RÅDMANN. VEILEDER I EGENBEREDSKAP Er du uforberedt? Klima og beredskap
|
|
- Konrad Paulsen
- 6 år siden
- Visninger:
Transkript
1 RÅDMANN VEILEDER I EGENBEREDSKAP Er du uforberedt? Klima og beredskap
2
3 Innhold Innledning...4 Hva er egenberedskap?...5 Klima og egenberedskap...7 Kommunen... 7 Mediene... 7 Forsikring... 7 Kompetanseløftet...8 Kommunalt ansatte... 8 Innbyggerne... 8 Dette bør du tenke på... 9 Andre kilder til nyttig tips og informasjon...10
4 Innledning De lokale konsekvensene av klimaforandringer i Kristiansand er blant annet hyppigere ekstremvær, særlig kraftig nedbør. Offentlig sektor og infrastruktureiere har god kunnskap og innsikt i endringene og hvilke konsekvenser det kan føre til, og jobber svært aktivt med å forebygge, tilpasse og styrke sine tjenester, materiell og utstyr for å imøtekomme endringene. Men hva med innbyggerne? Når et ekstremvær inntreffer, rammer det ikke bare bedrifter og organisasjoner, men også enkeltpersoner. Det er ikke alle som vet hva klimaendringene egentlig innebærer for seg selv. Mye av informasjonen som kommer frem er i mange tilfeller motstridende, gjelder andre land eller nevnes i en global sammenheng. Det er ingen tvil om at det skjer mye med klimaet, men det ikke alltid like lett å ta den informasjonen og trekke ned til lokal betydning og konsekvenser, og hva en selv kan gjøre for å forebygge og tilpasse egen eiendom og bolig. På bakgrunn av dette søkte Kristiansand kommune Miljødirektoratet og Fylkesmannen i Aust- og Vest-Agder prosjektstøtte til prosjektet Egenberedskap. Veilederen Klima og egenberedskap er resultatet av prosjektet Egenberedskap som Kristiansand kommune gjennomførte i 2015 med støtte fra Miljødirektoratet og Fylkesmannen i Aust- og Vest-Agder. Hovedmålet med prosjektet var at kommunen med relevante aktører skulle gi innbyggerne et kompetanseløft innenfor klima og egenberedskap og med vinklingen «hva kan jeg gjøre». Veilederen er ment for kommunalt ansatte, og har til hensikt å gi en introduksjon til kommunene om hvordan de kan bidra til å spre kunnskap om lokale klimaendringer, klimatilpasning og egenberedskap til sine innbyggere. 4 VEILEDER EGENBEREDSKAP KLIMA OG BEREDSKAP
5 Hva er egenberedskap? Det er stort fokus på at lokale, regional og nasjonale myndigheter skal være godt forberedt og ha god beredskap i møte med uønskede hendelser, enten det gjelder sosiale utfordringer, klimaendringer eller infrastruktur. Det gjelder også for en rekke bedrifter, organisasjoner og institusjoner i privat, offentlig og frivillig sektor. Men beredskap er også en personlig oppgave, enten det er jobbrelatert eller i den private sfæren. Det er denne beredskapen vi definerer som egenberedskap. Andre steder defineres den som privat beredskap eller beredskap i hjemmet.¹ Når en uønsket hendelse inntreffer, er det ikke gitt hvem som berøres. Det kan like gjerne være deg som noen andre, kommuner eller bedrifter. For at samfunnet på best mulig måte skal lykkes i motstå, håndtere og normalisere seg etter en inntruffet uønsket hendelse, er det viktig at hver og en av oss har grunnleggende kunnskap om beredskap. I tillegg er det viktig at vi har en forståelse og kunnskap om hvordan en best mulig kan forebygge og redusere risiko i eget liv. Alle mennesker kalkulerer automatisk ulike typer av hverdagsrisiko, for eksempel ved å gå eller sykle på rødt eller over veier uten lysregulering. Mange har grunnleggende kunnskaper om beredskap, for eksempel livreddende førstehjelp eller brannslukning. Dette er et gode eksempler på egenberedskap hvor en kan håndtere akutte hendelser, enten det er på jobb eller privat. Egenberedskap er altså den kunnskapen du selv har til å møte g håndtere ulike situasjoner på best mulig måte. Noen situasjoner krever opplæring og kunnskap. Denne veilederen tar for seg egenberedskap knyttet til klima og klimatilpasning, men kan like gjerne ta for seg en annen tematisk utfordring, generell beredskap eller kombinere flere temaer. Generell egenberedskap kan gjerne kobles på et hvert tema, og er stort sett relevant uavhengig av tema. ¹ Kilde: Røde Kors [URL] Sikker hverdag [URL] VEILEDER EGENBEREDSKAP KLIMA OG BEREDSKAP 5
6 Bilde 1: VG meldte at temperaturen på kloden har gått rett til værs høsten Bilde 2: Bildet viser en artikkel i TV2 sommeren Dette er typisk for mediene og melde; motstridende informasjon. Dette kan bidra til at det er vanskelig å forholde seg informasjonen. 6 VEILEDER EGENBEREDSKAP KLIMA OG BEREDSKAP
7 Klima og egenberedskap Kommunen Kommunene har et overordnet ansvar for å ivareta befolkningens sikkerhet og trygghet, og opprettholde kritiske samfunnsfunksjoner, også under kriser og andre uønskede hendelser. Det betyr likevel ikke at kommunen står ansvarlig for at hver innbygger gjør alt riktig og følger alle planer, anbefalinger, råd og krav fra nasjonale og lokale myndigheter. Alle har et individuelt ansvar for å følge slikt opp selv, enten det gjelder trafikksikkerhet, barns sikkerhet, egen helse eller innenfor andre områder. Kommunen kan derimot bidra med å spre informasjon og dele kunnskap, enten det er fra nasjonalt og/eller lokalt nivå. Mange organisasjoner, bedrifter og institusjoner jobber aktivt med å opplyse og spre kunnskap innenfor sitt fagfelt til innbyggerne som en del av deres arbeid og ansvar. Innenfor klima og klimatilpasning er det mange aktører, og det er ofte vanskelig å vite hvem eller hva du skal forholde deg til. Det skyldes mange aktører, ulik tilnærming og forskningsresultater og ulike interesser. Mediene Mediene er en av de viktigste kildene til informasjon for innbyggerne. Innenfor klima og klimaendringer kan vi for eksempel lese om at temperaturen og havnivået stiger raskere enn først antatt til at det vil stige saktere enn først antatt. Det står mye om naturkatastrofer og ekstremvær som rammer, både nasjonalt og internasjonalt, og det er liten tvil om det har skjedd noe med klimaet. Snøfall på steder som ikke har opplevd snø på flere tiår, og varmerekord på den nordlige halvkule for å nevne noe. Mye av den informasjonen som vi mottar gjennom mediene er vanskelig å ta innover seg og håndtere som relevant informasjon for meg eller deg fordi det gjelder globalt eller nasjonalt nivå, er motstridene informasjon eller ser ikke ut å berøre deg. Bilde 1 og 2 på venstre side er typiske eksempler på motstridene informasjon som meldes i mediene. Det er mindre fokus på lokale forandringer og konsekvenser. Det kan bidra til manglende ansvarsfølelse blant innbyggerne for egen bolig, eiendom og eiendeler. Forsikring Tendensene viser at mange støtter seg til kommunen og forsikringsselskapene, og at de tar ansvar når noe skulle skje. Men det har kommet indikasjoner fra forsikringsbransjen at endringer kan komme med tanke på ansvarsfordeling. Det gjelder både mellom forsikringsbransjen, privatmarkedet og bedriftsmarkedet. Hva slags endringer er ikke bestemt, men det kan for eksempel være høyere pris for forsikring eller høyere krav til kundene. Dette ser vi i andre europeiske land.² I dag er det flere eksempler på rettslige tvister mellom forsikringsselskapene og kommuner knyttet til det økonomiske ansvaret for skader etter ekstremvær. Deler av forsikringen går ut på å dekke plutselige og uforutsette skader og tap (avhengig av selskap og polis). Et av flere spørsmål er om skader knyttet til ekstremvær er plutselige hendelser. Det er ofte meldt i god tid, og i flere tilfeller er det tid til å iverksette tiltak for å redusere risiko og konsekvenser. Hva er da plutselige hendelser? Når det meldes et ekstremvær setter mange kommuner inn ekstra beredskap ut i fra den angitte situasjonen, enten det er på eget initiativ eller på oppfordring fra Fylkesmannen. Mediene er blant de viktigste kildene til informasjon ved ekstremvær, og mange kommuner bruker lokale medier for å nå ut til sine innbyggere om lokal informasjon og konsekvenser av et meldt ekstremvær. ² Kilde: Finans Norge [URL] VEILEDER EGENBEREDSKAP KLIMA OG BEREDSKAP 7
8 Kompetanseløftet Kommunalt ansatte I kommunene er det mange som jobber med klimarelaterte spørsmål og beredskap. På bakgrunn av det, valgte vi i Kristiansand kommune i prosjektet Egenberedskap å arrangere et heldagsseminar for kommunalt ansatte for å gi dem et kompetanseløft og bygge felle forståelse for utfordringsbilde. Tanken var at skal kommunen kunne bistå innbyggerne må de ha samme kunnskapsgrunnlag og utgangspunkt for å svare, enten det er miljø- og rådgivere, beredskapskoordinatorer eller saksbehandlere i byggesaker. Programmet var derfor tilpasset et bredt publikum for kommunalt ansatte som dekket nasjonale forventninger til kommunen innenfor klimatilpasning og beredskap, ansvar hos infrastruktureiere og til lokal kunnskap og konsekvenser av klimaforandringene. Nødetater, politikere og infrastruktureiere. Dette bør du tenke på: Hva er målet med arrangementet? Hvem er målgruppen/målgruppene? Program tilpasset de to mål og målgrupper Innbyggerne Når kommuneansatte har fått sitt kunnskapsløft, handler det videre om hvordan en som kommune med relevante aktører kan formidle dette ut til innbyggerne. I prosjektet Egenberedskap valgte Kristiansand kommune å arrangere en temadag for innbyggerne som formidlings- og kunnskapsarena. Vi valgte å gjennomføre temadagen med informasjonsstands fra en rekke aktører. Ved informasjonsstanden til Kristiansand kommune sto det representanter fra beredskap, plan- og bygg, ingeniørvesenet og transport og miljø. Fokuset denne dagen var «hva kan jeg gjøre», og kommunen stilte bredt for å kunne besvare og formidle ulike sider av klima og beredskap. I tillegg til kommunen hadde brannvesenet, Redningsselskapet, Røde Kors, Sivilforsvaret og dykkerklubben informasjonsstand, hvorfor noen hadde materiell til å øve. Lokal kunnskap til innbyggerne var et viktig fokus, og det ble laget en fl yers som ble gitt ut. Formatet på denne ble lagt opp til at informasjonen kunne henges opp på et sted hjemme, for eksempel i sikringsskapet eller ved førstehjelpsskrinet. Informasjonsbrosjyren ble festet til et nøkkelbånd, se bilde under. Den største utfordringen var hvordan en skulle trekke folk til arrangementet. Her ble det tydelig at en må ha en rød tråd mellom mål, målgruppe, tidspunkt og arena for å få best resultat. 8 VEILEDER EGENBEREDSKAP KLIMA OG BEREDSKAP
9 Dette bør du tenke på: Hva er tema for arrangementet? Hva er målet med arrangementet? Hvem er målgruppen/målgruppene? Barn og unge? Enslige? Barnefamilier? Par i etableringsfasen? Eldre? Andre grupper? Sårbare grupper? Hva er den beste arenaer for å nå ut til målgruppen/målgruppene? Lage en ny arena for formidling? Bruke kjente arenaer med mange besøkende? Kombinere kjent og ny arena? Hvilke aktører skal involveres? Forsikringsbransjen? Meteorologisk institutt Nødetater? eller liknende? Infrastruktureiere? Bygg- og anleggsbransjen Kommunen hvilke enheter? Andre offentlige etater? Frivillige organisasjoner? Private organisasjoner? Bedrifter? Hvordan formidle budskapet på best mulig måte? Skal informasjonen være kun tekstbasert eller skal det formidles gjennom både tekst og praksis, for eksempel mindre kurs og øvelser? Informasjonsstands? Kombinasjon med informasjonsstands og foredrag? Hvilken informasjon skal selges og formidles? Hvordan selge og formilde denne informasjonen? Medie- og formidlingsstrategi i forkant av arrangementet? Medie- og formidlingsstrategi under arrangementet? VEILEDER EGENBEREDSKAP KLIMA OG BEREDSKAP 9
10 Andre kilder til nyttig tips og informasjon Sjekk huset Sikker hverdag Klimatilpasning Norsk klimaservicesenter klimaservicesenter.no/faces/desktop/index.xhtml Sikker til sjøs Elsikkerhet 10 VEILEDER EGENBEREDSKAP KLIMA OG BEREDSKAP
11 Heading VEILEDER EGENBEREDSKAP KLIMA OG BEREDSKAP 11
12 Kristiansand kommune Postboks 417 Lund 4604 Kristiansand Tlf: Tress Design
Resiliencearbeid på flere nivåer
TEKNISK Avdeling Beredskapskoordintatorsamling for Aust- og Vest-Agder Resiliencearbeid på flere nivåer 26.10.2016 Silje Solvang Resiliencearbeid gjennom to prosjekter og flere nivåer EU H2020 forskningsprosjekt
DetaljerVelkommen. Brann- og redning i dagens utfordringsbilde. 20. mars Cecilie Daae,
Velkommen Brann- og redning i dagens utfordringsbilde Cecilie Daae, direktør DSB 20. mars 2019 Befolkningen - DSBs viktigste målgruppe Foto: Colourbox Foto: Colourbox Det helhetlige utfordringsbildet
DetaljerMål og forventninger til beredskapen i Østfold. Trond Rønningen assisterende fylkesmann
Mål og forventninger til beredskapen i Østfold Trond Rønningen assisterende fylkesmann Hva må vi være forberedt på? https://www.youtube.com/watch?v=3foyzk33l0y&feature=youtu.be eller https://youtu.be/3foyzk33l0y
DetaljerPlanlegging. Grunnlag for politisk styring. Samtidig planlegging
Planlegging Grunnlag for politisk styring Samtidig planlegging Unikt at alle kommuner og alle fylkeskommuner skal utarbeide planstrategier samtidig i 2016 Kommunestyrene og fylkestingene skal stake ut
DetaljerErfaringer fra tilsyn etter 4 år med. lov om kommunal beredskapsplikt
Erfaringer fra tilsyn etter 4 år med lov om kommunal beredskapsplikt Innlegg på fagsamling beredskap på Voss 10. og 11. desember 2013 ved fylkesberedskapssjef Arve Meidell 1 Grunnleggende prinsipper for
DetaljerRådmannsutvalget i Lister.
REFERAT Rådmannsutvalget i Lister. SAKER: Møtested Møtetidspunkt Dato: 12.01.16 Kl: 0900 1300 Sted: Kvinesdal møterom Knaben Ansvar for oppfølgning Tilstede Bernhard Nilsen Flekkefjord Ivan Sagebakken
DetaljerKlimatilpasning Norge
Klimatilpasning Norge Klimatilpasning Norge ble opprettet i mai 2007 og er et ledd i regjeringens satsing på klimatilpasning. Arbeidet koordineres av en gruppe som består av representanter for 13 departementer.
DetaljerBrannvesenets ansvar for redning av verdier
Brannvesenets ansvar for redning av verdier RVR samling i Harstad Hans Kr. Madsen fagdirektør 5. Juni 2019 Befolkningen - DSBs viktigste målgruppe Foto: Colourbox Foto: Colourbox Det helhetlige utfordringsbildet
DetaljerFORMÅL 3 OMFANG 3 BAKGRUNN 3 BEGRUNNELSE 4 TILTAK 5 FORMELT GRUNNLAG 6 ANSVAR OG OPPFØLGING 7 IKRAFTTREDELSE 7
Retningslinjer DSBs klimaplattform Hvordan DSB skal integrere hensyn til konsekvensene av klimaendringene i alle deler av sin virksomhet og gjennom hele samfunnssikkerhetskjeden. April 2017 INNHOLD FORMÅL
DetaljerLokale erfaringer fra Lillehammer kommune
seminar 28.4.2016: Helseberedskap ved større hendelser og arrangementer. Lokale erfaringer fra Lillehammer kommune Beredskapskoordinator Grim Syverud. Fylkesmannen i Oppland KOMMUNEN har en NØKKELROLLE
DetaljerEkstremvær og krisehåndtering i samferdselssektoren
Ekstremvær og krisehåndtering i samferdselssektoren Eva Hildrum, departementsråd i Samferdseldepartementet Fagkonferanse Øvelse Østlandet, 19. november 2013, Oslo Konferansesenter Ekstremvær og kritisk
DetaljerROS og håndtering av klimarisiko
ROS og håndtering av klimarisiko Tromsø 23. november 2012 Gry Backe, seniorrådgiver Klimatilpasningssekretariatet KLIMATILPASNING og ROS (kommer ) En ROS-analyse skal ikke gjennomføres alene for å ta hensyn
DetaljerBeredskap ved ekstremvær. Hva du kan gjøre og hva du bør tenke på
Beredskap ved ekstremvær Hva du kan gjøre og hva du bør tenke på 2 BEREDSKAP VED EKSTREMVÆR Beredskap ved ekstremvær Denne brosjyren er laget for å informere om hva du kan gjøre, og hva du bør tenke på
DetaljerAmbisjoner for lokal og regional beredskap
Ambisjoner for lokal og regional beredskap Cecilie Daae direktør DSB 15. januar 2016 Et trygt og robust samfunn der alle tar ansvar Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) Samordningsansvar
DetaljerVelkommen til Sevesokonferansen Åpningsforedrag. Anne Rygh Pedersen, Avdelingsdirektør DSB. 20.september 2018
Velkommen til Sevesokonferansen 2018 Åpningsforedrag Anne Rygh Pedersen, Avdelingsdirektør DSB 20.september 2018 Sevesokonferansen en viktig møteplass for myndigheter og storulykkevirksomheter, og en arena
DetaljerROS i kommunal plan den røde tråden i det kommunale plansystemet
ROS i kommunal plan den røde tråden i det kommunale plansystemet Kommunesamling Beredskap 15.oktober 2019 21.10.2019 Momenter Sammenhengen i kommunale plansystemet fra overordnet ROS til ROS i detaljregulering
DetaljerHvordan planlegge for noe som kanskje skjer i morgen? Erling Kvernevik Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB)
Hvordan planlegge for noe som kanskje skjer i morgen? Erling Kvernevik Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) 1 Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar DSBs organisasjon Ca 600
DetaljerRobuste byer i fremtidens klima. Elisabeth Longva, avdelingsleder Enhet for regional og lokal sikkerhet, DSB
Robuste byer i fremtidens klima Elisabeth Longva, avdelingsleder Enhet for regional og lokal sikkerhet, DSB Dette har jeg tenkt å snakke om: Kort om DSB Hva er utfordringene? Hvordan kartlegge og ta hensyn
DetaljerFra 2010 har kommunene hatt en lovpålagt kommunal beredskapsplikt. Etterlevelse av lov og forskrift er hovedtema for kommuneundersøkelsen.
Takk for at du vil delta i undersøkelsen. Du kommer i gang ved å trykke Neste nede i høyre hjørne. Du kan bevege deg frem og tilbake i spørreskjemaet uten at svarene forsvinner. Hvis du blir avbrutt i
DetaljerHelhetlig Risiko- og sårbarhetsanalyse for Alstahaug kommune
Helhetlig Risiko- og sårbarhetsanalyse for Alstahaug kommune Besøksadresse: Strandgata 52 Rådhuset, 8805 Sandnessjøen Tlf. 75 07 50 00 www.alstahaug.kommune.no Helhetlig ROS gir: Oversikt over risiko-
DetaljerTotalforsvaret et samfunn i endring. Bodø 23. mai Per K. Brekke Ass.dir DSB
Totalforsvaret et samfunn i endring Bodø 23. mai 2018 Per K. Brekke Ass.dir DSB «Bygge utholdenhet og motstandskraft» «Ressursene MÅ finne hverandre» Foto: DSB Samfunnssikkerhet - mer enn politi og forsvar
DetaljerKlimatilpasset arealplanlegging
Klimatilpasset arealplanlegging Dag Olav Høgvold 3. mai 2016 Foto: Johnér Et trygt og robust samfunn der alle tar ansvar Kompetent Resultat Lagånd Tillit Nysgjerrig Direktoratet for samfunnssikkerhet og
DetaljerKlimaendringer og kritisk infrastruktur.
Klimaendringer og kritisk infrastruktur. Det nasjonale klimatilpasningssekretariatet og programmet Framtidens byer er initiativ for å tilpasse seg klimaendringene. Hva konkret bør man gjøre? Trondheim
DetaljerSAMFUNNSSIKKERHET - ANSVAR OG OPPGAVER PÅ REGIONALT OG KOMMUNALT NIVÅ. FOKUS PÅ NOEN FORVENTNINGER OG MULIGHETER TIL SAMHANDLING MED LANDBRUKET.
SAMFUNNSSIKKERHET - ANSVAR OG OPPGAVER PÅ REGIONALT OG KOMMUNALT NIVÅ. FOKUS PÅ NOEN FORVENTNINGER OG MULIGHETER TIL SAMHANDLING MED LANDBRUKET. Dag Auby Hagen Fylkesberedskapssjef Telefon: 370 17522 og
DetaljerLokalt beredskapsarbeid fra et nasjonalt perspektiv
Lokalt beredskapsarbeid fra et nasjonalt perspektiv Kommunens samordningsrolle og kommunal beredskapsplikt Gunnbjørg Kindem 23. oktober 2014 Lokalt beredskapsarbeid - og kommunal beredskapsplikt Skape
DetaljerFormålet med kommunal beredskapsplikt Dette oppnås gjennom på tvers av sektorer i kommunen Redusere risiko helhetlig ROS
1 2 Formålet med kommunal beredskapsplikt er trygge og robuste lokalsamfunn. Dette oppnås gjennom systematisk og helhetlig samfunnssikkerhetsarbeid på tvers av sektorer i kommunen. Redusere risiko for
DetaljerDet helhetlige utfordringsbildet
Det helhetlige utfordringsbildet Uansett hva du rammes av så skal systemene virke All hazards approach Cecilie Daae, direktør DSB 6. juni 2019 Foto: Colourbox Det helhetlige utfordringsbildet Klima Terror
DetaljerØvelse Orkan konsekvenser av svikt i kritisk infratsruktur
Øvelse Orkan 2012 - konsekvenser av svikt i kritisk infratsruktur Analyse og nasjonal beredskap Seniorrådgiver Hilde Bøhn 1 Agenda Øvelse Orkan 12 Konsekvenser ved bortfall av strøm og ekomtjenester Informasjon
DetaljerKommunens ansvar for forebygging av skader
Kommunens ansvar for forebygging av skader Fylkesberedskapssjef Yngve Årøy NVEs fagsamling om helhetlig forvaltning i nedbørsfeltet Arendal, 19. mars 2019 Foto: Tor Erik Schrøder/ Scanpix- Tveit og Agder
DetaljerKlimatilpasning Norge
Klimatilpasning Norge - En samordnet satsning for å møte klimautfordringene Marianne Karlsen, DSB Et trygt og robust samfunn der alle tar ansvar Klimaendringer Klimaet har alltid endret seg - er det så
DetaljerKLIMAENDRINGER OG NATURSKADE FOREBYGGING ELLER ERSTATNING?
KLIMAENDRINGER OG NATURSKADE FOREBYGGING ELLER ERSTATNING? UTFORDRINGER SETT FRA STATENS NATURSKADEFOND SEMINAR NIBR 20.4.2015 SAMARBEID FOR HÅNDTERING AV NATURFARER Forebygging Beredskap Krisehåndtering
DetaljerSamfunnsplanlegging for rådmenn. Solastrand hotell 14.januar 2016. Guro Andersen Seniorrådgiver DSB
Samfunnsplanlegging for rådmenn Solastrand hotell 14.januar 2016 Guro Andersen Seniorrådgiver DSB Hva skal jeg snakke om? Kort om DSB Helhetlig og systematisk samfunnssikkerhetsarbeid: Kommunal beredskapsplikt
DetaljerOrkan12 Sivil nasjonal øvelse 2012
Orkan12 Sivil nasjonal øvelse 2012 Analyse og nasjonal beredskap Seniorrådgiver Hilde Bøhn 1 Bakgrunn valg av scenario SNØ12 Nasjonalt risikobilde - ekstremvær som ett av de mest sannsynlige verstefallsscenarioer
DetaljerUtfordringer i lokal beredskap
KFB Totalforsvarkonferansen 18 april 2016 Utfordringer i lokal beredskap Kunnskap og tilstedeværelse Innhold Grunnleggende verdier og forankring Beredskap i Røde Kors Erfaringer fra 2015 Utfordringer 2016
DetaljerBruk av skadedata i det internasjonale og nasjonale myndighetsarbeidet. Alice Gaustad hos Finans Norge 12. oktober 2017
Bruk av skadedata i det internasjonale og nasjonale myndighetsarbeidet Alice Gaustad hos Finans Norge 12. oktober 2017 Sendai rammeverket - Globalt rammeverk for katastrofeforebygging - 7 mål for perioden
DetaljerEn nasjonal satsing for tilpasning til klimaendringer. Klima og transport, 6. Mars 2008 Cathrine Andersen, DSB
En nasjonal satsing for tilpasning til klimaendringer Klima og transport, 6. Mars 2008 Cathrine Andersen, DSB Hvorfor klimatilpasning? : Viktigste tilpasning til klimaendringer er utslippsreduksjoner :
DetaljerNÅR KRISEN INNTREFFER MARS 2014
INFORMASJON w INFORMASJONSBROSJYRE FRA MELØY KOMMUNES KRISELEDELSE NÅR KRISEN INNTREFFER MARS 2014 Foto: Connie Slettan Olsen Meløy kommunes kriseledelse På bakgrunn av uheldige hendelser med flom og flere
DetaljerHandlingsprogram. for Vestfold Røde Kors med distriktsråd «Mot Felles Mål»
Handlingsprogram for Vestfold Røde Kors med distriktsråd 2016-2017 «Mot Felles Mål» 35 Hovedprogrammets langsiktige mål og innsatsområder Røde Kors løser sitt oppdrag gjennom tre strategiske langtidsmål:
DetaljerBeredskapsdagen 2014. Øyvind S. Hagen Styreleder NHO Vestfold
Beredskapsdagen 2014 Øyvind S. Hagen Styreleder NHO Vestfold Vi spurte våre 1000 medlemmer gjennom en Quest Back 94 responderte Hva svarte de? Er næringslivet opptatt av god beredskap? Har næringslivet
DetaljerSamfunnssikkerhet i veileder for knutepunktutvikling
Samfunnssikkerhet i veileder for knutepunktutvikling Frank Væting, Jernbaneverket Beredskapskoordinatorsamling i Aust- og Vest-Agder Bakgrunn og oppdrag Brev av 4. februar 2016 fra SD til VD: Bestilling
DetaljerTilpasning til klimaendringer
Tilpasning til klimaendringer Framtidens byer 21.august 2008 Seniorrådgiver Cathrine Andersen, Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Et trygt og robust samfunn der alle tar ansvar Klimaet er
DetaljerVerktøy for kommunenes arbeid med klimatilpasning
Verktøy for kommunenes arbeid med klimatilpasning Gry Backe Seniorrådgiver Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) 47467582 gry.backe@dsb.no 1 Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar
DetaljerÅrskonferanse NEMFO Alta 6.-7 juni 2018 Kommuneberedskap som deler og helhet. Å jobbe med systemet.
Eli Synnøve Skum Hanssen Beredskapskoordinator Alta kommune Årskonferanse NEMFO Alta 6.-7 juni 2018 Kommuneberedskap som deler og helhet. Å jobbe med systemet. Beredskapskoordinators hovedoppgaver i Alta
DetaljerForord. Bodø, Hill-Marta Solberg
1 Forord har gitt oss nyttig kunnskap og en bedre oversikt over risikoutfordringer i Nordland. Hvilke alvorlige ulykker og kriser kan true nordlandssamfunnet? Hvor stor er sannsynligheten for at disse
DetaljerBeredskap i Gildeskål
Beredskap i Gildeskål Beredskapen i Gildeskål kommune bygger på en Risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS- analyse). Uønskede hendelser eller kriser vil fra tid til annen ramme også vår kommune. Når noe slikt
DetaljerKlimaendringer og økt ekstremvær forsikringsbar risiko? Tromsø 20. mars 2012 Tom Anders Stenbro, Tryg Forsikring
Klimaendringer og økt ekstremvær forsikringsbar risiko? Tromsø 20. mars 2012 Tom Anders Stenbro, Tryg Forsikring Finansnæringen under press internasjonalt - Occupy Wall Street kampanjer i USA og store
DetaljerFylkesråd for kultur, miljø og folkehelse Ingelin Noresjø Åpning av konferansen om Klimatilpasning i Nordland Bodø, 7. april 2016
Fylkesråd for kultur, miljø og folkehelse Ingelin Noresjø Åpning av konferansen om Klimatilpasning i Nordland Bodø, 7. april 2016 Kjære alle sammen! Presenter deg. Jeg er glad for å være her i dag, og
DetaljerSAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Tore Westin Arkiv: X20 Arkivsaksnr.: 15/765 HELHETLIGE RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE FOR DØNNA KOMMUNE.
SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Tore Westin Arkiv: X20 Arkivsaksnr.: 15/765 HELHETLIGE RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE FOR DØNNA KOMMUNE. Rådmannens innstilling: 1. Kommunestyret tar rapport av 13.05.15 fra Fylkesmannens
DetaljerMål og reglement for kommunens beredskapsarbeid fra
Larvik kommune Mål og reglement for kommunens beredskapsarbeid fra 1.1.2018 Flom i Lågen, 2015 side 1 Innholdsfortegnelse Innledning... 3 MÅL FOR BEREDSKAPSARBEIDET I LARVIK KOMMUNE.... 5 Overordnete mål:...
DetaljerHvordan kan forsikringsdata hjelpe kommunene til å forebygge vann- og naturskade?
Hvordan kan forsikringsdata hjelpe kommunene til å forebygge vann- og naturskade? Hege Hodnesdal, Finans Norge Byggesaksdagene 7. november 2017 Direktoratet for byggkvalitet Agenda 1. Hvorfor er forsikring
DetaljerOMRÅDER. ROS analyser sammenhenger
OMRÅDER Lov om kommunal beredskapsplikt 25.6.2010 Forskrift til loven datert 22.08.2011 Veileder til forskrift om kommunal beredskapsplikt februar 2012 NOU 2006:6 Plan og bygningsloven 01.07.2010 ROS analyser
DetaljerKlimatilpasning i plan
Klimatilpasning i plan Innhold Klimaprofil Buskerud ROS-analyse i plan Hvordan møte klimautfordringene Overvann Rettsavgjørelser Kommunens plikt Krav til sikkerhet Tildelingsbrev 2018 Flom i Kongsberg,
DetaljerBrannsikkerhet for utsatte risikogrupper
Eldresikkerhetsprosjektet i Troms 29. november 2012 Brannsikkerhet for utsatte risikogrupper Sjefsingeniør Terje Olav Austerheim 1 Disposisjon DSB og samfunnsoppdraget Brannregelverket Brannstatistikk
DetaljerEvaluering etter Utøya-samling
Evaluering etter Utøya-samling Sørmarka, 30.9. 2.10.2016 Nils Petter Reinholdt, spesialrådgiver Evalueringen etter samlingen på Sørmarka 30.9.-2.10.2016 viser stor overvekt av fornøyde deltagere. Det som
DetaljerBEREDSKAP OG OPPVEKST (forebygge og respondere for å redde liv - skape trygge lokalsamfunn for barn og unge)
INVITERER TIL FAGSAMLING 26. 28. oktober 2018 Radisson Blu hotell, BODØ TEMA: BEREDSKAP OG OPPVEKST (forebygge og respondere for å redde liv - skape trygge lokalsamfunn for barn og unge) Nordland Røde
DetaljerHØRING AV STRATEGIDOKUMENT FOR KLIMATILPASNING
ULLENSAKER Kommune SAKSUTSKRIFT Utv.saksnr Utvalg Møtedato 218/18 Formannskapet 18.12.2018 HØRING AV STRATEGIDOKUMENT FOR KLIMATILPASNING Vedtak Utkastet til strategidokument for klimatilpasning sendes
DetaljerTjenesteavtale 11 Omforente beredskapsplaner og den akuttmedisinske kjeden
Tjenesteavtale 11 Omforente beredskapsplaner og den akuttmedisinske kjeden Vedtatt av styret for Helgelandssykehuset HF 25. januar 2012. Vedtatt av kommunestyret i Rana 31. januar 2012. Innholdsfortegnelse
DetaljerNy lov og forskrift kommunenes rolle. Yngve Årøy Fylkesberedskapssjef
Ny lov og forskrift kommunenes rolle Yngve Årøy Fylkesberedskapssjef Samfunnsavdelingen Fagdag ROS Lister 19. oktober 2011 Lov om kommunal beredskapsplikt, sivile beskyttelsestiltak og Sivilforsvaret Kortnavn:
DetaljerTjenesteavtale 11. Omforente beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjeden
Avtale om samhandling mellom Leirfjord kommune og Helgelandssykehuset HF Tjenesteavtale 11 Omforente beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjeden Innholdsfortegnelse 1. Parter... 2 2. Bakgrunn...
DetaljerAure kommune KRISEPLAN. Overordnet ROS-analyse. Overordnet kriseplan. Plan for kriseledelse
Aure kommune KRISEPLAN Overordnet beredskapsplan for Aure kommune Overordnet ROS-analyse Overordnet kriseplan Plan for kriseledelse Delplaner for tjenesteområder Krisekommunikasjon og befolkningsvarsling
DetaljerNasjonalt risikobilde nye utfordringer
Nasjonalt risikobilde nye utfordringer Avdelingsleder Erik Thomassen ESRA-seminar Endret risikobilde - sårbarhet i transportsektoren Onsdag 8. februar 2012 kl 11:30-15:30 1 Forebygge Redusere sårbarhet
DetaljerBeredskapsanalyse. Terminologi. Vi viser til omtale av terminologi i notatet om beredskapsplanverket. Side 1 av 5
Beredskapsanalyse Kravene til ROS-analyser og nødvendige beredskapsforberedelser i kommunale vannverk, er nedfelt i forskrift om krav til beredskapsplanlegging og beredskapsarbeid mv. hjemlet i Lov om
DetaljerFra skogbrann til flom over natta hvordan forberede oss? Selbu 17. oktober 2018 Kaja Kristensen, rådgiver beredskap
Fra skogbrann til flom over natta hvordan forberede oss? Selbu 17. oktober 2018 Kaja Kristensen, rådgiver beredskap Hva er status? Ny rapport fra FNs klimapanel Ser allerede konsekvenser av global oppvarming:
DetaljerSamfunnssikkerhet i kommunens planarbeid
Samfunnssikkerhet i kommunens planarbeid Nye veileder fra DSB Fagdag for Oslo og Akershus Oslo, 29.november 2017 Guro Andersen Seniorrådgiver DSBs ansvar innenfor samfunnssikkerhet omfatter nasjonal, regional
DetaljerKommunal beredskapsplanlegging. Fylkesberedskapssjef Yngve Årøy
Kommunal beredskapsplanlegging Fylkesberedskapssjef Yngve Årøy Kommunelegemøte 1. februar 2017 Grunnprinsipper for krisehåndtering - Ansvarsprinsippet - Likhetsprinsippet - Nærhetsprinsippet - Samvirkeprinsippet
DetaljerTrygghetspakken i hjemmet. Nasjonalt program for utvikling og implementering av velferdsteknologi
Trygghetspakken i hjemmet Nasjonalt program for utvikling og implementering av velferdsteknologi 19.03.14 Om prosjektet Om prosjektet Om prosjektet Om prosjektet Om prosjektet Trygghetspakken i Lister
DetaljerSanitetsforeningen. Omsorgsberedskapsseminar. Anne Rygh Pedersen avdelingsdirektør. 24 mars 2017
Sanitetsforeningen Omsorgsberedskapsseminar Anne Rygh Pedersen avdelingsdirektør 24 mars 2017 Godt samarbeid egen samarbeidsavtale Våre utfordringer 1. Klima 2. Terror 3. Helse 4. Teknologi 5. Tillit 6.
DetaljerMandat informasjonssikkerhet. Avdelingsdirektør Arne Lunde Uh-avdelingen KD
Mandat informasjonssikkerhet Avdelingsdirektør Arne Lunde Uh-avdelingen KD Definisjoner Informasjonssikkerhet handler om hvordan informasjonens konfidensialitet, integritet og tilgjengelighet blir ivaretatt.
Detaljer2.Temakurs organisasjon - påbyggingsmodul psykososial førstehjelp
Kursbeskrivelser KURSHELG 3-4.NOVEMBER 2018 1.Kurs i ledelse og organisering av lokalt Røde Kors Hensikten med kurset er å bidra til at alle som tar en ledelsesfunksjon i Røde Kors, gjennom, oppgaver,
DetaljerKOMMUNIKASJONSSTRATEGI
Klæbu kommune PRINSIPPER OG STRATEGI FOR KOMMUNIKASJON I KLÆBU KOMMUNE Godkjent av rådmannen 25.05. 2010 2 Innhold Innhold... 3 Bakgrunn... 4 Dette dokumentet tar utgangspunkt i... 4 Mål for kommunikasjon...
DetaljerKlimaendringene. - nye utfordringer for forsikring? Elisabeth Nyeggen - Gjensidige Forsikring
Klimaendringene - nye utfordringer for forsikring? Elisabeth Nyeggen - Gjensidige Forsikring 1 Sommer i Norge 2007 Varmere - våtere villere 2.500 forskere har slått alarm. Millioner av mennesker rammes
Detaljer1. Fylkestinget vedtar Regional plan for samfunnssikkerhet og beredskap for Hedmark. - Regional plan for samfunnssikkerhet og beredskap for Hedmark.
Saknr. 12/4157-27 Saksbehandler: Hans Ove Hjelsvold Regional plan for samfunnssikkerhet og beredskap Fylkesrådets innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne linja Fylkesrådet legger
DetaljerNOU:10 Tilpassing til eit klima i endring Overvannshåndtering og klimatilpasning
NOU:10 Tilpassing til eit klima i endring Overvannshåndtering og klimatilpasning Cathrine Andersen Seniorrådgiver Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Klimatilpasning i Norge - historikk Nasjonal
DetaljerSamfunnssikkerhet i kommunens arealplanlegging
Samfunnssikkerhet i kommunens arealplanlegging Guro Andersen og Gunbjørg Kindem 2. desember 2015 Hva skal vi snakke om? Litt om DSB Kommunal beredskapsplikt helhetlig ROS Samfunnssikkerhet i planlegging
DetaljerStatlig planretningslinje for klima- og energiplanlegging og klimatilpasning i kommunene
Statlig planretningslinje for klima- og energiplanlegging og klimatilpasning i kommunene 1. Formål Kommunene, fylkeskommunene og staten skal gjennom planlegging og øvrig myndighets- og virksomhetsutøvelse
DetaljerRefleksjoner og erfaring fra kommuneprosjekter og bruk av forsikringsskadedata i kommuner. Hva trenger vi nå?
Refleksjoner og erfaring fra kommuneprosjekter og bruk av forsikringsskade i kommuner. Hva trenger vi nå? Presentasjon under workshopen «Hvordan møter Norge nye krav til rapportering innenfor klimatilpasning?
DetaljerBeredskapsseminar Norsjø 2015
Beredskapsseminar Norsjø 2015 Pob Helge Mietle/politiet Oppgaver, ansvar og organisering Ved kriser og uønskede hendelser Redningstjeneste og samordning Endres i topp-/bunntekst 06.02.2015 Side 2 Definisjon
DetaljerHvordan ta hensyn til risiko og sårbarhet i planlegginga?
Hvordan ta hensyn til risiko og sårbarhet i planlegginga? Regional plan- og byggesakskonferanse MOLDE, 28. november 2018 Guro Andersen Seniorrådgiver Samfunnssikkerhetshjulet Læring etter hendelser og
DetaljerKunnskap og lyst. Foto: Skien Fritidspark
Kunnskap og lyst Foto: Skien Fritidspark Foto: Norges Gymnastikk og Turnforbund BAD, PARK OG IDRETTs visjon: MED KUNNSKAP OG LYST HOVEDMÅL BAD, PARK OG IDRETT skal samle og formidle etterspurt kompetanse.
DetaljerRapport fra tilsyn med samfunnssikkerhet og beredskap Søndre Land kommune
SAMORDNINGS- OG BEREDSKAPSSTABEN Rapport fra tilsyn med samfunnssikkerhet og beredskap Søndre Land kommune Besøksadresse: Statens hus, Storgata 170, 2615 Lillehammer Postadresse: Postboks 987, 2626 Lillehammer
DetaljerALVORLIGE HENDELSER I BARNEHAGER OG UTDANNINGSINSTITUSJONER En veiledning for beredskapsplanlegging
ALVORLIGE HENDELSER I BARNEHAGER OG UTDANNINGSINSTITUSJONER En veiledning for beredskapsplanlegging Formål Formålet med veilederen er å styrke bevisstheten om og betydningen av gode og oppdaterte beredskapsplaner
DetaljerKommunenes ansvar. NVE Fagsamling på Scandic Hell september Jan-Åge Sneve Gundersen Kommunal- og justisavdelingen
Kommunenes ansvar NVE Fagsamling på Scandic Hell 19.-20. september 2018 Jan-Åge Sneve Gundersen Kommunal- og justisavdelingen Verktøyene Lovverk Plan og bygningsloven Sivilbeskyttelsesloven Annen sektorlovgivning
DetaljerHelhetlig ROS og areal-ros
Helhetlig ROS og areal-ros - hva er forskjellen og hva brukes når? Cathrine Andersen Guro Andersen 28.Mai 2019 Samfunnssikkerhetshjulet Læring etter hendelser og øvelser Oversikt Risiko- og sårbarhetsanalyser
DetaljerBrann- og redningsvesenet - Et kommunalt ansvar og en tjeneste i endring
Brann- og redningsvesenet - Et kommunalt ansvar og en tjeneste i endring Brannkonferanse i Tromsø 13.06.2012 Hans Kristian Madsen avdelingsleder Beredskap, redning og nødalarmering (BRN) 1 2 1 Status juni
DetaljerFagforbundet Brannkonferanse 2019
Fagforbundet Brannkonferanse 2019 Heidi Vassbotn Løfqvist 13. mars 2019 Befolkningen - DSBs viktigste målgruppe Foto: Colourbox Foto: Colourbox Det helhetlige utfordringsbildet Klima Terror Helse Teknologi
DetaljerLast ned Mot en farligere fremtid? Last ned. Last ned e-bok ny norsk Mot en farligere fremtid? Gratis boken Pdf, ibook, Kindle, Txt, Doc, Mobi
Last ned Mot en farligere fremtid? Last ned ISBN: 9788232101863 Antall sider: 262 Format: PDF Filstørrelse:21.09 Mb Hvor utsatt er vi for klimarelaterte naturskader i Norge? Hvor er de mest sårbare områdene,
DetaljerCBRNE-KONFERANSEN. NORMALISERING Innsikt og læring fra reelle hendelser og øvelser. Park Inn by Radisson Oslo Airport Hotel - 24.
CBRNE-KONFERANSEN NORMALISERING Innsikt og læring fra reelle hendelser og øvelser 2019 Park Inn by Radisson Oslo Airport Hotel - 24. april CBRNEkonferansen 2019 Normalisering Cecilie Daae, direktør DSB
DetaljerKlimaendringer. Nye utfordringer for forsikringsbransjen. Elisabeth Nyeggen, Gjensidige Forsikring Ola Haug, Norsk Regnesentral
Klimaendringer Nye utfordringer for forsikringsbransjen Elisabeth Nyeggen, Gjensidige Forsikring Ola Haug, Norsk Regnesentral 1 Trusselbildet Varmere, våtere noen ganger tørrere ikke så mye mer vind RegClim
DetaljerSamfunnssikkerhet og klimatilpasning i kommunal planlegging
Samfunnssikkerhet og klimatilpasning i kommunal planlegging Planseminar Vestfold Guro Andersen 3. Desember 2015 DSB og klimatilpasning Kort om DSB Klimatilpasning og samfunnssikkerhet Ny bebyggelse Eksisterende
DetaljerBrukere av Nødnett - Agder PD
Brukere av Nødnett - Agder PD Hvem kan dere samvirke med lokalt, regionalt og nasjonalt? - Og på hvilke felles talegrupper Atle Rørbakk 30. Oktober 2018 Hvem kan bli brukere av Nødnett? Aktør som samarbeider
DetaljerRapport. Befolkningsundersøkelse om klimatilpasning
Rapport Befolkningsundersøkelse om klimatilpasning 2007 Befolkningsundersøkelse om klimatilpasning 2007 Innhold Forord.....................................................................................
DetaljerAlle snakker om kommunesammenslåing. men hva skjer med kommunens egne ansatte?
Alle snakker om kommunesammenslåing men hva skjer med kommunens egne ansatte? Alle snakker om kommunesammenslåing men hva skjer med kommunens egne ansatte?? Det er et spørsmål som sikkert mange medarbeidere
DetaljerKlimautfordringer. Gry Backe Fagkoordinator for klimatilpasning i Framtidens byer DSB
Klimautfordringer Gry Backe Fagkoordinator for klimatilpasning i Framtidens byer DSB Seminar: Vått og vilt? Klimatilpasning Strømsø som eksempel, 28. mars 2011 Noen klimaendringer og effekter : Temperaturen
DetaljerHelse og omsorgsdepartementet. Oslo den 18. mars 2016 SVAR PÅ HØRING OM NOU 2015:17 FØRST OG FREMST
Helse og omsorgsdepartementet Oslo den 18. mars 2016 SVAR PÅ HØRING OM NOU 2015:17 FØRST OG FREMST Viser til utsendt høringsbrev og takker for muligheten til å avgi høringssvar i denne saken. Norsk Folkehjelp
DetaljerPresentert av Dag Auby-Hagen
www.nusb.no Presentert av Dag Auby-Hagen Intensivkurs kommunal beredskap Risiko- og krisekommunikasjon Kommunal beredskapsplikt (e-læringskurs) Kommunal krisehåndtering Øvelsesplanlegging Mediehåndtering
DetaljerLogo XX kommune. Delavtale d1) mellom XX kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF) Om omforente beredskapsplaner
Logo XX kommune Delavtale d1) mellom XX kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF) Om omforente beredskapsplaner Revidert juli 2015 1. Parter Avtalen er inngått mellom XX kommune og Sykehuset
DetaljerSamfunnssikkerhet og beredskap Hva prioriterer Fylkesmannen? Geir Henning Hollup
Samfunnssikkerhet og beredskap Hva prioriterer Fylkesmannen? Geir Henning Hollup Hovedmål for Fylkesmannen Fylkesmannen er sentralmyndighetens øverste representant i Østfold og har følgende hovedmål: 1.
DetaljerPå sporet av en lokal frivillighetspolitikk? Ina Kathrine Ruud, KS Skedsmokorset,
På sporet av en lokal frivillighetspolitikk? Ina Kathrine Ruud, KS Skedsmokorset, 10.06.05 Kommunen - Demokratisk nivå nærmes innbyggerne - Tjenester - Samfunnsutvikling Frivillig sektor Demokratisk aktør:
DetaljerVELKOMMEN TIL RØDE KORS HELGEN SEPTEMBER PÅ STRAND HOTEL FEVIK
VELKOMMEN TIL RØDE KORS HELGEN 23-24. SEPTEMBER PÅ STRAND HOTEL FEVIK Et hotell fylt med frivillige og trivelige Røde Korsere. En hel helg fylt med kompetansebygging, sosialt fellesskap og moro i flotte
DetaljerFylkesmannens samfunnssikkerhetsinstruks. (19. juni 2015)
Fylkesmannens samfunnssikkerhetsinstruks (19. juni 2015) 1 Innhold Erstatter to instrukser trådte i kraft19. juni 2015 Formål og virkeområde Fylkesmannens ansvar for å samordne, holde oversikt over og
Detaljer