Kunnskapsgrunnlag for tilpasning

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Kunnskapsgrunnlag for tilpasning"

Transkript

1 Kunnskapsgrunnlag for tilpasning hvem skal hjelpe oss å skaffe den Steinar Myrabø Hydrolog Sluttseminar 10. mai 2011 Klima og transport 1

2 Temaer Følgene av klimaendringer for infrastruktur Kunnskapsgrunnlaget for tiltak og beredskap Hvilke viktige data trenger vi fra ulike fagmiljø Skalaproblematikk Usikkerheter Hva trenger vi - mer og bedre data 2

3 Følgene av klimaendringene Skred og utglidninger mer vannrelaterte skred Flom (erosjon oversvømmelse dim. problem) Havnivå (erosjon stormflo) Det store problemet: usikkerheten (spesielt for kort tidsoppløsning) Nye vurderinger : Både intensitet og frekvens av store nedbørmengder øker ved kortere tidsoppløsning og høyere gjentaksintervall 3

4 Vannrelaterte hendelser Over halvparten av ca. 60 hendelser i fjor på jernbanen var vannrelaterte hendelser Resterende er isnedfall, tørrsnøskred og stein(er) 4

5 Bergensbanen (Langhelle) 14. nov

6 Bergensbanen (Flå)

7 Flomskred på Bergensbanen (Raundalen) 30. juli

8 Nordlandsbanen (Lønnsdal) 18- mai

9 Bergensbanen (Hallingdal vest for Ål) 16. mai

10 Sørlandsbanen (Moi) 6. oktober

11 Hovedårsaker Store nedbørmengder med høy intensitet lokalt Kraftig snøsmelting Brist i isdemning Tillegsfaktorer: Menneskelige inngrep, f.eks. skogsbilveier vann på avveie Stikkrenner med for dårlig kapasitet; av ulike årsaker

12 Hva trenger vi kunnskapsgrunnlag til? For å minimere risikoen for uønskede hendelser relatert til ugunstige værsituasjoner. Robust infrastruktur - både for dagens og fremtidens klima Få oversikt over vær varsom steder - sårbare områder Kartlegge strekninger som er utsatt for skred og flom Prioritere (bl.a. via Ros analyser) og utføre tiltak Videreutvikle den trinnvise beredskapen Etablere samarbeid med andre etater/institutt 12

13 Risiko ved ekstremvær Risiko = Sannsynlighet x Konsekvens Risikoreduksjon: Sannsynlighet: Gjøre infrastrukturen mer robust vhja. fysiske tiltak gir færre hendelser Konsekvenser: Reduseres bl.a. ved hjelp av beredskap 13

14 Forebyggende tiltak Robust infrastruktur Daglig drift og vedlikehold Visitasjoner for å vurdere sikkerheten Fjellrensk og ulike sikringstiltak Jevnlig kontroll og ev. utbedring av vannveier (- etterslep) Økt fokus på registrering av hendelser 14

15 15

16 16

17 Hvilke viktige data trenger vi Anlegg/installasjon - Bruer/kulverter/stikkrenner, osv. Kartdata - inkl. menneskelige inngrep Miljø Hendelser Klima-/ værdata Hydrologiske data 17

18 Anlegg/installasjon 18

19 19

20 20

21 21

22 Hendelser Registrerte skred Registrerte flommer SVV/JBV/NGU/NVE NVE/SVV/JBV 22

23 Klima-/ værdata Temperatur (time døgn) met.no Nedbør (minutt døgn) met.no IVF-kurve/tab Vind Snødybde Stråling Luftfuktighet Lufttrykk 23

24 Hydrologiske data Vannstand (Time døgn) NVE Vannføring (minutt døgn) NVE Flomfrekvenser Vannhastighet Grunnvannstand Poretrykk Markvann Snøsmelting 24

25 Skalaproblematikk Spesielt viktig mht klimatilpasning Sannsynligvis det mest avgjørende er økningen av nedbørmengden og hyppighetene av de mest intense nedbørepisodene Gjelder særlig for JBV og SVV: Nedbørfeltene til stikkrennene og kulvertene er relativt små den mest intense nedbøren i løpet av en time er avgjørende om en får flomproblemer og/eller vannrelaterte skred 25

26 Skalaproblematikk forts. At det er de mest intense episodene (under fuktige forhold) som er den viktigste utløsningsfaktoren gjelder kanskje også mange av de andre formene for skred. JBV og SVV ønsker derfor et enda bedre samarbeid med met.no og NVE for å skaffe til veie et bedre datagrunnlag for å bedre metodikken til beregninger og dimensjoneringer av dagens situasjon, samt forbedre beredskapen. Dette er også avgjørende for å vurdere konsekvensene av klimaendringene og hvordan vi skal kunne tilpasse oss. 26

27 Varighet på dimensjonerende nedbør for flom i forhold til feltstørrelse hva med ulike skredtyper? Nedbørvarighet ( timer ) 60 Forhold mellom feltstørrelse og varighet på dimensjonerende nedbør Feltstørrelse ( km² ) 27

28 Skalaproblematikk

29 Store felt / vassdrag > 100 km² Bruer Store felt / vassdrag er godt dekket med flomfrekvensanalyser, enten i selve vassdraget eller i nærliggende vassdrag. (obs! større usikkerhet jo kortere tidsserier)

30 Mellomstore felt / elver 5 / km2 små/ mellomstore bruer Responstid avgjør hvor grensen går. Veldig heldig: Flomfrekvensanalyse og/eller klimastasjon med korttidsnedbør finnes i feltet. Litt heldig: Vannføringsdata finnes for et felt i nærheten med lignende feltegenskaper og/eller klimastasjon med korttidsnedbør finnes i nærheten. Uheldig: Ikke data på vannføring i rimelig nærhet og heller ikke korttidsnedbør. Da bør en benytte både flomfrekvensanalyse ved hjelp av vannføringsdata for et eller flere felt som egner seg best (lignende feltegenskaper og klima), samt benytte den Rasjonelle formel med data fra den mest representative klimastasjonen med korttidsnedbør.

31 Små felt /bekker < 5 / 20 km2 Stikkrenner Veldig heldig: vannføringsdata finnes for et felt i nærheten med lignende feltegenskaper og/eller klimastasjon med. korttidsnedbør finnes i nærheten Nesten i alle tilfeller må den Rasjonelle formel (egnet for kort responstid) benyttes. Man må ha korttidsnedbør (IVF-kurve) fra en representativ klimastasjon (som ikke nødvendigvis er den nærmeste).

32 Dimensjonerings beregninger Store usikkerheter Pilotprosjekter i Klima og transportprosjektet har vist dette tydelig: Personer med ulik faglig bakgrunn og erfaring ulike vurderinger og beregninger Mangelfulle vurderinger av usikkerheten i datagrunnlaget og de ulike beregningene/antagelsene Avdekker og dokumenterer den store mangelen på tilstrekkelig datagrunnlag for å få tilfredsstillende resultater, bl.a.: 1. Tidsserier for timesverdier må oppdateres (nedbør og avrenning) 2. IVF-kurver/tabeller (10 min. time) må oppdateres 3. Flere nye stasjoner med korttidsdata, med bl.a. vannføring og nedbør i samme felt 4. «Regionale» vurderinger av IVF-kurver og flomfrekvenser (ta hensyn til feltegenskaper) 5. Bets mulig anslag for å ta hensyn til klimaendringer ved beregninger i små felt 6. Alle grunnlagsdataene bør tilrettelegges og tilgjengelig gjøres bedre, gjerne med anbefalinger og veiledning i bruk av dataene i ulike typer analyser 32

33 33

34 34

35 35

36 36

37 37

38 Stasjonskart og døgnverdier av nedbør for 200 års gjentaksintervall 38

39 «Dagens metode» for å nedskalere 200 års gjentaksintervall fra døgnverdier til timesverdier 39

40 40

41 Nedbørstasjoner der tidsoppløsningen på dataene er mindre enn en time 41

42 Den trinnvise Beredskapen Rettet mot jordras, flom og flomskred utløst av nedbør og snøsmelting Trinnvis - grønn, gul og rød - med forskjellige grenseverdier (Terskelverdier) for nedbør og snøsm. Prognoser, bl.a. meteogram og værkart over framtidig meldt akkumulert nedbør Observerte data for nedbør hovedsaklig fra met.no (+JBV, SVV og Bioforsk) via e-klima Hydrologiske data og flomvarsel fra NVE 42

43 Terskelverdi Nødvendig nedbørsmengde for ras kalles TERSKELVERDI (T 12t el. T 24t ) Tidligere: Basert på % - verdi av årsnormalen av nedbøren B = 3 x O Nå : Jobbes med % - verdi av 200 års gjentaksintervall for døgnverdier B = 1,5 x O Målet er 200 års gjentaksintervall for timesverdier B = 1/2 x O 43

44 Beredskapstiltak Faser: Forberedelse hvis Styring Avslutning Verktøy: Værprognose (meteogram) Nedbørskart - Melde fra til togledelse - Bestille ekstra inspeksjon - Stikkrennekontroll Sjekk data på værstasjoner gul/rød beredskap er sannsynlig - Inspeksjoner Sjekke nedbør (målestasjoner) Vurdere snø/tele/vind/temp - Tiltak (saktekjøring/stenge?) Oppheve tiltak (når?) 44

45 Hvordan redusere konsekvensen enda mer? Kunnskapsgrunnlag for videreutvikling av beredskapen Flere vær- og hydrologiske parametre Tilgang til flere stasjoner, spesielt for nedbørsmåling Bedre datainnsamling (automatiske data hver time/10 min.) Sikrere varsling (bl.a. bedre modeller - også fra Storm?) Behov for enklere og hyppigere tilgang til måledata og varsler via internett 45

46 Bedre sammenstilling av tilgjengelige opplysninger, bl.a. via GIS (kartoversikt) Varsle flest mulig uønskede hendelser Finne utløsningsmekanismene og terskelverdiene Bedre beredskapsplaner og samarbeid med andre etater (også før det skjer en uønsket hendelse) Vurdere og ta hensyn til virkningen av fremtidige klimaendringer 46

47 Behov for og tilrettelegging av vann- og værdata Samarbeid bl.a. mellom met.no, SVV, Bioforsk og JBV: Å få samlet mest mulig data fra tilgjengelige og nye værstasjoner fra alle parter hos met.no Dette øker observasjonsnettet hos met.no betraktelig I et samarbeid som SVV og JBV har med SeNorge: ForeVar.SeNorge.no 47

48 Videre arbeid - Utfordringer Ønsker oppdateringer på prognoser og varsler innen én time Bedre tilgang til (og analyser av) eksisterende korttidsdata (bl.a. timesverdier for vær- og avrenningsdata) Ikke være redd for å benytte det beste vi har i dag, selv om det er store usikkerheter Enda mer samarbeid med andre, spesielt met.no, SVV, Bioforsk, NVE, NGU og NGI 48

49 Sluttkommentar Forbedring av produktet vi har hos met.no (Kilden) Forbedring av forevar.senorge.no Timesoppløsning på dataene Nye Meteogram: Observasjon + prognose Nye terskelverdier for ulike hendelser 49

50 Nye terskelverdier for trinnvis beredskap vannrelaterte skred og flom Notat for Klima og Transport Steinar Myrabø, Jernbaneverket På grunnlag av at de fleste flomproblemer for infrastruktur og sannsynligvis den utløsende faktor for vannrelaterte skred forårsakes av høye nedbørintensiteter (regn+snøsmelting) med varighet på en time eller kortere, så bør også dette gjenspeiles i grunnlaget for terskelverdiene som brukes i beredskapen. I dag baserer terskelverdiene seg på %-andel av årlig normalnedbør. Det mest riktige og ønskelige er å benytte seg av timesverdier med et visst gjentaksintervall ut fra statistiske data på ulike målestasjoner. Det ideelle ville derfor være å lage terskelverdier som %-andel av timesnedbør med 200 års gjentaksintervall. Det store problemet er at det er både alt for få og korte nedbørserier med timesoppløsning til at datagrunnlaget blir bra nok til å benyttes for hele landet. Samtidig har dagens prognoseverktøy ikke god nok tidsoppløsning (både mht nedbør og FøreVar/SeNorge). 50

51 Nye terskelverdier forts. Derfor er det valgt å starte med en tidsoppløsning på 24 og 12 timer. Nye vurderinger En ser et tydelig mønster ved at mange av stasjonene med stor årsnedbør, bl.a. på Vestlandet, har gitt alt for høye terskelverdier. Sammenligner vi f.eks. Oslo og Bergen: de nåværende 12-timers terskelverdier for Bergen om lag 3 ganger så høye. 12-timers verdier fra met.no med gjentaksintervall på 200 år gir bare 1,4 ganger så høye. Enda bedre ser vi problemet med dagens terskelverdier, når timesverdien med 200 års gjentaksintervall for Bergen bare er halvparten så stor som for Oslo. Derfor er også mange steder som Bergen mye mer sårbar for høye nedbørintensiteter enn f.eks. Oslo. Nye terskelverdier Basert på 12 timers verdier fra met.no med gjentaksintervall på 200 år og sammenlignet med de eksisterende terskelverdiene, så foreslås nye verdier 51

52 Takk for meg! 52

Konsekvenser av klimaendringer for avrenning i små felt - hvordan ta hensyn til skalaeffekter i tid og rom

Konsekvenser av klimaendringer for avrenning i små felt - hvordan ta hensyn til skalaeffekter i tid og rom Konsekvenser av klimaendringer for avrenning i små felt - hvordan ta hensyn til skalaeffekter i tid og rom Steinar Myrabø Hydrolog Jernbaneverket BTU - Rasutvalget Fagtreff i Vannforeningen 14. mai 2012

Detaljer

Vann på ville veier. NIFS - Naturfare, Infrastruktur, Flom og Skred. Steinar Myrabø

Vann på ville veier. NIFS - Naturfare, Infrastruktur, Flom og Skred. Steinar Myrabø Vann på ville veier NIFS - Naturfare, Infrastruktur, Flom og Skred Steinar Myrabø Hydrolog Delprosjektleder for Dp 5 Håndtering av flom og vann på avveie Jernbaneverket BTU - Rasutvalget Teknologidagene

Detaljer

Jernbaneverkets erfaring med vannrelaterte hendelser i 2011

Jernbaneverkets erfaring med vannrelaterte hendelser i 2011 Jernbaneverkets erfaring med vannrelaterte hendelser i 2011 Steinar Myrabø Hydrolog Jernbaneverket, BTU Outline Inledning Oversikt hendelser, 2011 Eksempler Gudbrandsdalen Sangelia Notodden Urdland Voss

Detaljer

Jernbanen og klimaendringer. Sårbarhet og tiltak.

Jernbanen og klimaendringer. Sårbarhet og tiltak. Jernbanen og klimaendringer. Sårbarhet og tiltak. (Basert på Roar Nålsunds innlegg på møte med Statens vegvesen 14.02.2007) Kjell Arne Skoglund Siv.ing. geoteknikk, dr.ing. jernbaneteknikk Oppstartsseminar

Detaljer

Jernbaneverkets arbeid med klimatilpasning og vannhåndtering

Jernbaneverkets arbeid med klimatilpasning og vannhåndtering Jernbaneverkets arbeid med klimatilpasning og vannhåndtering Tiltak for håndtering av flom fra sideterreng Steinar Myrabø Hydrolog - Jernbaneverket Plan og Teknikk RIF Kurs Klima og overvann 6. mai 2015

Detaljer

Klimaendringer - Utfordringer og tiltak innen jernbanen. Trond A. Børsting Banedivisjonen Jernbaneverket

Klimaendringer - Utfordringer og tiltak innen jernbanen. Trond A. Børsting Banedivisjonen Jernbaneverket Klimaendringer - Utfordringer og tiltak innen jernbanen Trond A. Børsting Banedivisjonen Jernbaneverket 1 - Hendelser / antall ras - Klimaendringene konsekvenser for jernbanen - Hvordan møte utfordringene

Detaljer

Vann på ville veier. Steinar Myrabø Hydrolog Delprosjektleder for Dp 5 Håndtering av flom og vann på avveie Jernbaneverket BTU Rasutvalget

Vann på ville veier. Steinar Myrabø Hydrolog Delprosjektleder for Dp 5 Håndtering av flom og vann på avveie Jernbaneverket BTU Rasutvalget Vann på ville veier Steinar Myrabø Hydrolog Delprosjektleder for Dp 5 Håndtering av flom og vann på avveie Jernbaneverket BTU Rasutvalget Møte med etatslederne 19. mars 2014 Dp 5 - Håndtering av flom og

Detaljer

Kulverter i uvær For små til så mye ansvar? Skuli Thordarson, Vegsyn AS, og Klima og transport

Kulverter i uvær For små til så mye ansvar? Skuli Thordarson, Vegsyn AS, og Klima og transport Kulverter i uvær For små til så mye ansvar? Skuli Thordarson, Vegsyn AS, og Klima og transport 2004 1 Innhold Stikkrennens rolle Pilotprosjekt ROS analyse anbefalt prosedyre Sammendrag Krav til dreneringen

Detaljer

Vann på ville veier. Steinar Myrabø Hydrolog Delprosjektleder for Dp 5 Håndtering av flom og vann på avveie

Vann på ville veier. Steinar Myrabø Hydrolog Delprosjektleder for Dp 5 Håndtering av flom og vann på avveie Vann på ville veier Steinar Myrabø Hydrolog Delprosjektleder for Dp 5 Håndtering av flom og vann på avveie Jernbaneverket Plan og teknikk Rasutvalget Møte på Helsfyr i samarbeid med Vannforeningen og Hydrologirådet

Detaljer

Vær og hendelser på vegnettet datainnsamling Roald Aabøe, Vegdirektoratet

Vær og hendelser på vegnettet datainnsamling Roald Aabøe, Vegdirektoratet Vær og hendelser på vegnettet datainnsamling Roald Aabøe, Vegdirektoratet DP 2 med oppstartsmøte på birken ble stoppet av ekstremvær Utfordringer (1) Masse data Grunnlaget for plassering av SVV s klimastasjoner

Detaljer

Flomvarsling i Norge Hege Hisdal

Flomvarsling i Norge Hege Hisdal Flomvarsling i Norge Hege Hisdal NVEs flomvarslingstjeneste Bakgrunn Hvordan utføres flomvarslingen (modeller, verktøy, rutiner)? Hvilket ansvar har NVE (myndighet og forskning)? Bakgrunn - Historikk Kanaldirektoratet

Detaljer

Vann på ville veier. Steinar Myrabø Hydrolog Delprosjektleder for Dp 5 Håndtering av flom og vann på avveie

Vann på ville veier. Steinar Myrabø Hydrolog Delprosjektleder for Dp 5 Håndtering av flom og vann på avveie Vann på ville veier Steinar Myrabø Hydrolog Delprosjektleder for Dp 5 Håndtering av flom og vann på avveie Jernbaneverket Plan og teknikk Rasutvalget Møte i Skien 7. april 2014 Dp 5 - Håndtering av flom

Detaljer

Effekter av klimaendringer i Norge. Hege Hisdal, NVE og KSS

Effekter av klimaendringer i Norge. Hege Hisdal, NVE og KSS Effekter av klimaendringer i Norge Hege Hisdal, NVE og KSS Hovedbudskap 1 Foto: Anette Karlsen/NTB scanpix Foto: Hans Olav Hygen Foto: Ludvig Lorentzen Helge Mikalsen/NTB scanpix Foto: Erling Briksdal

Detaljer

HYDROLOGI. Marianne Myhre Odberg Hydrolog Bane NOR

HYDROLOGI. Marianne Myhre Odberg Hydrolog Bane NOR HYDROLOGI Marianne Myhre Odberg odbmar@banenor.no Hydrolog Bane NOR Tema Hydrologi, hva er det? Flom Gjentaksintervall og sannsynlighet Flomberegning og klimatilpasning Hydrologi og jernbane Hensyn til

Detaljer

Nasjonal flom- og jordskredfarevarsling

Nasjonal flom- og jordskredfarevarsling Nasjonal flom- og jordskredfarevarsling Inger Karin Engen, NVE ike@nve.no Ingeborg Kleivane, NVE ikl@nve.no Utvikling av flom- og jordskredvarslingen 1989: 24/7 operasjonell flomvarslingstjeneste for hele

Detaljer

Samarbeid for håndtering av flom og vann på ville veier

Samarbeid for håndtering av flom og vann på ville veier Samarbeid for håndtering av flom og vann på ville veier Steinar Myrabø Hydrolog Delprosjektleder for Dp 5 Håndtering av flom og vann på avveie Jernbaneverket Plan og Teknikk Miniseminar Samfunnsøkonomi

Detaljer

Klimaendringer i 100-års perspektiv Konsekvenser for veg og jernbane

Klimaendringer i 100-års perspektiv Konsekvenser for veg og jernbane Klimaendringer i 100-års perspektiv Konsekvenser for veg og jernbane 1.4.2014 Miniseminar «Klimaendringer og ekstremvær» Foto Norfilm Klimaendringer i Norge Premisser for klimatilpasningsarbeidet Klima

Detaljer

Hvordan sikre tilstrekkelig drenskapasitet

Hvordan sikre tilstrekkelig drenskapasitet Hvordan sikre tilstrekkelig drenskapasitet Krav vedrørende drenering i revidert håndbok 018 Norsk Vannforening, fagtreff 14. feb. 2011, UMB, Ås Øystein Myhre, Vegdirektoratet, TMT-avd. Hvordan sikre tilstrekkelig

Detaljer

Endringer i hydrologi og skred og nødvendig klimatilpasning

Endringer i hydrologi og skred og nødvendig klimatilpasning Endringer i hydrologi og skred og nødvendig klimatilpasning Hege Hisdal Foto: Thomas Stratenwerth Bakgrunn - NVEs oppgaver Hva skal vi tilpasse oss? Hvordan skal vi tilpasse oss? Flom Skred NOU 2010:10

Detaljer

Klimaendringer og naturskade

Klimaendringer og naturskade Klimaendringer og naturskade GOVRISK 20.4.2015 Hege Hisdal 1. Bakgrunn 2. Klima nå og i fremtiden 3. Effekter på flom og skred 4. Klimatilpasning Opo i Odda oktober 2014, Foto: NVE NOU 2010:10 Tilpassing

Detaljer

Jordskredvarsling: Status etter en testsesong og vegen mot operativ drift. Hervé Colleuille

Jordskredvarsling: Status etter en testsesong og vegen mot operativ drift. Hervé Colleuille Jordskredvarsling: Status etter en testsesong og vegen mot operativ drift Hervé Colleuille Jordskred er utglidning og raske bevegelser av vannmettede løsmasser (jord, stein, grus og sand) i bratte skråninger

Detaljer

Klima og transport resultater fra FoU prosjekt i Statens vegvesen

Klima og transport resultater fra FoU prosjekt i Statens vegvesen Klima og transport resultater fra FoU prosjekt i Statens vegvesen Gordana Petkovic, Statens vegvesen Endret risikobilde - sårbarhet i transportsektoren Onsdag 8. februar 2012 Innhold Tidligere sårbarhetsutredninger

Detaljer

Drifting og Planlegging av veg under et klima i forandring

Drifting og Planlegging av veg under et klima i forandring Drifting og Planlegging av veg under et klima i forandring 19.03.2014 Symposium 360 - Lillestrøm Jan Otto Larsen Vegdirektoratet/ Universitetssenteret på Svalbard Innhold Været; en utfordring for bygging

Detaljer

Klimaendringer, effekter på flom og konsekvenser for dimensjoneringskriterier Hege Hisdal

Klimaendringer, effekter på flom og konsekvenser for dimensjoneringskriterier Hege Hisdal Klimaendringer, effekter på flom og konsekvenser for dimensjoneringskriterier Hege Hisdal Foto: H.M. Larsen, NTB Scanpix Innhold Bakgrunn Klimaendringers effekt på flom Konsekvenser for dimensjonering

Detaljer

Vann og løsmasser på ville veier

Vann og løsmasser på ville veier Vann og løsmasser på ville veier Prosjektleder Bjørn K. Dolva NGFs vårseminar 19. mars 2015 NATURFARE, infrastruktur, flom og skred (2012-2015) Samarbeidsprosjekt mellom Jernbaneverket Norges Vassdrags-

Detaljer

Hvordan sikre tilstrekkelig drenskapasitet

Hvordan sikre tilstrekkelig drenskapasitet Hvordan sikre tilstrekkelig drenskapasitet Krav vedrørende drenering i revidert håndbok 018 Teknologidagene 2010: Klima og transport Infodag 13. okt. 2010 Øystein Myhre, Vegdirektoratet, TMT-avd. Hvordan

Detaljer

Klimatilpasning i NVE

Klimatilpasning i NVE Klimatilpasning i NVE Hege Hisdal Klimaarbeid i NVEs strategi NVE skal dokumentere klimaendringer gjennom datainnsamling, forskning og analyse. NVE skal vise de forvaltningsmessige konsekvensene av klimaendringer

Detaljer

Et grunnlag for klimatilpasning - fokus flom og skred

Et grunnlag for klimatilpasning - fokus flom og skred Et grunnlag for klimatilpasning - fokus flom og skred Kari Øvrelid Klimaarbeid i NVEs strategi NVE skal dokumentere klimaendringer gjennom datainnsamling, forskning og analyse. NVE skal vise de forvaltningsmessige

Detaljer

Statens vegvesens arbeid med klimatilpasning. 06.05.2015 RIF Overvannskurs

Statens vegvesens arbeid med klimatilpasning. 06.05.2015 RIF Overvannskurs Statens vegvesens arbeid med klimatilpasning Klimaendringer i Norge Premisser for klimatilpasningsarbeidet Klima i Norge 2100 v/ met.no, Bjerknessenteret, Nansensenteret, Havforskningsinstituttet, NVE

Detaljer

Naturfare nå og i fremtiden Klimatilpasning

Naturfare nå og i fremtiden Klimatilpasning Naturfare nå og i fremtiden Klimatilpasning Foto Norfilm Klimaendringer i Norge Premisser for klimatilpasningsarbeidet Klima i Norge 2100 v/ met.no, Bjerknessenteret, Nansensenteret, Havforskningsinstituttet,

Detaljer

Effekter av klimaendringer i Norge Hege Hisdal, NVE og KSS

Effekter av klimaendringer i Norge Hege Hisdal, NVE og KSS Effekter av klimaendringer i Norge Hege Hisdal, NVE og KSS Stryneelva juli 2005, Foto: Roger Vik Norsk klimaservicesenter er et samarbeidsprosjekt mellom: 2 Norsk klimaservicesenter Hovedbudskap Foto:

Detaljer

Klimautfordringer og vannhåndtering

Klimautfordringer og vannhåndtering Klimautfordringer og vannhåndtering Klima i Norge mot 2100 Gordana Petkovic, Vegdirektoratet 16.10.2014 Klimautvikling i Norge Klima i Norge 2100 Hvor finner man data om klimaendringer? Dimensjoneringsgrunnlag

Detaljer

Oppdatering av femtidige flomstørrelser Hva kan vi vite om fremtidige flommer? Hege Hisdal

Oppdatering av femtidige flomstørrelser Hva kan vi vite om fremtidige flommer? Hege Hisdal Oppdatering av femtidige flomstørrelser Hva kan vi vite om fremtidige flommer? Hege Hisdal Den ubehagelige usikkerheten i dagens beregninger Store vassdrag (> 5 km 2 flomfrekvensanalyse) Små vassdrag (

Detaljer

Klimatilpasning i Jernbaneverket

Klimatilpasning i Jernbaneverket Klimatilpasning i Jernbaneverket Vårt ansvar, roller og konkrete tiltak Elin Staurem Miljørådgiver, Avdeling Plan & Utvikling, Jernbaneverket Klimaendringers konsekvenser for jernbane Stadig større klimautfordringer

Detaljer

Hva må vektlegges for å forebygge uønskede hendelser?

Hva må vektlegges for å forebygge uønskede hendelser? Hva må vektlegges for å forebygge uønskede hendelser? Avd.dir Asbjørn Lund Seniorrådgiver Tord E Smestad Seniorrådgiver Tord Smestad - Samordnings- og beredskapsstaben (FMOP) Samordnings- og beredskapsstaben

Detaljer

Flom, jord- og flomskred:

Flom, jord- og flomskred: Flom, jord- og flomskred: Hva kan egentlig varsles? Hervé Colleuille Seksjonssjef, seksjon for varsling av flom og jordskredfare Hydrologisk avdeling Varsling Foto: Kjernehelseinstitutt.no Mål: Bidra til

Detaljer

ROS-analyse i arealplanlegging NIFS- Dp. 3.3

ROS-analyse i arealplanlegging NIFS- Dp. 3.3 ROS-analyse i arealplanlegging NIFS- Dp. 3.3 Ved Jan Otto Larsen Statens vegvesen Innhold Introduksjon Lover og forskrifter Akseptkriterier for vegtransport Klimaendringer og konsekvenser Forebyggende

Detaljer

Flomberegninger for Bæla (002.DD52), Lunde (002.DD52) og Åretta (002.DD51) i Lillehammer

Flomberegninger for Bæla (002.DD52), Lunde (002.DD52) og Åretta (002.DD51) i Lillehammer Internt notat Til: Paul Christen Røhr Fra: Anne Fleig. Ansvarlig: Sverre Husebye Dato: 28.08.2014 Saksnr.: 201404480-1 Arkiv: Kopi: Flomberegninger for Bæla (002.DD52), Lunde (002.DD52) og Åretta (002.DD51)

Detaljer

Norsk KlimaServiceSenter (KSS)

Norsk KlimaServiceSenter (KSS) Norsk KlimaServiceSenter (KSS) Reidun Gangstø Fylkesmannen i Vestfold, Statens park Tønsberg 06.11.2012 Norsk KlimaServiceSenter (KSS): Visjon: Det naturlege valet for informasjon om klima i fortid, notid

Detaljer

Regional varsling av flom- og jordskredfare i Norge. Hervé Colleuille seksjonssjef, Hydrologisk avdeling NVE

Regional varsling av flom- og jordskredfare i Norge. Hervé Colleuille seksjonssjef, Hydrologisk avdeling NVE Regional varsling av flom- og jordskredfare i Norge Hervé Colleuille seksjonssjef, Hydrologisk avdeling NVE SVVs teknologidagene Trondheim 12.10.2011 Hvilke typer løsmasseskred skal vi varsle? Skredfarevarslingen

Detaljer

Informasjonssdag - Klima og transport Føre var testportal. Tore Humstad, Vegdirektoratet. Oslo, 31/3-2009

Informasjonssdag - Klima og transport Føre var testportal. Tore Humstad, Vegdirektoratet. Oslo, 31/3-2009 Informasjonssdag - Klima og transport Føre var testportal Tore Humstad, Vegdirektoratet Oslo, 31/3-2009 Mål for delprosjekt 2 -datahåndtering Gjøre data knyttet til vær, klima og vegnett tilgjengelig.

Detaljer

Klimaprofiler og klimatilpassing. Dagrun Vikhamar Schuler, NVE og KSS

Klimaprofiler og klimatilpassing. Dagrun Vikhamar Schuler, NVE og KSS Klimaprofiler og klimatilpassing Dagrun Vikhamar Schuler, NVE og KSS Globale utslippsscenarioer, CO 2 HØYT MIDDELS LAVT Fra globale utslipp til klima i Norge Globale utslippsscenarier Global klimamodell

Detaljer

Samarbeid for håndtering av flom og vann på ville veier

Samarbeid for håndtering av flom og vann på ville veier Samarbeid for håndtering av flom og vann på ville veier Steinar Myrabø Hydrolog Delprosjektleder for Dp 5 Håndtering av flom og vann på avveie Jernbaneverket Plan og teknikk Rasutvalget Teknologidagene

Detaljer

Klima i Norge Innholdsfortegnelse. Side 1 / 5

Klima i Norge Innholdsfortegnelse.  Side 1 / 5 Klima i Norge 2100 Innholdsfortegnelse http://test.miljostatus.no/tema/klima/klimainorge/klimainorge-2100/ Side 1 / 5 Klima i Norge 2100 Publisert 23.11.2015 av Miljødirektoratet Beregninger viser at framtidens

Detaljer

Klima i Norge Norsk klimaservicesenter

Klima i Norge Norsk klimaservicesenter Klima i Norge 2100 Inger Hanssen-Bauer, Meteorologisk institutt og Hege Hisdal, NVE og Presentasjon ved Kommuneplankonferansen 08.02.2016 er et samarbeidsprosjekt mellom: 2 Hovedbudskap 1 Foto: Anette

Detaljer

Kartlegging, dimensjoneringskontroll og sikkerhetsvurdering av Jernbaneverkets stikkrenne på Meråkerbanen

Kartlegging, dimensjoneringskontroll og sikkerhetsvurdering av Jernbaneverkets stikkrenne på Meråkerbanen Kartlegging, dimensjoneringskontroll og sikkerhetsvurdering av Jernbaneverkets stikkrenne på Meråkerbanen Av Stine Kvalø Nordseth og Kjetil Arne Vaskinn Stine Kvalø Nordseth er sivilingeniør og Kjetil

Detaljer

KLIMATILPASNING BEHOV OG ØNSKER RÅDGIVENDE INGENIØRER. Vannforsk 24. april 2014

KLIMATILPASNING BEHOV OG ØNSKER RÅDGIVENDE INGENIØRER. Vannforsk 24. april 2014 KLIMATILPASNING BEHOV OG ØNSKER RÅDGIVENDE INGENIØRER 1 Vannforsk 24. april 2014 1. VED OVERSVØMMELSE VIL VEG OG JERNBANE OFTE VÆRE EN BARRIERE ELLER ET FLOMLØP Hvorfor en utfordring: For lite plass blir

Detaljer

Klimaendringer og klimatilpasning:

Klimaendringer og klimatilpasning: Klimaendringer og klimatilpasning: Eksempel flom i Norge Hege Hisdal Bakgrunn Hva skal vi tilpasse oss? Hvordan skal vi tilpasse oss? Eksempel endrede flomforhold Foto: Thomas Stratenwerth Bakgrunn NOU

Detaljer

Etatsprosjekt Kostnadsrammen 20 mill kr. Mål:

Etatsprosjekt Kostnadsrammen 20 mill kr. Mål: Etatsprosjekt 2007-2010 Kostnadsrammen 20 mill kr. Mål: Forbedrede Utrede og prioritere rutiner for tiltak prosjektering, for å opprettholde bygging og drift sikkerhet av vegnettet og fremkommelighet som

Detaljer

Verktøy for kommunenes arbeid med klimatilpasning

Verktøy for kommunenes arbeid med klimatilpasning Verktøy for kommunenes arbeid med klimatilpasning Gry Backe Seniorrådgiver Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) 47467582 gry.backe@dsb.no 1 Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar

Detaljer

ROS og håndtering av klimarisiko

ROS og håndtering av klimarisiko ROS og håndtering av klimarisiko Tromsø 23. november 2012 Gry Backe, seniorrådgiver Klimatilpasningssekretariatet KLIMATILPASNING og ROS (kommer ) En ROS-analyse skal ikke gjennomføres alene for å ta hensyn

Detaljer

Resultater og anbefalinger fra GeoExtreme. Norges Geotekniske Institutt

Resultater og anbefalinger fra GeoExtreme. Norges Geotekniske Institutt Resultater og anbefalinger fra GeoExtreme Christian Jaedicke Christian Jaedicke Norges Geotekniske Institutt Snøskred: Estimerte endringer i skredhendelsene Nedbør er den viktigste faktoren for utløsning

Detaljer

Varslingstjenesten for

Varslingstjenesten for Varslingstjenesten for flom og jordskredfare Hervé Colleuille Seksjon for varsling av flom og jordskredfare Hydrologisk avdeling NGS 20.10.2017 Varslingstjenesten for flom og jordskredfare NVE har varslet

Detaljer

Hva må vi gjøre for at infrastrukturen må tåle å stå ute?

Hva må vi gjøre for at infrastrukturen må tåle å stå ute? Hva må vi gjøre for at infrastrukturen må tåle å stå ute? Harald Norem Infrastrukturen må tåle å stå ute Harald Norem, Christen Ræstad og Joakim Sellevold Et kritisk blikk på den rasjonelle formelen viser

Detaljer

Flom, jord- og flomskred:

Flom, jord- og flomskred: Flom, jord- og flomskred: Hva gjør vi? Hva forventer vi? Endring i varslingsrutiner Hervé Colleuille Seksjonssjef, seksjon for varsling av flom og jordskredfare Hydrologisk avdeling Landsdekkende farevurdering

Detaljer

Oppsummering og forslag til veien videre. På vegne av prosjektteamet: Regula Frauenfelder, NGI

Oppsummering og forslag til veien videre. På vegne av prosjektteamet: Regula Frauenfelder, NGI Oppsummering og forslag til veien videre På vegne av prosjektteamet: Regula Frauenfelder, NGI Endringer i frekvens og intensitet av ekstremværhendelser i Norge De siste femti år har regnværet blitt mer

Detaljer

FoU-prosjekt i Statens vegvesen

FoU-prosjekt i Statens vegvesen FoU-prosjekt i Statens vegvesen 2007 2010 Etatsprosjekt og samarbeidsprosjekt Kostnadsrammen 20 mill kr. Prosjekteier Teknologiavdelingen Prosjektleder Gordana Petkovic Mål: Forbedre rutiner for prosjektering,

Detaljer

Teknologidagene, Veger og klima Holder vi takt med klimaendringer?

Teknologidagene, Veger og klima Holder vi takt med klimaendringer? Teknologidagene, 22. 9. 2016 Veger og klima Holder vi takt med klimaendringer? Norge Nasjonalt grunnlag for klimatilpasning Statens vegvesen Grunnlag for klimatilpasning av vegnettet Tilgang til meteorologiske

Detaljer

NOTAT Vurdering av 200-årsflom ved boligutbygging på Ekeberg, Lier kommune

NOTAT Vurdering av 200-årsflom ved boligutbygging på Ekeberg, Lier kommune NOTAT Notat nr.: 1 Dato Til: Navn Firma Fork. Anmerkning TAG Arkitekter AS Kopi til: Fra: Sigri Scott Bale Sweco Norge AS, avd. Trondheim Innledning I forbindelse med boligutbygging ved Ekeberg i Lier

Detaljer

Klimautfordringer i bygging og vegvedlikehold. Seksjonsleder Kurt Solaas Statens vegvesen Region Nord

Klimautfordringer i bygging og vegvedlikehold. Seksjonsleder Kurt Solaas Statens vegvesen Region Nord Klimautfordringer i bygging og vegvedlikehold Seksjonsleder Kurt Solaas Statens vegvesen Region Nord Hva skjer med klimaet? Faktorer som påvirker klima Variasjon i solstråling (naturlig) Variasjon i atmosfærens

Detaljer

Tilpasning av beredskapen i SVV

Tilpasning av beredskapen i SVV Tilpasning av beredskapen i SVV Pilot på nye beredskapsplaner for naturfare Knut Inge Orset Statens vegvesen, vegdirektoratet Agenda Svakheter ved gammel mal for beredskapsplaner Forslag til ny mal Pilot

Detaljer

Oppfølging av resultat fra sårbarhetsanalyser i planleggingen

Oppfølging av resultat fra sårbarhetsanalyser i planleggingen Oppfølging av resultat fra sårbarhetsanalyser i planleggingen Klimatilpasning i planleggingen 16.04.2013 - Byingeniør Terje Lilletvedt, Ingeniørvesenet Klimautfordringer Økt nedbørsmengde og økt nedbørsintensitet

Detaljer

Forslag til endringer i håndbøker. Driftskontrakter

Forslag til endringer i håndbøker. Driftskontrakter Forslag til endringer i håndbøker Behovet for å være i forkant av uønskede hendelser på vegnettet og dermed begrense deres konsekvenser blir enda større i et endret klima. Det viktigste i denne sammenheng

Detaljer

Klimaendringer, konsekvenser og klimatilpasning

Klimaendringer, konsekvenser og klimatilpasning Klimaendringer, konsekvenser og klimatilpasning Workshop Sandnes den 11.april 2013 Gry Backe Fagkoordinator klimatilpasning Framtidens byer gry.backe@dsb.no 47467582 1 Et trygt og robust samfunn - der

Detaljer

Varsling av naturfare, nå og i fremtiden

Varsling av naturfare, nå og i fremtiden Varsling av naturfare, nå og i fremtiden Jernbaneverket som bidragsyter og sluttbruker av varslingstjenesten Ole Erik Almenningen, Jernbaneverket Historisk tilbakeblikk Bygging av Bergensbanen kunne lett

Detaljer

Flommen på Sør- og Vestlandet november 2009

Flommen på Sør- og Vestlandet november 2009 Flommen på Sør- og Vestlandet november 2009 Ingjerd Haddeland 3 2010 D O K U M E N T Flommen på Sør- og Vestlandet november 2009 Norges vassdrags- og energidirektorat 2010 Dokument nr. 3-2010 Flommen på

Detaljer

Robuste byer i fremtidens klima. Elisabeth Longva, avdelingsleder Enhet for regional og lokal sikkerhet, DSB

Robuste byer i fremtidens klima. Elisabeth Longva, avdelingsleder Enhet for regional og lokal sikkerhet, DSB Robuste byer i fremtidens klima Elisabeth Longva, avdelingsleder Enhet for regional og lokal sikkerhet, DSB Dette har jeg tenkt å snakke om: Kort om DSB Hva er utfordringene? Hvordan kartlegge og ta hensyn

Detaljer

Skogsdrift og skogsbilveger, en trussel mot sikkerheten?

Skogsdrift og skogsbilveger, en trussel mot sikkerheten? Skogsdrift og skogsbilveger, en trussel mot sikkerheten? Dag Olav Høgvold Seniorrådgiver DSB NRK 02.04.2014 Evaluering av flommen 2013 Vann på avveie: Betydning av inngrep i naturen Tette eller underdimensjonerte

Detaljer

Klimatilpasning i Vestfold NVEs rolle og konkret arbeid med problemstillingene

Klimatilpasning i Vestfold NVEs rolle og konkret arbeid med problemstillingene Klimatilpasning i Vestfold NVEs rolle og konkret arbeid med problemstillingene Grethe Helgås og Turid Bakken Pedersen, Tønsberg 6. november 2012 Bakgrunn NVEs oppgaver Hva skal vi tilpasse oss? Hvordan

Detaljer

Hva har vi i vente? -

Hva har vi i vente? - Hva har vi i vente? - Klima i Norge 2100 Sluttseminar Klima og Transport, 10.05.2011 Inger Hanssen-Bauer, met.no og HiT Innhold: Klima i Norge 2100 ; ; grunnlag for Oppfølging/status ved met.no angående

Detaljer

Nettverksmøte med Trafikkverket 27 og 28 november 2013 Velkommen. Roald Aabøe

Nettverksmøte med Trafikkverket 27 og 28 november 2013 Velkommen. Roald Aabøe Nettverksmøte med Trafikkverket 27 og 28 november 2013 Velkommen Roald Aabøe Statsbudsjettet for 2014 Prop. 1 S fra OED Side 11 Side 121 Statsbudsjettet for 2014 Prop. 1 S fra Samferdselsdepartementet

Detaljer

Flomberegning for Rolvelva, Nore og Uvdal kommune i Buskerud

Flomberegning for Rolvelva, Nore og Uvdal kommune i Buskerud Notat Til: Statens Vegvesen Fra: Thomas Væringstad Sign.: Ansvarlig: Sverre Husebye Sign.: Dato: Vår ref.: NVE 201100285-10 Arkiv: Kopi: 333 / 015.JB7A Middelthuns gate 29 Postboks 5091 Majorstua 0301

Detaljer

Godt Vann Drammen Værstasjonenes betydning i varsling

Godt Vann Drammen Værstasjonenes betydning i varsling Godt Vann Drammen Værstasjonenes betydning i varsling Juleseminar 3.desember 2015 Lars Grinde, Meteorologisk institutt, Klimaavdelingen 07.12.2015 Meteorologisk institutt Kommunenes og METs felles mål

Detaljer

Utfordringer med flomskader og vann på ville veier. Håndtering av flom og vann på avveie ved Hydrolog Steinar Myrabø, Norconsult AS

Utfordringer med flomskader og vann på ville veier. Håndtering av flom og vann på avveie ved Hydrolog Steinar Myrabø, Norconsult AS Utfordringer med flomskader og vann på ville veier Håndtering av flom og vann på avveie ved Hydrolog Steinar Myrabø, Norconsult AS 1 NVE 2 Jordforsk/Bioforsk/NIBIO 3 Jernbaneverket 4 www.naturfare.no NIFS

Detaljer

Jernbaneverket. Ivareta sikkerhetskritiske funksjoner for underbygningen

Jernbaneverket. Ivareta sikkerhetskritiske funksjoner for underbygningen Ivareta sikkerhetskritiske funksjoner for underbygningen Bane teknikk Underbygning 2013 Kontrollbefaring av underbygning Når drar ut på befaringer langs linjen? Ordinære planlagte befaringer Ekstravisitasjoner

Detaljer

Statens vegvesens klimatilpasningsarbeid Gordana Petkovic, Vegdirektoratet

Statens vegvesens klimatilpasningsarbeid Gordana Petkovic, Vegdirektoratet Statens vegvesens klimatilpasningsarbeid Gordana Petkovic, Vegdirektoratet med prosjektgruppen Transport, miljø og forskning, 2. april 2008 FoU-prosjekt i Statens vegvesen 2007 2010 Kostnadsrammen 20 mill

Detaljer

Innledning til. resultater.. og litt om veien videre

Innledning til. resultater.. og litt om veien videre Innledning til. resultater.. og litt om veien videre 7. oktober 2014 Clarion hotel & Congreess Trondheim prosjektleder Bjørn K. Dolva Hvordan leve med farene stortingsmelding om flom og skred Du er aleine

Detaljer

Vær og vinterdrift. Vinterkonferansen 2012

Vær og vinterdrift. Vinterkonferansen 2012 Vær og vinterdrift Vinterkonferansen 2012 stine.mikalsen@vegvesen.no Vi kan ikke påvirke været hvorfor må vi vite noe om det da..? Innhold Klimaendringer Hva kan vi vente oss? Har dette noe å si for vinterdriften?

Detaljer

Dimensionering av vegdrenering i fremtiden

Dimensionering av vegdrenering i fremtiden Dimensionering av vegdrenering i fremtiden Gordana Petkovic Statens vegvesen Øystein Myhre Jan Otto Larsen Richard Lunheim Etatsprosjekt i Statens vegvesen 2007-2010 Kostnadsrammen 20 mill kr. Videreføring

Detaljer

Klima og transport. status på Statens vegvesens arbeid med klimatilpasning Gordana Petkovic, Vegdirektoratet

Klima og transport. status på Statens vegvesens arbeid med klimatilpasning Gordana Petkovic, Vegdirektoratet Klima og transport status på Statens vegvesens arbeid med klimatilpasning Gordana Petkovic, Vegdirektoratet NORKLIMAs brukerforum, Ekstremvær, 18. mai 2009 Etatsprosjekt og samarbeidsprosjekt Nært samarbeid

Detaljer

Samarbeid og felles fokus gir gode løsninger

Samarbeid og felles fokus gir gode løsninger Samarbeid og felles fokus gir gode løsninger Transportforskning 2014 sesjon D: Sikkerhet og beredskap UBC Ullevaal stadion torsdag 5. juni Prosjektleder Bjørn Kristoffer Dolva NATURFARE, infrastruktur,

Detaljer

Rassikring og annen sikring av hus og kommunal veier Aage Josefsen

Rassikring og annen sikring av hus og kommunal veier Aage Josefsen Rassikring og annen sikring av hus og kommunal veier Aage Josefsen Regionsjef, NVE Region Nord NVEs regioner NVEs rolle Klimaendringer og risiko knytta til ustabile fjellparti har ført til økt oppmerksomhet

Detaljer

Vær-/klimavarsel for 2050-2100 Varmere og våtere, muligens villere. LOS Energy Day, 18. november 2015 John Smits, Meteorologisk institutt

Vær-/klimavarsel for 2050-2100 Varmere og våtere, muligens villere. LOS Energy Day, 18. november 2015 John Smits, Meteorologisk institutt Vær-/klimavarsel for 2050-2100 Varmere og våtere, muligens villere. LOS Energy Day, 18. november 2015 John Smits, Dagens tekst Langtidsvarsel mot 2050-2100. Varmere og våtere, muligens villere. Hvilke

Detaljer

Klimaprofil Troms. Norsk Klimaservicesenter. Januar 2015. Sessøya i Troms. Foto: Gunnar Noer.

Klimaprofil Troms. Norsk Klimaservicesenter. Januar 2015. Sessøya i Troms. Foto: Gunnar Noer. Klimaprofil Troms Norsk Klimaservicesenter Januar 2015 Sessøya i Troms. Foto: Gunnar Noer. Klimaprofilen gir et kortfattet sammendrag av klimaet, forventede klimaendringer og klimautfordringer i Troms

Detaljer

Norges vassdrags- og energidirektorat

Norges vassdrags- og energidirektorat Norges vassdrags- og energidirektorat KLIMAUTVIKLING Flom og flomsonekart Per Ludvig Bjerke Kommunesamling, Orkanger 24 april 2013 Disposisjon Flomsonekart Flom Bakgrunn og formål Flomsonekart Hva kan

Detaljer

Oppdatering fra forskningen på kobling mellom naturfare og vær

Oppdatering fra forskningen på kobling mellom naturfare og vær WWW.BJERKNES.UIB.NO Oppdatering fra forskningen på kobling mellom naturfare og vær Martin Miles Uni Research, Bjerknessenteret og Institutt for geografi, UiB Disposisjon I. Introduksjon: Naturskade og

Detaljer

NVF klimapåvirkninger på vegnettet, utfordringer i drift og vedlikehold - drenering

NVF klimapåvirkninger på vegnettet, utfordringer i drift og vedlikehold - drenering NVF 13.04.2010 klimapåvirkninger på vegnettet, utfordringer i drift og vedlikehold - drenering Kristine Flesjø, Vegdirektoratet, Geoteknikk og skredseksjonen Innhold Presentasjon av prosjektet Klima og

Detaljer

Klimaet i endring: Forventet klimautvikling i Hedmark. Eirik J. Førland/ MET Inst./NCCS Kurs i klimatilpasning og overvann, Hamar, 4.

Klimaet i endring: Forventet klimautvikling i Hedmark. Eirik J. Førland/ MET Inst./NCCS Kurs i klimatilpasning og overvann, Hamar, 4. Klimaet i endring: Forventet klimautvikling i Hedmark Eirik J. Førland/ MET Inst./NCCS Kurs i klimatilpasning og overvann, Hamar, 4.Mai 2017 Norsk klimaservicesenter (NCCS) et samarbeid mellom: MET NVE

Detaljer

Klima og transport Det første året. Gordana Petkovic, Vegdirektoratet

Klima og transport Det første året. Gordana Petkovic, Vegdirektoratet Klima og transport Det første året Gordana Petkovic, Vegdirektoratet Arbeidsemner og delprosjekter 2. Data: innsamling, behandling og lagring 1. Premisser og implementering 3. Flom- og erosjonssikring

Detaljer

Klimaprofil Sør-Trøndelag

Klimaprofil Sør-Trøndelag Klimaprofil Sør-Trøndelag Eirik J. Førland MET / Norsk Klimaservicesenter (KSS) Fylkesmannens dialogkonferanse, Ørland 30.august 2016 Klimaservicesenter: Beslutningsgrunnlag for klimatilpasning i Norge

Detaljer

Klimaendringer og klimatilpasning i Nordland Irene Brox Nilsen og Hege Hisdal, NVE og KSS

Klimaendringer og klimatilpasning i Nordland Irene Brox Nilsen og Hege Hisdal, NVE og KSS Klimaendringer og klimatilpasning i Nordland Irene Brox Nilsen og Hege Hisdal, NVE og KSS Målestasjon Nervoll i Vefsna, Foto: NVE Norsk klimaservicesenter er et samarbeidsprosjekt mellom: 2 Norsk klimaservicesenter

Detaljer

Vann på ville veier - samarbeidsresultater og muligheter

Vann på ville veier - samarbeidsresultater og muligheter Vann på ville veier - samarbeidsresultater og muligheter Prosjektleder Bjørn Kristoffer Dolva Fagdag på Høgskolen i Bergen onsdag 22. april 2015 NATURFARE, infrastruktur, flom og skred (2012-2015) Samarbeidsprosjekt

Detaljer

OPPDRAGSLEDER OPPRETTET AV

OPPDRAGSLEDER OPPRETTET AV OPPDRAG SVV - fv 710 hydrologi og miljø OPPDRAGSNUMMER 14506001 TIL KOPI TIL Statens vegvesen OPPDRAGSLEDER Torstein Rød Klausen OPPRETTET AV Frøydis Sjøvold Wolf-Dietrich Marchand DATO Hydrologiske og

Detaljer

Klima og transport Etatsprosjekt Gordana Petkovic, TEK Teknologidagene 2009

Klima og transport Etatsprosjekt Gordana Petkovic, TEK Teknologidagene 2009 Klima og transport Etatsprosjekt 2007 2010 Gordana Petkovic, TEK Teknologidagene 2009 Etatsprosjekt og samarbeidsprosjekt Kostnadsrammen 20 mill kr. Mål: Forbedre rutiner for planlegging, prosjektering,

Detaljer

Flomberegning for Vesleelva. Sande kommune i Vestfold

Flomberegning for Vesleelva. Sande kommune i Vestfold Flomberegning for Vesleelva Sande kommune i Vestfold Norges vassdrags- og energidirektorat 2015 Oppdragsrapport Flomberegning for Vesleelva, Sande kommune i Vestfold Oppdragsgiver: Forfatter: Breivollveien

Detaljer

Flomberegning for Grøtneselva. Kvalsund og Hammerfest kommune, Finnmark (217.3)

Flomberegning for Grøtneselva. Kvalsund og Hammerfest kommune, Finnmark (217.3) Flomberegning for Grøtneselva Kvalsund og Hammerfest kommune, Finnmark (217.3) Norges vassdrags- og energidirektorat 2013 Oppdragsrapport B 13-2013 Flomberegning for Grøtneselva, Kvalsund og Hammerfest

Detaljer

Sikker samferdsel også i framtida

Sikker samferdsel også i framtida Sikker samferdsel også i framtida Svenn Egil Finden Klimaendringer i Norge Premiss for klimatilpassingsarbeidet Klima i Norge 2100 v/ met.no, Bjerknessenteret, Nansensenteret, Havforskningsinstituttet,

Detaljer

Flom- og skredfare i arealplanleggingen. Steinar Schanche, Seksjon for areal og sikring, Skred- og vassdragsavdelingen

Flom- og skredfare i arealplanleggingen. Steinar Schanche, Seksjon for areal og sikring, Skred- og vassdragsavdelingen Flom- og skredfare i arealplanleggingen Steinar Schanche, Seksjon for areal og sikring, Skred- og vassdragsavdelingen Allmenne, velkjente metoder for å håndtere farer 1. Skaff deg kunnskap om farene hvor,

Detaljer

Felthåndbok ved flom og skred

Felthåndbok ved flom og skred Felthåndbok ved flom og skred et prosjekt innenfor NIFS Delprosjekt 7: Skred- og flomsikring Vivian Caragounis, NVE Gi støtte i beslutningsprosesser i akutte situasjoner MÅL Skape sammenheng innen flom-

Detaljer

Samarbeid for håndtering av flom og vann på ville veier. Steinar Myrabø Hydrolog Leder for Dp 5 - Håndtering av flom og vann på avveie Norconsult AS

Samarbeid for håndtering av flom og vann på ville veier. Steinar Myrabø Hydrolog Leder for Dp 5 - Håndtering av flom og vann på avveie Norconsult AS Samarbeid for håndtering av flom og vann på ville veier Steinar Myrabø Hydrolog Leder for Dp 5 - Håndtering av flom og vann på avveie Norconsult AS NIFS sluttseminar 12. april 2016 NVE 2 Jordforsk/Bioforsk/NIBIO

Detaljer