Hvordan kan forsikringsdata hjelpe kommunene til å forebygge vann- og naturskade?

Transkript

1 Hvordan kan forsikringsdata hjelpe kommunene til å forebygge vann- og naturskade? Hege Hodnesdal, Finans Norge Byggesaksdagene 7. november 2017 Direktoratet for byggkvalitet

2 Agenda 1. Hvorfor er forsikring opptatt av klima og klimatilpasning? 2. Pilot; Har skadedata fra forsikringsnæringen betydning når kommuner skal tilpasse seg et villere og våtere klima? 2

3 1. Hvorfor er forsikringsbransjen opptatt av klima og klimatilpasning? 3

4 Hvem treffes og hva koster skadene samfunnet vårt? ü Privatpersoner og næringsliv ü Forsikringsselskapene ü Norsk Naturskadepool ü Statens naturskadefond ü Jernbaneverket ü Statens vegvesen ü Kommunene (veier, bygninger, VA ) ü Ekstratilskudd fra Fylkesmannen+ NVE ü Rettsaker og tvister om ansvar ü Andre økonomiske forhold ü Ikke-økonomiske kostnadene for alle innbyggerne som blir berørt 4

5 «Klimaskader» treffer forsikring bredt! Skadene rammer bredt! Altså flere kategorier av forsikringer Naturskader og overvann er kun en (liten) del av kostnadsbildet «Indirekte skader» av klimaendringene: Avbrudd Biler som drukner Strømbrudd Forurensning Branner (bl.a tørrbranner om vinteren) Personskader og ulykker Fuktskader på/i bygninger Brudd på rør (mer temperatursvingninger) 5 mm

6 Vannskade vokser i antall og kostnader! Ca 30 % av skadene i dag knytter seg til «værskader» (=overvann og tilbakeslag) 6 Kilde: vask.fno.no (Vannskadestatistikk)

7 Vannrelaterte skader er fordelt på 5 kategorier! - Vannskader er nå større enn naturskader Værrelaterte vannskader og naturskader Erstatning i 1000 kr (nominelt) Vann-inntrengning utenfra Tilbakeslag. Stopp i avløp Flomskader - NP Stormflo - NP Skred - NP Kilde: Finans Norge (vannskade- og naturskadestatistikk)

8 Snitt skader i året. Vann på avveie øker mest! Erstatningsutbetalinger

9 9 Naturkatastofer og ekstremvær øker i takt med menneskeskapte (man-made) ulykker

10 Muligheter til å påvirke kunder Hvem: Kommuner, næringsliv og private kjøper forsikring Hvordan: Setter vilkår (hva dekkes) Gi rabatter for forebygging Erfaring fra skadeoppgjør Norsk Naturskadepool 10

11 Forstå risikobilde; gjøre riktige tiltak og prioritere: Kommunen må vite hvor problemet er størst (hvor er hot spots /sårbare området)! 11

12 Hvordan får disse aktivitetene betydning for kommunene og fylkene Forskning (IPCC) Premisser og føringer for den politiske agendaen Rammeverk, Plan og bygningsloven Omstilling ikke bare tilpasning Privat - offentlig samarbeid 12

13 2. Pilot; Har skadedata fra forsikringsnæringen betydning når kommuner skal tilpasse seg et villere og våtere klima? 13

14 Pilot: Nytteverdien av skadeforsikringsdata for kommuner Initiert av Finans Norge med støtte av Framtidens Byer (KLD) Ti pilotkommuner Forskere: Vestlandsforskning og NTNU Geo Referansegruppe: NVE, DSB, Met, Miljødir, KS, FM (Oslo og Akershus) 13

15 Finne en løsning på. Personvern og offentlighet Skadedata på adressenivå et krav fra kommunene. Da må vi sikre at man ivaretar krav i: Personopplysningsloven (piloten fikk disp fra Datatilsynet) Offentlighetsloven (innsynsrett) Data på kart- konkurranseaspektet Sikre at brukervennlighet balanseres med behovet for å ivareta konkurranse sensitiv informasjon hos forsikringsnæringen 15

16 16 Oslo skadedata fraderes tolkning fraaviser, info fra brannvesen og egne skader

17 17 Forsikringskadedata (overvann og tilbakeslag)

18 Nytteverdien av skadedata på adressenivå Oslos egne skadedata, aviser og brannvesen Forsikrings skadedata ( ) F Ø R ETTER 18

19 Oppsummering - dataene styrker kunnskapsgrunnlaget! Arealplanlegging (kommuneplan og enkeltvedtak) for lokalisering av ny utbygging til områder med minst mulig risiko for natur- og overvann/tilbakeslagsskader for prioritering av sikringstiltak 2. Utbygging og drift av vann og avløp prioritering av drift, vedlikehold, utbedring og nyinvesteringer for samarbeid innad i kommunen, særlig mellom vann/avløps- og planavd 3. Offentlig infrastruktur prioritering av sikringstiltak 4. Beredskap risiko- og sårbarhetsanalyser (ROS) 5. Klimatilpasning Bedre forståelse om hva klima egentlig betyr i praksis Grunnlag for samarbeid innad i kommune

20 Andre myndigheter som ser nytten av dataene: NVE (NGI): Samkjøre dataene med egne skadedata NVE har ikke lokal stedsangivelse og erstatningsutbetalingen skadedata kan kaliberes mot flommodeller DSB: Nasjonal forståelse av risiko og sårbarhet ROS og risikoforståelse Sendai Framework for disaster risk reduction Nyttig inn i ny kunnskapsdatabase «Dataene kan være et verktøy for å øke kompetanse og fokus, samt føre til mer optimal innrettet forebygging mot sårbare områder» Met.no: koble mot værdata iftvarsling Fylkemannen: I høringer for kommuneplan / arealplan + i kommunikasjon med kommunene Nyttig ifm oppfølging av ROS-analyse 20

21