Flytebrygger i Vikan. NOTAT Oppdragsgiver: Bodø Kommune Oppdragsnr.: Dokumentnr.: 1 Versjon: 1

Transkript

1 Til: Fra: Antonsen Gøran Athul Sasikumar Dato Flytebrygger i Vikan Det er planlagt nytt fortøyningsområde på indre Vikan i Bodø kommune, ca. 15 km øst for Bodø sentrum, Figur 1. Det er derfor ønskelig å vurdere bølgeforholdene og stormflo i området samt plasseringen av flytebrygger for å bruke naturlig skjerming best mulig. I dette notat er det gjennomført en vind- og bølgestudie for å bestemme hvor høye bølger som kan forventes å komme inn til stedet og foreslå et passende sted for flytebrygger og parkeringsplasser. Planen er at det skal ligge båter som er for store til a ligge i en småbåthavn. Det skal være plass til 60 båter ved flytebryggene med medfølgende krav om 30 parkeringsplasser. Figur 1 Bodø kommune. Indre, midtre og ytre Vikan er markert med rød firkant og vist i detalj bilde Side 1 av 9

2 Metode Bølger som kommer inn mot indre Vikan vil være lokalt genererte vindbølger fra sør og sør-vest. Metoden for beregning av lokalt genererte vindbølger går ut på a hente vind-data fra Bodø målestasjon. Vi har benyttet tilgjengelige data fra 1992 til og med I beregningen er det tatt hensyn til variabel varighet av vinden, dvs at vinden er målt som 10 minutters middel hver 3. time, mens nødvendig varighet av vinden for å oppnå bølgehøydene er typisk ca 30 minutter. Vind dataene er brukt for å beregne bølger fra alle mulige strøk og hvor ofte en gitt bølgehøyde vil oppstå, dvs returperiode. For å analysere bølgeforholdene i indre Vikan, er det tatt 3 punktene i bølgeanalyse, som vist i Figur 2. Punkt 1 viser bølgesituasjon utenfor indre Vikan. Punkt 2 ligger nær Tverlandsbrua og punkt 3 lenger inne i indre Vikan mot Hopen. Metoden for å fastslå optimal plassering av flytebrygger var basert på bølgeforholdene i indre Vikan og på anbefalingen fra kunden. Kunden ønsker at flytebrygger skal ligge langs bergene, slik at båtene kan ligge på langs innover mot Hopen. Flytebryggene begynner fra Tverlandsbrua og innover til naustet som står på holmen i havet (ca. 300 m). Videre fra naustet (gnr 61 bnr 5) og cirka til elva som kommer ut som heter Herselva som vist i Figur 2. Herselva Naustet (gnr 61 bnr 5) Tverlandsbrua Figur 2 Detaljbildet av Vikan og plassering av målepunktene i bølgeanalyser Side 2 av 9

3 Resultater Vind Resultatene av vind-data-analysen er vist i Figur 3. Vi ser at vind fra 90 til 150 og fra 210 til 300 dominerer, og at vind-hastigheter her er ca. 31 m/s med returperiode på 100 år. Figur 3 Ekstremverdier av 10 min middelvind fra Bodø målestasjon. Rp er returperiode i år. Retning 0 er vind (og bølger) fra nord. Bølger Beregnede signifikant bølgehøyder 1 for alle mulige strøk, tilsvarende vind-dataene, for punkt 1 er vist i Figur 4. Figuren viser at vi finner de høyeste bølger i sektoren 240. Men disse bølgene er utenfor indre Vikan. Figur 5 og Figur 6 viser bølgesituasjon i inder Vikan, på punkt 2 og punkt 3 og her ser vi at bølger fra 210 dominerer. I Figur 4 ser vi at vind-bølgene for punkt 2 fra 210 kan nå 1.3 m og 1.0 m for punkt 3 med 100 års returperiode. Tilhørende bølgeperioder er vist i Figur 7. Her ser vi at bølger fra 240 har perioder i nærheten av 6 s. 1 Signifikant bølgehøyder Hs er middelverdien av den høyeste tredjedelen av alle bølger i en storm eller registering. Den høyeste enkeltbølgen innenfor samme tidsrom er ca 2 ganger Hs Side 3 av 9

4 Figur 4 Ekstremverdier og returperiode for signifikant vindbølgehøyde ved Punkt 1, Hsvind Figur 5 Ekstremverdier og returperiode for signifikant vindbølgehøyde ved Punkt 2, Hsvind Side 4 av 9

5 Figur 6 Ekstremverdier og returperiode for signifikant vindbølgehøyde ved Punkt 3, Hsvind Figur 7 Ekstremverdier og returperiode av spektral topp-periode for vindbølger Stormflo Stormfloanalyse er gjort ved å hente data fra Sjøkartverkets målinger og ekstrapolere dataene for å komme frem til stormflo-vannstand med 200 år returperiode. I tillegg er det tatt hensyn til projisert havnivåstigning, i samsvar med siste oppdatering i en rapport fra Bjerknes-senteret fra 2015 (1). Her er det vurdert 2 scenarier med ulike sannsynlighetsnivåer: Side 5 av 9

6 1. Mest sannsynlige havnivåstigning år returperiode 2. Maks stigning med 95 % konfidensintervall år returperiode Projeksjonene for framtiden er gjort i (1) ved å benytte et stort antall ulike modeller for framtidig utvikling. Et konfidensintervall på 95 % betyr at bare 5 % av simuleringene gir høyere verdier enn det gitte estimatet, mens "mest sannsynlige" tilsvarer middelverdien av estimatene. Arbeidsmetoden er at vi tar utgangspunkt i dagens variasjoner av vann-nivå basert på middelvann. Det astronomiske tidevannet vil være upåvirket av klimaendringer, og det er ikke spådd eller påvist noen endringer i de drivende faktorene for tilfeldige variasjoner i vann-nivået (vind, luft-trykk, osv). Vi kan derfor benytte dagens avvik fra middelvann og legge det til de projiserte verdiene for middelvann i framtiden og få nye ekstremverdier. Publikasjonen (1), som er benyttet her, gir anslag på netto-effekten av klimaendringene, dvs summen av alle kjente faktorer som påvirker havnivået (herunder landheving, oppvarming, issmelting, osv). Resultatet av analysene er vist i Figur 8 og Tabell 1. Figur 8 Beregnede stormflonivå i cm over NN1954, 200 år returperiode År Lav 50 % Lav 95 % Mid 50 % Mid 95 % Høy 50 % Høy 95 % Tabell 1 Beregnede stormflonivå i m over NN1954 (tallgrunnlaget for Figur 8) Plassering av flytebrygger Optimal plassering av flytebrygger er basert på bølgeforholdene i indre Vikan, dybder ved lavvann, rom for manøvrering og anbefalingen fra kunden. Vår anbefalte løsning er: Fra tverlandsbrua til naustet: 6 flytebrygger og 2 parkeringsområder (Figur 9) Fra naustet til Herselva: 9 flytebrygger og 3 parkeringsområder (Figur 10) Den anbefalte løsningen er presentert i Figur 9, Figur 10 og mer detaljert i Vedlegg 1. Flytebrygger er 45 m lang, 4 m bred og kan huse 4 båter (10 m lang) med 1 m for manøvrering mellom båtene Side 6 av 9

7 Figur 9 Plassering plan (Sør) av flytebrygger (fra tverlandsbrua til naustet) Side 7 av 9

8 Figur 10 Plassering plan (Nord) av flytebrygger (fra naustet til Herselva) Strøm og Is Målinger av strøm i dette området er gjort av Argus Miljø AS til fiskeindustrien i Hopen eid av CERMAQ ( 2 ). Målingene ble utført i tidsrommet til og målingene er foretatt 1 m over sjøbunnen. Fra rapporten til Argus Miljø, for punktet vist i Figur 11, har vi følgende strømforholdene; % strøm mindre enn 1 cm/sek.(ca): 50,9 % De 4 hyppigst forekommende strømretningene (grader) og strømhastighetene (cm /s) cm/s 0-1 cm/s cm/s 4-5 cm/s Signifikant maksimum strøm: 21,8 6,4 cm/s Målte strømhastigheter er innenfor akseptable verdier for etablering av flytebryggene i området Side 8 av 9

9 Angående is og isflak i dette område, så er det ifølge utsagn ifra nære virksomheter, ingen fast-is i bukta og lite isflak dannelse. På grunn av relativt lav strømhastighet i området regnes is dermed som ikke problematisk for flytebryggene. Figur 11 Plassering av målepunktene for strøm målinger (Posisjon N: , Ø: ) Vedlegg og Referanser Vedlegg 1: Tegning B100 Flytebrygger ordning plan Vedlegg 2: Tegning B200 Flytebrygger ordning plan - Sør Vedlegg 3: Tegning B300 Flytebrygger ordning plan - Nord 1. Simpson, M. J. R., J. E. Ø. Nilsen, O. R. Ravndal, K. Breili, H. Sande, H. P. Kierulf, H. Steffen, E. Jansen, M. Carson and O. Vestøl (2015). Sea Level Change for Norway: Past and Present Observations and Projections to Norwegian Centre for Climate Services report 1/2015, ISSN , Oslo, Norway 2. Bunnstrøm i Hopen, M. Krogstad, Argus Miljø AS for CERMAQ AS Notat ASA OMU OMU Versjon Dato Beskrivelse Utarbeidet Fagkontrollert Godkjent Dette dokumentet er utarbeidet av Norconsult AS som del av det oppdraget som dokumentet omhandler. Opphavsretten tilhører Norconsult. Dokumentet må bare benyttes til det formål som oppdragsavtalen beskriver, og må ikke kopieres eller gjøres tilgjengelig på annen måte eller i større utstrekning enn formålet tilsier Side 9 av 9