nokosomtruleg vilredusererisikoenforlaussnøuellerflakskred,ihouvdsakiindredalstrøkogiområdenedmot fjordenvestforleikangersentrum(jfvedlegg3).detteeinescenarioetseieratområdelangsfjorden (gulfarge)kanvente5u20færredagarmedsnødekkemotsluttenavhundreåret,medanområde lengeroppe(oransjefarge)kanfårundt50færredagarmedsnødekke.isommeområde(mørk brunt)vildetieitnormalårblimeirennhundrefærresnødagar.ipraksisvildetbetyatsnøenknapt villeggesegistoredelaravkommunenieitnormalårdersomdenneframskrivingaslårtil. Figur 11 Venta endring i tal dagar med snødekke fram mot 2100 samanlikna med

30 AvdetsomervistoverkanaltsåVestlandetventemeir!nedbør!om!vinteren,!men!samstundes!færre! snødagar.detinneberateinvesentlegstørredelavnedbørenomvinterenvilfallesomsluddeller regn.deterikkjetilgjengelegnedskaleringavdesseforholda,menieittidlegareforskingsprosjekt (NORADAPT)harMet.nogjorteigneutrekningaravfordelingmellomsnø,sluddogregntilulike årstiderform.a.vosskommune.ifiguraneundererdesseutrekninganetattmed,ogdeiviserein generellaukeinedbørenomvinteren(måltibådemmnedbørogtaldagarmednedbør)ogatdenne nedbørenimindregradkjemsomsnø(ca60prosentmindrenedbøriformavsnøi2025u2050 samanlinknamedperioden1960u1990).diagrammaunderillustrerereitgenereltutviklingstrekkfor indrestrøkavvestlandet;menlokalevariasjonargjeratdeikonkreteendringane(somifigurengjeld forvoss)ikkjekanoverførasttilandrekommunar.menhovudpoenget atfordelingamellomregn, sluddogsnøvilendresegiretningavmeirregnogmindresnø kanoverførast. Figur 12 Fordeling av nedbørstypar (regn, sludd og regn) til ulike årstide og for tre ulike tidsperiodar ( , og ) for Voss kommune 9 9 Engen-Skaugen, T. mfl (2009): Klimaprojeksjoner frem til Grunnlag for sårbarhetsanalyse i utvalgte kommuner. Met.no rapport 4/