Skredregistreringer og vær historiske data og dagens kunnskap

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Skredregistreringer og vær historiske data og dagens kunnskap"

Transkript

1 Skredregistreringer og vær historiske data og dagens kunnskap GeoExtreme-prosjektet Christian Jaedicke, Kalle Kronholm, mlf. Krister Kristensen. NGI

2 GeoExtreme Prosjektet har fire hovedmål: A. Undersøker sammenheng mellom historiske skredhendelser og vær / klima B. Modellering av fremtidige klimascenarier med fokus på ekstremvær og skredaktivitet C. Detaljerte studier i fire områder (Otta, Hjelledalen, Oslo, Tromsø) D. Studere og kvantifisere sosioøkonomiske konsekvenser for samfunnet ved endret klima Finansiert over fire år fra NFR

3 GeoExtreme Vær Terreng Skred Konsekvens Infrastruktur

4 Skred i Norge Skred forekommer i alle deler av landet Ulike skredtyper dominerer i ulike områder Ca omkomne de siste 150 år Vanskelig å estimere økonomiske kostnader gjennom denne perioden Mest kjente hendelser: År Sted Skredtupe Antall omkomne 1345 Gauldalen Kvikkleire 500? 1679 Several in Sunnmøre Snøskred Eastern Norway ("Storofsen") Jordskred og flom Nordvestlandet og Oppdal Snøskred Verdalen Kvikkleire Loen Steinskred og flodbølge Tafjord Steinskred og flodbølge Loen Steinskred og flodbølge Lofoten Snøskred Vassdalen Snøskred 16

5 GeoExtreme/NGI skreddatabase Ca skred inkludert Kilder: NGU, NGI, Statens Vegvesen, UiO Inkluderer hendelser fra 900 t.o.m. 2005

6 Ulike skredtyper i Norge

7 Fordeling av skredtype i databasen

8 Månedsvis fordeling av skredtype

9 Fordeling av skadeskred / skredtype

10 Antall omkomne / hendelse

11 Antall registreringer / kilde

12 Hvor representative er registreringene? Number of slides Year Skredregistreringer de siste 200 år

13 Homogene data? Ingen skred på Hardangervidda? Ingen skred i øst? Hva skjer her?

14 Norske skredregistreringer Fra 900 til i dag God dekning av skadeskred siden 1700 tallet (A. Furseth) Systematisk registrering av skadeskred først fra 1970 Flest hendelser registrert i sammenheng med infrastruktur og dødsulykker Nesten ingen registreringer i fri natur Registreringenes hyppighet og kvalitet avhengig av institusjon, observatør og måleprotokoll >> Varierende standarder >> Datatilfanget er inhomogent både i rom og tid >>Registreringene kan bare delvis brukes til frekvensanalyser

15 Vær / klima Hvilke værparametre fører til utløsning av de ulike skredtypene? Finnes det variasjoner i landet? Kommer dette til å endre seg i fremtiden?

16 Historiske værdata Stasjonsdata finnes tilbake til 1870-årene Landsdekkende observasjoner etter ca Data som interpolerte kart med 1 km grid etter 1960 >> Datatifanget er homogent >> Velegnet til statistiske analyser >> Mange analyser er gjennomført (RegClim etc.)

17 Historiske nedbør- og temperaturdata Rasterdata interpolert fra stasjonsobservasjoner Daglige kart 1 km x 1 km fra 1961 t.o.m. i dag Produsert av met.no/nve

18 Metode Avalanche/slide type Event/None-event Region Number of avalanches snow events Grasdalen, Stryn 1430 snow none-events Grasdalen, Stryn 810 snow events Norway 6550 snow none-events Norway 6520 (50 m cells), 6550 (100 m cells) clay events Norway 1170 clay none-events Norway rock and debris events Norway 6870 rock and debris none-events Norway (50 m cells), (100 m cells) (1000 m cells) Table 2. Overview of avalanches or slides for which climate variables have been derived. Non-events are days without avalanches or slides. Events are avalanche or slide days. Klimavariabler for ulike skredtyper (skred/ikke-skred)

19 Metode Utløsningsfaktorer: Samspill mellom ulike prosesser Prediktorer varierer fra landsdel, kortsiktiglangsiktig 41 testet Metode: klassifikasjonstre Table 1 Climate variables extracted for each avalanche type Climate variable Slide/avalanche type Snow Debris Rock Clay 1 day precipitation (avalanche date). x x x x 3 days precipitation sum (avalanche date + 2 days before avalanche). x x x x 5 days precipitation sum. x x x x 7 days precipitation sum. x x x x 10 days precipitation sum. x x x 14 days precipitation sum. x x x 30 days precipitation sum. x x x 60 days precipitation sum. x x x 90 days precipitation sum. x x x Extreme precipitation: 1 day value with return period of 50 years, for the snow x avalanche season. Extreme precipitation: 1 day value with return period of 100 years, for the snow x avalanche season. Extreme precipitation: 3 days value with return period of 50 years, for the snow x avalanche season. Extreme precipitation: 3 days value with return period of 100 years, for the x snow avalanche season. Extreme precipitation: 5 days value with return period of 50 years, for the snow x avalanche season. Extreme precipitation: 5 days value with return period of 100 years, for the x snow avalanche season. Extreme precipitation for temperatures below 2ºC: 1 day value with return x period of 50 years, for the snow avalanche season. Extreme precipitation for temperatures below 2ºC: 1 day value with return x period of 100 years, for the snow avalanche season. Extreme precipitation for temperatures below 2ºC: 3 days value with return x period of 50 years, for the snow avalanche season. Extreme precipitation for temperatures below 2ºC: 3 days value with return x period of 100 years, for the snow avalanche season. Extreme precipitation for temperatures below 2ºC: 5 days value with return x period of 50 years, for the snow avalanche season. Extreme precipitation for temperatures below 2ºC: 5 days value with return x period of 100 years, for the snow avalanche season. Extreme precipitation: 1 day value with return period of 50 years, for the whole x x x year. Extreme precipitation: 1 day value with return period of 100 years, for the x x x whole year. Extreme precipitation: 3 days value with return period of 50 years, for the x x x whole year. Extreme precipitation: 3 days value with return period of 100 years, for the x x x whole year. Extreme precipitation: 5 days value with return period of 50 years, for the x x x whole year. Extreme precipitation: 5 days value with return period of 100 years, for the x x x whole year. Extreme snow amounts (accumulated snow water equivalents): return period x of 50 years, for the whole year. Extreme snow amounts (accumulated snow water equivalents): return period x of 100 years, for the whole year. Ratio between 1 day precipitation and annual precipitation (the standard x normal period ). Ratio between 3 days precipitation and annual precipitation (standard normal x period ). Ratio between 5 days precipitation and annual precipitation (standard normal x period ). Annual precipitation (standard normal period ). x x x Mean temperature for the avalanche date. x x x x Mean temperature during the last 7 days before the avalanche data. x x x x Mean temperature during the last 30 days before the avalanche data. x x x x Number of cold periods from the start of the avalanche season until the x x x x avalanche date (an event of five consecutive precipitation free days when the temperature is below -5ºC). Number of freeze-thaw events from the start of the avalanche season until the x x x x avalanche date (number of events with daily mean temperatures crossing 0ºC). Number of positive and negative degree days from the start of the avalanche x x x x season until the avalanche date. Number of positive and negative degree days during the last 5 days before the avalanche date. x x x x

20 Klassifikasjonstre: Metode

21 Resultater Snøskred

22 Resultater 41 meteorologiske parametre ble testet Best samsvar for snøskred Dårligst resultat for store steinskred Løsmasseskred kan forklares med både korte intense nedbørekstremer og langvarig nedbør over mange dager Spørsmål Endring i skredaktivitet i framtiden? Samfunnmessige kostnader?

23

24 Hva er konsekvensen? skredavsetninger dagens skredfaresone Fremtidig skredfaresone?

25 Utsatte verdier

26 Eksempel: Skadefrekvens gitt at det går et skred Snow - buildings years Stone - roads years Frequency Basis Adaptation Frequency Basis Adaptation Percent damaged Percent damaged Avhenger av: - Hva slags skred? -Fart og masse - Hva treffer skredet?

27 Tilpasningstiltak Debris - buildings years Frequency Basis Adaptation Percent damaged - Reduser sannsynligheten for en hendelse (regulering, voll) - Tiltak for å redusere sårbarhet for skred (byggestandarder, varslingssystemer)

28 Sammendrag Norge er et skredutsatt land Det er tydelige sammenheng mellom skredutløsning av ulike skredtyper og været Ekstremvær en stor utfordring for klimamodellene Villere og våtere vær fører til flere og andre skred Endring i skredhyppighet fører til endringer i 1000 års grensene Økonomiske analyser kan hjelpe å ta gode avgjørelser for/mot utbygging eller sikring

29 Forandring i nedbørsekstremer VINTER Moderat økning i Ekstremnedbørmengde (6-20%) 1,5 til 2 ganger så mange tilfeller med ekstrem nedbør Forandring i de 0.5% av nedbørsdagene med mest nedbør (%) Forandring i antall dager (%) Scenario A1B minus (Resultater fra 19 IPCC modeller)

Geofarer i Norge i dagens og fremtidens klima. Christian Jaedicke Norges Geotekniske Institutt

Geofarer i Norge i dagens og fremtidens klima. Christian Jaedicke Norges Geotekniske Institutt Geofarer i Norge i dagens og fremtidens klima Christian Jaedicke Norges Geotekniske Institutt Undersøker sammenheng mellom vær og skredhendelser Situasjonen i dagens og fremtidens klima Studerer hele landet

Detaljer

Geohazards and the transport sector under climate change

Geohazards and the transport sector under climate change NORKLIMA - Brukerseminar Geohazards and the transport sector under climate change Asbjørn Aaheim CICERO Senter for klimaforskning Samferdselsdepartementet, 20. september, 2007 Geoextreme (NGU, NGI, Bjerknes,

Detaljer

Uværssamfunn Konferanse om lokale konsekvenser av klimaendringer for arealplanlegging og byggevirksomhet. Skredfare og klimaendringer

Uværssamfunn Konferanse om lokale konsekvenser av klimaendringer for arealplanlegging og byggevirksomhet. Skredfare og klimaendringer Uværssamfunn Konferanse om lokale konsekvenser av klimaendringer for arealplanlegging og byggevirksomhet. Skredfare og klimaendringer Ulrik Domaas, NGI, Knut Stalsberg, NGU Kalle Kronholm, Dagrun Vikhamar-Schuler,

Detaljer

Samfunnsøkonomiske konsekvenser NGI, CICERO

Samfunnsøkonomiske konsekvenser NGI, CICERO Samfunnsøkonomiske konsekvenser Christian Jaedicke, Asbjørn Aaheim Christian Jaedicke, Asbjørn Aaheim NGI, CICERO Geofarer: e involverte prosesser Vær Terreng Skred Konsekvens Infrastruktur Konsekvensens

Detaljer

NGU sin rolle og oppgaver. Kari Sletten

NGU sin rolle og oppgaver. Kari Sletten Skredfarekartlegging NGU sin rolle og oppgaver Kari Sletten Norges geologiske undersøkelse Foto NGU Risiko, sårbarhet og klimautfordringer Bergen 23.10.2009 Kort om NGU En etat underlagt Nærings- og handelsdepartementet.

Detaljer

Klimaendringer betydningen for dimensjoneringsgrunnlaget for hydrotekniske systemer i. landbruket Atle Hauge Bioforsk

Klimaendringer betydningen for dimensjoneringsgrunnlaget for hydrotekniske systemer i. landbruket Atle Hauge Bioforsk 1 Klimaendringer betydningen for dimensjoneringsgrunnlaget for hydrotekniske systemer i landbruket Atle Hauge Bioforsk 2 Hvordan blir klimaet framover? 3 4 Framtidens klima: Jordas vannbalansel water balance

Detaljer

Skred, skredkartlegging og Nasjonal skreddatabase

Skred, skredkartlegging og Nasjonal skreddatabase Skred, skredkartlegging og Nasjonal skreddatabase Kari Sletten Norges geologiske undersøkelse Norges geologiske undersøkelse Forskningsbasert, statlig forvaltningsinstitusjon Landets sentrale institusjon

Detaljer

Oppsummering og forslag til veien videre. På vegne av prosjektteamet: Regula Frauenfelder, NGI

Oppsummering og forslag til veien videre. På vegne av prosjektteamet: Regula Frauenfelder, NGI Oppsummering og forslag til veien videre På vegne av prosjektteamet: Regula Frauenfelder, NGI Endringer i frekvens og intensitet av ekstremværhendelser i Norge De siste femti år har regnværet blitt mer

Detaljer

Resultater og anbefalinger fra GeoExtreme. Norges Geotekniske Institutt

Resultater og anbefalinger fra GeoExtreme. Norges Geotekniske Institutt Resultater og anbefalinger fra GeoExtreme Christian Jaedicke Christian Jaedicke Norges Geotekniske Institutt Snøskred: Estimerte endringer i skredhendelsene Nedbør er den viktigste faktoren for utløsning

Detaljer

Endringer i risiko og forløp av skred i Norge. Christian Jaedicke Fagansvarlig snøskred

Endringer i risiko og forløp av skred i Norge. Christian Jaedicke Fagansvarlig snøskred Endringer i risiko og forløp av skred i Norge Christian Jaedicke Fagansvarlig snøskred Innhold - Generelt om skred - Skredtyper og utløsende faktorer - Skred i Norge - Regelverket - Farevurderinger - Dimensjonering

Detaljer

Kartportalen FøreVar - samordning av data -samarbeid mellom aktører. Tore Humstad, Vegdirektoratet

Kartportalen FøreVar - samordning av data -samarbeid mellom aktører. Tore Humstad, Vegdirektoratet Kartportalen FøreVar - samordning av data -samarbeid mellom aktører Tore Humstad, Vegdirektoratet Klima(endrings)tilpasning Datahåndtering? Flom og erosjon? Skred? Vegnedbryting? Vintervedlikehold? Sårbarhet

Detaljer

Skred- og flomfare i kongeriket

Skred- og flomfare i kongeriket Skred- og flomfare i kongeriket - om kartløsninger og tjenester fra NVE Bjørn Lytskjold /seksjonssjef geoinformasjon / NVE bel@nve.no Dagens tekst NVEs oppgaver & ansvar Karttjenester Varsom.no Temadata

Detaljer

Endringer av ekstremvær knyttet til naturfarer i Norge

Endringer av ekstremvær knyttet til naturfarer i Norge 1 Endringer av ekstremvær knyttet til naturfarer i Norge Ketil Isaksen, Anita V. Dyrrdal, Reidun Gangstø, Jan Erik Haugen, Hans Olav Hygen, Hilde Haakenstad, Nele Kristin Meyer (UiO/NGI) InfraRisk - NIFS

Detaljer

Skred i Norge. Aktsomhet og konsekvenser Kommunesamling Svolvær 4. oktober 2011. Sjefgeolog Dr.ing. Terje H. Bargel

Skred i Norge. Aktsomhet og konsekvenser Kommunesamling Svolvær 4. oktober 2011. Sjefgeolog Dr.ing. Terje H. Bargel Skred i Norge Aktsomhet og konsekvenser Kommunesamling Svolvær 4. oktober 2011 Sjefgeolog Dr.ing. Terje H. Bargel Skred og vassdragsavdelingen NVE Seksjon for skredkunnskap og -formidling Prof. II NTNU

Detaljer

Konklusjoner fra prosjektet INFRARISK "Impacts of extreme weather events on infrastructure in Norway"

Konklusjoner fra prosjektet INFRARISK Impacts of extreme weather events on infrastructure in Norway Konklusjoner fra prosjektet INFRARISK "Impacts of extreme weather events on infrastructure in Norway" På vegne av hele prosjektteamet: Regula Frauenfelder, NGI InfraRisk «Impacts of extreme weather events

Detaljer

Drenering og hydrotekniske tiltak hvordan få ut vannet, men ikke jord og fosfor? - trenger vi nye anbefalinger til bonden? Atle Hauge Bioforsk

Drenering og hydrotekniske tiltak hvordan få ut vannet, men ikke jord og fosfor? - trenger vi nye anbefalinger til bonden? Atle Hauge Bioforsk Drenering og hydrotekniske tiltak hvordan få ut vannet, men ikke jord og fosfor? - trenger vi nye anbefalinger til bonden? Atle Hauge Bioforsk 1 Drenering og hydrotekniske tiltak hvordan få ut vannet,

Detaljer

Skred i Norge. Aktsomhet og konsekvenser Kommunesamling Byglandsfjord 25. oktober 2011. Sjefgeolog Dr.ing. Terje H. Bargel. Prof.

Skred i Norge. Aktsomhet og konsekvenser Kommunesamling Byglandsfjord 25. oktober 2011. Sjefgeolog Dr.ing. Terje H. Bargel. Prof. Skred i Norge Aktsomhet og konsekvenser Kommunesamling Byglandsfjord 25. oktober 2011 Sjefgeolog Dr.ing. Terje H. Bargel Skred og vassdragsavdelingen NVE Seksjon for skredkunnskap og -formidling Prof.

Detaljer

Skredfarekart og arealplanlegging. Eli K. Øydvin, NVE

Skredfarekart og arealplanlegging. Eli K. Øydvin, NVE Skredfarekart og arealplanlegging Eli K. Øydvin, NVE NGU-dagen 9. februar 2010 Ansvarsområde NVE Oppdrag NVE: Forebygging av skader som følge av flom (vassdrag) og skred Helhetlig modell, 5 arbeidsområder:

Detaljer

Climate of Norway and the Arctic in the 21 st Century

Climate of Norway and the Arctic in the 21 st Century Climate of Norway and the Arctic in the 21 st Century Nasjonalt koordinart klimamodellering og scenarieprosjekt finansiert av NORKLIMA-programmet Oppstart februar 2007, 4 års varighet Fortsettelse av,

Detaljer

Lokale og regionale klimascenarier for Norge

Lokale og regionale klimascenarier for Norge Lokale og regionale klimascenarier for Norge V/ / Eirik J. Førland, Meteorologisk institutt, Oslo Seminar-Veidirektoratet Veidirektoratet,, Gardermoen 29.mars 2007 Regionale og lokale klimascenarier lages

Detaljer

Fjellskredovervåking. GeoForum Hedmark og Oppland Øyer 7. februar, Einar Anda Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE)

Fjellskredovervåking. GeoForum Hedmark og Oppland Øyer 7. februar, Einar Anda Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) Fjellskredovervåking GeoForum Hedmark og Oppland Øyer 7. februar, 2018 Einar Anda Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) Min bakgrunn: Utdanning: - Univ. i Bergen, 1980: geolog Arbeid: - Univ. i Bergen

Detaljer

Klimautvikling og Skred

Klimautvikling og Skred Klimautvikling og Skred Aktsomhet og konsekvenser Fagsamling Orkanger 24. april 2013 Sjefgeolog Dr.ing. Terje H. Bargel Skred og vassdragsavdelingen NVE Seksjon for skredkunnskap og -formidling Prof. II

Detaljer

Vegdrift 2014 - sommerdrift

Vegdrift 2014 - sommerdrift Tekna konferanse 3-4 november, Britannia Hotell, Trondheim Vegdrift 2014 - sommerdrift Kartlegging av skred og potensiell skredfare på fv.30 i Sør - Trøndelag Gunne Håland, TMT, Vegdirektoratet 05.11.2014

Detaljer

Oppdatering fra forskningen på kobling mellom naturfare og vær

Oppdatering fra forskningen på kobling mellom naturfare og vær WWW.BJERKNES.UIB.NO Oppdatering fra forskningen på kobling mellom naturfare og vær Martin Miles Uni Research, Bjerknessenteret og Institutt for geografi, UiB Disposisjon I. Introduksjon: Naturskade og

Detaljer

Naturdata Nordområdene

Naturdata Nordområdene Naturdata Nordområdene Gerhard Ersdal Petroleumstilsynet Generelt Petroleumstilsynet deltar i arbeidet med å utvikle NORSOK N-003, som blant annet inkluderer informasjon om værdata og naturdata for nordområdene

Detaljer

Plan for skredfarekartlegging

Plan for skredfarekartlegging Plan for skredfarekartlegging 1 Forebyggende kartlegging av fare Hovedmål NVE knyttet opp mot skredfarekartlegging Ivareta sikkerhet og beredskap i kraftforsyning og sikre samfunnet mot skred og vassdragsulykker

Detaljer

Vær og hendelser på vegnettet datainnsamling Roald Aabøe, Vegdirektoratet

Vær og hendelser på vegnettet datainnsamling Roald Aabøe, Vegdirektoratet Vær og hendelser på vegnettet datainnsamling Roald Aabøe, Vegdirektoratet DP 2 med oppstartsmøte på birken ble stoppet av ekstremvær Utfordringer (1) Masse data Grunnlaget for plassering av SVV s klimastasjoner

Detaljer

ROS-analyse i arealplanlegging NIFS- Dp. 3.3

ROS-analyse i arealplanlegging NIFS- Dp. 3.3 ROS-analyse i arealplanlegging NIFS- Dp. 3.3 Ved Jan Otto Larsen Statens vegvesen Innhold Introduksjon Lover og forskrifter Akseptkriterier for vegtransport Klimaendringer og konsekvenser Forebyggende

Detaljer

IPCC, From emissions to climate change

IPCC, From emissions to climate change IPCC, 2007 From emissions to climate change Increased greenhouse effect Global temperature change Warming during the period 1880-2012 is 0.85 C The first decade this century is the warmest in the period

Detaljer

InfraRisk Impacts of extreme weather events on infrastructure in Norway. Oversikt, utvalgte resultater, veien videre

InfraRisk Impacts of extreme weather events on infrastructure in Norway. Oversikt, utvalgte resultater, veien videre InfraRisk Impacts of extreme weather events on infrastructure in Norway Oversikt, utvalgte resultater, veien videre Disclaimer Resultatene som vises i denne presentasjon er (med unntak av resultatene fra

Detaljer

Innspill fra Statens vegvesen. Tore Humstad, Vegdirektoratet

Innspill fra Statens vegvesen. Tore Humstad, Vegdirektoratet Avslutningsseminar GeoExtreme Innspill fra Statens vegvesen Tore Humstad, Vegdirektoratet Oslo, 15/10-2009 Utgangspunkt g for innspill Sammenfallende interesser mellom Sammenfallende interesser mellom

Detaljer

Klimaprediktabilitet på skala fra 0 til 100 år

Klimaprediktabilitet på skala fra 0 til 100 år Klimaprediktabilitet på skala fra 0 til 100 år Torill Engen-Skaugen Historikk 1999-2000: Pilotprosjekt, samarbeid mellom NVE og met.no FØRLAND, EIRIK, LARS A. ROALD (NVE), OLE EINAR TVEITO AND INGER HANSSEN-BAUER

Detaljer

NorACIAs klimascenarier

NorACIAs klimascenarier v/ Inger Hanssen-Bauer og Eirik Førland NorACIAs klimascenarier for Svalbard og Nord-Norge Norge Presentasjon ved Norsk Polarinstitutt 12.12.2006 NorACIAs klimascenarier Ny statistisk-empirisk nedskalering

Detaljer

Slope-Intercept Formula

Slope-Intercept Formula LESSON 7 Slope Intercept Formula LESSON 7 Slope-Intercept Formula Here are two new words that describe lines slope and intercept. The slope is given by m (a mountain has slope and starts with m), and intercept

Detaljer

Introduksjon til klimasårbarhet og klimatilpasning i Fredrikstads klima- og energiplan

Introduksjon til klimasårbarhet og klimatilpasning i Fredrikstads klima- og energiplan Vestlandsforsking Boks 163, 6851 Sogndal Tlf.: 57 67 61 50 Internett: www.vestforsk.no VF-notat 16/2006 Introduksjon til klimasårbarhet og klimatilpasning i Fredrikstads klima- og energiplan Hogne Lerøy

Detaljer

Monsunlavtrykk og ekstrem nedbør Silje Lund Sørland PhD- student ved GFI (UiB) Asgeir Sorteberg (UiB) og Roy Rassmusen (NCAR)

Monsunlavtrykk og ekstrem nedbør Silje Lund Sørland PhD- student ved GFI (UiB) Asgeir Sorteberg (UiB) og Roy Rassmusen (NCAR) NGF Geilo- symposium 2012 Monsunlavtrykk og ekstrem nedbør Silje Lund Sørland PhD- student ved GFI (UiB) Asgeir Sorteberg (UiB) og Roy Rassmusen (NCAR) Innhold Bakgrunn og mo;vasjon Introduksjon ;l monsunlavtrykk

Detaljer

Norsk KlimaServiceSenter (KSS)

Norsk KlimaServiceSenter (KSS) Norsk KlimaServiceSenter (KSS) Reidun Gangstø Fylkesmannen i Vestfold, Statens park Tønsberg 06.11.2012 Norsk KlimaServiceSenter (KSS): Visjon: Det naturlege valet for informasjon om klima i fortid, notid

Detaljer

NVE sine kartverktøy og nettsider til hjelp for arealplanleggere

NVE sine kartverktøy og nettsider til hjelp for arealplanleggere NVE sine kartverktøy og nettsider til hjelp for arealplanleggere Skredfarekartlegging Senioringeniør Aart Verhage Seksjon for skredkunnskap og formidling 1 NVE sine kartverktøy og nettsider - kort om andre

Detaljer

Skredfarevurdering. Figur 1-1 Aktuelt område merket med blå ring (kart fra www.gulesider.no)

Skredfarevurdering. Figur 1-1 Aktuelt område merket med blå ring (kart fra www.gulesider.no) Figur 1-1 Aktuelt område merket med blå ring (kart fra www.gulesider.no) Figur 1-2 Aktuelle tomter er 47/135, 47/134 og 47/73 (kart fra www.norgeskart.no) 217305-RIGberg-NOT-001_rev00 30. juni 2014 / Revisjon

Detaljer

Bedre skredvarsling til trafikantene Njål Farestveit

Bedre skredvarsling til trafikantene Njål Farestveit Bedre skredvarsling til trafikantene Njål Farestveit Punkt for punkt Om skredvarsling på (høyfjells) veger frem til i dag Om prosjektet Skredvarslingen i Norge Om hvordan Statens vegvesen skal bruke skredvarslingen

Detaljer

Klimaendringer og naturskade

Klimaendringer og naturskade Klimaendringer og naturskade GOVRISK 20.4.2015 Hege Hisdal 1. Bakgrunn 2. Klima nå og i fremtiden 3. Effekter på flom og skred 4. Klimatilpasning Opo i Odda oktober 2014, Foto: NVE NOU 2010:10 Tilpassing

Detaljer

Klimascenarier og effekter for snøforhold i Norge i framtiden

Klimascenarier og effekter for snøforhold i Norge i framtiden Klimascenarier og effekter for snøforhold i Norge i framtiden Dagrun Vikhamar-Schuler 1 1 met.no RegClim 3. mai 2006 Global oppvarming Siste 150 år temperaturen på jordkloden økt ca. 0.6 C. Årsaker? Naturlige

Detaljer

ROS-analyser i Arealplanlegging

ROS-analyser i Arealplanlegging ROS-analyser i Arealplanlegging NIFS delprosjekt 3.3 En anbefaling til gjennomføring i Transportetatene ved Jan Otto Larsen Statens vegvesen Geoteknikk og Skredseksjonen NIFS- DP. 3.3 ROS analyser i Arealplanlegging

Detaljer

EKSTREMVÆR I NORGE HVA KAN VI VENTE OSS? Asgeir Sorteberg

EKSTREMVÆR I NORGE HVA KAN VI VENTE OSS? Asgeir Sorteberg EKSTREMVÆR I NORGE HVA KAN VI VENTE OSS? Asgeir Sorteberg MULIGE SAMMENHENGER MELLOM ØKT DRIVHUSEFFEKT OG EKSTREMVÆR OBSERVERTE FORANDRINGER I EKSTREMVÆR FREMTIDIGE SCENARIER USIKKERHETER HVOR MYE HAR

Detaljer

Hvordan blir klimaet framover?

Hvordan blir klimaet framover? Hvordan blir klimaet framover? helge.drange@gfi.uib.no Klimautfordringen Globalt, 1860-2100 Anno 2009 Støy i debatten Klimautfordringen Globalt, 1860-2100 Anno 2009 Støy i debatten Norges klima Siste 100

Detaljer

Ole Isak Eira Masters student Arctic agriculture and environmental management. University of Tromsø Sami University College

Ole Isak Eira Masters student Arctic agriculture and environmental management. University of Tromsø Sami University College The behavior of the reindeer herd - the role of the males Ole Isak Eira Masters student Arctic agriculture and environmental management University of Tromsø Sami University College Masters student at Department

Detaljer

limaendringer i norsk Arktis Knsekvenser for livet i nord

limaendringer i norsk Arktis Knsekvenser for livet i nord 11. 7.- 8.12.2010 mai 2010 Hvordan blir klimaet? Klimascenarier for norsk Arktis frem mot 2100 I.Hanssen-Bauer Bauer,, met.no og HiT Klimaendringer og usikkerhet NorACIA regional klimamodell Lufttemperatur

Detaljer

Hydrologiens betydning for farge og DOC i boreale skogsvann

Hydrologiens betydning for farge og DOC i boreale skogsvann Hydrologiens betydning for farge og DOC i boreale skogsvann Konsekvenser : Hvorfor er farge og organisk materiale viktig i innsjøsystemer? Årsaker til økning i farge og organisk materiale: Endret nedbørskjemi

Detaljer

Klimautviklingen Meteorologi / Hydrologi Foredrag på EBLs Markedskonferanse 11. september 2007

Klimautviklingen Meteorologi / Hydrologi Foredrag på EBLs Markedskonferanse 11. september 2007 Klimautviklingen Meteorologi / Hydrologi Foredrag på EBLs Markedskonferanse 11. september 2007 Lars Andreas Roald og Stein Beldring Norges vassdrags- og energidirektorat Det er meget sannsynlig at temperaturen

Detaljer

Norges vassdrags- og energidirektorat

Norges vassdrags- og energidirektorat Norges vassdrags- og energidirektorat Arealplaner og flom- og skredfare Smøla 28. februar 2013 - Ole M. Espås NVEs regionkontor i Trondheim Fra Dovrefjell til Saltfjellet Møre og Romsdal - kommunene Sunndal,

Detaljer

Global oppvarming følger for vær og klima. Sigbjørn Grønås, Geofysisk institutt, UiB

Global oppvarming følger for vær og klima. Sigbjørn Grønås, Geofysisk institutt, UiB Global oppvarming følger for vær og klima Sigbjørn Grønås, Geofysisk institutt, UiB Hovedbudskap Holde fast på hva vi vet sikkert: at konsentrasjonen av drivhusgasser øker og at dette skyldes menneskers

Detaljer

Fagplan for skredfare

Fagplan for skredfare Fagplan for skredfare Seminar 29. 30. nov. 2017 Thon Hotel Sandven, Norheimsund, Kvam herad Steinskred i Tyssedal i 2012 Snøskred i Odda i 1993 Snøskred i Odda 17. mars 2017 23. nov. 2017 i Odda FOTO:

Detaljer

Alle snakker om været. Klimautvikling til i dag og hva kan vi vente oss i fremtiden

Alle snakker om været. Klimautvikling til i dag og hva kan vi vente oss i fremtiden Alle snakker om været. Klimautvikling til i dag og hva kan vi vente oss i fremtiden Den Norske Forsikringsforening 21/11 2007 John Smits, Statsmeteorolog Men aller først litt om Meteorologisk institutt

Detaljer

Vegingeniørenes bruk av vær- og klimadata

Vegingeniørenes bruk av vær- og klimadata Vegingeniørenes bruk av vær- og klimadata Harald Norem Geoteknikk og skred, TMT Problemstillinger som blir behandlet Bruk av vind- og nedbørsmålinger for planlegging av høyfjellsveger og boligområder Vær-

Detaljer

Grunnleggende skredkunnskap og Nettbaserte verktøy. Aart Verhage Seksjon for skredkunnskap og formidling

Grunnleggende skredkunnskap og Nettbaserte verktøy. Aart Verhage Seksjon for skredkunnskap og formidling Grunnleggende skredkunnskap og Nettbaserte verktøy Aart Verhage Seksjon for skredkunnskap og formidling Skredtyper Foto: Tv2 Nyhetene Foto: Terje H. Bargel Foto: Andrea Taurisano Foto: Scanpix Foto: Vg.no

Detaljer

Rassikring rv. 13 Melkeråna - Årdal, kommunedelplan

Rassikring rv. 13 Melkeråna - Årdal, kommunedelplan Region vest Ressursavdelinga Planseksjonen Februar 2015 Rassikring rv. 13 Melkeråna - Årdal, kommunedelplan Risikovurdering for skred dersom lokaltrafikk mellom Svotunnelen og Øygjardneset i alternativ

Detaljer

Programmet NORKLIMA Hva skjer fremover? Magne Lystad Norsk Geofysisk Forening, Geilo,

Programmet NORKLIMA Hva skjer fremover? Magne Lystad Norsk Geofysisk Forening, Geilo, Programmet NORKLIMA Hva skjer fremover? Magne Lystad Norsk Geofysisk Forening, Geilo, 11.09.2009 Forskningsrådets muligheter innenfor klimaforskning Fremragendesentre Fri forskning/ uten tema Bjerknessenteret

Detaljer

risiko og sårbarhet flom og skred Eli K. Øydvin

risiko og sårbarhet flom og skred Eli K. Øydvin Behov for ny nasjonal høydemodell risiko og sårbarhet flom og skred Eli K. Øydvin Seksjon for skred- og flomkartlegging NVEs forebyggende arbeid - skred og flom NVE er en etat under Olje- og energidepartementet

Detaljer

Klima i Norge i 200 år (fra 1900 til 2100)

Klima i Norge i 200 år (fra 1900 til 2100) Klima i Norge i 200 år (fra 1900 til 2100) Matthias Mohr Seksjon for klimaforskning Meteorologisk institutt Klima i Norge i 200 år 1.Norges klima i dag 2.Klima i de 100 forrige år 3.Klima i de neste 100

Detaljer

Trond Iversen. Klimascenarier for Norge med vekt på faktorer som kan øke transportsektorens sårbarhet. Professor Ass. Forskningsdirektør

Trond Iversen. Klimascenarier for Norge med vekt på faktorer som kan øke transportsektorens sårbarhet. Professor Ass. Forskningsdirektør Klimascenarier for Norge med vekt på faktorer som kan øke transportsektorens sårbarhet Trond Iversen Professor Ass. Forskningsdirektør Konferansen: Transport, miljø og forskning, 02.04.2008 Innhold Litt

Detaljer

TEMADATA OM FLOM- OG SKREDFARE TIL BRUK I AREALPLANLEGGING. Eli K. Øydvin Seksjonsleder skred- og flomkartlegging

TEMADATA OM FLOM- OG SKREDFARE TIL BRUK I AREALPLANLEGGING. Eli K. Øydvin Seksjonsleder skred- og flomkartlegging TEMADATA OM FLOM- OG SKREDFARE TIL BRUK I AREALPLANLEGGING Eli K. Øydvin Seksjonsleder skred- og flomkartlegging Innhold Behov for utredning og kartlegging av naturfarer Kommunens ansvar og NVEs rolle

Detaljer

ÅKNES SKREDFARESONER I GEIRANGER MED ÅRLEG SANNSYN ÅKNES RAPPORT STØRRE ENN 1/5000. Bildet over Geiranger er kopiert frå Wikipedia

ÅKNES SKREDFARESONER I GEIRANGER MED ÅRLEG SANNSYN ÅKNES RAPPORT STØRRE ENN 1/5000. Bildet over Geiranger er kopiert frå Wikipedia SKREDFARESONER I GEIRANGER MED ÅRLEG SANNSYN STØRRE ENN 1/5000 Bildet over Geiranger er kopiert frå Wikipedia ÅKNES RAPPORT 2 2014 ÅKNES/TAFJORD BEREDSKAP IKS, ØDEGÅRDSVEGEN 176, N-6200 STRANDA ORG.NR.:

Detaljer

Skredfarekartlegging

Skredfarekartlegging Skredfarekartlegging Tilgjengelige skredfarekart til bruk i arealplanlegging Sjefgeolog Dr.ing. Terje H. Bargel Skred og vassdragsavdelingen NVE Seksjon for skredkunnskap og -formidling Prof. II NTNU En

Detaljer

Nye metoder for skredovervåking, varsling og aktiv sikring.!

Nye metoder for skredovervåking, varsling og aktiv sikring.! Nye metoder for skredovervåking, varsling og aktiv sikring.! Tore Humstad Vegdirektoratet Hovedbudskap!! Tverretatlig satsing på skredovervåkning og -varsling har gitt bedre oversikt over hvordan skredfaren

Detaljer

Klima i Norge 2100 Kunnskapsgrunnlag for klimatilpassing

Klima i Norge 2100 Kunnskapsgrunnlag for klimatilpassing Klima i Norge 2100 Kunnskapsgrunnlag for klimatilpassing Asgeir Sorteberg Geofysisk Institutt, UiB Bjerknessenteret, UiB The size of this warming is broadly consistent with predictions The balance of climate

Detaljer

DNMI. Det norske meteorologiske institutt. RAPPORT Nr. 25/02 T onn Engen Skaugen

DNMI. Det norske meteorologiske institutt. RAPPORT Nr. 25/02 T onn Engen Skaugen DNMI Det norske meteorologiske institutt RAPPORT Nr. 25/02 T onn Engen Skaugen met.no - RAPPORT ISSN 0805-9918 METEOROLOGISK INSTITUTT P.B. 43 BLINDERN, N - 0313 OSLO, NORGE TELEFON +47 22 96 30 00 RAPPORT

Detaljer

Vær-/klimavarsel for 2050-2100 Varmere og våtere, muligens villere. LOS Energy Day, 18. november 2015 John Smits, Meteorologisk institutt

Vær-/klimavarsel for 2050-2100 Varmere og våtere, muligens villere. LOS Energy Day, 18. november 2015 John Smits, Meteorologisk institutt Vær-/klimavarsel for 2050-2100 Varmere og våtere, muligens villere. LOS Energy Day, 18. november 2015 John Smits, Dagens tekst Langtidsvarsel mot 2050-2100. Varmere og våtere, muligens villere. Hvilke

Detaljer

Hvordan estimere vannføring i umålte vassdrag?

Hvordan estimere vannføring i umålte vassdrag? Hvordan estimere vannføring i umålte vassdrag? Hege Hisdal, E. Langsholt & T.Skaugen NVE, Seksjon for hydrologisk modellering Bakgrunn Ulike modeller Et eksempel Konklusjon 1 Bakgrunn: Hva skal vannføringsestimatene

Detaljer

Ekstremnedbør med fokus på Telemark Resultat fra NIFS: Naturfare, Infrastruktur, Flom og Skred

Ekstremnedbør med fokus på Telemark Resultat fra NIFS: Naturfare, Infrastruktur, Flom og Skred Ekstremnedbør med fokus på Telemark Resultat fra NIFS: Naturfare, Infrastruktur, Flom og Skred Eirik J. Førland, Meteorologisk Institutt, Oslo «Naturfaredag», Skien, 7.april 2014 Innhold Dimensjonerende

Detaljer

Partikkelforurensning avkjøler i nord, og forskyver regnklimaet i Tropene

Partikkelforurensning avkjøler i nord, og forskyver regnklimaet i Tropene Pressekonferanse 21. november 2 Økt risiko for sterk nedbør og vind Liten risiko for svekket Golfstrøm Partikkelforurensning avkjøler i nord, og forskyver regnklimaet i Tropene Regional Climate Development

Detaljer

Effekter av klimaendringer i Norge. Hege Hisdal, NVE og KSS

Effekter av klimaendringer i Norge. Hege Hisdal, NVE og KSS Effekter av klimaendringer i Norge Hege Hisdal, NVE og KSS Hovedbudskap 1 Foto: Anette Karlsen/NTB scanpix Foto: Hans Olav Hygen Foto: Ludvig Lorentzen Helge Mikalsen/NTB scanpix Foto: Erling Briksdal

Detaljer

Hvor, når og hvorfor går det skred?

Hvor, når og hvorfor går det skred? Hvor, når og hvorfor går det skred? Litt historikk Hvor løsner det skred og hvor langt kan de nå ut i dalbunnen? Under hvilke værforhold går det skred? Skredstatistikk i Norge Totalt ca. 2000 omkomne siste

Detaljer

Rapportmal Bransjestandard for kartlegging av skredfare i bratt terreng

Rapportmal Bransjestandard for kartlegging av skredfare i bratt terreng Rapportmal Bransjestandard for kartlegging av skredfare i bratt terreng Dette er en rapportmal som må følges om man skal utføre en skredfarevurdering/faresonekartlegging i bratt terreng i henhold til bransjestandarden.

Detaljer

Skredkartlegging E6 Kringen- kryss RV15. Skredkartlegging langs E6 sør for Otta sentrum

Skredkartlegging E6 Kringen- kryss RV15. Skredkartlegging langs E6 sør for Otta sentrum Skredkartlegging E6 Kringen- kryss RV15 Skredkartlegging langs E6 sør for Otta sentrum 20092010-00-1-R 11. januar 2010 Prosjekt Prosjekt: Skredkartlegging E6 Kringen- kryss RV15 Dokumentnr.: 20092010-00-1-R

Detaljer

DOK NVE sine temadata

DOK NVE sine temadata DOK NVE sine temadata Odd Are Jensen Seksjon for skredkunnskap og formidling Førde 25.02.2016 Innhald Kvar finn du NVE sine temadata NVE si farekartlegging NVE sine temadata i DOK Gjennomgang av skred

Detaljer

DETALJREGULERING ENGENES HAVN KONSEKVENSUTREDNING AV KULTURMINNER OG KULTURMILJØ

DETALJREGULERING ENGENES HAVN KONSEKVENSUTREDNING AV KULTURMINNER OG KULTURMILJØ DETALJREGULERING ENGENES HAVN KONSEKVENSUTREDNING AV KULTURMINNER OG KULTURMILJØ Beregnet til Ibestad kommune Dokument type Konsekvensutredning Deltema Klima Dato 14.09.2015 KONSEKVENSUTREDNING DETALJREGULERING

Detaljer

Klimaendring og sårbarhet

Klimaendring og sårbarhet Klimaendring og sårbarhet Klimaet endrer seg raskere enn noen gang i historisk tid. Det blir villere, våtere og varmere - oftere Hvor sårbart er det norske samfunnet for klimaendringene - særlig når de

Detaljer

"Her har det aldri gått skred før" Hvor sjeldne og ekstreme er sjeldne og ekstreme skred? Christian Jaedicke, Dieter Issler, Peter Gauer, NGI

Her har det aldri gått skred før Hvor sjeldne og ekstreme er sjeldne og ekstreme skred? Christian Jaedicke, Dieter Issler, Peter Gauer, NGI "Her har det aldri gått skred før" Hvor sjeldne og ekstreme er sjeldne og ekstreme skred? Christian Jaedicke, Dieter Issler, Peter Gauer, NGI Mega, monster, ekstrem, "aldri sett før", "aldri tenkt på

Detaljer

DOK NVE sine temadata

DOK NVE sine temadata DOK NVE sine temadata Aart Verhage Seksjon for skredkunnskap og formidling Førde 02.03.2016 Innhald NVE sine temadata i DOK Kvar finn du NVE sine temadata NVE si farekartlegging Gjennomgang av skred og

Detaljer

OPPDRAGSLEDER OPPRETTET AV KONTROLLERT AV. Espen Eidsvåg FIRMA

OPPDRAGSLEDER OPPRETTET AV KONTROLLERT AV. Espen Eidsvåg FIRMA OPPDRAG Vågsøy - Geologiske og geotekniske vurderinger OPPDRAGSNUMMER 21620001 GÅR TIL Rolf Erik Nore OPPDRAGSLEDER Freddy Xavier Yugsi Molina OPPRETTET AV Freddy Xavier Yugsi Molina KONTROLLERT AV Espen

Detaljer

Klimatilpasning i Vestfold NVEs rolle og konkret arbeid med problemstillingene

Klimatilpasning i Vestfold NVEs rolle og konkret arbeid med problemstillingene Klimatilpasning i Vestfold NVEs rolle og konkret arbeid med problemstillingene Grethe Helgås og Turid Bakken Pedersen, Tønsberg 6. november 2012 Bakgrunn NVEs oppgaver Hva skal vi tilpasse oss? Hvordan

Detaljer

Hønedalen Sirdal - skredvurdering

Hønedalen Sirdal - skredvurdering Hønedalen Sirdal - skredvurdering 20081551-1 3. november 2008 Prosjekt Prosjekt: Hønedalen Sirdal - skredvurdering Rapportnummer: 20081551-1 Rapporttittel: Dato: 3. november 2008 Oppdragsgiver Oppdragsgiver:

Detaljer

Figur 1-1: Kristvika ligger øst i Averøy kommune, markert med rød firkant (Kartverket).

Figur 1-1: Kristvika ligger øst i Averøy kommune, markert med rød firkant (Kartverket). NOTAT OPPDRAG kartlegging Kristvika industriområde DOKUMENTKODE 418511-RIGberg-NOT-001 EMNE TILGJENGELIGHET Åpen OPPDRAGSGIVER Øystein Thommesen AS OPPDRAGSLEDER Bård Øyvind Solberg KONTAKTPERSON Anders

Detaljer

Risiko- og sårbarhetsanalyse for Bjørkholt boligområde

Risiko- og sårbarhetsanalyse for Bjørkholt boligområde Dato: 23.02.2015 Risiko- og sårbarhetsanalyse for Bjørkholt boligområde PlanID: 19402015_001 1. Innholdsfortegnelse 2. Krav og metode... 3 1.1 Metode... 3 1.1.1 Risikomatrise... 4 3. Risiko- og sårbarhetsanalyse...

Detaljer

Skogsdrift og skogsbilveger, en trussel mot sikkerheten?

Skogsdrift og skogsbilveger, en trussel mot sikkerheten? Skogsdrift og skogsbilveger, en trussel mot sikkerheten? Dag Olav Høgvold Seniorrådgiver DSB NRK 02.04.2014 Evaluering av flommen 2013 Vann på avveie: Betydning av inngrep i naturen Tette eller underdimensjonerte

Detaljer

Vassdrag, flom og skred i arealplaner

Vassdrag, flom og skred i arealplaner Vassdrag, flom og skred i arealplaner Eva Forsgren NVE Region nord Harstad 9 april 2014 Tema Hva gjør NVE innefor skred/flom arealplan Hva betyr endret klima for flom og skred i Troms Arealplan og bruk

Detaljer

Hvorfor har IPCC-rapportene så stor betydning i klimaforskning?

Hvorfor har IPCC-rapportene så stor betydning i klimaforskning? Hvorfor har IPCC-rapportene så stor betydning i klimaforskning? Gunnar Myhre Coordinating Lead Author Kapittel 8 Yann Arthus-Bertrand / Altitude IPCC sin femte rapport består av tre hovedrapporter og en

Detaljer

Byborg Eiendom as. Plankonsulent: ROS analyse

Byborg Eiendom as. Plankonsulent: ROS analyse ROS Vurdering SE-Arkitektur Forslagstiller: AS Byborg Eiendom as Plankonsulent: ROS analyse Folldalen gnr 120 bnr 10 m.fl Dato: 1.2.2015 1 Risiko og sårbarhetsvurdering for reguleringsplan Folldalen. Sannsynlighet

Detaljer

Jernbanen og klimaendringer. Sårbarhet og tiltak.

Jernbanen og klimaendringer. Sårbarhet og tiltak. Jernbanen og klimaendringer. Sårbarhet og tiltak. (Basert på Roar Nålsunds innlegg på møte med Statens vegvesen 14.02.2007) Kjell Arne Skoglund Siv.ing. geoteknikk, dr.ing. jernbaneteknikk Oppstartsseminar

Detaljer

Klar til utsendelse R. Ø. Slobodinski Øyvind Riste Atle Christophersen REV. DATO BESKRIVELSE UTARBEIDET AV KONTROLLERT AV GODKJENT AV

Klar til utsendelse R. Ø. Slobodinski Øyvind Riste Atle Christophersen REV. DATO BESKRIVELSE UTARBEIDET AV KONTROLLERT AV GODKJENT AV NOTAT OPPDRAG Rv. 13 Lovraeidet - Rødsliane DOKUMENTKODE 217350-RIGberg-NOT-003 EMNE Analyse av registrerte skredhendelser på eksisterende veg TILGJENGELIGHET OPPDRAGSGIVER Statens vegvesen, Region vest

Detaljer

Etatsprosjekt Kostnadsrammen 20 mill kr. Mål:

Etatsprosjekt Kostnadsrammen 20 mill kr. Mål: Etatsprosjekt 2007-2010 Kostnadsrammen 20 mill kr. Mål: Forbedrede Utrede og prioritere rutiner for tiltak prosjektering, for å opprettholde bygging og drift sikkerhet av vegnettet og fremkommelighet som

Detaljer

Skredfarevurdering Asbjørn Øystese Mariia Pihlainen Asbjørn Øystese REV. DATO BESKRIVELSE UTARBEIDET AV KONTROLLERT AV GODKJENT AV

Skredfarevurdering Asbjørn Øystese Mariia Pihlainen Asbjørn Øystese REV. DATO BESKRIVELSE UTARBEIDET AV KONTROLLERT AV GODKJENT AV NOTAT OPPDRAG Vågen 47 DOKUMENTKODE 616768-RIGberg-NOT-001 EMNE TILGJENGELIGHET Åpen OPPDRAGSGIVER Åge Andre Opsanger OPPDRAGSLEDER Asbjørn Øystese KONTAKTPERSON Knut Magnar Teigen SAKSBEH Asbjørn Øystese

Detaljer

Norges vassdrags- og energidirektorat

Norges vassdrags- og energidirektorat Norges vassdrags- og energidirektorat Klimaendringer og følger for hydrologiske forhold Stein Beldring HM Resultater fra prosjektene Climate and Energy (2004-2006) og Climate and Energy Systems (2007-2010):

Detaljer

105/6 Skarsfjord, Ringvassøya, Tromsø. Vurdering av skredfare mot planlagt hyttefelt

105/6 Skarsfjord, Ringvassøya, Tromsø. Vurdering av skredfare mot planlagt hyttefelt 105/6 Skarsfjord, Ringvassøya, Tromsø Vurdering av skredfare mot planlagt hyttefelt 20091732-00-1-R 12. august 2009 Prosjekt Prosjekt: 105/6 Skarsfjord, Ringvassøya, Tromsø Dokumentnr.: 20091732-00-1-R

Detaljer

Tore Humstad, Geoteknikk og skredseksjonen

Tore Humstad, Geoteknikk og skredseksjonen Fagseminar - Varsling av naturfare, nå og i fremtiden, NVE, 21.4.2015 Statens vegvesen som bidragsyter og sluttbruker Tore Humstad, Geoteknikk og skredseksjonen Statens vegvesen og varslingstjenester Bidragsyter

Detaljer

Klimaprognosers innvirkning på nedbør, vind og temperatur regionalt

Klimaprognosers innvirkning på nedbør, vind og temperatur regionalt Nettkonferansen Molde, 4.-5. desember 2007 Klimaprognosers innvirkning på nedbør, vind og temperatur regionalt Jan Erik Haugen Meteorologisk institutt, Oslo Global middel temperatur har økt raskere siste

Detaljer

Klimaprojeksjoner for Norge

Klimaprojeksjoner for Norge Klimaprojeksjoner for Norge Inger Hanssen-Bauer, MET og KSS Presentasjon for Klimarisikoutvalget, 18.01.2018 Norsk klimaservicesenter (KSS) Et samarbeid mellom Meteorologisk institutt Norges vassdrags-

Detaljer

Skredfarevurdering og vurdering av sikringsmuligheter for tidligere barnehage, Skjæringa

Skredfarevurdering og vurdering av sikringsmuligheter for tidligere barnehage, Skjæringa Rapport Oppdragsgiver Navn Longyearbyen lokalstyre Oppdrag Dokument Nummer og navn 19134 Svalbard, Longyearbyen - Skredvurderinger barnehage Skjæringa Nummer 19134-01-1 Utført av Nils Arne K. Walberg Kontaktperson

Detaljer

Fremtidig klima på Østlandets flatbygder: Hva sier klimaforskningen?

Fremtidig klima på Østlandets flatbygder: Hva sier klimaforskningen? Fremtidig klima på Østlandets flatbygder: Hva sier klimaforskningen? Leder av Norsk klimaservicesenter I. Hanssen-Bauer Presentasjon ved grønt fagseminar 15. oktober 2013 Foto: Torunn Sandstad Næss Disposisjon:

Detaljer

Noregs Vassdrags- og Energidirektorat. Skredseminar, Øystese, 14. april 2010

Noregs Vassdrags- og Energidirektorat. Skredseminar, Øystese, 14. april 2010 Noregs Vassdrags- og Energidirektorat Skredseminar, Øystese, 14. april 2010 2 Dagens tema NVE sitt arbeid med skred Skred- og vassdragsavdelingen (SV) Skredkunnskap og formidling SKF Skred- og flomkartlegging

Detaljer