Klimaendringer. Nye utfordringer for forsikringsbransjen. Elisabeth Nyeggen, Gjensidige Forsikring Ola Haug, Norsk Regnesentral

Transkript

1 Klimaendringer Nye utfordringer for forsikringsbransjen Elisabeth Nyeggen, Gjensidige Forsikring Ola Haug, Norsk Regnesentral 1

2 Trusselbildet Varmere, våtere noen ganger tørrere ikke så mye mer vind RegClim om klimaet i Norge mot 2100 Storm og stormflo i Bergen januar

3 3 Trusselbildet

4 Naturskader i mill. kr. - fordelt på årsak (Nominelle kroner) naturskadepool Flomerst Stormerst. Øvr. erst * * 2007: Per

5 Vannskadeutvikling (alle selskapene) utbetalinger i årene fra 1990 til 2007) Vannskadeutvikling - (alle selskapene) utbetalinger årene Utbetalinger i mill. kr vannskader Lineær (vannskader) 5

6 Kommuneundersøkelse - april 2007 o 67 % av kommunene har opplevd værskader i de siste 7 årene o Vannrelaterte skader blir oftest håndtert gjennom forsikringsselskapene o 50 % av kommunene har nylig gjennomført en Risiko-og Sårbarhetsanalyse der også 2/3 har tatt hensyn til at regionen i fremtiden kan bli mer værutsatt o 50 % av kommunene har diskutert konkrete tiltak for å redusere klimasårbarhet o MEN det finnes økonomiske og andre begrensinger som ikke tillater gjennomføring o Nesten 70 % av kommunene ønsker et aktivt samarbeid med forsikringsbransjen o Mange peker ut aktiv forebyggelse av skader som den viktigste rollen forsikringsbransjen skulle kunne ha 6

7 Eks på forebyggende tiltak - kommuner, bedrifter og privatpersoner Tiltak i kommunenes hovedledninger og kummer elektronisk overvåking dimensjonering Flomsikring og oppdemming mot høy vannstand forbedre varslingssystemer/skadeberedskap Påvirke kommuner og bygningsmyndigheter opplæring, informasjon og krav overfor kommuner bygningers robusthet Skadeforebyggende tiltak til kunder (priv + næring) opplæring, informasjon og råd rabatter til dem som gjør tiltak 7

8 Eks på forebyggende tiltak - kommuner, bedrifter og privatpersoner Tiltak i kommunenes hovedledninger og kummer elektronisk overvåking dimensjonering Flomsikring og oppdemming mot høy vannstand forbedre varslingssystemer/skadeberedskap Påvirke kommuner og bygningsmyndigheter opplæring, informasjon og krav overfor kommuner bygningers robusthet Skadeforebyggende tiltak til kunder (priv + næring) opplæring, informasjon og råd rabatter til dem som gjør tiltak 8

9 Gjensidiges prosjekt i Akerselva i Oslo 9

10 10

11 Eks på forebyggende tiltak - kommuner, bedrifter og privatpersoner Tiltak i kommunenes hovedledninger og kummer elektronisk overvåking dimensjonering Flomsikring og oppdemming mot høy vannstand forbedre varslingssystemer/skadeberedskap Påvirke kommuner og bygningsmyndigheter opplæring, informasjon og krav overfor kommuner bygningers robusthet Skadeforebyggende tiltak til kunder (priv + næring) opplæring, informasjon og råd rabatter til dem som gjør tiltak 11

12 FNH støttede prosjekter GLITNE - mer miljøvennlig bygg gjennom økonomisk verdsetting av miljøeffekter Klima 2000 klimatilpasning av bygningskonstruksjoner 12

13 Vannskade-prosjekt sammen med NR Målsetning 1) Kartlegge og kvantifisere eventuelle sammenhenger mellom vannskader på Boligforsikring og værelementer som antas å påvirke skadenivået (nedbør, temperatur, vind, snødybde, ) 2) Skadescenarier: Besvare spørsmål av typen Hva skjer med skadeomfanget hvis nedbøren øker med 10%?

14 Vannskade-prosjekt sammen med NR Statistiske modeller - Utviklet modeller på fylkesnivå for skadefrekvens, gjennomsnittlig skadestørrelse og total utbetaling - Tilpasning på daglige forsikringsdata og meteorologiske observasjoner fra perioden GAM/GLM teknikker, for eksempel for skadefrekvens: log("forventet antall log("antall skader ved poliser" t ) + dag t") f1 ("nedbør" t ) + f2("temperatur" t )

15 Vannskade-prosjekt sammen med NR Viktigste funn Signifikante forklaringsvariable - Nedbør som regn, spesielt øyeblikksregn, den desidert viktigste kilden til skader - For skadefrekvens er også snødybde og temperatur signifikante i en del fylker Geografisk variasjon - Følsomheten for store nedbørsmengder varierer: Kystfylkene på Vestlandet langt mindre sårbare for kraftige regnskyll i forhold til innlandsfylkene på Østlandet 15

16 Vannskade-prosjekt sammen med NR Skadefrekvens: Effekt av regn registrert neste døgn x-aksen: Regn/døgn [mm] y-aksen: Forventet ant.skader ved x mm regn Forventet ant. skader ved 0 mm regn 16 Norsk Regnesentral Norwegian Computing Center

17 Vannskade-prosjekt sammen med NR Viktigste funn, forts. Værscenarier - Hva skjer med skadeomfanget for gitte endringer i bestemte værelementer? - Scenario 2: Nedbørmengden øker med 10% (mest på dagene som fra før har mest nedbør) Scenario Snitt 1 +17% 2 +26% Skadefrekvens 3-2% 4-10% 5 +8% 6 +23% 7 +14% Intervall FI: +8% MR: +25% FI: +11% MR: +56% HE: - 6% VE: 0% HE: - 29% VE: - 2% HO: - 3% FI: +23% HE: - 4% MR: +58% HE: - 16% MR: +51% Skadestørrelse Total utbetaling Scenario 1 2 Scenario 1 2 Snitt over fylkene +8% +13% Snitt over fylkene +26% +43% 17

18 Vannskade-prosjekt sammen med NR Svakheter Romlig oppløsning - Vær er et lokalt fenomen, spesielt det været som gir den type forsikringsskader vi har sett på - Skademodeller på fylkesnivå innebærer glatting av værfenomener svekker den romlige koblingen mellom vær og skader Værscenarier - Ikke brukt reelle klimascenarier når vi har anslått skadeutviklingen 18

19 : Nytt Klimaprosjekt Gjøre noe med svakhetene fra forrige prosjekt - Bedret romlig oppløsning på meteorologidata (kommune) - Scenarier for fremtidig vær fra virkelige klimamodeller Scenariomodell for fremtidig skadeutvikling - Skal enkelt kunne oppdateres når nye klimakjøringer produseres som følge av ny kunnskap og forskning Flere produktområder - Undersøke konsekvensene for alle bygningstyper forsikret i Gjensidige (Privat, Næringsliv, Landbruk) 19

20 : Nytt Klimaprosjekt Moduler og data tid Vannskader, historisk Vannskader, predikert Statistisk modell Meteorologiske observasjoner Klimamodelldata mot observasjoner Klimamodell, kontrollperiode Klimamodell, scenarioperiode 20

21 : Nytt Klimaprosjekt Nedbor, kontrollperiode ( ) Klimamodellkjoring (HADAm3) vs. observasjonsdata Modell Gjennomsnitt Modell Standardavvik Øvre plott: Klimamodellen underestimerer noe i Hordaland, Akershus OK Observasjoner Observasjoner Modell ACF, lag 1 Modell ACF, lag 10 Nedre plott: God overensstemmelse mellom modell og observasjoner. Noe større spredning i Hordaland Observasjoner Observasjoner Svart: Akershuskommuner Rødt: Hordalandkommuner Pilotstudie 21

22 1) Gjensidiges bestandsdata (dagens) (Oppløsning: Postkode) 2) Modeller for porteføljens følsomhet for meteorologiske størrelser (Oppløsning: Kommune eller region 3) Scenarier fra klimamodeller: Fremtidig temperatur, nedbør etc. (Oppløsning: ~50 x 50km) + + 4) Visualisering av forventet klimarelatert skadeutbetaling om f.eks. 20, 50, 100 år 22

23 Trusselbildet Varmere, våtere noen ganger tørrere ikke så mye mer vind RegClim om klimaet i Norge mot 2100 Målet er ikke å unnta skader, men å ha kunnskap om hvilke skader som kan ramme i fremtiden, samt påvirke kommuner og bygningsmyndigheter + utvikle skadeforebyggende tiltak Storm og stormflo i Bergen januar