Endringer i risiko og forløp av skred i Norge. Christian Jaedicke Fagansvarlig snøskred

Transkript

1 Endringer i risiko og forløp av skred i Norge Christian Jaedicke Fagansvarlig snøskred

2 Innhold - Generelt om skred - Skredtyper og utløsende faktorer - Skred i Norge - Regelverket - Farevurderinger - Dimensjonering - Risiko og framtidsscenarioer

3 Hva er et skred? - En hurtig gravitasjonsbevegelse i naturlige masser. - Blir utløst når gravitasjonskreftene blir sterkere enn stabiliserende krefter a) Materialet mister styrke b) Pålastningen blir for stor - Oppstår i alle terrenghelninger - Ofte relatert til vann / snø - Unntak: skred utløst av jordskjelv eller menneskelig aktivitet

4 Skredtyper

5 Skredtyper og utløsende faktorer Skredtyper skilles etter: - Material - Vanninnhold - Volum Snøskred Løsmasseskred Steinskred Tørrsnøskred Jordskred Steinsprang (<100 m3) Våtsnøskred Flomskred Liten steinskred ( m3) Sørpeskred Leireskred Fjellskred (> m3) Kvikkleireskred Isnedfall Undersjøiske skred Utglidninger fra fyllinger

6 Snøskred

7 Store snøskredulykker 6 februar 1679: 130 personer omkom på Sunnmøre, 20 gårdsbruk ødelagt Vinteren 1868: 161 omkomne Vinteren 1979: 109 bolighus og driftsbygninger, 61 hytter/brakker truffet av skred 3 mars 1986: 16 soldater omkom i Vassdalen

8 Terreng utsatt for snøskred Hvor løsner det skred? Bratt terreng uten skog (>30 grader) Terrengformer som samler snø Hvor langt kan de gå ut i dalbunnen? Utløsningsvolum Medrivning av skredmasser nedover i skredbanen Terrengform

9

10

11

12

13

14 Værforhold som øker snøskredfaren Snøvær Kraftig vind Markerte temperaturstigninger Kraftig solinnstråling Og alt sammen samlet og i omvendt rekkefølge

15 Sørpeskred

16 Sørpeskred Snøsmeltning Intens nedbør som regn på snødekket Intens snøsmelting pga varmluft Tilførsel av vann overstiger avrenningen Ansamlingsområder for vann i snødekket Bekkeløp Myrer Svaberg Snødekket Grovkornet råtten snø Rennsnø dannet pga streng kulde Nysnø, tidlig på vinteren, høsten

17 Vanlige utløsningsområder Terrenghelning i utløsningsområdet: 4-40 grader Vanligvis: Under 30 grader Hvor kan det demme seg opp vann i snødekket? Utflatninger Svaberg

18 Langfjorden, Finnmark 2004

19 Balestrand, 2011

20 Løsmasseskred Innfjorden 1991

21 Jord-/flomskred Bratte fjellsider med morenedekke Fjellsider eksponert mot fremherskende nedbørførende vindretning mest utsatt Terrengformer som kanaliserer vann Menneskelige inngrep Skogsbilveier Hogstflater

22 Flomskred i Jostedalen 1979

23 Flomskred Eikesdalsvatnet 2004

24 Hvor kraftig må det regne? 10 Rainfall intensity (mm/hr) R( 4hr)= 31.2 mm R(10hr)= 57.9 mm R(24hr)=104.9 mm Debris flow September 15 September 1988 hr

25 Værforhold Skråninger har tilpasset seg de rådende værforhold siden siste istid Flomskred blir utløst ved uvanlige nedbørsintensiteter Nedbørisintensiteter med returpriode år er som regel kritiske

26 Steinsprang og steinskred

27 Steinskred (Sognefjorden 2002)

28 Utløsningsårsaker Vanntrykk Issprengning Rotsprengning Forvitring Sakte sig

29 Steinskred utglidning Stabilitet avhengig av: Glideplanets helning Glideplanets ruhet Sprekkefylling Bergartens styrke U W

30 Steinskred utglidning

31 Mundheim, 2004

32 Tramin, Italia

33 Kvikkleireskred Rissa 1978

34 Statland

35 Skred i Norge Totalt ca omkomne siste 150 år Snøskred 1550 Kvikkleirskred 150 Fjellskred med flodbølger 175 Erfaringsmessig ser det ut til at det skjer 3-4 store katastrofer hvert århundre De fleste omkommer i hus, men de siste årene er det først og fremst skikjørere som blir drept

36 Skredhendelser Tall Første registrering år 900 Vegvesenet begynte å registrere i 1973 Frekvensanalyser er ikke mulig Ingen mennesker, intet problem, ingen registreringer De fleste registreringer er snøskred 2. Steinskred Hendelser med flest omkomne: Store steinskred med påfølgende bølger leireskred

37 Hvor mange mennesker omkommer i skred?

38 Skredtype

39 Antall omkomne etter skredtype

40 Number of slides Year Skredhendelser de siste 200 år

41 Snøskredstatistikk

42 Plan og bygningsloven Alle bygninger og infrastruktur skal plasseres og bygges med tilstrekkelig sikkerhet mot naturskade Håndheves av kommunene Veiledere til forskrifter er etablert av NVE og NGI. Her beskrives hvordan de lokale myndighetene skal behandle fare for skred og flodbølger i planprosessen

43 Plan og bygningsloven (tek10) Definisjon av akseptabel faregrad for forskjellig type bygninger. Basert på sannsynlighet (gjentaksintervall) Gjelder ny bebyggelse. Politikerne må avgjøre hva som er akseptabel risiko for befolkningen. Skredeksperten kan bare fortelle hva som er faren, konsekvensen, og hva som evt. kan gjøres av tiltak. Årlig sannsynlighet (Returperiode) 10-2 (1/100) 10-3 (1/1000) 2 x 10-4 (1/5000) Skred Slide

44 Offentlig tilgjengelige retningslinjer og veiledninger Råd til kommunene: Følg veiledningene Bruk fageksperter gjennom hele prosessen. Vurder større områder og muligheten for flere problemer sammen Kontroller jevnlig alle tiltak. Åpent tilgjengelig på internett OED, St.melding 15, 2011/12: Hvordan leve med farene om flom og skred

45 Farevurderinger - Hvor er det farlig? - Hvor farlig er det? > Kartlegging

46 Aktsomhetskartene Automatisk generert steinsprangkart Automatisk generert snøskredkart Manuelt snø- og steinsprangkart Alle tilgjengelig på:

47 Faktorer i farevurdering Stabilitet av løsmasse / berg Mulige utløsningsområder for skred Rekkevidde av skred og flodbølger Klimastatistikk / meteorologi Spor etter tidligere skred Kjennskap til tidligere skredhendelser fra lokalkjente eller fra skrevne kilder NGI-erfaring i området

48 Utløpsberegning skred Topografisk/statistiske modeller beregner utløpslengde basert på observasjoner av noen hundre historiske skredhendelser Dynamiske regnemodeller beregner form og bevegelse (utbredelse, hastighet og trykk) av skred basert på fysiske og matematiske beskrivelser

49 Faresonekart i Arnadalen, Bergen kommune Oppgave: Kartlegging av skredfare i hht. PBL. Leveranse: Rapport og kart med faresoner for 1/5000, 1/1000, 1/100 sannsynlighet

50

51 Områdestabilitet i leirområder Overordnet risikokartlegging Beskrivelse av grunnforhold og beregning av stabilitet Utvikle og gjennomføre tiltak i områder med høy risiko

52 Dimensjonering og prosjektering Regel 1: Skred skal ikke nå frem til utsatte objekter Regel 2: Dersom dette ikke lar seg unngå gjelder regel 1

53 Utløsningsområdet - Massene skal holdes på plass - Skredutløsning forhindres

54 Skredløp og utløsningsområdet - Store skred skal ikke utløse - Mindre skred kan stoppes eller dimensjoneres for

55 Trykkvirkninger Hastighet (m/s) Belasting (kpa) Virkning 2 1 Vinduer knuses 5 5 Dører trykkes inn Husvegger av tre trykkes inn

56 Hastighet og formfaktor P D = C D ρ U2 2 P D = Trykkvirkning U = skredhastigheten C D = formfaktoren. C D 1 i tørr snø til i våt snø ρ = snøens densitet. - Tørre snøskred ( kg/m 3 ) - Våte snøskred ( kg/m 3 )

57 Steinskred Rens og bolting Fanggjerder og voller

58 Veiledere

59 Hvordan endrer seg risikoen for skred? Risiko = fare x konsekvens Fare - Endringer i klima - Endringer i terrenget og vegetasjon Konsekvens - Endringer i landbruk - Økende verdier utsatt

60 Risiko: Endringer i klima Annual maximum one day precipitation. Climatology (mean value) and trends Dyrrdal et al. (2012)

61 Risiko: Endringer i klima Annual maximum ten day precipitation. Climatology (mean value) and trends Dyrrdal et al. (2012)

62 Risiko: Endringer i klima Mean temperatures in Norway. Increase of 0.08 o C / decade. Met.no (2013)

63 Risiko: Endringer i klima Mean precipitation in Norway. Increase of 1.68 mm / decade. Met.no (2013)

64 Risk: Changes in land use The population increases Urbanisation Fewer people per living unit Higher exposure to natural hazards Worst period ca Pictures: Lærdalsøyri, Sogn og Fjordane, UMB

65 Risiko øker? - Det er estimert at norske bygninger ligger i utsatt for skredfare > 1/ av disse bør ødelegges årlig - Snitt ligger heller ved 4 bygninger / år Faresonene 10 ganger for sikre?

66 Takk for oppmerksomheten