Hvor, når og hvorfor går det skred?

Transkript

1 Hvor, når og hvorfor går det skred? Litt historikk Hvor løsner det skred og hvor langt kan de nå ut i dalbunnen? Under hvilke værforhold går det skred?

2 Skredstatistikk i Norge Totalt ca omkomne siste 150 år Snøskred 1550 Fjellskred med flodbølger 175 Kvikkleirskred 150 Storofsen 1789 Flomskred og flom Hvert århundre skjer det 3-4 store katastrofer i Norge

3 Eksempler på store ulykker Kvikkleireskred Verdalen 19 mai omkomne

4 Fjellskred med flodbølge Tre store ulykker siste århundre: Loen 1904 og 1936: 61 og 74 omkomne Tafjord 1934: 40 omkomne

5 Store snøskredulykker 6 februar 1679: 130 personer omkom på Sunnmøre, 20 gårdsbruk ødelagt Vinteren 1868: 161 omkomne Vinteren 1979: 109 bolighus og driftsbygninger, 61 hytter/brakker truffet av skred 3 mars 1986: 16 soldater omkom i Vassdalen

6 Hvilke skredtyper må planleggere ta hensyn til? Snø- og sørpeskred Jord- og kvikkleireskred Steinskred Fjellskred (skredgenererte bølger)

7 Snøskred

8 Flaksnøskred Snøskred blir utløst som følge av rask belastning (snø eller skiløper) med påfølgende brudd i et svakt sjikt

9 Terreng utsatt for snøskred Hvor løsner det skred? Bratt terreng uten skog Terrengformer som samler snø Hvor langt kan de gå ut i dalbunnen? Utløsningsvolum Medrivning av skredmasser nedover i skredbanen Terrengform

10

11

12

13

14

15

16

17

18

19 Bleie, Hardanger 1994

20

21 Beregning av rekkevidde ved modeller m m/s 1200 Profil m o.h. β=33.40 α 0=30.67 α 1=28.37 α 2=26.07 my=0.30,md= my=0.25,md= my=0.30,md= my=0.30,md= my=0.25,md= my=0.20,md= my=0.25,md= my=0.20,md= my=0.20,md=

22 Rekkevidden av snøskred Kald snø når lengst Størst rekkevidde når fjellsida er dekket av tørr og løs snø i hele skredbanen Ulykkesskred skjer gjerne etter langvarig snøvær med vind fra samme retning og når forvinteren har vært kald

23 Værforhold som spiller inn på stabiliteten Nysnømengde og intensitet Vindstyrke og retning Lufttemperatur Lange kuldeperioder kan føre til ustabilt snødekke!

24 Værforhold og snøskred Snøfallintensitet: Hvor fort snøen samles opp Fra 30 cm fører ofte til skredfare Mer enn 2-3 cm pr. time er vanligvis kritisk tilsvarende 2-3 mm nedbør De aller fleste skred går mens det blåser og snør kraftig Skiløpere kan utløse skred og da gjerne like etter fersk snøavlagring (snø og vinddrift)

25 Sørpeskred

26 Sørpeskred Blir utløst som følge av vanntrykk i snødekket Ansamlingsområder for vann i snødekket Bekkeløp Myrer Svaberg Løs nysnø og grovkornet løst pakket snø mest utsatt

27 Sørpeskred Terrenghelning i utløsningsområdet: 4-40 grader Vanligvis: Under 30 grader Gjennomsnittlig helning i skredbanen: 5-30 grader Gjennomsnitt: 13 grader

28

29

30

31 Langfjorden, Troms 2004

32

33 Sørpeskred Meteorologiske forhold: Intens nedbør som regn på snødekket Intens snøsmelting pga varmluft Tilførsel av vann overstiger avrenningen Snødekket: Grovkornet råtten snø Rennsnø dannet pga streng kulde Nysnø, tidlig på vinteren, høsten Lagdelt snødekke der ugjennomtrengelige lag kan samle opp smeltevann

34 Jord-/flomskred

35 Jord-/flomskred Bratte fjellsider med morenedekke Fjellsider eksponert mot fremherskende nedbørførende vindretning mest utsatt Terrengformer som kanaliserer vann Menneskelige inngrep Skogsbilveier Hogstflater Uttapping av bredemte sjøer Vifteformede avsetninger er potensielle fareområder

36 Eikesdalsvatnet 2004

37 Innfjorden,1991

38 Supphelledalen 2004

39 Supphelledalen 2004

40 Supphelledalen 2004

41 Sedimentkilder Skred/sig i sideskråninger (porevannsoppbygning) Helningsforhold Vegetasjonsforhold Løsmassetykkelse Spor etter tidligere skred? Løpsmateriale (erosjon i bunnsedimentene) Kornfordeling Farge/form på bunnsedimenter

42 Typisk jordprofil

43 Hydrologiske forhold Klimatiske forhold Vanntilgang (regn, snøsmelting) Nedbørfelt med rask respons Relieff Overflateforhold Magasineringsgrad Nedbørfeltets form

44 Rekkevidde av jordskred m o.h β α Utløp Runout m

45 Rekkevidde av jordskred Alfa α = 0,96. β - 4,0 0 R 2 = 0,8447 SD = 1, Beta (20 0 )

46 Når går det jordskred? Ved stort vanninnhold Kraftig nedbør Sterk snøsmeltning Størst nedbør på losiden av fjellet Ytre påvirkninger Steinsprang Undergravning av skråning ved erosjon Menneskelig påvirkning Dreneringsendringer Hogst

47 Fordeling av jordskred gjennom året a Continental climate b Westcoast climate Number Month Month

48 Hvor kraftig må det regne? 10 Rainfall intensity (mm/hr) R( 4hr)= 31.2 mm R(10hr)= 57.9 mm R(24hr)=104.9 mm Debris flow September 15 September 1988 hr

49 Kritisk vanntilførsel 40 % av normal rsnedb r Ustabile forhold Stabile forhold Varighet (timer) Årsnedbør=2000 mm 12 timer: 5% R=100 mm 24 timer: 8% R=160 mm 1 uke: 24% R=480 mm

50 Værforhold Skråninger har tilpasset seg de rådende værforhold siden siste istid Jordskred blir utløst ved uvanlige nedbørsintensiteter Nedbørisintensiteter med returpriode år er som regel kritiske

51 Steinsprang og steinskred

52 Utløsningsårsaker Vanntrykk Issprengning Rotsprengning Forvitring Knusning av foten til en blokk Sakte sig kan på sikt redusere stabiliteten

53 Faktorer som har betydning for steinskred Geologiske forhold Oppsprekkingsgrad Oppsprekkingsmønster Bratte utoverhellende sprekkeflater Glideplan Ruhet Sprekkefylling

54 Ugunstige sprekkeflater

55 Rekkevidde av steinskred Enkelte skredblokker kan passere forbi urfoten Store skredvolum kan nå langt Mykt underlag tapper ut mye energi Helleformede blokker ruller lengst

56 NGI- Utløp av steinsprang S 1 = 0,31H + 25 m (98% av målingene,γ<12 o ) H Urfot s 1 γ

57 BS-modell Height above sea level (m) Run-out distance (m) m a.sl m jump 12 m 1 jump 18.5 m 1 jump 12.5 m rolling 13.5m 1 jump m 1 jump 13.5 m rolling Horizontal lenght (m)

58 Kvikkleireskred Problem på Østlandet, Trøndelag og langs fjorder på Vestlandet og i Nord- Norge Store befolkningskonsentrasjoner ligger på kvikkleire Vanligvis utløst som følge av menneskelige inngrep Naturlig utløsning ved erosjon fra bekker kan også gi skred Sjeldne og store hendelser som kan få STORE konsekvenser

59 Saltioner bidro til at leire avsatt i havet fikk korthus struktur Korthuset klapper lett sammen når saltionene vaskes ut Etter Tor Løken

60 Kvikkleire har i uforstyrret tilstand nesten samme styrke som annen leire

61 Etter omrøring kan den bli som tung væske

62 Litt salt gjør susen!

63 Grunnvannstrømning og diffusjon trekker saltet ut av leira Kvikk Etter Tor Løken

64 Skredmekanismen er i vesentlig grad styrt av: Kvikkleiras utstrekning og beliggenhet i skråningen Topografi og mulighet for rasmassene å strømme nedstrøms Kvikkleiras maksimale styrketak Kvikkleiras sensitivitet eller hvor mye energi som trengs for å bryte den ned til væske

65 Retrogressivt bakovergripende skred Skredutviklingen stopper hvis ikke kvikkleira får utløp nedstrøms Tørrskorpe Leire Kvikkleire

66 Direkte utløsende faktorer Erosjon i vassdragene Brattere og høyere skråninger Øker drivende krefter Nedbør utover det normale Øker poretrykk og svekker styrke, spesielt i øvre lag Økt fare for lokale initialskred Menneskelige inngrep Fylling ved toppen Skjæring i foten Peleramming mm Øker drivende krefter, kan redusere styrke