Jernbanen og klimaendringer. Sårbarhet og tiltak.

Transkript

1 Jernbanen og klimaendringer. Sårbarhet og tiltak. (Basert på Roar Nålsunds innlegg på møte med Statens vegvesen ) Kjell Arne Skoglund Siv.ing. geoteknikk, dr.ing. jernbaneteknikk Oppstartsseminar i prosjektet Klima og transport, Gardermoen

2 Sårbarhet for klimaendringer 4 alvorlige hendelser knyttet til steinsprang og flom i løpet av 12 måneder + snøskred feb Bare et spesielt år.. eller en økende tendens?

3 Sårbarhet for klimaendringer Rasutvikling for perioden Datagrunnlaget fra 1990-årene er noe usikkert Statistikk fra BaneData Ras langs jernbanen Alle baner Stein/jord/is snø Lineær (Stein/jord/is) Antall ras

4 Karakteristisk trekk 1 Særtrekk ved jernbane Sårbarhet for klimaendringer Lang bremselengde (ca. 800m ved 80 km/t) Korte siktlengder (mange svinger) Kan ikke kjøre forbi raset (første tog treffer raset) Trangt fjellprofil (de fleste ras treffer sporet) Bratte jordskjæringer/fyllinger (jordfyllinger blir sårbare) Mange storkonsekvenssteder (potensiale for mange drepte) Gamle tunneler (god stabilitet) Elsfjorden NB km 449,000

5 Sårbarhet for klimaendringer Storkonsekvenssted

6 Sårbarhet for klimaendringer Nordlandsbanen: Storkonsekvenssteder mellom Elsfjord og Bjerka: Km 454 Km 456 Km 458 Km 460 = Tog ruller ned i sjøen = Tog stopper før det når sjøen Km 452 Mellom km 446,0 og 461.3: 34% av strekningen har storkonsekvenspotensiale Km 450 Km 448 Km 446

7 Karakteristisk trekk 2 God sammenheng mellom nedbør og jordras God sammenheng mellom vær og snøskred Muligheter/begrensninger Vanskelig å stedfeste Rasfare kan varsles Skadeomfang (personer og tog) kan reduseres Beredskapsopplegg Soknedal Db 1. påskedag 2000

8 Trinnvis beredskap innført i JBV Etter teori for utløsning av ras utviklet ved NGI (Sandersen et al., 1996) Jordras kan utløses når: Over 24 t: Regn + smeltevann = 8 % av årsnedbør Over 12 t: Regn + smeltevann = el. 5 % (over 12 t) av årsnedbør Rasutløsende vanntilgang kaller vi terskelverdi Jernbaneverket: Rød beredskap: Regn + smeltevann er mer enn 95% av terskelverdi Gul beredskap: Regn + smeltevann er mellom 75% og 95% av terskelverdi Grønn beredskap: Regn + smeltevann er mellom 50% og 75% av terskelverdi

9 Karakteristisk trekk 3 Dårlig sammenheng mellom steinsprang og vær Muligheter/begrensninger Vanskelig å varsle (sesongmessige variasjoner) Vanskelig å begrense skade på tog og bane Lettere å stedfeste enn for jordskred Ras kan forebygges Kartlegging og sikring Skred Raubergtunnelen Nb

10 Aktive tiltak i JBV i dag Årlige inspeksjoner av fjellskjæringer og tunneler/-påhugg Rasdatabase (historikk) Fjelldatabase (oversikt fjellskjæringer og tunneler): inspeksjoner, utførte tiltak, foreslåtte tiltak, risikoklasser. Beredskapsopplegg ved ekstremvær (nedbør) meteogram, værobservasjoner, saktekjøringer, inspeksjoner, stenge banen Snøskredvarsel fra NGI Fortsetter Jordras Setså Nb

11 Aktive tiltak i JBV i dag Nytt kartleggingsverktøy for steinsprang (risiko og nytte/kost bestemmer tiltaket) FoU: steinsprangvarsling ved rystelsesmåling (geofoner) (440 m langt anlegg, virker på 3. året) Jordskred ført videre av bekk. Bb

12 Hva har JBV behov for? Samarbeid med andre institusjoner SVV, met.no, Bioforsk, NVE, NGI, NGU Bedre tilgang på nedbørsmålinger Flere stasjoner, raskere tilgang, oftere målinger. Landsdekkende rasrisikokartlegging inkl. sikring Startet Skal omfatte alle typer ras, spesielt sideterrenget Kontroll av drenering, stikkrenner og kapasitet Ny standard for kapasitet hos stikkrenner (FoU?) Varsling av sørperas Mulig FoU-samarbeid med NGI Risikoklassifisering av strekninger Mulig FoU-samarbeid med NGI Fortsetter..

13 Hvordan gjøre banen mer robust? Sårbarhetsanalyse Identifisere og sikre sårbare strekninger: Sandfyllinger (Laksfors 1999) Ravineterreng finkornig jord (Grong 2006, Eidsvoll 2006) Flomskredområder (Bratt terreng / Drivstua 2003) Sørpeskred (Ofoten 2004) Fyllingsutglidning (Soknedal 2000). Snøskred (Hallingskeid 2007) Tredjepersons påvirkning av sideterreng (skogsbilveier, boligfelt) Eksempler på tiltak: Reserveinnløp stikkrenne, sedimentasjonsgrop foran innløp stikkrenne, tverrdrenering av ballastpukk, rasvarslingsgjerde, poretrykksmåling (?) Takk for oppmerksomheten!