Aktsomhetskart for steinsprang - nye muligheter - Martina Böhme

Transkript

1 Aktsomhetskart for steinsprang - nye muligheter - Martina Böhme

2 Eksisterende aktsomhetskart for steinsprang Oversiktskart som viser områder der det må utvises aktsomhet i forhold til skredfare. Potensielle kildeområder og utløpsområder for steinsprang atskilt. Indikerer områder som må kartlegges i mer detalj. Basert på et fysisk modell. Målestokk 1:50 000

3 Eksisterende aktsomhetskart for steinsprang Kildeområder blir beregnet ut fra helning og geologisk informasjon. Rekkeviddemodell basert på shadow angle metoden blir brukt for å bestemme utløpsområder i GIS. Konservativ beregning. Cells in source area Runout cones M.-H. Derron, NGU Brett Matthews

4 Motivasjon Eksisterende aktsomhetskart for steinsprang Bare basert på høydemodell Områder der det fysisk er mulig å ha steinsprang Alle bratte områder kan ha steinsprang aktivitet Analyse av skredhendelser (Skrednett) Utføre kvantitative statistiske romlige analyser Undersøke de kritiske parameterne som er nødvendig til danning av ustabile fjellsider

5 Number of casualties Studieområde Skrednett Hendelser fra de siste 400 årene (NGU database) 1000 Sogn & Fjordane Møre & Romsdal Møre & Romsdal Sogn & Fjordane Troms Oppland Sør-Trøndelag Vest Agder Buskerud Telemark Aust Agder Finnmark Nord-Trøndelag Vestfold Østfold Rogaland Nordland Hordaland Number of rock-slope failures Vest-Norge (steinsprang, steinskred og fjellskred): Sogn & Fjordane: 268 hendelser, 372 dødsoffre Møre & Romsdal: 192 hendelser, 232 dødsoffre

6 Skrednett Datagrunnlag NGU database (486) Statens vegvesen (3395) Jernbaneverket (14) NGI (56) Problemer data begrenset til befolkete områder eller bare hovedveier registreringer er ved nedslaget, og ikke kilden

7 Kvantitativ romlig analyse av skredhendelser i Vest-Norge Weights-of-Evidence metode: Metoden bruker kjente hendelser for å kvantifisere en romlig sammenheng med bestemte egenskaper Bayes sannsynlighet (betinget sannsynlighet) N( D) 5 P( D) 5% N( A) 100 N( D V ) 5 P( D / V ) 10% N( V ) 50 P( D/ V F... N)

8 Kvantitativ romlig analyse av skredhendelser i Vest-Norge A B C D Beregne vekter Kombinere (A*V A )+(B*V B )+(C*V C )+(D*V D ) Aktsomhetskart Beregne vekter for forskjellige parametere basert på tilstedeværelse eller fravær av hendelser Vekten sier noe om romlig sammenheng mellom hendelser og parametere Kombinasjon av parametere med hjelp av vektene

9 Parametrene Geologi Bergart Tektonisk posisjon Metamorfisk grad Strukturer Avstand til lineamenter Tetthet av lineamenter Fra forskjellige kilder Neotektonikk Landheving Jordskjelvdata DEM Høyde Helningsvinkel Eksponering Kurvatur

10 Studentised contrast Analyse av parametrene no low medium high Metamorfisk grad

11 Studentised contrast Analyse av parametrene Eksponering

12 Aktsomhetskart Relativ romlig sannsynlighet High Low

13 Kombinert fysisk statistisk modell Oppdatering av kildeområder med relative sannsynligheter Eksempel Sunndalsøra

14 Kombinert fysisk statistisk modell Oppdatering av kildeområder med relative sannsynligheter Eksempel Nordal

15 Sammendrag Geologiske parameterne som kan ha en betydning for utviklingen av ustabiliteter analysert Kombinert statistisk og fysisk model gjør det mulig å bruke veiregistreringer Oppdatering av eksisterende aktsomhetskart med romlige sannsynligheter

16 Takk for oppmerksomheten!

17

18 Studentised contrast Analyse av parametrene Sedimentary rocks Weak rocks Gneiss Plutonic rocks Mafics- Ultramafics Quartzite Rocktype 3

19 Studentised contrast Analyse av parametrene no low medium high Metamorfisk grad

20 Studentised contrast Analyse av parametrene Lower Allochthon Middle Allochthon Upper Allochthon Uppermost allochthon Devonian Sediments Autochthon Tectonic position 1

21 Studentised contrast Analyse av parametrene Eksponering

22 Studentised contrast Analyse av parametrene Lineament density (Geological map)

23 Studentised contrast Analyse av parametrene Earthquake density 4

24 Studentised contrast Analyse av parametrene Slope of uplift (Vestøl 2006) [ * ]